Gå til innhold
Hundesonen.no

Bedlington: velge tispe eller hannhund?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei, valget av rase er egentlig i boks, vi står på valpeliste hos oppdretter av Bedlington terrier. Vi ønsket oss i utgangspunktet tispe, valpene er født og det var ingen tispe der til oss. Hvordan er hannen i forhold til tispa i denne rasen? Vi har hatt en veldig eventyrlysten hann fra før, type jack russel, og kunne tenke oss en hund som ikke stikker av med en gang døra står på gløtt. For meg virker tisper generelt litt mer hjemmekjære. Jeg har ingen erfaring med rasen fra før, håper noen kan hjelpe meg. 

Endret av Anita88
Redigerte tittel
Skrevet
1 hour ago, Anita88 said:

Hei, valget av rase er egentlig i boks, vi står på valpeliste hos oppdretter av Bedlington terrier. Vi ønsket oss i utgangspunktet tispe, valpene er født og det var ingen tispe der til oss. Hvordan er hannen i forhold til tispa i denne rasen? Vi har hatt en veldig eventyrlysten hann fra før, type jack russel, og kunne tenke oss en hund som ikke stikker av med en gang døra står på gløtt. For meg virker tisper generelt litt mer hjemmekjære. Jeg har ingen erfaring med rasen fra før, håper noen kan hjelpe meg. 

Om det hovedsaklig er eneste årsak til at dere ønsker tispe så tror jeg nok dere vil klare dere bra med en hannhund og. Hannhunder kan jo selvsagt bli litt ekstra påvirket til å stikke om det er løpetid i området og de er løse, men akkurat det der er vell først og fremst en individ greie vil jeg nok si. De fleste hannhunder stikker jo ikke bare fordi det lukter løpetid heller, iallefall ikke om de er under oppsyn og tispa er ute av syne. Har den akkurat gått forbi så de har sett den og vet at den er her nå og ikke langt unna så er jo selvsagt sjansen der for at de løper etter om de blir koblet løs igjen med en gang, men utover det så er nå de fleste hannhunder like (evt lite :P ) kontaktbare uansett.

Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Om det hovedsaklig er eneste årsak til at dere ønsker tispe så tror jeg nok dere vil klare dere bra med en hannhund og. Hannhunder kan jo selvsagt bli litt ekstra påvirket til å stikke om det er løpetid i området og de er løse, men akkurat det der er vell først og fremst en individ greie vil jeg nok si. De fleste hannhunder stikker jo ikke bare fordi det lukter løpetid heller, iallefall ikke om de er under oppsyn og tispa er ute av syne. Har den akkurat gått forbi så de har sett den og vet at den er her nå og ikke langt unna så er jo selvsagt sjansen der for at de løper etter om de blir koblet løs igjen med en gang, men utover det så er nå de fleste hannhunder like (evt lite :P ) kontaktbare uansett.

Takk for svar! Jacken stakk selv om det ikke var løpetid i nærheten, han var bare ekstremt eventyrlysten! Vi kunne ikke ha han løs et øyeblikk uten at han løp, og selv om han var rå på innkalling ellers, så virket ikke ørene like godt når han var på rømmen :P Det er det samme med begge guttene til svigerinnen min, også jack. 

Men du tenker at både hann og tispe er hjemmekjære? Jeg vet at Bedlington ikke er det samme som jrt, men jeg har ikke erfaring fra mynde heller, som rasen kan minne om, gemyttmessig.

Skrevet
1 hour ago, Anita88 said:

Takk for svar! Jacken stakk selv om det ikke var løpetid i nærheten, han var bare ekstremt eventyrlysten! Vi kunne ikke ha han løs et øyeblikk uten at han løp, og selv om han var rå på innkalling ellers, så virket ikke ørene like godt når han var på rømmen :P Det er det samme med begge guttene til svigerinnen min, også jack. 

Men du tenker at både hann og tispe er hjemmekjære? Jeg vet at Bedlington ikke er det samme som jrt, men jeg har ikke erfaring fra mynde heller, som rasen kan minne om, gemyttmessig.

Ja, jeg tenker at det der ikke har noe med kjønn å gjøre med mindre det er å stikke etter løpetid. Og hannhunder flest er helt greie i de aller fleste tilfeller der og. Eventyrlyst er nok helst individuelt, eventuelt så er det kanskje mer latent i noen raser enn andre.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Min Bedlington hanne er meget hjemmekjær, kosete og super på absolutt alle måter. Det er søsknene og faren også.

Han kan være løs overalt og er superlydig, frem til han møter en annen hanne.

Det du må tenke på er samkjønnsproblematikk. De allerfleste hannene jeg kjenner sliter litt overfor andre hanner. Det er ikke krise, og de fleste greier fint å forholde seg til andre i bånd. Men dette er ingen rase du slipper med andre hunder uten videre, eller på et hundejorde. Det er en terrier når det gjelder denne biten. Min blir veldig fort heit i toppen rundt andre hanner. Noen går han helt fint med, men det er ingenting du får planlagt. Jeg ville ikke turt å skaffe meg Bedlishanne hvis jeg hadde Jackhanne fra før. Jeg kjenner flere som har måttet omplassere sin hund fordi de ikke klarte å få hannene til å gå overens, og det var blodig alvor blant dem hele tiden.

Tispene virker ekstremt mye lugnere når det gjelder denne biten.

edit: ser nå at du har Jack, så måtte gjøre om innlegget mitt ? men jeg opplever Bedlisen mer knyttet til fører og med kortere radius enn en JRT.

Endret av Woola
Så litt feil i HI
  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Woola skrev:

Min Bedlington hanne er meget hjemmekjær, kosete og super på absolutt alle måter. Det er søsknene og faren også.

Han kan være løs overalt og er superlydig, frem til han møter en annen hanne.

Det du må tenke på er samkjønnsproblematikk. De allerfleste hannene jeg kjenner sliter litt overfor andre hanner. Det er ikke krise, og de fleste greier fint å forholde seg til andre i bånd. Men dette er ingen rase du slipper med andre hunder uten videre, eller på et hundejorde. Det er en terrier når det gjelder denne biten. Min blir veldig fort heit i toppen rundt andre hanner. Noen går han helt fint med, men det er ingenting du får planlagt. Jeg ville ikke turt å skaffe meg Bedlishanne hvis jeg hadde Jackhanne fra før. Jeg kjenner flere som har måttet omplassere sin hund fordi de ikke klarte å få hannene til å gå overens, og det var blodig alvor blant dem hele tiden.

Tispene virker ekstremt mye lugnere når det gjelder denne biten.

edit: ser nå at du har Jack, så måtte gjøre om innlegget mitt ? men jeg opplever Bedlisen mer knyttet til fører og med kortere radius enn en JRT.

Ja, dette med at de gjerne er hannhundaggressive er er noe vi har tatt i betraktning. Og det er ikke snakk om at vi vil ha hunden løs hele tiden, men om den kan gå løs fra bilen og inn så er det ålreit ? Det kunne ikke tidligere JRT.  Han gikk også i strupen på en svær husky -.- Men han var vanvittig god på alle andre områder. Etterhvert gikk også passering fint. Problemet ble heller andre eiere med sin hanne i løse flexibånd som syns det var så stas at de fikk hilse! -.- 

Vi har kommet frem til at en hanne har mange fordeler ? 

Skrevet

Vi gårnå bare og venter på å få besøke valpene! Det blir hannhund på oss! Vi gleder oss stort, navnet er bestemt og ukene frem til januar, når vi kan hente han hjem, går ikke fort nok! 

  • Like 4
Skrevet (endret)

Man kan ikke sammenligne jrt og bedlington..De er to helt forskjellig type hundetypene,   merkelig nok.

Jacken vår ( hannhund) gikk løs overalt frem til han ble så gammel døv og blind at det ble skummelt.  Han ble 18 år da. Med overalt mener jeg overalt. Han levde mesteparten av sitt liv på Grønland/Tøyen i Oslo og båndet var sjeldent i bruk. 

Bedlissen jeg hadde (tispe ) hadde mye større radius faktisk. Men hun var omplasseringshund så jeg fikk ikke trent henne på det fra hun var valp. 

Uansett er det så store individuelle forskjeller innad i en rase på slike ting,  og mitt inntrykk er at det ikke går på kjønn.  

Endret av Mud

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...