Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg har en senior hund av rasen chihuahua som nå er 12,5 år. Han har vært hos meg hele livet sitt. Mamma bor der hun alltid har bodd og der Leo har bodd store deler av livet sitt. Nå bor jeg i en annen by langt unna, og hunden har de siste årene vært hos meg i perioder og hos mamma i perioder. Nå begynner han å bli sliten; han har gikt i beina og de låser seg/ blir stive hvis han ikke beveger seg nok. Han er nesten blind. Men ellers er han ved god helse.

 

Problemet mitt er dette: han er veldig stilleliggende her hos meg. Jeg bor i et kollektiv og han blir dermed veldig begrenset sånn i forhold til bevegelsesmuligheter når vi er inne; han har strengt tatt mulighet til å gå rundt i kollektivet, men han vil ikke det. Han vil bare ligge på plassen sin. Jeg går ut med han ca 8 ganger om dagen, og han får tilbud om tur alle gangene, men han vil helst bare surre litt rundt i gaten noen minutter. Lukte litt, tisse litt. Inn igjen. Hos mamma har han et hus han kjenner godt og en liten hageflekk som han går litt rundt 10-20 ganger for dagen (det blir dog mindre turer hos mamma; 2-3 per dag). Så han er altså i mer bevegelse når han er hos min mor. 

...hadde det vært det, så hadde jeg tenkt at han har det best hos min mor og at jeg burde la han være der, men: han er ekstremt knyttet til meg.. Jeg er hans menneske, og han er over gjennomsnittlig knyttet til meg.. Så jeg er i en vanskelig situasjon og jeg vet ikke hva som er det beste for Leo min.. 

 

Noen tanker?

Skrevet

Om han uansett er hos din mor i perioder så tviler jeg på at det er noe mer belastende å være der over lengre tid, selv om han er knyttet til deg. Om noe vil jeg nok heller tro det er mer belastende å reise i mellom, om det er noe problem over hodet da, de fleste tåler jo sånt helt fint selv om de har sine favorittmennesker. Jeg vil tro det sikkert er verre for deg enn for hunden, fordi du tenker på det. 

Skrevet

Jeg tenker at det at han nesten er blind kan gjøre han usikker på å bevege seg rundt i kollektivet siden det sikkert er mer uforutsigbarhet i hva som ligger rundt og sånn enn hos din mor? Jeg tror jeg ville latt han være i fred hos din mor og dratt og besøkt han når du kan. Det kan være godt for han å få være i ro der nå og bare tusle rundt i huset og hagen i sitt eget tempo. Tror det er mer belastende for han å reise frem og tilbake og innstille seg på de forskjellige stedene når han ser dårlig, enn det er å være sammen med henne selv om du kanskje er favoritten hans. Skjønner det er vanskelig, men så lenge han får den omsorgen og oppfølgingen han trenger til henne så er følelsen kanskje sterkere for deg at han helst skulle vært hos deg. 

Skrevet

Hei.

Tusen takk for svar - det verdsettes! Ja, jeg tenker at det nok har litt å si at han kjenner omgivelsene hjemme hos mamma bedre. Men han er altså ikke helt blind enda; i dagslyset så klarer han å se litt foreløpig, og i mørket kan han fortsatt skimte former og lys/ skygge - så han har orientert seg rundt her jeg bor og i hjemmet. Han har også vært her før når synet hans var bedre. Jeg var hos veterinær i romjulen og han forsikret meg om at hunder ikke får noen psykiske problemer av å bli blinde på sine eldre dager; det er naturlig og greit for dem, kunne han fortelle. Men han sa også at jeg skulle sørge for å gå opp en fast runde nå som han ennå har syn, og det har jeg gjort. En kort grei runde i parken (som ligger rett utenfor døren min, bokstavelig talt). 

Det er 8 timer med tog mellom oss dersom jeg skal la han være hos mamma, så jeg får ikke reist på besøk og hilst på han.. Og i den forbindelse så er det et poeng at han ikke har reist frem og tilbake hver uke eller hver mnd, typ, men at han har vært noen måneder hos meg og så noen mnd hos mamma. Så vidt jeg vet er hunder knyttet til mennesker, og ikke steder (versus katter som er stedsbundne)? 

Men jeg hører det dere sier, og tar det til etterretning. For meg ligger løsningen i å finne ut om han sover fordi han finner roen (,og er gammel,) når han er med meg; han er "at peace" liksom - eller om det er fordi han føler seg begrenset her. Her kan også da sies at når jeg besøker min mor og f.eks. skal i butikken eller av andre grunner skal ut - og da i forlengelsen ordner meg og gjør forberedelser til å gå ut; så hopper Leo alltid oppi hundevesken sin fordi han vil være med. Han blir genuint stressa for at jeg skal dra fra han og ikke komme tilbake. Og mens jeg er borte så pleier han bare å ligge å se på døra og vente på at jeg skal komme tilbake.. 

Skal jeg fortsatt reise hjem til mor med han?

Skrevet

Naturlig og greit å bli blind er det vel neppe, men de klarer seg så lenge de befinner seg på kjente steder, og er sammen med folk og hunder de kjenner.  Når hunden er så sterkt knyttet til deg, er det kanskje best for ham å bli hos deg? Han er jo en gmmel herremann, gamle hunder vil gjerne ta det med ro, og de sover mye. Ikke har han bruk for så mye turgåing heller. Tror han har best av å være hos deg, jeg.

Guest Klematis
Skrevet

Jeg synes det høres ut som om han har det bra hos dere begge, jeg. Han har muligheten til å gå rundt i kollektivet, men velger selv å ikke gjøre det. Han er gammel, sover mye, og vil ikke gå så mye tur lengre. Han er veldig knyttet til deg og vil gjerne være der du er. Høres ut på meg som om du med god samvittighet kan beholde han hos deg hvis du helst vil det.

Skrevet

Tja, kanskje det er bedre for han å være hos deg likevel da. Hvis han er så knyttet til deg. Hunden min var også sånn. Selv om hele familien var hjemme utenom meg lå han i gangen og ventet på meg. Han brydde seg kun om meg, tok flere dager før han spiste og var seg selv når han ble passet av andre selv om de som passet han kjente han godt og han hadde vært der mange ganger. Når de er sånn så tror jeg det er best for de æ være hos det mennesket selv om boforholdene kanskje er mer optimale andre steder. Kanskje han bare vil ha ro, og ikke synes det er så stas med så mye aktivitet lenger, at han bare vil være iro sammen med deg.

Jeg ville nok regnet med at en hund kan bli litt preget av å ikke se noe særlig selv om han er gammel. Han er tross alt vant til å se, og en av sansene blir gradvis borte, det gjør jo noe med en vil jeg tro.. 

Skrevet

En ting er jo når du er der og forlater han i kort tid, det er vanskelig, antagelig. Men om hunden er noen mnd hos din mor, ligger den da i mndsvis å stirrer på døren og venter på noen som ikke kommer?

Hunder knytter seg til folk ja, og det er nok ingen tvil om at noen knytter seg mer til enkelte folk, men hunder er også tilpasningsdyktige. De fleste har ingen problem med å bli etterlat hos noen andre, spesielt ikke noen de kjenner godt og skal bo hos over lengre tid. Da hadde jeg nok kjent mye mer på at det er som det er nå, med litt her og litt der. Da blir det jo liksom et nytt brudd hver gang istedet for at hunden kan få bli kjent med en situasjon som den kan forholde seg til. Om det nå er et problem. 

 

Men nå sier jeg ikke nødvendigvisat hunden skal bo hos din mor, I startinnlegget ditt så leste jeg at du selv ikke mente det var helt optimalt for hunden i kollektivet ditt, pga dens alder og helse. Men så ser det jo kanskje ut som nå at du ikke mente det? Det var isåfall det min uttalelse var basert på. Om det ikke er optimalt hos deg nå, så ville jeg heller latt hunden bo permanent hos din mor. Med mindre den da ikke er berørt i månedsvis av at du ikke er der. Er den det så er vell ikke det alternativet noe bedre antagelig. 

Skrevet

Hei folkens.

Malamuten; ja, jeg var nok litt upresis i den innledende beskrivelsen av situasjonen.. Han ligger ikke og stirrer på døren i flere måneder, men i noen dager - til han skjønner at jeg ikke kommer tilbake, antar jeg. Deretter har han det jo bra. Som det påpekes så tilpasser han seg godt til situasjonen. Men han er annerledes når jeg ikke er der, sier mamma. 

patricia: det var nok upresist å skrive "naturlig og greit" også. Jeg husker ikke nøyaktig hvilke ord veterinæren brukte, men det var i alle fall i de baner av at de (også her) tilpasser seg greit til å miste synet. Og jeg husker veldig spesifikt at han sa at hunden heller ikke utviklet noen psykiske problemer av det. 

I forhold til det med kollektivet, så er det i og for seg et greit lokale, med god plass, så det skulle i utgangspunktet ikke være noe i veien med arealene. 

Ellers, tusen takk for gode råd, folkens. Jeg har en åpen togbillett om et par uker, så skal jeg vurdere det, og studere Leo, nøye frem til det. Jeg tror han blir her hos meg. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...