Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  

Japansk spisshund oppdrett Bergen/Vestlandet

Recommended Posts

Det er en på Askøy, de er veldig OK mennesker - jeg mener kennelnavnet er Welincha. Hundene raker ofte med seg i ringene, og er trivelige de jeg har møtt.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Anbefaler deg å kontakte japansk spisshund klubb sin valpeformidler om du vil ha valp. Det er flere japanske spisshund oppdrett i Bergen. Det står en liste på hjemmesiden.

De har også treff ca. 1 gang i månden om du vil treffe flere japanere.

Share this post


Link to post
Share on other sites
15 hours ago, Calina said:

Det er en på Askøy, de er veldig OK mennesker - jeg mener kennelnavnet er Welincha. Hundene raker ofte med seg i ringene, og er trivelige de jeg har møtt.

Welincha fant jeg bare som Schäferhund og Welsh Corgi Prembroke oppdretter. Shjap og Snøhvit holder til på Askøy, kanskje en av de du tenker på?

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen
På 1.1.2018 at 0:38 AM, busann skrev:

Welincha fant jeg bare som Schäferhund og Welsh Corgi Prembroke oppdretter. Shjap og Snøhvit holder til på Askøy, kanskje en av de du tenker på?

 

Beklager - jeg tenkte feil - det skulle være kennel ARASHI...haha! ;-)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg så røntgen-bilde av hoftene til hunden til venninnen min. Uavhengig av hva NKK mente om de, så var dette ikke slik gode hofter skulle se ut. Selv med et utrent øye, så kunne jeg se hvor dårlige de var (Problemet var jo litt at veterinæren sa at bildene så veldig bra ut. Så venninnen ble veldig overrasket og skuffet da hun fikk vite at det var D-hofter. Så jeg måtte hjelpe henne med at selv om BILDENE var veldig bra, så kunne HOFTENE være dårlige  )
    • Ja, det der var det mange som var opptatt av på foredraget jeg var på også. Var ikke måte på hvor mange som hadde opplevd feil avlesning som ble korrigert ved ny avlysning eller etter anke i det nordiske panelet. Det virket nesten litt som om det at det selvfølgelig skjer menneskelige feil (som blir vurdert og rettet opp av et overordnet organ) var et argument for at man burde skrote hele systemet. Satt litt på spissen, selvfølgelig.
    • Det snakkes også mye om at "avleserne i NKK er så strenge", og at en A i andre land fort kan bli både C og D her.
    • Ja, det er mulig, har selv hatt en med D etter fri foreldre og besteforeldre. Det ble tidligere jukset mye med IPO-prøver i Tyskland, så er gjerne ikke helt umulig å tenke at helsetester jukses med også. 
    • Er man oppdretter av en del blandingshunder kan man visst garantere gull, grønne skoger, røkelse og myrra   Men ja, dessverre. HD er en av, flere, "fiffige" ting det er vanskelig å unngå helt. Man er vel etterhvert blitt nokså enige i om at det er en kombinasjon av arv og miljø som virker sammen. Hunden må allikevel visstnok være genetisk disponert for HD for at miljøet skal ha effekt. Også kan man i teorien parre to hunder med D- eller E-hofter, hvor én av åtte valper får f.eks. B (de resterende blir kanskje ikke røntget, eller ligger på C-E, f.eks.) som blir parret med en annen hund med tilsvarende dårlig bakhistorie. Da er indeksen ræva, og valpene fra de to kan allikevel være veldig dispinert for HD selv om begge foreldrene jo var fri. Og tilsvarende så kan familien og foreldyrene ligge på C-A, men så parrer man to individer, med f.eks. A eller B, som allikevel får nesten bare D- til E-hofter på alle avkom.   Jeg var på en foredragskveld i regi av NKK for noen år siden, det var tidvis nokså amper steming blant publikum der, men en av foredragsholderne var en av de største oppdretterne av førerhunder. De selekterte veldig hardt, og hadde også lavere forekomst av HD enn hos labradorer generelt. Der var det ikke noe "hvis om" og "hunden er ellers bra så...". Hvis hunden ikke var fri (kan til og med være at de til og med bare brukt B-hunder helt unntaksvis og da kun med annen A-hund?) så ble den ikke brukt i avl. Punktum. 
  • Nylig opprettede emner

×