Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan fungerer det å lease en tispe?


Petra
 Share

Recommended Posts

Her om dagen overhørte jeg bruddstykker av en samtale som dreide seg om leasing av tispe. Jeg ble litt nysgjerrig på hvordan dette gjøres i praksis, men kunne ikke akkurat bryte inn i andres samtale heller. Tenkte derfor å spørre her om hvordan dette vanligvis gjøres? Bare fordi jeg er nysgjerrig som sagt, har hverken tispe eller oppdretterplaner selv.

Har fått med meg at det går ut på at en oppdretter har et kull i sitt kennelnavn på en tispe en annen person eier. Men hvordan fordeles jobb, utgifter og inntekter? Er det oppdretter eller tispeeier som tar med tispa til hannhunden? Hvis det er tispeeier, får denne dekket reisekostnader og slik av oppdretteren? Hvem betaler for paringsavgift, eventuelle veterinærutgifter og registrering av valpene? Bor tispa hos eier eller oppdretter under og etter fødsel? Pleier oppdretter å bistå under fødsel? Er det eier eller oppdretter som velger valpekjøpere, og hvem av dem er det som får betalingen for valpene? Hvis det er tispeeier som får betalingen og oppdretter ønsker en valp, må denne da betale full pris eller får han/hun en valp (eller omvendt, om oppdretter får betalingen, må tispeeier betale for en valp)?

Jeg ser for meg en hel masse kilder til konflikter her, men har også inntrykk av at leasing er nokså vanlig, så det går kanskje nokså problemfritt i de fleste tilfeller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valgt å inngå en leasingavtale nå på ei tispe. Og vi har egentlig en veldig ryddig avtale:

- hunden er eieren sin, ferdig snakka. Hun har siste ordet. Hun har betalt full pris for valpen.

- jeg får muligheten til å stille hunden, og helseteste den på det jeg ønsker, for min regning.

- alle utgifter og jobb i forhold til avl, parring, osv. Er det jeg som har. Valpene er hos meg, og jeg som selger de. 

- jeg stiller opp som feriepass osv ved behov. 

- alle inntektene fra valpene er det jeg som tar. 

- eier av hund får enten hannhundbetaling eller en valp fra kullet. 

- ønsker eier å avle på tispen senere, stiller jeg meg til disposisjon for å hjelpe med råd osv :) 

 

Planen var egentlig en forvertsavtale, men pga hun som skal ha hunden er ung og mye kan skje. Så får hun eierskapet, slik at vi slipper evt konflikter hvis hun finner ut om 2 år at hun vil gå på skole et annet sted eller lignende :) Så det blir i grunn en forvertsavtale, bare det er snakk om et kull, og eieren av hunden får tilbake pengene hun betalte for hunden som valp :) 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen fasit eller universell løsning på det du spør om - det finnes ulike typer kontrakt, og som du selv sier så kan det være potensielle konflikter i en slik ordning og derfor viktig å ha en god kontrakt. Det gjelder jo også om en har fôrtispe.

Jeg har hatt ei tispe, hvor oppdretter hadde i kontrakten at tispa skulle lånes til et valpekull. Da skulle oppdretter ha alt av arbeid og utgifter, og jeg skulle få en sum vi var blitt enig om. Denne tispa ble paret to ganger av oppdretter, men tok seg ikke noen av gangene, så vi kom for så vidt ikke i mål med kontrakten. Jeg kjørte tispa til veterinær for å ta progesteronprøver, og jeg kjørte tispa til hannhund for paring - men vi løste det slik fordi det var mest praktisk, og jeg fikk dekket kjøreutgifter. Hadde tispa tatt seg, skulle oppdretter hatt henne fra i god tid før fødsel til levering av valper. Jeg hadde med stor sannsynlighet spurt om å få være med på fødselen, fordi jeg på det tidspunktet ikke hadde vært med på så mange fødsler og det ville vært lærerikt - ikke fordi jeg mistrodde oppdretter eller ikke kunne slippe tispa av synet.

Dette var altså en tispe som oppdretter ønsket å låne, men det var ikke aktuelt med fôrvertsavtale, så da ble leasing et alternativ. Jeg synes jeg oftere hører om oppdrettere som leaser tisper som er fra andre oppdrettere - en mulighet til å få nytt blod der det ikke finnes hannhunder med de samme linjene, for eksempel, eller om en selv har en veldig bra hannhund og får lånt en tispe for å komme videre i sitt oppdrett med egne linjer. Det er også tilfeller hvor tispa som leases er utenlandsk, pares i sitt hjemland, og kommer til den norske oppdretteren når drektighet er konstatert - slik får en enda mer nytt blod.

Hvordan det løses økonomisk, så har jeg hørt ulike modeller. Noen betaler tispeeier det de ville betalt en hannhundeier (for eksempel 15 % av valpeinntektene), noen deler fifty-fifty på overskuddet (altså inntekter minus alle utgifter), noen sender tispa tilbake til eier med en gratis valp. Det er ulike praksiser, og det viktigste er å være enig på forhånd, og ha en kontrakt som dekker alle eventualiteter.

Hva skjer om det blir keisersnitt og komplikasjoner som gjør at tispas eier mister en avlstispe? Hva skjer om tispa ikke overlever fødsel? Hvem skal sørge for at tispa er forsikret, hvem skal betale for hva der? Gjelder leasingen ett kull, eller får en nytt forsøk om det blir bare en valp, eller bare valper av "feil" kjønn? Har tispeeier noe å si i valg av hannhund? Har tispeeier noe å si i valg av valpekjøpere, og krav til helsetester på valpene for å få avkomsgransket sin egen avlstispe? Hvis den leasede tispa ikke har vært brukt i avl før, men er en ordinær familiehund - hvem betaler for ekstra helsetester og merittering som er ønskelig før avl?

Også videre, også videre. Jeg synes leasing kan potensielt være mer komplisert enn fôrvertsavtaler, og jeg opplever at fôrvertsavtaler er mer utbredt. Men jeg oppleves også at når leasing gjøres, så gjøres det av mer erfarne oppdrettere. "Hvem som helst" kan bruke eget oppdrett, egen hund og å ha på fôr. Jeg ville jo ikke leaset mine tisper til hvem som helst, og skulle jeg hatt utgiftene og bryet med å lease ei tispe så skulle det jo vært noe eksepsjonelt hvor jeg ikke fant tilsvarende hannhundmateriale. Det betyr at det måtte vært noe utenlandsk, og gode oppdrettere utenlands sender jo ikke sine tisper til randoms og nobodies. Så jeg tror faktisk at leasing stort sett går greit, fordi det i større grad er erfarne og oppegående mennesker involvert, mens enhver som har valpekull kan sette en tispe på fôr med verdens mest rigide og urettferdige kontrakt. Leasing ville for meg føltes mer potensielt risikofylt, fordi jeg får lov til å låne en annen persons hund og avlstispe, det føles som et større ansvar å forvalte noe som ikke er mitt. Det er alltid noe som kan gå galt i forbindelse med drektighet og fødsel, og jeg har dyp respekt for det.

Jeg har selv to tisper på fôr, og liker å tro at jeg har ryddige og rettferdige kontrakter, men jeg har sett "en million" varianter av fôrvertsavtaler. Leasing er enklere å gjøre tydelig, fordi det er for en meget begrenset periode (fra paring til valpene leveres) - fôrvertsavtaler er fra to år til ut hundens liv, og dermed lettere å misbrukes for å detaljstyre alt fra fôring og mosjonering, til pengeinnstrømming og glorifisert hundepass. En skal være våken for hva slags kontrakt en signerer, uansett om det er for sånn eller slik. Dårlige avtaler finnes det i alle situasjoner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...