Jump to content
Hundesonen.no

Hvordan fungerer det å lease en tispe?

Recommended Posts

Her om dagen overhørte jeg bruddstykker av en samtale som dreide seg om leasing av tispe. Jeg ble litt nysgjerrig på hvordan dette gjøres i praksis, men kunne ikke akkurat bryte inn i andres samtale heller. Tenkte derfor å spørre her om hvordan dette vanligvis gjøres? Bare fordi jeg er nysgjerrig som sagt, har hverken tispe eller oppdretterplaner selv.

Har fått med meg at det går ut på at en oppdretter har et kull i sitt kennelnavn på en tispe en annen person eier. Men hvordan fordeles jobb, utgifter og inntekter? Er det oppdretter eller tispeeier som tar med tispa til hannhunden? Hvis det er tispeeier, får denne dekket reisekostnader og slik av oppdretteren? Hvem betaler for paringsavgift, eventuelle veterinærutgifter og registrering av valpene? Bor tispa hos eier eller oppdretter under og etter fødsel? Pleier oppdretter å bistå under fødsel? Er det eier eller oppdretter som velger valpekjøpere, og hvem av dem er det som får betalingen for valpene? Hvis det er tispeeier som får betalingen og oppdretter ønsker en valp, må denne da betale full pris eller får han/hun en valp (eller omvendt, om oppdretter får betalingen, må tispeeier betale for en valp)?

Jeg ser for meg en hel masse kilder til konflikter her, men har også inntrykk av at leasing er nokså vanlig, så det går kanskje nokså problemfritt i de fleste tilfeller?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har valgt å inngå en leasingavtale nå på ei tispe. Og vi har egentlig en veldig ryddig avtale:

- hunden er eieren sin, ferdig snakka. Hun har siste ordet. Hun har betalt full pris for valpen.

- jeg får muligheten til å stille hunden, og helseteste den på det jeg ønsker, for min regning.

- alle utgifter og jobb i forhold til avl, parring, osv. Er det jeg som har. Valpene er hos meg, og jeg som selger de. 

- jeg stiller opp som feriepass osv ved behov. 

- alle inntektene fra valpene er det jeg som tar. 

- eier av hund får enten hannhundbetaling eller en valp fra kullet. 

- ønsker eier å avle på tispen senere, stiller jeg meg til disposisjon for å hjelpe med råd osv :) 

 

Planen var egentlig en forvertsavtale, men pga hun som skal ha hunden er ung og mye kan skje. Så får hun eierskapet, slik at vi slipper evt konflikter hvis hun finner ut om 2 år at hun vil gå på skole et annet sted eller lignende :) Så det blir i grunn en forvertsavtale, bare det er snakk om et kull, og eieren av hunden får tilbake pengene hun betalte for hunden som valp :) 

 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er ingen fasit eller universell løsning på det du spør om - det finnes ulike typer kontrakt, og som du selv sier så kan det være potensielle konflikter i en slik ordning og derfor viktig å ha en god kontrakt. Det gjelder jo også om en har fôrtispe.

Jeg har hatt ei tispe, hvor oppdretter hadde i kontrakten at tispa skulle lånes til et valpekull. Da skulle oppdretter ha alt av arbeid og utgifter, og jeg skulle få en sum vi var blitt enig om. Denne tispa ble paret to ganger av oppdretter, men tok seg ikke noen av gangene, så vi kom for så vidt ikke i mål med kontrakten. Jeg kjørte tispa til veterinær for å ta progesteronprøver, og jeg kjørte tispa til hannhund for paring - men vi løste det slik fordi det var mest praktisk, og jeg fikk dekket kjøreutgifter. Hadde tispa tatt seg, skulle oppdretter hatt henne fra i god tid før fødsel til levering av valper. Jeg hadde med stor sannsynlighet spurt om å få være med på fødselen, fordi jeg på det tidspunktet ikke hadde vært med på så mange fødsler og det ville vært lærerikt - ikke fordi jeg mistrodde oppdretter eller ikke kunne slippe tispa av synet.

Dette var altså en tispe som oppdretter ønsket å låne, men det var ikke aktuelt med fôrvertsavtale, så da ble leasing et alternativ. Jeg synes jeg oftere hører om oppdrettere som leaser tisper som er fra andre oppdrettere - en mulighet til å få nytt blod der det ikke finnes hannhunder med de samme linjene, for eksempel, eller om en selv har en veldig bra hannhund og får lånt en tispe for å komme videre i sitt oppdrett med egne linjer. Det er også tilfeller hvor tispa som leases er utenlandsk, pares i sitt hjemland, og kommer til den norske oppdretteren når drektighet er konstatert - slik får en enda mer nytt blod.

Hvordan det løses økonomisk, så har jeg hørt ulike modeller. Noen betaler tispeeier det de ville betalt en hannhundeier (for eksempel 15 % av valpeinntektene), noen deler fifty-fifty på overskuddet (altså inntekter minus alle utgifter), noen sender tispa tilbake til eier med en gratis valp. Det er ulike praksiser, og det viktigste er å være enig på forhånd, og ha en kontrakt som dekker alle eventualiteter.

Hva skjer om det blir keisersnitt og komplikasjoner som gjør at tispas eier mister en avlstispe? Hva skjer om tispa ikke overlever fødsel? Hvem skal sørge for at tispa er forsikret, hvem skal betale for hva der? Gjelder leasingen ett kull, eller får en nytt forsøk om det blir bare en valp, eller bare valper av "feil" kjønn? Har tispeeier noe å si i valg av hannhund? Har tispeeier noe å si i valg av valpekjøpere, og krav til helsetester på valpene for å få avkomsgransket sin egen avlstispe? Hvis den leasede tispa ikke har vært brukt i avl før, men er en ordinær familiehund - hvem betaler for ekstra helsetester og merittering som er ønskelig før avl?

Også videre, også videre. Jeg synes leasing kan potensielt være mer komplisert enn fôrvertsavtaler, og jeg opplever at fôrvertsavtaler er mer utbredt. Men jeg oppleves også at når leasing gjøres, så gjøres det av mer erfarne oppdrettere. "Hvem som helst" kan bruke eget oppdrett, egen hund og å ha på fôr. Jeg ville jo ikke leaset mine tisper til hvem som helst, og skulle jeg hatt utgiftene og bryet med å lease ei tispe så skulle det jo vært noe eksepsjonelt hvor jeg ikke fant tilsvarende hannhundmateriale. Det betyr at det måtte vært noe utenlandsk, og gode oppdrettere utenlands sender jo ikke sine tisper til randoms og nobodies. Så jeg tror faktisk at leasing stort sett går greit, fordi det i større grad er erfarne og oppegående mennesker involvert, mens enhver som har valpekull kan sette en tispe på fôr med verdens mest rigide og urettferdige kontrakt. Leasing ville for meg føltes mer potensielt risikofylt, fordi jeg får lov til å låne en annen persons hund og avlstispe, det føles som et større ansvar å forvalte noe som ikke er mitt. Det er alltid noe som kan gå galt i forbindelse med drektighet og fødsel, og jeg har dyp respekt for det.

Jeg har selv to tisper på fôr, og liker å tro at jeg har ryddige og rettferdige kontrakter, men jeg har sett "en million" varianter av fôrvertsavtaler. Leasing er enklere å gjøre tydelig, fordi det er for en meget begrenset periode (fra paring til valpene leveres) - fôrvertsavtaler er fra to år til ut hundens liv, og dermed lettere å misbrukes for å detaljstyre alt fra fôring og mosjonering, til pengeinnstrømming og glorifisert hundepass. En skal være våken for hva slags kontrakt en signerer, uansett om det er for sånn eller slik. Dårlige avtaler finnes det i alle situasjoner.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Dådyr finnes ikke i Norge, iallefall ikke fra naturens side, men antar du mener rådyr. Uansett: båndtvangen er også til for å verne elg, rein, hjort og "andre pattedyr". Og småvilt. Og fugler. Og beitedyr. Jeg har gått i den samme skogen hele livet, og er ganske lommekjent, men jeg har ikke full oversikt over hvilke dyr som finnes der eller nøyaktig hvor de er til en hver tid. Men det er kanskje bare meg.
    • Svaret på dette er jo egentlig ganske enkelt: Ja, en må følge loven. Dessverre. Båndtvangen virker kjipere enn den er, hundene til oss som følger dette har det faktisk helt fint. Det er masse man kan finne på, men det er ikke innafor å slippe hunden i skogen, nei, eller noen andre steder med mindre det er et område med unntak. Det er både ulovlig og lite reflektert, og etter min mening ikke greit i det hele tatt, ikke bitte litt heller. Jeg bor midt i oslo by, og selv her kan løse hunder skremme ekorn, fugler og piggsvin. Vilt finnes over alt, også uten kløver og horn. Det finnes lange bånd, og masse aktiviteter man kan gjøre. Hvis dere går for vannhund vil kanskje hunden like å svømme i langline. Som hundeeier anser jeg det som en ganske viktig plikt å respektere naturen, og båndtvangen er der for en grunn. Hvis det går sau i området er det bare nok en grunn til å følge den. Jeg møter mange hundeeiere med løse hunder som føler seg over loven om båndtvang, og jeg må innrømme at jeg kan bli ganske provosert av det. Jeg har en 3 kilos papillon, som har et ikke-eksisterende jaktinnstinkt og en radius på 20 cm, og selv jeg tar hensyn; Både i byen og i skogen. Hundene du nevner som aktuelle er store nok til å gjøre mye skade, uansett hvor snill og lydig. Så hvordan båndtvang praktiseres: Ha på bånd. 

      Å binde hund utenfor steder burde man jo klare å jobbe rundt. Noe kan skje med hunden, hunden kan bite noen som prøver å hilse - den er generelt utenfor din kontroll. Jeg ville aldri gjort det, med noen hunder jeg har hatt, men jeg bor også nært butikken og tar heller en ekstra tur ut. Ser det gjort stadig vekk, og ringer ikke politiet av den grunn, men se an hunden.
    • Du kan også vurdere en toy puddel.  De kan også godt klare flere timers turer.   Min erfaring med pudler er at de er veldig tilpasningsdyktige.  Blir de vant til et høyt aktivitetsnivå som unge, vil de gjerne ha det som voksne også, fordi forbrenningen tilpasses.  Uansett burde både mennesker og hunder ha minst 20 minutters (rask) tur daglig.
    • Hunden vår går løs kun et par-tre ganger i året (med unntak av på inngjerdet område) fordi jeg ikke stoler på at han kommer om han ser vilt/ekorn/katt etc. Det er nok den delen av hundeholdet vårt jeg aller helst skulle endret på, men vi har foreløpig ikke klart å lære inn en innkalling som gjør at han bryter når han først bikker over i jakt. For å la han få strekke ut i blant har vi et par steder som er gjerdet inn som vi reiser til med relativt jevne mellomrom, også bruker vi en del langline høst, vinter og sensommer. Bruker ikke langline vår/forsommer ettersom det er mye rådyr her vi bor, og med 15 meter å gå på tror jeg hunden veldig fint kunne funnet en kalv litt av stiene - vi ser voksne rådyr med helt ned til 10 meters avstand til oss rett som det er. Jeg ville aldri bundet hunden min utenfor butikk eller annet, fordi jeg ikke har kontroll på hva andre folk/dyr finner på og fordi jeg vet at 40 kg veldig glad hund fort kan tolkes som farlig sett med andre øyne enn mine.  Vi har to biler, én med bur i bagasjerom og én med sele i baksetet. Vi bruker nesten utelukkende bilen med bur når hunden skal med, men har ordnet sele osv. til den andre bilen så vi har mulighet. Da trenger vår hund (40 kg hannhund) ganske mye av baksetet. Har selv sittet sammen med han i baksetet, det gikk helt fint, men jeg ville ikke belaget meg på å ha hunden i sele mellom to så små barn i bil, både for barna og hunden sin del. Ville aldri hatt hund utenfor bur sammen med bagasje i et bagasjerom, uansett. Til mindre hunder kan det hende det finnes burløsninger som passer i en tesla, enten bagasjerom eller i baksetet. 
    • jada jada jada Som sagt tidligere, der det er mulig for at hundene mine kan plage/drepe o.l andre dyr, går de ikke løs. Går vi på beitemarker, fuglereservat osv så går de i bånd. Også om vinteren. I skog der det lever elg og/eller hjort går de heller ikke løs MEN jeg er velsignet med hunder som tasler rundt på stier hvor det ikke hekker fugler. Sikkert fordi det er så mange turgåere der. Dumt å legge egg på stier som blir mye brukt. Slapp av; jeg passer på dem. Men med lydige hunder uten noe særlig jaktinstinkt, så får de mer frihet. Det finnes (spesielt i drabantbyer) områder (grønne lunger) som det ikke lever annet enn små maur. Og kanskje noen mus  
  • Nylig opprettede emner

×