Gå til innhold
Hundesonen.no

Blå fransk bulldog oppdretter

Recommended Posts

Hei, vi vill gjere finna en seriøs fransk bulldog oppdrettr som driver med oppdrett av blå frenchies.

Vi har læst mycket om færge genetic og vi vet vad vi kjøper.

Finns det någon i Norge?

Takk!!

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jag har funnet några seriøsa i Usa og England men det ær lite långt.

Jag har forskat en hel del i farge genetic og det finns inga studier eller bevis på att den blå( dilute) genen ska medføra mer sjukdomar det ær bara en gen som färgar om de sorte pigmenten till ¨blå¨. Så blå frenchies er ikke mer utsatte før sykdommer æn standard fargede allt beror på oppdretter.

Fawn fargen var ju heller ikke ønskad farge inom ras standard men nu så ær den aceptert, kanske kommer de blå bli standard i framtiden.

Med seriøs menar jag en oppdretter som vet vad de driver med og självklart tar hundens hælsa i förste hand.

Det jag er ute efter ær kvalitet med lite færge :D 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Belgerpia
On 24.2.2017 at 11:54 PM, Ralph said:

Jag har funnet några seriøsa i Usa og England men det ær lite långt.

Jag har forskat en hel del i farge genetic og det finns inga studier eller bevis på att den blå( dilute) genen ska medføra mer sjukdomar det ær bara en gen som färgar om de sorte pigmenten till ¨blå¨. Så blå frenchies er ikke mer utsatte før sykdommer æn standard fargede allt beror på oppdretter.

Fawn fargen var ju heller ikke ønskad farge inom ras standard men nu så ær den aceptert, kanske kommer de blå bli standard i framtiden.

Med seriøs menar jag en oppdretter som vet vad de driver med og självklart tar hundens hælsa i förste hand.

Det jag er ute efter ær kvalitet med lite færge :D 


Du spurte etter en seriøs oppdretter - svaret fikk du over. En seriøs oppdretter avler ikke på noe som er ansett å være en diskvalifiserende feil. Sånn er det bare.
Fargeavel kan ikke anses som seriøst fordi fokus er på nettopp farge. På en rase som er så utsatt for defekter og sykdom, allergi, ryggproblemer, pusteproblemer osv. som fransk bulldog så bør farge være det SISTE du ser etter, og det SISTE du tenker på som oppdretter. Så svaret på spørsmålet ditt er faktisk "seriøse oppdrettere driver ikke fargeavl"

(jeg har forøvrig fransk bulldog selv, så jeg er ikke av typen "rasen bør dø ut")

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Feilfritt og innenfor 15 % av antall startende (men minimum pallen). Det har blitt hakket færre napp i klasse 1, men vesentlig flere i klasse 2. Så teknisk sett er det ganske greit å komme seg til klasse 3 med "treig" hund, gitt at man holder seg unna tidsfeil selvfølgelig.  Men - agility handler jo om fart, så hvis det er en sport som man ønsker å drive litt med, er det jo en fordel å velge en rase som har et godt utgangspunkt for å hevde seg fartsmessig også. Kjedelig å gå et godt feilfritt løp og havne 9 sekunder bak pallen...
    • Ah, jeg har ikke noe slik oppdeling men alt går under samme pot. Kanskje vurdere annen forsikring? 
    • TS her.  Er også nysgjerrig på å vite om Brit Premium er bra merke/fôr?  https://www.zoopermarked.no/hundefr/brit-premium-puppies-hundefr https://www.zoopermarked.no/brit-premium-junior-medium-hundefoder   Også intr i å vite om noen har foret med Eukanuba Working fôret? Så det også passet til drektige og diende tisper. 
    • Sansa har en del merkelig fakter og vaner som av og til får hjertet til å smelte, av og til får meg til å le så jeg nesten pisser på meg og av og til får meg til å undre på hva det egentlig dreier seg om. Eller en god blanding av disse. Tenkte det kunne være morsomt og kanskje lærerikt å høre om andres opplevelser med sin(e) hund(er). Kanskje man får avkreftet at hunden er så sær som man tror? Eller bekreftet at joda, klumpen er akkurat så spesiell som man trodde! Og om noen har mer eller mindre kvalifiserte innspill på hva adferden betyr eller skyldes, så kan man kanskje lære noe også? Uansett, her er min litt tilfeldige topp tre (de første jeg kom på): 1. Brumming Sansa «snakker» i form av en slag nesebrumming. Hun høres ut som en gammel dieselmotor! Og urkomisk å høre på. Jeg har tolket det utelukkende som en positiv lyd, litt som glad-logring, men jeg kan ta feil! Sikkert som banken kommer hun rett etter at hun har spist kveldsmat (ikke på morgenen!). Setter seg rett foran meg, og brummer i vei mens hun presser seg inntil bena mine med brystet. Hun er veldig klar for kos og presser hode mot håmda mi, evt strekker halsen slik at hun kan kløs der. Det kan sikker vare rundt et minutt, helt til jeg overser henne eller hun får komme opp i fanget mitt. 2. Markies er dritgodt! ... om kvelden. Og kun om kvelden. Helt siden hun var valp har vi hatt en rutine på at når hun har lagt seg der hun skal sove, og jeg er på tur å legge meg på soverommet, så får hun en Markies. Det startet nok grunnet at jeg hadde dårlig samvittighet for å la henne ligge alene (det er nok bare 3 meter mellom oss, men jeg lukker døren). Om hun skjønner det er Markies på vei (jeg henter den i skapet, lukt), så begynner hun å sikle om den ikke kommer relativt raskt. Når hun får den, så knaskes den ned med stor innlevelse. Det ser virkelig ut som hun nyter den! Forsøk å gi en Markies på dagtid? Nei, takk ... sånt liker jeg ikke. Hun bare lukter på den. Kan ta den i munnen, men den spyttes ut. Veldig rare greier!! 3. Stein i skogen. Hvis jeg setter meg ned i skogen, finner hun ofte en halvstor stein og kommer til meg med den (hun er veldig forsiktig når hun løfter den i munnen). Hun stiller seg tett, tett inntil bena mine, men med siden mot meg. Forsøker jeg å ta hånden mot munnen hennes - så vris hodet vekk fra meg. Tar jeg hånden tilbake ser hun rett fram igjen. Om jeg stryker/klør henne på hals/bak øre/skulder/hode så ser det ut som hun nyter det noe helt enormt og presser tilbake. Hele tiden forsøker hun å komme enda nærmere meg - ikke bare ved å presse, men ved å bruke bena til å forflytte seg enda nærmere. Selv om det jo ikke går! Hun kan stå slik veldig lenge, mange minutter og jeg skjønner ikke hva det hele dreier seg om! Noen andre med historier eller forklaringer?
    • Takk for svar Selv er jeg ganske fan av puddelen. Tenker i såfall en mellompuddel. Jeg har sett noen da, som har en del stress i seg, men hvor mange dette gjelder vet jeg ikke. Pelsstellet i seg selv ser jeg ikke på som så voldsomt avskrekkende. Hos oss hadde den blitt skrella så ofte som nødvendig for å holde en enkel pels  Jeg er litt usikker på hva sambo synes om rasen, men skal lufte tanken. Vi har snakket om at om vi skal ha en maskot-selskapshund av noe slag, så  har vi lyst på en dvergpuddel  
  • Nylig opprettede emner

×