Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Et levende individ  med de samme krav og behov, som en renraset hund. 

Men innbakt i prisen på en renraset hund ligger det helt andre verdier (selv om man selvsagt aldri har garanti for noe som helst når det gjelder levende vesener), hvordan i alle dager kan det forsvares å ta bortimot samme pris for en blandingshund der ingenting av dette inngår?

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Når returen skjer 3 uker etter levering så betaler man tilbake. Dette er uforskyldt, han visste jo ikke at han ville bli syk - og 3 uker er tross alt ikke så lenge.
Her ville jeg refundert alt og solgt valpen på nytt, eventuelt solgt valpen på nytt og gitt mannen det du fikk for valpen ved videresalg.
Det er forøvrig ingenting som skulle tilsi at tre uker skulle redusere prisen enormt.

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Men innbakt i prisen på en renraset hund ligger det helt andre verdier (selv om man selvsagt aldri har garanti for noe som helst når det gjelder levende vesener), hvordan i alle dager kan det forsvares å ta bortimot samme pris for en blandingshund der ingenting av dette inngår?

Som du selv sier, man har ingen garantier. Garantier hjelper deg forresten ikke så mye( kanskje rent bortsett fra økonomisk noen ganger) hvis du står der med en mentalt eller fysisk dårlig hund. Trasig er det, okke som. Med mindre man er så pass kald at man leverer hunden tilbake og tar pengene. 

Det beste ( og forsåvidt også det dårligste, se ovenfor) 'forsvaret for høye priser, er at det kan avskrekke endel impulshandlere. Det er jo positivt og det er vel dyrenes velferd, som er det viktigste , når alt kommer til alt? 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Det beste ( og forsåvidt også det dårligste, se ovenfor) 'forsvaret for høye priser, er at det kan avskrekke endel impulshandlere. Det er jo positivt og det er vel dyrenes velferd, som er det viktigste , når alt kommer til alt? 

Absolutt.

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, QUEST skrev:

Det beste ( og forsåvidt også det dårligste, se ovenfor) 'forsvaret for høye priser, er at det kan avskrekke endel impulshandlere. Det er jo positivt og det er vel dyrenes velferd, som er det viktigste , når alt kommer til alt? 

Sånn bortsett fra når det blir status å ha en "ny rase" som "snart blir godkjent", og de selvsagt er bedre og friskere enn renrasa hunder fordi man betaler 3-5 tusen mer for de.. 

Skrevet

Jeg betaler tilbake hele valpeprisen fram til hunden er 2 år. Uansett årsaken til at hunden kommer i retur til meg. 

Skrevet
7 timer siden, 2ne skrev:

Sånn bortsett fra når det blir status å ha en "ny rase" som "snart blir godkjent", og de selvsagt er bedre og friskere enn renrasa hunder fordi man betaler 3-5 tusen mer for de.. 

Ja, dette med prisen på blandingsraser er ikke enkelt..Så en annonse på miniatyrblandinger, der tjuvparring ble oppgitt som grunn for produksjonen. Jammen kom det ett til kull med samme foreldre, med begrunnelse at det var så mange som ville ha hvalpene .. Det var jo innmari omtenksomt av 'oppdretteren' å sørge for at alle fikk ..( kjøpte)

Skrevet

Rent juridisk hadde du ingen plikt til å ta valpen i retur, med mindre det var inntatt noen "returrett" i avtalen - som vel heller ikke eksisterer? Når du allikevel gjorde det, burde naturligvis både du og kjøper tatt opp forhold knyttet til det økonomiske.

Slik saken nå står, bør dere komme frem til en løsning som er rimelig for begge. Jeg ville foreslått at kjøper får tilbake kjøpesum, minus dine utlegg samt differansen mellom opprinnelig kjøpesum og det du videresolgte valpen for. 

Det er selvsagt prisverdig at seriøse oppdrettere ville hentet valpen og betalt hele kjøpesummen tilbake. Personlig hadde jeg som oppdretter av en valp gjort akkurat det, og tatt den økonomiske belastningen selv. Men å forvente at en mer eller mindre tilfeldig oppdretter av en blandingsvalp skal gjøre det - ja det mener jeg er for mye å forvente ?

 

Skrevet

Det viktigste i denne saken her vil jeg si er hva du har avtalt før tilbakelevering. ? Dersom valpekjøper sier at de må levere hunden tilbake så er det også viktig å avklare på forhånd hva og hvor mye penger de får igjen... Det er for sent å krangle på det i ettertid , slike ting bør tas på forhånd slik at det blir mest mulig ryddig. 

Oppdretter kan da feks si som så at man gjerne tar valpen i retur og skal sørge for at den går til riktig hjem. pga jobben, alder på valpen osv vil dere få tilbake 50% av kjøpesummen. høres dette greit ut?

Å drive oppdrett er risiko. man risikerer å få valper i retur. og jeg tror de fleste hadde tatt valpen i retur med glede og betalt ut valpekjøper... hvertfall med en så ung valp?

  • Like 1
Skrevet
På Tuesday, January 03, 2017 at 10:35 AM, Wilhelmina skrev:

Det er jo helt sinnssykt.

Jeg er enig... får helt mark av at folk driver å avler blandingshunder for å tjene penger på det? *beklager off topic"

Skrevet

Det å få et kull handler jo i utgangspunktet om å måtte belage seg på masse utlegg og masse arbeid. For ikke å snakke om det å ha et etisk ansvar i forhold til hvor valpene havner og følges opp. Det å begynne å nagge om penger for vaksinering og tapte inntekter som følge å ta seg fri fra jobben når en valp blir returnert, er bare utrolig lite sympatisk. Er man ansvarlig for at et valpekull er kommet til verden, uhell eller ikke, så må man bare tåle at prosessen med å finne gode og passende hjem til valpene kan være både krevende og langvarig. Jeg synes også det er på sin plass å tilbakebetale kjøpesummen til kjøperen når valpen returneres etter bare tre uker. Hunden er jo ikke mindre verdt enn for tre uker siden. Ville solgt den for "full valpepris" til noen som var villig til å betale dette for nettopp denne hunden. Hvis man har så dårlig tid at man må selge valpen til redusert pris for å få den ut av huset, så var ikke et valpekull noe man burde satset på i utgangspunktet. Om tispen tjuvpares og ender opp med keisersnitt, så er man fortsatt ikke noe offer for annet enn seg selv og sitt valg om å skaffe tispe, som løper to ganger i året. Ta ansvar! Det koster penger å ha dyr og det inkluderer det å ha valpekull. 

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...