Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador-oppdretter? Bruks-/familiehund


Recommended Posts

Skrevet

Hei

Jeg skal ha labradorvalp, som blir bruks- og familiehund. Som sikkert alle her inne, er jeg særdeles opptatt av at vårt nye familiemedlem skal ha gode gener og komme fra et godt oppdrettsmiljø hos en seriøs og erfaren oppdretter. I godt oppdrettsmiljø ligger det at oppdretter har solid erfaring med labrador, at de er kritiske til hvilke hunder de avler på, at oppdretter gjerne driver med hundesport/utstilling selv, at oppdretter fôrer valpen med naturlig kvalitetsfôr med mye kjøttinnhold, at valpen er født naturlig, at valpen blir godt sosialisert og at oppdretter er tilgjengelig og åpen for spørsmål både før og etter kjøpet.

Oppdretter må være spesialisert på labrador. Det er videre positivt om oppdretter tilbyr valpepakke (teppe, leke, fôr etc), dog ingen krav.

Oppdretter må kunne dokumentere at både mor og far er frie for HD/AD og arvelige øyesykdommer.

Labradoren blir boende i Nord-Norge, i et stort hus med inngjerdet uteplass. Skog og turmuligheter rett utenfor døren. Den vil bli dratt med på mange fjellturer hele året, så motoren må være solid. Videre skal hunden være med på rypejakt etterhvert. Det vil i perioder være flere aktive og energiske barn i huset. Det vil stort sett være noen hjemme og tilstede for valpen til enhver tid.

Hvilken oppdretter anbefaler dere?

Noen som har erfaring med Skogviks Kennel i Tromsø? Austrått Kennel? Cha´s Kennel? Mementos Kennel, Torunn Sørbye? Sørbye satt jo i Raserådet for Norsk Retrieverklubb i fjor, så jeg vil anta at denne oppdretteren har gode skussmål.

På forhånd hjertlig takk for hjelp og seriøse svar.

Skrevet

Hva med å sende Mail direkte til oppdretteren om dette? Enkelte ting du spør om går jo på individ og ikke på selve oppdretter (som føde naturlig, man kan ha generasjoner uten problem også bli keisersnitt på ett enkelt kull). 

Tror det blir vanskelig for deg å få svar på hvor mange % de forer med kjøtt o.l. Uten at du tar direkte kontakt. 

 

Skrevet

Hei, JeanetteH og tusen takk for svar.

Jeg har kontaktet forskjellige oppdrettere, hensikten med denne tråden her inne på forumet er å høre om noen kan komme med sine anbefalinger og erfaringer.

Takk,

Skrevet
Akkurat nå, patricia skrev:

Anbefaler Mementos. Ferdig snakka.

Men hvorfor anbefaler du det oppdrette framfor andre?

Skrevet

Fordi hun dekker de viktigste kravene til TS, i tillegg til å være en dreven spesialoppdretter i mange år, er hun både eksteriør/jaktprøvedommer, og hun har mange gode resultater å vise til med egne hunder og avkom, både i eksteriør, sunnhet og bruks.

Skrevet
Just now, patricia said:

Fordi hun dekker de viktigste kravene til TS, i tillegg til å være en dreven spesialoppdretter i mange år, er hun både eksteriør/jaktprøvedommer, og hun har mange gode resultater å vise til med egne hunder og avkom, både i eksteriør, sunnhet og bruks.

Takk.

Skrevet

Det kommer litt an på hvor aktiv du skal være med hunden, du skriver rypejakt f.eks, men hva forventer du av hunden, er det 3 jaktdager i året eller er det 100 liksom? Har du noen preferanser på hvordan hunden skal være bygd, dvs. ønsker du deg en jakthund som også kan være familiehund, eller en familiehund som kan brukes til jakt? Oppdretterne er jo veldig (!) delt på eksteriør og jaktegenskaper. De oppdretterne du nevner er utstillingslinjer. Hvor viktig er det for deg at hunden kan stilles ut?

Uten at man absolutt skal prakke på folk jaktlinjer uten at de trenger det, så kan det jo uansett for å få et overblikk over rasen være greit å kikke på disse også.

http://www.kennel-pibiz.com/17433924 (Mette Fevang, driver med ettersøk og jakt)
http://www.tandenbo.no/ (Erling Skotner, driver med jakt og jaktprøver, FCI dommer jakt, flere NJCH )
http://huntingmate.no/ (Trond Gjøtterud, ganske ny som oppdretter i Norge men har stilt på jaktprøver i sikkert 20 år, forhenværende FCI dommer jakt, flere NJCH)

Skrevet
3 hours ago, charlotte said:

Det kommer litt an på hvor aktiv du skal være med hunden, du skriver rypejakt f.eks, men hva forventer du av hunden, er det 3 jaktdager i året eller er det 100 liksom? Har du noen preferanser på hvordan hunden skal være bygd, dvs. ønsker du deg en jakthund som også kan være familiehund, eller en familiehund som kan brukes til jakt? Oppdretterne er jo veldig (!) delt på eksteriør og jaktegenskaper. De oppdretterne du nevner er utstillingslinjer. Hvor viktig er det for deg at hunden kan stilles ut?

Uten at man absolutt skal prakke på folk jaktlinjer uten at de trenger det, så kan det jo uansett for å få et overblikk over rasen være greit å kikke på disse også.

http://www.kennel-pibiz.com/17433924 (Mette Fevang, driver med ettersøk og jakt)
http://www.tandenbo.no/ (Erling Skotner, driver med jakt og jaktprøver, FCI dommer jakt, flere NJCH )
http://huntingmate.no/ (Trond Gjøtterud, ganske ny som oppdretter i Norge men har stilt på jaktprøver i sikkert 20 år, forhenværende FCI dommer jakt, flere NJCH)

Tusen takk. 5-20 jaktdager årlig. Familiehund som kan brukes til jakt. Ikke viktig at hunden kan stilles ut.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...