Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hørte forleden at en hundeeier valgte å avlive hunden sin pga bitt. Samme personen hadde fått beskjed av foreldrene til barnet som var bitt at det var hundeeier sitt ansvar å lære deres barn hvordan de skal oppføre seg mot hunder. (De roper til hunder, sparker i gjerdet der hunden står osv). Jeg mener vi som eier hund setter grenser mot egen hund/eiendom, men foreldre har vel et visst ansvar også?? Her var det helt fraværende og de påtok seg ikke noe ansvar

Skrevet (endret)

Det er da foreldrenes ansvar å oppdra sine egne barn, akkurat som det er mitt ansvar å oppdra min hund. Jeg gjør alt jeg kan for at hunden min skal oppføre seg og jeg passer på å skjerme henne for barn, at hun får positive opplevelser med barn og at de ikke får over grensene hennes. Barn som løper bort til henne på gaten får klar tilbakemelding, ofte står foreldrene bare og ser på eller med nesa i mobilen... 

Endret av Potemamma
Skrevet

Det har vært diskutert her før, jeg kan sikkert linke til den diskusjonen i morgen, jeg orker bare ikke i kveld. Men, kort sagt. Jeg forventer at foreldre lærer ungene sine å oppføre seg, punktum. Så tar jeg selv ansvaret for å lære barn som omgås mine hunder, å omgå mine hunder. Hvorfor? Fordi jeg ikke overlater det ansvaret til noen bare fordi de har klart å formere seg. At de har barn, betyr ikke at de har peiling på hund. Jeg har derimot peiling på hund, jeg har til og med noen meninger om hvordan folk - uavhengig av alder - får være mot mine hunder, ergo så tar jeg den biten sjøl. 

Så ja. Jeg er enig med foreldrene. Forutsetningen er dog at de (barna) har en viss oppdragelse fra før av. 

Skrevet

Det er selvsagt min oppgave og lære opp barna mine om hvordan de skal oppføre seg. Men barn er egne små individer, og kan tross god forhåpentligvis grei opplæring ta egen valg . MEN jeg ville da aldri hive det ansvaret over på noen andre sånn uten videre. Så om mine barn skulle finne på og gjøre noe dumt( som barn fort kan finne på) så håper jeg andre vil ta seg litt tid og forklare dem hvorfor man ikke gjør slik... 

Jeg pleier å gi beskjed/opplæring om andre sine barn oppfører seg enten ufint eller usikkert rundt dyra mine ( gjelder ikke bare hund)  Det ender sjelden godt og bare overlate det til foreldre som står bare og ser på. Tror man ikke bør være så redd og prate med barn, de aller fleste liker og hører gjerne etter om man tar og prater MED dem. De forstår mye også, Selv om de er ganske unge.Barn gjør mye i uvitenhet og at de hermer etter hverandre.Mye kan spille inn, så tror nok man som hundeeier må nok ta dette ansvaret.. om det gjelder og prate til enten barna eller de voksne ( jeg tror man når mye lengre og prate med ungene selv da) 

  • Like 1
Skrevet

Personlig har ikke jeg skaffet hund for å drive oppdragelse av andres barn.

Dersom andres barn ønsker å omgåes/klappe/hilse på våre hunder så forventer jeg at de oppfører seg og tar til seg de beskjeder som følger med. 

Dersom noen plager hundene ute i egen hage så hadde jeg kun latt hunden(e) stå ute med tilsyn, for så å prøve å ta ungene på fersken og fulgt de hjem til foreldrene for en alvorsprat. Og jeg hadde nok ikke pakket noe inn i bomull. Ungene som prøvde å kaste stein på en av våre valper der vi bodde før var heldige da det var min samboer som var ute å luftet valpen...

Å oppføre seg greit og ikke plage andres hund (er) bør ikke kreve noe veldig stort kjennskap til hund tenker jeg. 

  • Like 4
Skrevet

Det er jo ikke snakk om man man skal ta oppdragelsen på andre sine barn.  Om  en voksen som liker hundene dine, kommer bort og spør og lurer på masse om rasen. Svarer man ikke på spørsmål da?  Barn er barn,De er ofte nysgjerrig og noen ganger totalt uvitende.  de kan ofte gjøre,si og oppføre seg .. som barn. ( jeg sier ikke det er OK at unger kaster stein osv, jeg har hatt mine alvorsord med en del jeg også, etter og først prøvd og få dem på lag)   La oss si dette er litt større unger også, så er det jo tydeligvis foreldrene like uvitende. Dermed gjør jeg meg selv og dyra mine en fremtidig tjeneste ved og vise barna den riktige måten og oppføre seg på rundt hundene. OM det gjenntar seg og ungene er bare drittunger rett og slett, så kan man selvsagt ta til andre steg.. og prate med foreldre osv.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hørte forleden at en hundeeier valgte å avlive hunden sin pga bitt. Samme personen hadde fått beskjed av foreldrene til barnet som var bitt at det var hundeeier sitt ansvar å lære deres barn hvordan de skal oppføre seg mot hunder. (De roper til hunder, sparker i gjerdet der hunden står osv). Jeg mener vi som eier hund setter grenser mot egen hund/eiendom, men foreldre har vel et visst ansvar også?? Her var det helt fraværende og de påtok seg ikke noe ansvar

Skrevet

Svarer, siden jeg har både barn og hund.

Selvfølgelig er det foreldrene som skal lære barna at man spør før man klapper. Det er også foreldrene som setter grenser for hvor intense barna kan være med hunden. Jeg, som hundeeier, lærer mine barn til å holde seg unna alle andre hunder. (De er heldigvis veldig lite intr. i andre hunder enn våre egne) Og jeg ser det som en selvfølge at andre unger spør før de klapper mine hunder.

Skrevet

Å oppdra barn er ikke bare foreldrene sitt ansvar, men samfunnet.. Man må bry seg om hverandre..

Foreldrene skal selvfølgelig ha hovedansvaret, men hvis naboungene henger i gjerdet mitt og skriker på hunden, uten at foreldrene er der, har jeg da to valg:

1 - ta inn hundene

2 - snakke med barna og forklare hva de bør gjøre og ikke gjøre..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg tenker som så at det er hundeeiers ansvar å gjøre hunden trygg på barn ( som på alt annet den må forholde seg til for å fungere i samfunnet , bare kanskje enda viktigere) og at hunden beskyttes mot barn som ikke oppfører seg. Om det innebærer å kjefte på en fremmed unge so be it. 

Jeg forteller hele tiden både voksne og barn hvordan de skal forholde seg rundt mine dyr, det er en del av mitt ansvar ovenfor dyret. 

På samme måte som jeg ikke hadde akseptert at andre plaget mitt barn aksepterer jeg ikke at andre plager mine hunder , det er min plikt som mor og hundeeier. Samtidig som det er min plikt å prøve å sørge for at mine to og firbente ikke plager andre.  

Skrevet

Normal folkeskikk og respekt for andre individer og eiendom er det vel foreldre som skal lære barna sine. Dette inkluderer kasting av stein, sparking på andres gjerder osv, både med -og uten en hund bak...

 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...