Jump to content
Hundesonen.no

Hund bjeffer når barn tar på den

Recommended Posts

Jeg har en liten hund på fire år som generelt sett ikke er den tøffeste hunden i gata, men kan være litt skvetten og skeptisk, og hun liker å ha kontroll over situasjoner (som eier så hund). Hun har alltid fått hilse på barn og vært kjent for å være veldig tålmodig med dem. Jeg har også to nevøer, en på seks år og en på tre år, som hu med jevne mellomrom har fått være med. Det var en periode på et halvt år som hun nesten ikke var med dem fordi hu ble så gira og ville leke med dem når de løp rundt, mens de ble redde når hun løp etter dem. Men så til problemet:

Det siste året har hun klart å roe seg litt mer ned med barn rundt seg, hun kan ligge og slappe av selv om de leker. For litt siden satt jeg i en lenestol med han minste ved siden av meg, hun hoppet opp og satte seg på fanget mitt. Var helt rolig ut fra hvordan jeg kan tolke henne. Hun stakk stadig snuta bort mot nevøen min for å snuse litt. Når han så skal forsøke å klappe henne og strekker frem hånda for å gjøre det så kommer hu med et voldsomt bjeff helt oppi ansiktet mitt. Som for å si ifra at det ikke er greit. Har opplevd dette ved en annen anledning også med ei lita jente vi møtte på tur.

Hun har ikke hatt noen ubehagelige opplevelser med barn ut fra hva jeg kjenner til. Aldri blitt lugget, trukket i øret, halen etc. Jeg er ganske streng på at hun ikke får være tilstede med barn uten meg, så dette føler jeg meg ganske sikker på.

Er det noen som kjenner til slik atferd og hva den kan komme av? Hvordan kan jeg jobbe for å få bort denne atferden uten at hun skremmer vettet av nevøene mine i prosessen? Skremming er jo også en ting, men jeg er jo aller mest redd for at hun skal være til skade. Håper noen har noen gode forslag til meg!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Om jeg forstår deg rett nå så har dette hendt 2 ganger? Det ville jeg ikke definert som en adferd i det hele tatt, men enkelthendelser hvor det antagelig har vært noe eller skjedd noe utenfor det normale som har fått hunden til å reagere litt. Siden du sier at hun ikke er den tøffeste i gata så kan det jo hende at det bare er en usikkerhetsreaksjon på noe som skjedde i akkurat den settingen. Vanskelig og trene på noe som skjer en sjelden gang i blant, men du kan jo trene generelt på å bli tryggere på/roligere rundt barn med positive assosiasjoner og håpe at det hjelper forebyggende.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Generelt er det viktig at barn er rolige rundt hund. Du må i grunn være tett på og i eksemplet du nevner med nevøen din sagt ikke klapp hunden. Ikke ta hånden mot den, hunden blir redd. Litt utfra ungen sin alder. Mitt erfaring er at "hunden blir redd" gjør inntrykk på barn, så det sitter litt lenger. Og si se der liker den å bli klødd etc.

Når hunden din snuser på minste nevøen så kan det være fordi hun kjenner han litt igjen men ikke helt, for små barn forandrer seg fort, veldig fort, også lukt. Og oppførsel. Og at han ikke skal klappe hunden, eller hvordan han skal klappe den eventuelt, er han vel stor nok til å lære nå.

Det voldsomme bjeffet i ansiktet ditt slik du beskriver det, er vel akkurat som du sier: Hun ville ha hjelp. Og samtidog vil hun vel ikke bjeffe et lite barn på tre år oppi fjeset. Men var han åtte, ville hun kanskje sagt fra direkte. Eller hvis det gjentar seg mange nok ganger. Så jeg ville satt litt grenser for gutten. Slik at han er på en måte hun liker.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Hunden vår har et navlebrokk på størrelse, og fasong, som en litt liten bordtennisball. Dyrlegen sier at det er lukket og ikke fare for at tarmene skal komme i klem, men vi er litt bekymret for at han skal skade det når han løper og herjer i skogen. Mulig vi ber dyrlegen fjerne det når han skal HD-røntges. Men hvordan gjør man det med "nyoperert" hund. Kan den være hjemme alene? Eller må noen passe på hele tiden så han ikke biter i bandasjen? Hvor lenge må han i tilfelle være under konstant oppsyn? Det er altså ikke snakk om noen stor operasjon, i brokket er det bare fettvev.
    • Nei, ikke alt. Jeg har betalt forsikringen på hunden. Og betaler fortsatt dette. Har betalt hittil nesten 18.000kr . Og betalt skader på hunden. 
    • Hvis hun har hatt alle utgiftene så ser jeg igrunn ikke at det nødvendigvis skal koste noe annet enn eierskifte/omregistrering å ta over hunden. Det er ganske normalt ved fôrvertavtaler at fôrvert overtar hunden vederlagsfritt etter x antall år, om det ikke har blitt noe kull/hunden ikke kan/skal brukes i avl.
    • Dette er en hund fra mitt oppdrett,  står i mitt navn, og jeg har betalt forsikring på hunden i 4 år snart.  Hundens verdi 23.000kr. (For ny valp). Hittill har jeg brukt 17.600kr som er forsikring pluss annet. Hunden bor hos en annen oppdretter (siden hunden var 8 uker gammel) da i planen var å dele kullet sammen. Snart 5 år har gått, og ingen kull har blitt til.  Jeg har bestemt meg for og gi opp oppdrett på den rasen, og jeg har ikke lagt interesse i hunden siste 4 årene.  Det er hun som har betalt for maten og hatt hunden som sin egen. Betalt nødvendig dyrlegebesøk, trent hunden osv.  Jeg har spurt om å få en symbolsk sum på 6000kr. Og det er inkludert eierskifte avgiften   Er dette urimelig sum og be om?  Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre , da jeg ikke har vært i denne situasjonen før. 
    • Jeg sverger til Snowline-brodder jeg. I alle fall i marka, men også når det er speilholke ute på vei. De er helt fantastiske og skjønner ikke hvordan jeg klarte meg uten i mange år.  
  • Nylig opprettede emner

×