Gå til innhold
Hundesonen.no

Tabris' hverdagsEFIT


Recommended Posts

Skrevet

Da er det første gang jeg har en EFIT fra en vanlig ukedag med jobb og hverdag. Vi kjører på!

Oppe klokken syv, og var på jobb rett før åtte (så første bildet er innenfor den første våkne timen, genialt med kort vei til jobb!). Frokost står på tapetet mens jeg leser mail:

2013-10-01%2008.00.47.jpg

Sånn ca klokken ni så er det ned og hente min andre (eller tredje?) kopp kaffe før jeg jobber videre.

2013-10-01%2008.53.04.jpg

Klokken ti fører all kaffedrikkingen til sin naturlige konsekvens - og bedriften er tydeligvis opptatt av god håndhygiene.

2013-10-01%2009.53.34.jpg

Sånn i ellevetiden er det tid for lunsj - i dag ble det pastasalat med grillpølse.

2013-10-01%2011.01.07.jpg

Klokken tolv forsøker jeg å ta et bilde av utsikten fra det ene vinduet i gangen, uten at jeg kom på speileffekten. Ser ut som et godt gammeldags overeksponeringsbilde.

2013-10-01%2012.08.11.jpg

En time senere tar jeg et bilde av utsikten fra mitt kontorvindu - ikke like så imponerende...

2013-10-01%2013.02.15.jpg

Klokken to er det tid for min ettermiddagsyoghurt...

2013-10-01%2014.02.31.jpg

Klokken tre er jeg...ahem... svært effektiv på jobb...

2013-10-01%2015.32.57.jpg

Og klokken fire er det tid for å reise hjem, og da måtte jeg jo benytte anledningen til å vise frem gliset vårt. :ahappy:

2013-10-01%2016.00.45.jpg

Klokken fem er det middagstid, i dag ble det middagspannekaker med bacon, og ertersuppe (vi jukset, så i dag ble det "erter, kjøtt & flesk" fra boks i stedet for suppe).

2013-10-01%2016.51.00.jpg

Etter middag måtte maten synke før vi kunne gå tur, og det er den kjedeligste timen i døgnet, synes Ozu. Men klokken seks var vi endelig kommet oss ut på tur.

2013-10-01%2018.12.38.jpg

Klokken syv er vi fortsatt på tur, er ute i heia og leter etter cacher.

2013-10-01%2018.49.04.jpg

Klokken åtte - fortsatt på tur. Nå har det blitt mørkt, jeg har gått et sted gjennom skogen jeg ikke har vært før, og kommet ut på en grusvei jeg ikke kjenner til. Jeg tar peiling mot sivilisasjonen og satser på at jeg treffer kjente trakter snart. Småskummelt!

2013-10-01%2019.48.43.jpg

Klokken ni har vi vært hjemme en god halvtime (fant hjem til slutt), og jeg ser gjennom løypa jeg gikk.

2013-10-01%2020.54.25.jpg

Klokken ti har Ozu fått kveldsmat og samboer og jeg ser på Ylvis.

2013-10-01%2022.02.28.jpg

Og det var siste bildet, for nå er det natta. :)

  • Like 13
Skrevet

Jeg ser ikke de 7 siste bildene :no:

Hvor du jobber? Eller,jeg ser HVOR du jobber,men klarer ikke å huske hva som ligger der av jobber :P Og det irriterte meg :lol: Ser for meg en bil på taket av en byggning,men ellers aner jeg ikke hva som er der :P (Trenger ikke svare om du ikke vil altså! )

Skrevet

Er det andre som ikke ser de syv siste bildene? Jeg er på jobb-PCen nå, og jeg ser dem.

Det ligger en bygning bak bygningen med bil på taket, der jobber jeg. ;) Er en mindre bedrift som er en del av Schlumberger-konsernet. :)

  • Like 1
Skrevet

Skummelt å gå på nye stier i skogen når man vet det snart blir mørkt! Godt dere fant veien tilbake :)!

Ja, det var småskummelt. Jeg visste at turveien jeg kom fra antagelig gikk parallelt med denne grusveien, men da måtte jeg gått gjennom skogen igjen, og det fristet ikke uten sti eller helt peiling på hvor jeg var og hvor jeg skulle når det var mørkt. :P

Skrevet

Imponert over trasking på ukjente trakter i mørket!

Søte Ozu :)

Vel, det skal sies at traktene i seg selv var kjente. Jeg var på cache-jakt. Og jeg var fornuftig nok til å bevege meg fra selve skogen og tilbake mot grusveien før det ble skikkelig mørkt, men så fant jeg ikke tilbake akkurat der jeg hadde vært. Når du begynner å tenke "Hm, her har jeg ikke vært før." og "Det tok da ikke SÅ lang tid å gå fra grusveien og opp i skogen som dette...?" når det mørkner mer og mer for hvert minutt - det er litt småekkelt!

Og da jeg endelig så grusveien så tenkte jeg - "Ja, der er den jo!" Bare for å oppdage at dette var en annen grusvei jeg ikke hadde sett før. Men jeg visste omtrent hvor jeg var og hvilken retning jeg måtte gå for å komme meg hjem, så etter et par hundre meter eller deromkring, så fant jeg ut hvor jeg var. :)

Skrevet

Så fin Ozu er! Og nå fikk jeg innmari lyst på panekaker med bacon :P

Takk! Pannekaker med bacon og lønnesirup, samt erter/linsesuppe er superdigg!

Skrevet

Helt seriøst, orker du NUTRILETT til frokost? :huh::x Jeg sliter liksom med frokost som ikke smaker søtt i det hele tatt :lol:

Nutrilette Dark Chocolate og en (eller tre) kopper kaffe er standard jobbefrokost. :lol:

Skrevet

Nutrilette Dark Chocolate og en (eller tre) kopper kaffe er standard jobbefrokost. :lol:

I all verden :huh::lol:

For all del, jeg hadde digget det om det var sånn rett-før-lunsj-jeg-må-ha-noe-NÅ-mat, men til frokost? Grøss! :lol:

Skrevet

I all verden :huh::lol:

For all del, jeg hadde digget det om det var sånn rett-før-lunsj-jeg-må-ha-noe-NÅ-mat, men til frokost? Grøss! :lol:

Lite kalorier, metter og smaker godt med noe søtt til kaffen. Så har jeg fått unna eventuelt søtsug også. Også er det veldig enkelt og praktisk. *lat om morgenen*

Skrevet

Har du inkludert varmlunsj på jobb eller? :D Så mye mat jeg fikk lyst på nå :D

Ja, vi har èn varmrett per dag, samt god salatbar. Mye god mat i disse EFIT-ene. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg digger at dere går så mye tur, altså! Lurer på om jeg bør begynne med sånne cache'r sjøl...

Takk! :) Det er ingen tvil om at cachingen gjør at jeg går mye lenger. Også glemmer jeg litt av tiden. "Å, det ligger jo en cache til bare 300 meter herfra - jeg tar den også, jeg". Også kommer jeg ikke på at 300 meter oppover i skogen uten sti ikke er det samme som 300 meter på bein asfalt. Så må jeg jo lete etter cachen når jeg har kommet frem, så før jeg vet det så har det gått en time til, og det har blitt mørkt... :huh:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...