Gå til innhold
Hundesonen.no

Airedale Terrier

Recommended Posts

Ser det er ingen tråd her om rasen til min herlige bestekompis :)

Har en Airdale terrier selv, veldig tøff og glad i å leke, men er utrolig klossete flink til å gå rett i veggen, slår hodet i alle dører og stolper som er.

Han er energisk, drømmer høylytt og er en utrolig sterk og klok hund.. Klarer lett å trekke både meg og en pulk på 30KG om vinteren når jeg tar frem skiene :)

En hund som er klokere enn han kan gi utrykk for, stahet er som regel problemt.. Han velger selv å ikke lystre, men forstår deg som regel. Men han er rellativt lettlært og kreativ.

Ellers er han utrolig snill og selv om han er stor og tøff, er han også utrolig tergete, inviterer til lek til alle som ikke bjeffer mot ham.. Også gamle pensjonister, havner han i slåsskamp trekker han seg derimot unna, selv om han er større og sterkere. Slossing er ikke helt hans greie..

Han har ikke noe imot andre hannhunder, så lenge de ikke er aggresive mot han.. Men han har en sterk trang for å besøke alle tisper.. og havner i en egen verden når de er i rundt, merkelig nok oppsøker han duften av urin fremfor tispen i seg selv.. Han har muligens missforstått prosessen i å lage valper...

Dette er da min Airdale Terrier i ett nøtteskall, eller kan jeg vel legge til at jeg har fått opplyst at det er mindre enn 100stykker registrert i NKK..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Airedalen er verdens beste rase! :wub:

Jeg hadde en tispe i 12 år og hun var selvfølgelig verdens beste. Savner henne masse enda, selv om det snart er 4 år siden hun ble avlivet. Er bilde av hun i avataren min.... :)

Jeg skal ha Airedale igjen senere, for det er virkelig rasen i mitt :heart:

Noen bilder av godjenta mi:

DSC00363.jpg

DSC00082.jpg

dsc00018_001.jpg

cellphone_1230895419.jpg

Bilde_043.jpg

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er skikkelig svak for rasen, og synes de er utrolig flotte hunder! :)

Du har ikke litt bilder å dele med oss da? (Edit: Forseint. Fint med bilder! Nydelig var han)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Min barndom ble preget av naboens airedale. Han het Ragg og var med venninna mi og meg over alt. Utrolig snill og tålmodig hund. Den rake motsetningen traff jeg på et terriertreff en gang, han bet instruktøren bare fordi han klappet den. Så airedaleterriere kan vel være så mangt, som de fleste raser. Men flotte er de uansett!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Ja, kompisen min "biter" litt også.. Men han gjør det for å hilse hvis han er oppherjet.. Han biter ikke hard, bare napper litt til med fortenna i plagg man evnt har på seg... Jeg har ikke brydd meg så mye med å venne det av han. Da det verken er vondt eller virker skummelt.. Mer som lek en noe annet.

Her er forresten ett par bilder til av ham :)

DSCI0001.JPGSove i sofaen er godt når man er valp :)

DSCI0017.JPGOnkelungen, mor og vofsen min :)

DSCI0016.JPGTidkrevende, men av og til må det nappes litt hår :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Flotte hunder :) Er veldig nysgjerrig på rasen selv. Hvordan er de å ha løse på tur, med tanke på innkalling, viltinterresse og sånt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Sånn hilsenapping er ikke noe å bry seg om Karl Martin, det ser jeg på som hundespråk.

Han har mye svart i pelsen han gutten din! Fin er han. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Krelise: Min hund er veldig sta av seg, så man må sørge for å ha rikelig med belønning hele tiden ved innkalling. Ellers når han er opptatt og fokusert på noe så er det vanskelig å få ham til å høre på meg.. Samt er han noe oppgiret på hester og som regel legger han seg ned og inviterer til lek når han ser de, da det er en del av de som traver forbi her :) han er ellers litt skeptisk til dyr som er større enn han selv... Har ingen trang i å jage etter de.. Men veldig nysgjerrig. Jeg gikk løs med ham i fjord sommer oppe på en turstid hvor det også er sauer.. Han enset de ikke engang, var mer opptatt av lukte på sauebæsjen enn sauene selv..

Men igjen katter, mus og små gnagere gjør ham spinnvill.. Da kicker det inn ett innstinkt for hunden min..

Edit: Ellers kan jeg legge til at jeg bruker og gå noen fjellturer av og til sammens med kompisen og hunden hans. Da går det alltid greit å ha ham løs, aldri hatt noen problemer med at han har stukket av.. Men han har en liten tedens til å kanskje holde seg litt for langt vekke en det jeg føler er greit.. Mister synet av ham til tider, men dukker alltids opp igjen..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Flotte hunder :) Er veldig nysgjerrig på rasen selv. Hvordan er de å ha løse på tur, med tanke på innkalling, viltinterresse og sånt?

Min Airedale hadde ikke jaktinnstinkt i hvert fall. Inkalling var det litt verre med, hun kom når det passet hun... :P Men hun gikk aldri langt fra meg uansett. Hadde ikke stor radius med andre ord. Men vi var veldig bevisst på å trene på at hun skulle holde seg i nærheten.

En litt morsom episode for noen år siden var når foreldrene min var på fjelltur og Dina var løs som vanlig. Plutselig var hun ikke i nærheten, for da hadde hun oppdaget et par som satt å spiste. Så da hadde hun gått bort dit og stukket hodet nedi sekken deres, for å se om de hadde noe godt der... :D

Hun var også litt av en diva på sine yngre dager. Lå det f.eks en ball oppi sengen hennes, så klaget hun høylytt og mente at det var vår jobb å fjerne ballen så hun kunne legge seg.... :D Om vi ikke var rett i nærheten da, så ga hun grei beskjed om at vi måtte komme NÅ! :P

Jeg kunne fortalt mye, mye mer, men hun hadde en herlig personlighet og jeg var veldig knyttet til henne. Derfor er savnet etter henne stort, fremdeles. Jeg får aldri en hund som Dina igjen, det er helt sikkert... :)

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Sånn hilsenapping er ikke noe å bry seg om Karl Martin, det ser jeg på som hundespråk.

Han har mye svart i pelsen han gutten din! Fin er han. :)

Det er vanlig at de er mørke fram til ca 1 år alderen :) Da lysner de mer og mer. Er født nesten sorte, med noen tanmarkeringer... :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Borderdoodle  Den var ny. Hund til omplassering.  "Å skaffe hund er en viktig avgjørelse og vil påvirke livet ditt i mange år" står det i annonsen ja  så omplasseres den allerede ved 4,5 mnd? 
    • Dette er jo forsåvidt ikke noe jeg kommer til å få svar på, men synes det er greit å spesifisere:

      Jeg, og de andre som har vært kritiske til salget av menneskliggjøring av hunder gjennom virale bilder på facebook, instagram og andre sosiale medier, har aldri sagt at vi sitter på det ultimate svar på hva et godt hundehold er. Det vi har gjort er å ta et standpunkt mot, og kritisert, en unødvendig og etter vår mening potensielt farlig trend. Det skaper ingen nytte å kle opp en hund som ei gammel bestemor, og det er tydelig at folk gjør det for å få oppmerksomhet i sosiale medier. Som interaksjon mellom menneske og hund er det verdiløst og potensielt farlig. Det må være lov å diskutere kritisk rundt et fenomen man er skeptisk til, med konkrete eksempler, begrunnelser og årsaker for sitt syn, uten at man blir anklaget for å være ovenifra og ned  
    • Jeg lo godt av beskrivelsen din om full fart og ingen fører.  Det passer på veldig mange raser... 

      Nå er det lengesiden jeg har hatt med labradorer å gjøre, men jeg har gjennomgående møtt trivelige labradorer. Hanhundene har nok kanskje vært litt "mye" hanhund i perioder. Men stort sett har de vært trivelige og greie å ha med å gjøre. Kan selvsagt hende at dette har endret seg siden jeg hadde med labbiser å gjøre, men jeg har heldigvis ikke helt det samme intrykket.  

       
    • Ikke fornærmet, det er jo sånn folk kan oppfatte det og det må man jo tåle   For å ta det litt del for del: Kan du spesifisere når(tid) du mener det? Type, mener du at hundene gir deg dette inntrykket hele tiden? Eller spesifikke tidspunkter (f.eks under raptus)? Jeg forstår hvor du vil uten at jeg aksepterer nøyaktig det du skrev (men mer jeg kjenner til problemstillingen så jeg skjønner hva du forsøker å si  ). Jeg oppfatter Labradoren som en rase som må lære å begrense seg, i større grad enn hva andre hunderaser kanskje må. Den må lære å hilse pent, den må lære å beherske seg. Labradoren kan gå veldig høyt i intensitet som kan få andre hunder til å reagere negativt (Luna ble utbjeffa på lydighetskurs en gang, fordi hun ble ekstremt hyper av en tennisball som motivator). Jeg har aldri opplevd Labradoren som å mangle sosial intelligens, det er den alt for intelligent til å få påskrevet. Den er ikke en miniatyrhund uten kart og kompass. Labradoren mangler selvkontroll. Både på spising, og på entusiasme/glede. Og det er da de fort kan oppfattes som sosialt retarderte, selv om de egentlig leser både hunder og mennesker ekstremt godt. Korte små eksempler: Labradoren min er ekstremt god med valper (legger seg ned og leker med de), hun er meget hard mot overkåte hannhunder (setter i dem HØYT men ikke overdrevent aggressivt, bare "ROARRRR" og ferdig. Ikke nødvendigvis bitt, men et glefs og et knurr / bjeff). Hun holder seg unna hunder UTEN sosial intelligens (hun har møtt noen jack russels som var helt klin kokos, da trakk hun seg unna og ønsket kontakt med eier). Labradoren min kan hilse på mennesker på en hyggelig måte fordi hun har lært det. Da får det heller være så at når hun først går "opp" i ekstrem glede, så vipper hun over i raptus og ukontrollert glede. Typisk når jeg kommer hjem, og når pappa kommer på besøk. Da blir hun så stressaglad at hun nesten kollapser på gulvet om vi ikke "tvangsroer" litt innimellom. Det er ikke nødvendigvis sunt, men sånn er det. Altså: jeg skjønner hva du mener, men jeg oppfatter de overhodet ikke som manglende i sosial intelligens. Det er heller at de må lære å kontrollere - "contain the happiness". Ja det er et ganske ekstremt matauk. Det synes jeg blir veldig feil framstilling. Jeg oppfatter Labradoren min som den smarteste hunden jeg har hatt noe med å gjøre, det inkluderer Schäferhunder, Border Collies og andre. MULIG at andre labradorer er kortere, men jeg har aldri hatt en hund som er så smart. Hun forstår håndtegn (f.eks om jeg peker mot et område), hun forstår speil (hun forstår at hun ser seg selv i speilet, og bruker speil som hjelpemiddel), hun er en problemløser av rang, hun har konsentrasjon og tålmodighet mer enn jeg noen sinne har hatt i noen hund, og vet hvordan hun skal manipulere for å få det hun vil. Å kalle en multikunstner på den måten for "kort" eller "tjukk i huet" blir veldig feil for meg. Da tror jeg du har misforstått hva som er Labradorens problem. Labradoren er vel vitenskaplig bevist (kremt, BEKLAGER jeg mener: forskere har skrevet artikler om temaet som altså da er en teori med tung vitenskaplig bevispose på ryggen) at har en genfeil som gjør at de mangler kontroll på matbehovet. Jeg tror at dette genet ofte kan bidra til at Labradorer dertil mangler andre "inhibitorer" som gjør at de ikke klare kontrollere sexbehovet, gledebehovet, hilsebehovet... Altså... mange ting. De mangler kontrollen. Men om man som eier er tålmodig og lærer de gjennom konsekvent hundehold med tydelige rammer at "sånn gjør man det" så tar det ikke mange repetisjone før de forstår det. De er ikke dum, de er bare forferdelig lykkelig   Hvis du vil kan jeg sende deg noen videoer med hunden min som kanskje beskriver det bedre, orker ikke legge det ut offentlig siden min populæritet er noe grumsete  
    • Ja, det var en gang på tur at jeg traff en veldig pågående dame som absolutt skulle ta på han, selv om han rygget unna og viste alle tegn at han ikke ville bli klappet av en overivrig dame, jeg fortalte at han var  reservert og skeptisk og bets å la være, men da bykset hun i han og tok hånden inn på han fra siden , mot magen hans og da glefset han etter henne.  Han er litt uskikker hun, men det har faktisk gått bra at fremmede klapper så lenge de er rolige, han ser de ann virker det som. Han klarer ikke å bi tatt på hos vetrenær , da må han ha munnkurv på.
  • Nylig opprettede emner

×