Gå til innhold
Hundesonen.no

en tanke som slo meg...


Andreassen

Recommended Posts

Jeg var ute og gikk tur med Zep i går kveld da en syklist med en labradorlignende sak kom mot oss. Jeg tok Zep til siden og fikk han til å sitte samtidig som jeg tok et godt tak i båndet hans og gjorde rekkevidden på det minimalt. Hunden og syklisten kom nærmere, og labradoren (vet ikke om det var det, men det blir enklere å si) begynte å trekke noe enormt. Og ikke nok med det, den snerret mot oss også... Da slo tanken meg at Zep er heldig som er staffordshire bull terrier, en såkalt "kamphund", for HVIS han skulle bli angrepet i fremtiden av en hund med idioteier (altså en som ikke har kontroll på hunden sin) kan han forsvare seg til de grader. Jeg trenger ikke uroe meg for at Zep blir skadet i en eventuell konfrontasjon, for jeg vet at han kan levere VELDIG mye skade hvis han må.

Syns dere det er feil av meg å tenke slik? Zep skal bli en balansert og rolig hund som ikke opptrer agressivt mot andre, det er i hvert fall slik jeg skal oppdra han. Men det finnes jo nok av idioter som aldri skulle ha hatt hund og som ødelegger de stakkars dyrene med sin idioti. Og når en slik hund går til angrep på andre hunder syns i hvert fall JEG det er betryggende å vite at min hund kan forsvare seg, vel å merke kun hvis det er absolutt nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hej Andreassen.

Jeg synes ikke det er slemt at du tænker på den måde, det har jeg også taget mig selv i at gøre. Så længe vi er bevidste om at det at vores hunde angriber skal være absolut allersidste udvej, og helst aldrig ske. Og så længe vi gennem hele hundens liv altid lader den vide at den ikke skal tage beslutningerne, det gør vi, og samtidig giver den masser af selvtillid, og på alle tænkelige måder har kontrol over den, så kan jeg ikke se noget galt i den tanke.

Jeg synes først der er noget galt i at tænke sådan hvis man ikke gør sit ypperste for at undgå den forfærdelige situation hvor det kunne ske at vores hund ville bruge bruge tænder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker det samme selv... Viss en hund skulle finne på å angripe Aro vet jeg at han kan forsvare seg. Iallefall til en viss grad... Akkuratt det samme som om at jeg hadde gjort mye for å få hunden vekk fra Aro viss den ikke hadde eieren sin med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes ikke det er teit å tenke sånn.

Chicka er ganske dominant og hun har lagt både Pitbull og Am Staff i bakken uten å blunke, så jeg tror det har litt med individet innen "kamp hundene" også.

Men Jannike merker at folk har mer respekt og tar hundene sine i bånd når hun kommer med Eldo, han som går så bra med andre hunder, men de vet jo ikke de. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan skjønne hvorfor mange tenker sånn...men samtidig er det urettferdig i forhold til den andre hunden , som faktisk har vært uheldig med eier :D Det er jo faktisk ikke dens skyld at eieren ikke har lært hunden sin manerer, men den som uansett blir straffet ! Er helt enig i at det er bra at deres hunder kan forsvare seg! Men tenk da på oss som har mindre hunder som ikke kan det, og tenk om deres hun en dag reagerte på en måte dere aldri hadde opplevd før: feks. dra hele sykkelen bort og snerre mot en annen hund, og deres hund ble angrepet TIL TROSS for at dette ikka var en normal reaksjon for deres hund. Vi vet jo ikke helt hva som skjedde med den andre hunden, eller hvorfor den reagerte slik den gjorde..

Synes generelt at man ikke skal se på hunder slik, ingen hunder skal drive å snerre på andre, uansett situasjon ! (Sett bort ifra EKSTREM situasjoner da)

Og Lars, med slike kommentarer holder du liv i utrykket "kamphund" selv, tenkt på det :(

Da slo tanken meg at Zep er heldig som er staffordshire bull terrier, en såkalt "kamphund",

Om du skjønner..det blir nesten som når negre sier at ingen andre kan kalle de ni¤#%#¤re men de selv kan det. Bare en tankegang..

Men du sier også på slutten:

vel å merke kun hvis det er absolutt nødvendig.
så da skjønner jeg deg ! Men jeg synes det blir litt feil å tenke slik uansett jeg :-s

Da synes jeg det er feil at det finnes raser der ute som faktisk er istand til å gjøre slikt...VEL Å MERKE i de situasjonene hvor eier ikke gjør jobben sin :D Ingen av oss andre på gaten kan ta ansvar for de som ikke kan oppdra hunder, hvem skal da ta ansvar for de hundene som faktisk gjør skade ? :D Tror dette er grunnen til at visse raser er ulovlige, om dere skjønner... Så lenge det ikke er mulig å ha kontroll på hunde oppdragelse i hvert 1000 hjem, er det bedre at visse raser blir ulovlige, enn at skade skjer - dette er min mening, og jeg er veldig klar over at mange er uenige med meg - og vet også at VELDIG mange er enige! Så jeg er enig i å være uenig jeg hehe! Men enig i at det ikke går an å nekte alle store raser i Norge, så dette er helt klart et vanskelig tema, fordi noen av de fineste rasene består av store hunder, så misforstå meg ikke, jeg er IKKE på NOEN SOM HELST måte imot store raser, TVERT imot !!! Men kan forstå hvorfor visse raser ikke er lovlige! Så ikke det blir noen misforståelse her :D

Hilsen meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selve begrepet "kamphund" er en såpass viktig del av rasens historie at jeg ikke kan nekte for at han er det. Skal ikke glemme historien bak rasen, men man skal fokusere på det nesten ingen vet om de: utrolig hengivenhet og grenseløs kjærlighet mot mennesker, faktisk mer enn de fleste andre raser :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo ikke glemme opphavet og historien til en hunderase bare fordi vi syntes det er forferdelig.

Og noen hunder har i alle år blitt kallt "kamphunder" uten at det har vært negativt ment av mange, har liksom blitt et "kallenavn".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei greit nok, da skal jeg ikke la være å kalle de det lengre, sluttet med det for å ta hensyn, men så lenge de som har slike hunder mener det er det jo GREAT :D -men kan du begrunne og forklare hvordan du vet at "rasen" dekker dette:

"Skal ikke glemme historien bak rasen, men man skal fokusere på det nesten ingen vet om de: utrolig hengivenhet og grenseløs kjærlighet mot mennesker, FAKTISK MER ENN DE FLESTE ANDRE RASER"

Bare lurer på hvordan du måler dette :( Interessant !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å uttale seg om hva ? Om "kamphunden" er mer mer hengivene og gir mer grenseløs kjærlighet til mennesker, faktisk mer enn de fleste andre raser ? Det er DET vi prater om her nå!

Og for at du skal kunne måle det du sier om at denne rasen er mer hengivene og gir mer grenseløs kjærlighet til mennesker, faktisk mer enn de fleste andre raser - må jo du ha hatt nærkontakt med de fleste andre raser da :( Ikke kaste stein i glasshus vennen hehe...

Vil bare vite hvordan du måler dette jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG måler det ved å sammenligne hvor mange andre hunder jeg har møtt som vil slikke meg i ansiktet, sitte inntil meg og gjør hva som helst for å få et vennlig klapp på hodet. UTEN å kjenne meg fra før vel å merke. Hittils har jeg møtt 3 stk... Hvilken rase? Staffordshire bull terrier selvsagt. Sånn måler jeg det :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, henger meg på her jeg!

Jeg kjenner endel amstaffer, og det du sier at disse "kamphundene" er mer hengivne enn andre hunder, det synes jeg er helt teit av deg å si...

Kjærsten min hadde en amstaff for noen år tilbake, og flere kamerater av meg har amstaffer, og jeg kan IKKE si at de er mer hengivne til eieren sin enn andre raser. Nå har vi en chinese crested og etter min mening er HAN mer hengiven enn amstaffen han hadde.

Det har ingen ting å si hvilken rase som er mer hengiven enn andre, tror det kommer ann på selve hundens personlighet rett og slett.

Enhver hund hadde nok beskyttet eieren sin hvis han/hun hadde vært i fare, uansett rase og størrelse.

Og det at du betegner din egen hund som "kamphund" er bare dumt, de har kanskje blitt brukt som kamphunder for mange år siden, men det har shar pei også, blir den betegnet som kamphund kanskje... [-X

Du er bare med på å stemple staffene, amstaffene og pittbullene som noe de ikke er lenger, og på grunn av mange sier at de er kamphunder og for at folk som ikke burdde ha dem har fått dem og misbrukt dem, har de blitt forbudt. Har møtt mange mennesker som har en helt feil oppfatning av disse rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjærsten min hadde en amstaff for noen år tilbake, og flere kamerater av meg har amstaffer, og jeg kan IKKE si at de er mer hengivne til eieren sin enn andre raser. Nå har vi en chinese crested og etter min mening er HAN mer hengiven enn amstaffen han hadde.

Siden du sier kamerater regner jeg da med at det var bare unge menn som hadde disse hundene. Og de valgte vel ikke akkurat den rasen fordi de ville ha en hengiven kamerat som ville sove i fanget eller helst bare ligge sammens med dem i sofaen og se på fjernsyn?

Og det at du betegner din egen hund som "kamphund" er bare dumt, de har kanskje blitt brukt som kamphunder for mange år siden, men det har shar pei også, blir den betegnet som kamphund kanskje... [-X  

Du er bare med på å stemple staffene, amstaffene og pittbullene som noe de ikke er lenger, og på grunn av mange sier at de er kamphunder og for at folk som ikke burdde ha dem har fått dem og misbrukt dem, har de blitt forbudt. Har møtt mange mennesker som har en helt feil oppfatning av disse rasene.

Så jeg skal bare late som det aldri har skjedd da? I motsetning til hva du tydeligvis tror er jeg interessert i historien bak disse herlige hundene for å kunne opplyse alle jeg møter som vil vite mer om dem så godt som mulig. Kun noen få individer kom faktisk så langt som til kampringen, og de som ikke var egnet til dette ble "bare" familiehunder osv. Merkelig nok viste de en hengivenhet ovenfor mennesker som stod i sterk kontrast til den hensikt de ble avlet frem til.

Og for å opplyse nye medlemmer: så fort jeg får muligheten til det skal jeg ha en Chihuahua. Og flere staffer. Så jeg har ikke anskaffet meg Staffordshire bull terrier for å tøffe meg med en "farlig" hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du sier kamerater regner jeg da med at det var bare unge menn som hadde disse hundene. Og de valgte vel ikke akkurat den rasen fordi de ville ha en hengiven kamerat som ville sove i fanget eller helst bare ligge sammens med dem i sofaen og se på fjernsyn?  

Nå ser jeg at du er 20 år, så det vil jo si at jeg, og mine kamerater er noen år eldre enn deg... så da kan jo jeg spørre deg om hvorfor du ville ha en slik hund...

De jeg kjenner som har disse hundene tar godt vare på dem, noen av dem er faktisk voksne mennesker med familie! Så da skal vel ikke du uttale deg om ting du ikke vet...

Og en ting til staffene er ikke akkurat de som blir sett på som "kamphunder", det er vel amstaffene og pittbullene som blir sett på som det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg var først ute etter en Mops, men så leste jeg mer om denne rasen og fant ut at den var utsatt for øyesykdommer/skader og hudproblemer samt komplikasjoner med luftgangene. Så jeg slo fra meg den idéen og gikk til naboen min (jente på 27) for å spørre henne om hundehold generelt. Og hun har en staffebull hun også, en hund jeg var litt smånervøs for siden jeg opplevde henne som voldsom, men dette var pga. min manglende kjennskap til rasen. Etter å ha snakket med naboen en stund og samtidig hatt et nydelig staffehode i fanget som tittet opp på meg med store øyne og ville bli klødd på magen så fort jeg tittet ned ble jeg forelsket i rasen. Det, i tillegg til at oppdretter bor 10 minutter unna meg (og er en knakende hyggelig kar med et stort kontaktnett i staffemiljøet samt mye kunnskap om rasen) var spikeren i kista for min del. Så jeg var faktisk redd for disse hundene på en måte, helt til jeg fant ut mer om de og opplevde hvor sosiale de er. Så der har du grunnen til at jeg elsker staffer, og alle andre dyr for den sakens skyld.

Men du kan spare deg for å dra inn alder som noe måleinstrument for oppførsel/kunnskap osv. Dette forumet er veldig trivelig å være på, og hvis du skal begynne å spre slik møkkakultur rundt deg håper jeg du forlater oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du kan spare deg for å dra inn alder som noe måleinstrument for oppførsel/kunnskap osv. Dette forumet er veldig trivelig å være på, og hvis du skal begynne å spre slik møkkakultur rundt deg håper jeg du forlater oss.

Nå var det ikke jeg som nevnte noe med alder først...men det for være det samme! Blir for teit!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ute og gikk tur med Zep i går kveld da en syklist med en labradorlignende sak kom mot oss. Jeg tok Zep til siden og fikk han til å sitte samtidig som jeg tok et godt tak i båndet hans og gjorde rekkevidden på det minimalt. Hunden og syklisten kom nærmere, og labradoren (vet ikke om det var det, men det blir enklere å si) begynte å trekke noe enormt. Og ikke nok med det, den snerret mot oss også...

hmmm. Jo skjønner jo litt hvordan du tenker. Som du skrev her at dere vare ute og gikk på kvelden. Jeg har vært borti mange hunder, selv han blandings hunden vi har, kan føle seg litt utrygge på kvelds tid ,når den ser noe men er ikke helt sikker på hva det er.. og da resier de bust og knurrer.

Nå var jo ikke jeg i din situasjon så jeg kan jo ikke si noe sånn på det da.

Og min mening da. Uansett om en eier kommer med hunden si og den angriper hunden din da. Skal man prøve og skille di ikke bare la den få forsette for man vet aldri om fortiden til den andre hunden, kanskje den er blitt angrepet av hann hunder når den var mindre. eller noe slikt.

Hvis de lar hunden din forsette til de grader blir jo du like dårlig hunde eier som den andre. Hvis du skjønner litt hva jeg mener!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lars, jeg tror Linn mere mente at dersom man bare står og ser på og lar de holde på pga. at man vet at sin hund er "kamphund" og vinner, er det også feil, og på den måten blir man like dårlig som den andre eieren. Grunnen til at vi reagerer er fordi i din tråd virket det litt som at du tok denne: "så lenge jeg vet at min hund klarer seg...."

Nå vet vi jo hva du mente, men du spurte i tråden din hva vi andre synes, og da må du også tåle at noen er delvis uenig med deg. Fordi ingen som var helt uenig med deg her, kun delvis, iallefall jeg !

Så håper du skjønnte hva Linn mente, og også oss andre :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jo, ja, kanskje :wink:

ville bare frem til at hvis Zep skulle bli angripet, noe jeg selvsagt håper aldri skjer og vil gjøre alt for å unngå, bør jeg først og fremst uroe meg for å få skilt dem, ikke om Zep blir skadet osv. Jeg vet at Zep klarer seg, alt jeg bør fokusere på er å få bort den andre hunden... See? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...