Gå til innhold
Hundesonen.no

Amerikansk Staffordshire Terrier

Recommended Posts

Forumet fortsetter under annonsen

Rasehistorikk

Rasens egenskaper: Amerikansk Staffordshire Terrier (Amstaff) er mye hund i lite format. De er korthåret og røyter lite. Innendørs er de veldig rolige, og er noen skikklige sofagriser. De trenger kun moderat aktivisering og har ikke lett for å bygge opp stress. De er ennå veldig sunne hunder som bjeffer sjelden, hvis i det hele tatt. De er også noen utrolig glade gledespredere som elsker mennesker. Dette er ekstremt robuste hunder som elsker aktiviteter og det å ha arbeidsoppgaver. Deres format og åpne holdning til mennesker, i kombinasjon med sin arbeidsglede, gjør dem til framgangsrike søk og redningshunder. De blir også brukt som terapihunder, dvs. hunder som besøker alderhjem, sykehus, psykisk utviklingshemmede osv. Dette krever hunder med gode nerver. Det finnes Amstaffer med gjeterhundsertifikat og noen av de høyest meritterte brukshundene i USA er av denne hundetypen. Kort sagt, du kan bruke en Amstaff til det meste. De er førermyke og veldig lydhøre. Kanskje ikke like lettdresserte som for eksempel Schæferen, men samme resultat kan oppnås med litt mer arbeid og ofte litt annen type dressur. Mindre pisk og mer gulrot. Og i dag da mange raser kun er bleke kopier av sitt opphav føles Amstaffen mer genuin enn de fleste.

Litt historikk om rasen: Den Amerikanske Staffordshire Terrieren stammer fra kryssinger mellom den originale bulldoggen og en eller flere type terriere som eksisterte på de britiske øyer tidlig på 1800-tallet. Under den store emigrasjonen mot slutten av 1800-tallet ble hunder av denne typen brakt med til USA. Her kom de til å gå under mange navn som Yankee Terrier, half & half, Bulldog og mange flere. Hundetypens offisielle rasenavn ble American Pit Bull Terrier og den første ble registrert i United Kennel Klubb i 1898. De ble fort populære pga. sin allsidighet. Dette gjorde at de ble viktige medhjelpere for bøndene og nybyggerne som "skapte" USA. De ble brukt til å gjete og forsvare husdyrene, til jakt på bjørn og annet storvilt, til vakt og selskapshunder. Noen av rasens forfedre ble også brukt i datidens populære hundekamper. Men i motsetning til hva dagens mytehistorier om rasen gjerne forteller, er det kun en liten prosent av rasens forfedre som noen gang har blitt avlet og brukt i slike grusomme blodsporter. I 1936 fikk noen pitbull entusiaster endelig rasen anerkjent av the American Kennel Club. Ca. 50 Pitbuller ble plukket ut etter strenge kriterier på gemytt og ekstriør og registrert under rasenavnet Staffordshire Terrier. Dette navnet i 1974 forandret til American Staffordshire Terrier, for å unngå forveksling med den engelske slektningen Staffordshire Bull Terrieren. Så i 1936 startet altså utviklingen av den moderne Amerikanske Staffordshire Terrieren vi kjenner i dag som en lojal, modig og menneskekjær familie-, utstillings- og allsidig brukshund.

Edit: Fikset misforstått overskrift

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Det finnes Amstaffer med gjeterhundsertifikat og noen av de høyest meritterte brukshundene i USA er av denne hundetypen.

Kan du henvise meg til de spesifikke Amstaffer som er blandt de høyest meritterte brukshundene i USA? :icon_redface:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Fant rasestandarden på NTK. Spør dem.

Åh. Du framstilte informasjonen som din egen nemlig. :icon_redface:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er mulig jeg er fryktelig dum nå, men jeg må spørre om en ting. Siden denne flotte rasen er ulovlig i Norge, og dere her viser bilder av hunder som er mye yngre enn raseforbudet; er dere ikke redd for at dere skal bli fratatt hundene? Må dere holde hundene skjult? Hvordan funker det i praksis å ha en rase som er ulovlig i Norge? Kan den bare bli tatt når som helst hvis politiet oppdager at dere har den? Jeg har møtt endel her i Oslo som har amstaff, og de er nøye med å si at hunden er 8-9-10 år slik at den er eldre enn raseforbudet og dermed ikke kan bli tatt. Forstår godt at de er redd for at hunden skal bli tatt. Får ikke inntrykk av at det er så lett å bli tatt siden det her legges ut bilder av den ulovlige rasen? Dette er ikke noen form for kritikk, jeg bare lurer på hvordan det er å ha en ulovlig hunderase. Er det litt sånn som båndtvang? Ingen som passer på hele tiden så mange som gir blaffen i det? Eller går dere til stadighet og er redd for å bli fratatt hunden?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hehehe, ja, det burde jeg sett.. Men uansett, må man gå med noe bevis på at hunden er eldre enn forbudet eller trenger man ikke det til vanlig. Holdes det utstillinger i Norge for denne rasen, og kan de registreres? Jeg er bare intr. i å vite mer om hvordan det funker når en rase er ulovlig... Ikke for å trampe noen på tærne altså.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Men uansett, må man gå med noe bevis på at hunden er eldre enn forbudet eller trenger man ikke det til vanlig.

Jeg har alltid med kopi av stamtavla til Charlie når jeg er ute på tur. Det er min plikt som amstaff-eier å kunne bevise at han er unntatt fra forskriften (født før aug 2004), og det er like greit å kunne gjøre det der og da om snuten skulle finne det for godt å stoppe meg. I følge loven er Charlie skyldig inntil det motsatte er bevist nemlig, hvor enn urettferdig det er.

Jeg har aldri blitt stoppet med Charlie. Men jeg ble stoppet to ganger med min første amstaff-tispe Bacon. Viste fram stamtavla og så gikk vi videre.

Holdes det utstillinger i Norge for denne rasen, og kan de registreres?

Ja, amstaffer født før forbudet kan stilles i på utstillinger i Norge. Men de kan ikke registreres.

Du kan lese hele forskriften og om krav til dokumentasjon her. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Og med det samme jeg er her inne kan jeg vel legge inn bilder av min nåværende amstaff Charlie og min dypt savnede amstaff Bacon.

Charlie

2842270835_feed50788e_o.jpg

2521549254_07f741d582_o.jpg

2981070029_c293d02f91_o.jpg

Bacon

90754723_5b1546742e_o.jpg

3011481260_c9a2f8f93f_o.jpg

122744050_02e332a380_o.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for info Mari. Jeg synes det er intr. å høre hvordan dette funker for de som har amstaff. Nydelige hunder synes jeg. I dag så jeg en hund i parken som var prikk lik de bildene jeg har sett av Töddel. Kjempeherlig hund :)

Edit for å si at Töddel var vel ikke en amstaff han, nei... Uansett nydelig :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, det bør man ikke avle på, men avl er ikke 1+1=2 heller. Og variasjoner, utskudd osv forekommer, uansett. En del er nok dårlig avl også, altså, men dette er ikke hunder som nødvendigvis har det vondt med seg selv eller må ha kunstig hjelp, som du sier, de lærer seg og håndtere det selv, ofte tar det ikke lang tid heller og metoder osv trenger på ingen måte å være slemme. Greit å prøve å unngå så langt som over hodet mulig å avle slikt, selvsagt, men det er jo ikke akkurat hunder man løper å avliver fordi de har det så vondt med seg selv. Stort sett. Det finnes jo grader her og, og ifht treningsresultater, om man er konsekvent, tydelig og gjør det enkelt for hunden så ser man gjerne store resultater ila dager. Kanskje allerede dag 1. Og når slike hunder nå først finnes, samme hvorfor, så må man jo få lov til å håndtere det, for sin egen del og for hundens del.   Nei, men det hjelper jo ikke ts her da, og ikke så hyggelig nødvendigvis å bli fortalt ganske direkte og på tynn bakgrunn at man gjør feil(spesielt når man kanskje ikke gjør feil) og det er ikke så vanskelig å forklare. Det er bare å si at timeout som treningsmetode med riktig timing og korte opphold, typ sekunder/minutter(ikke oppbevaring av hund i bur/bånd/på annet rom etc over lengre tid) er helt greit. Bortstuing av hunder man ikke orker å forholde seg til fordi det er "enkelt", er ikke greit, og har heller ingenting med hundetrening/oppdragelse eller timeout å gjøre.  Men at det kanskje bør spesifiseres litt for å ikke misstolkes eller missbrukes, ja, det er nok fornuftig.  
    • Ikke uenig men som du sier ,da kommer vi inn på et annet tema, nemlig avl og hvorvidt man i det hele bør avle på hunder som trenger 'hjelp' for å slappe av..Jeg mener nei , da jeg mener at et individ som må ha 'kunstig' hjelp for å slappe av( hvis de øvrige forutsetninger er tilstede, vel og merke) ikke har det bra med seg selv men det er jo forsåvidt en helt annen diskusjon.  Problemet er, at hvis du eller jeg eller noen andre, 'bare' sier at det er greit å bruke time-out i bur, eller grind o.sv, uten å nærmest detaljforklare hva du mener, så kan du være rimelig sikker på at ikke helt få tenker som så: 'Aha, så det er en bra metode, da virker det sikkert enda bedre med 1 time time-out i bur, for da får Passopp tid til å tenke skikkelig over hvorfor han ble stengt inne i buret.'  Man kan dessverre ikke gå ut fra at alle folk forstår, bruker vett og forstand eller sunn fornuft. Det gjelder selvsagt ikke bare time-out, det gjelder en hel del 'enkle' råd eller bekreftelser.  Igjen, mange treningsmetoder passer bare for folk som faktisk vet hva de holder på med og forstår hvor viktig riktig timing er, ikke for 'Hvermansen' uten forkunnskap. 
    • Markering er det nok ikke, det er jo ofte mer sånn løfte på benet og pisse oppetter veggen eller møbler osv, for hannhunder iallefall. Og de markerer selvsagt ikke i søvne. Hadde nok fort vært litt mer mengde også. Ejakulere i søvne kan de jo absolutt, selv om det kanskje er mer normalt hos enda litt yngre hunder, spesielt ifht at litt mindre raser ofte er litt tidligere voksne/modne enn store raser ifht alder. Men individuelle forskjeller er det jo uansett og din kanskje er litt sent moden feks og befinner seg kanskje i ca siste pubertetsrunde nå, og det kan jo forklare en del ihvertfall. Om det kan være sæd rett og slett, eller sædveske. 

      Jeg tenker at om det er et lite uhell med urin så er det jo ikke nødvendigvis tegn på noe galt, hunder er vell ikke så forferdelig annerledes sånn rent kroppslig og mtp funksjoner her enn oss mennesker, vi kan drømme og være uheldig, og være uheldige i en hel rekke andre situasjoner, og her er det jo hverken mye eller ofte, at hunden "skjemmes" kommer antagelig mest på grunn av deres reaksjon, selv om dere evt ikke er sint på han så regner jeg med at dere som de fleste andre ikke blir overlykkelige om dere våkner til tiss i sengen, og det merker hundene og begynner å dempe, selv om de ikke nødvnedigvis aner hvorfor dere er sånn og selv om de ikke har noen forventninger til at dere skal ta ut dette humøret på hunden. 

      Men uansett, tror dere at noe kan være galt så ta en tur til vet. Det er jo ikke normalt i den forstand at hunder tisser på seg i søvne og å utelukke uvi eller andre ting er et bra sted å begynne. Da får dere bekreftet at hunden er frisk(evt ikke frisk) og hunden slipper å feks gå å plages med uvi lenger enn nødvendig. Spesielt kanskje om det er noe som oppstår plutselig på en såpass "gammel" hund, det kan jo tyde på en endring av noe slag. Selv om jeg ikke synes det høres direkte foruroliggende ut nødvendigvis. 
    • Og som nevnt i forrige innlegg (det ble redigert så det kom nok ikke med tidsnok) så er det mye "problemadferd", i våre øyne, som kan være fullstendig naturlig og ikke har noe med dårlig avl eller dårlig hund eller noe å gjøre. Pubertet feks er ganske utfordrende på de fleste pattedyr iallefall, og ting må håndteres underveis, for det er ingen selvfølge at man lander på bena på andre siden av slike perioder, om alt bare får flyte fritt mens det står på. Og for mange hunder som stresser lett så vil jo slikt som du skisserer kunne være skikkelig bensin på bålet. Løpe løs og børne rundt, alene eller med andre hunder. For andre er det kanskje mer frustrerende å måtte jobbe med seg selv i bånd eller vanskelig miljø, mens for andre igjen så er det det som hjelper. Ikke alle hunder kan gå løs eller leke med andre hunder. Fordi de er idioter/ufine, fordi det blir for stressende, eller pga stor jaktlyst etc. Men de fleste her lider jo ikke på noe vis med seg selv eller livet sitt, og med litt rettledning og rammer, alder og modenhet så lærer de jo å håndtere  seg selv på en god måte. Uten at de blir utsatt for noe graverende hverken på den ene eller andre måten, alt i alt, selv om de fleste av oss garantert aller helst bare skulle hatt fri flyt og godisspising hele dagen, uten krav, rammer eller begrensninger over hodet, om vi hadde hunder som fungerte på en god måte for både seg selv og omgivelsene under slike forutsetninger.  
    • Selvsagt, men motor er ofte ikke problemet, men hvor lett hunder stresser seg opp og hvor godt/dårlig de håndterer stresset. Uavhengig av driv eller motor. Det er ikke noe mindre vanlig på selskapshunder eller raser med mindre motor enn det er på mer høydriftige hunder og har ingenting med mosjon å gjøre. Det kan definitivt påvirkes i negativ retning av feil type mosjon/stimuli og i rett retning med rett type mosjon/stimuli, men avhengig av graden så er det ofte ikke nok å bare tilpasse slikt. De må ha hjelp til å lære seg av/på. Så kan man jo selvsagt diskutere hvor bra det er, hvor rett det er osv, men det blir jo mer en diskusjon om avl og noe de fleste vanlige hundeeiere ikke får gjort så mye med når alt kommer til alt. Ikke alt slikt er nødvendigvis heller synlig i valpekassa, og ikke alt er mulig å forutse ifht linjevalg, oppdrettervalg osv. 

      Timeout er jo en av de snille metodene og man gjør jo lite skade om man ikke er presis i timing osv. Det vil kanskje ta noe lengre tid for hunden å skjønne tegningen, men selv om man bommer fullstendig på når man slipper ut hunden hver eneste gang så vil den uansett før eller siden koble sammenhengen mellom jeg gjør denne adferden og jeg blir puttet i bur/bånd/holdt etc. Og i mellomtiden så lider jo ikke akkurat på noe sett og vis. Med mindre den blir stuet vekk i lange tider, men da er det ikke og har ingenting å gjøre med timeout, eller trening. Da stuer man vekk bikkja for egen del og det er det. Og det er det jo for all del mange som gjør og, men det er ingen grunn til å være i mot bruk av timeout. 
  • Nylig opprettede emner

×