Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan vet man om en hund har vondt noe sted?


Recommended Posts

Det har jeg lurt på. Det er vel sånn at dyr gjerne prøver å skjule at de har vondt, som en slags overlevelsesstrategi. Men kan ikke en garvet hundeperson merke det likevel? Grunnen til at jeg begynte å tenke på det var at Pippin lå helt rolig med åpne øyne en dag, det så litt uvant ut. Denne oppførselen ble ledsaget av noen litt underlige dunster, så jeg lurte på om han hadde mageknip... Noen som kan "lese" at en hund har vondt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du sier er det jo vanskelig å se. Felix har høy smerteterskel, så når han nå halter rundt så skjønner jeg at han har ganske mye mer vondt enn jeg ville hatt før jeg begynte å halte (vanskelig setning, men dere skjønner sikkert). Pesing kan jo være et tegn, samt urolighet eller rett og slett avvikende handling (som den du beskriver). Det er jo det som er litt vanskelig med dyrene våre, at de ikke sier fra tidlig (som regel- noen er jo skikkelige pyser).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror sånt kan komme med erfaring, og selvsagt at en kjenner den enkelte hund godt. Lærte utrolig mye om å 'lese' kaniner da jeg drev kaninoppdrett. Kaniner er kanskje enda verre enn hunder siden de er byttedyr og ganske langt ned på næringsskjeden, de skjuler smerte utrolig godt. Også er det vel veldig individuelt også, noen dyr er 'flinkere' å skjule at de har vondt enn andre. Jeg er nok sikkert ikke like flink med hunder som med kaninene, men synes det er litt lettere at hundene gjerne sier i fra hvis de har skikkelig vondt, eller at de slår seg. I tillegg til at hundene viser mer 'personlighet' enn kaniner, så en blir lettere bedre kjent med dem. Så hvis jeg skulle sett noe på dem, måtte det være avvik i vanlig oppførsel utenom sikre tegn som halting eller reaksjon på at jeg tar på dem enkelte steder o.l. Men tror nok en hundeperson med 20 års erfaring vil se det mye lettere enn meg som bare har hatt egen hund i under ett år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror man ofte må kjenne sin egen hund godt for å kunne se at den har vondt. Endret atferd er vel det sikreste tegnet. Det var mange som trodde jeg var hysterisk da jeg mente minsta mi hadde vondt, hun bare virket anderledes, peste mer, var mer intens, trivdes ikke så godt på turer lenger. Ble tatt sånn halvseriøst av forskjellige veterinærer og andre. Til slutt kom vi til en plass der vi ble tatt seriøst og det viste seg, desverre, at jeg ikke bare var hysterisk.

Ellers er det jo mange tegn man kan se etter, pesing, uro, overdreven biting/slikking på deler av kroppen, spesielt labber (hunden trenger ikke ha vondt i labbene av den grunn), piping, hund som trekker seg unna, eller blir ekstra diltete osv. Andre tegn som aggresjon mot andre dyr/mensker osv. må også sees på. Men veldig mange av disse tegnene kan også tyde på overstimulering/understimulering, så man slipper ikke unna at man må kjenne sin egen hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel litt ann på hunden og. Den forrige tispa mi trodde jeg mer enn en gang var dødssyk og dro avgårde til veterinær for alt mulig rart.... ( Det flaueste var vel når jeg oppdaget en liten kul på ryggen hennes, og det viste seg at det var et myggstikk... ;) ) Hun ble veldig klengete, sytetet og syntes fryktelig synd på seg selv for de minste ting.

Faren hennes derimot, døde 1 uke før hun ble født. Han var 7 år gammel og hadde vært til veterinærsjekk før parring, og fikk de beste skussmål av veterinæren (antakelig ingen grundig sjekk, men uansett....)

I løpet av en uke gikk denne hunden fra tilsynelatende frisk og rask, til død. Den hadde kreft i "overarmen" og en uke etter første tegn til halting (og en veterinær som mente det var en strekk) bar det avgårde til veterinær med en hund med store smerter, og en veldig fremtredende beinmargskreft. Veterinæren mente at benet ville "smuldre opp" om hunden tro på det med full styrke... Denne hunden viste ingen synlige tegn på sykdom, annet enn halthet helt frem til siste kvelden... Han var like blid, like sulten og like hengiven. Nå skal det sies at dette ikke var en "familie-hund" som ble ivaretatt som mange av oss gjør med hundene, men utifra det lille jeg vet, så hadde eier en god kontakt og kjente hunden sin godt.

Som regel er det vel adferdsendringer vi ser det først på. De trekker seg litt mer unna, er ikke like aktive, blir kanskje gretne pga smerter etc. Men jeg tror, som flere sier, det er viktig å kjenne hunden sin godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det flaueste var vel når jeg oppdaget en liten kul på ryggen hennes, og det viste seg at det var et myggstikk... ;)

Sorry Jane men jeg klarer ikke slutte å le!! :Laugh:

Tequila er en sånn en som hyler før hun kjenner helt etter om hun får vondt så hun er ikke så vanskelig å skjønne seg på! ;) Værre med Lita.. Hun skjuler smertene sine VELDIG godt. Har slitt litt med det nå som hun har hatt ryggvondter. Jeg ser at hun har vondt, men det er ikke så veldig mange andre som ser det.. Aner ikke hvor mange ganger jeg har hørt i det siste: Næsj hun har ikke vondt hun da, hun gjør jo sånn og sånn og sånn! :rolleyes:

Ja hun gjør sånn og sånn, men jeg mistenker at hun glemmer smerten eller bare ikke bryr seg om den og leker og herjer også sliter hun skikkelig etterpå.. Så da får hun heller tåle at jeg stopper henne fra de mest voldsomme lekene...

*gleder meg til frisk hund igjen* ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Marianne, jeg skjønner deg SÅ godt. Felix vil gjerne sprinte, herje, gjete, leke, bade, trekke, bære, apportere osv han! Han får så rush over å være aktivitet at han "glemmer" at han har vondt, helt til han faktisk har SÅ vondt at han ikke klarer å gå. Men jeg merker det veldig godt på han, fordi JEG kjenner han så godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi hi var på stallen på tirsdag og da kom Chicka hoppende på tre og jeg fikk kjempe klump i halsen og trodde hun hadde fått ryggskade igjen, så setter hun seg ned også løfter hun opp høyre bed "DER har jeg vondt mammaen min!!" alle som så hun fikk seg en god latter ikke noe snakk om hvor hun kunne ha vondt nei.

-jenta hadde våteksem igjen som sved når det kom sagflis oppi, så da fikk hun bandasje på og full rulleigjen, rare jenta mi... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer nok ganske mye ann på hunden og hvor godt du kjenner den ja.

Med Balder er det vanskelig å se om han har vondt eller ikke, han kan f.eks hoppe opp etter kongen, lande på hoften for så å løpe etter kongen på tre bein(ser jo a at det er vondt, men han bryr seg ikke). Han kuttet opp poten sin, 7 sting, uten et knyst og gikk de 20 min det tok å komme hjem og det var bare så vidt han haltet litt av og til. Kom aldri et pip når jeg renset såret. Han har veldig høy smerteterskel.

Hunden til moren min har fått bittelitt våteksem på ene fremlabben og han syter og halter utrolig overdevet, skulle tro han var dødssyk. Han hyler og skriker når vi renser såret. Med andre ord så er det ingen tvil om han har vondt eller ikke og hvem som helst vil se at han har vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til mitt eget forsvar så må jeg få si at hun reagerte på myggstikk... Hun fikk store stikk, og de var der lenge og plaget henne... men allikevel ja... :icon_redface:

Det hjelper litt... Eller neeeei! Hahaha :Laugh:

Kom på nå at 3 ganger har vi kommet hjem fra tur og da har jeg merket at Lita har hatt kutt/flenger i labben, så ja, høy smerteterskel.. :rolleyes:

Her for en stund siden så var vi på tur, så hørte jeg plutselig en merkelig klikkelyd, skjønte ikke hvor det kom fra skjekket begge jentene men fant ingenting på sele/halsbånd. Så la jeg merke til at lyden kom i takt med skrittene til Lita, og joda hun hadde en korkting inni mellom poten! Det må jo ha vært ubehagelig å gå med den inni der, men neida, hun bryr seg ikke.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...