Gå til innhold
Hundesonen.no

Et valpekull blir til...

Recommended Posts

Veldig interessant lesing. Synes det er kjempeflott at du skriver ned hendelsesforløpet :icon_redface: En annen morsom ting hadde vært å ha webcamera i valpekassen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Siri - ja, du kjenner jo Scott (og Hans - eieren).. Du har vel hjulunderstellet Hans laget fremdeles?

Scott har hatt nøyaktig ETT kull tidligere i livet - bestående av EN valp.. Men "perfect score" på akkurat hans avlskarriære, da .. Den ene er HD-fri OG utst.champion..

Så vi har ledd endel av dette - 100% HD-fritt og utst.ch. etter han... (prosenter kan leses på så mange måter!)

Hehehhee... ja, det hjulunderstellet lever fortsatt i beste velgående - solid og godt laget det der ;).

Vi LIKER statistikker vi - gjør vi ikke det da ? De er jo sanne, så det så... ;)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
Gjest

Hei!

Et kjempebra innlegg! Har lenge håpet at noen ville fortelle litt mer om valpetiden fra dag 1, så takk skal du ha! :)

Gleder meg til å høre fortsettelsen, og som de andre sa, sleng gjerne inn noen bilder! :D

Lykke til!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei igjen,

Koselig med masse hyggelig tilbakemeldinger fra dere!

Det gjør det så mye mere morsomt for meg å "skrive ifra meg" også.. Kan liksom ikke bare skrive superlange mailer til oppdretteren til Mitten om dette heller.. (Relativt begrenset hvor mye smådetaljer hun faktisk bryr seg om også... HA HA).

Men HER håper jeg jo at noen kanskje kan snappe opp noe - kanskje lære seg noe, og kanskje også lære meg noe!

Webcam, ja.. Joda - jeg HAR faktisk vært inne på tanken, men er ikke helt sikker.. Når valpene er så store (og søte) at man vil vise dem for verden er de ganske ekle, egentlig.. Bærsjer og tisser mest hele tiden, biter på hverandre og leker i noen få minutter - ellers ligger dem som fete små pølser og sover..

Men kanskje sånn en viss periode i døgnet (etter at man har ryddet og vasket hos dem - man har vasket vekk all grøt, mat og bæsj som er i pelsen deres, osv.. )..

BILDER derimot - det skal komme! Mere "kontrollerbart" hva man legger ut sånn på nettet i alle fall. Og kanskje noen videosnutter..

Så - over til en "liten" oppdatering, selv om det kanskje ikke er de helt enorme hendelsene de siste 3-4 dagene..

(Greier sikkert å skrive noen linjer likevel..)

Mitten er nå 5 uker og 4 dager drektig (av ca 9 ukers drektighet) - WOW, tiden så fort tiden går!

Hun er plutselig langt over halvgått tid, og man begynner å føle seg litt smånervøs, ja.. "Tenk om.."setningene kan ende med så utrolig mye ekkelt....

MEN man vet jo at ting går stort sett greit, og vi har jo vært med på dette før.

Det har vel blitt født rundt 60 valper på egne tisper her hjemme, og 10 valper på en tispe som bare var her i "pensjon".. De aller, aller fleste har faktisk også overlevd uten særlig dramatikk (og slikt er jo alltids en trøst..).

FôRING

Valpefôr er nå innkjøpt (Pro Plan Puppy, Large Breed, kr. 454,- for 20 kg), samt nytt voksenhundfôr (Pro Plan, laks og ris). Så akkurat nå er vi midt i noen dager med en myk overgang til nytt fôr på alle hundene, inkl. "den gravide" (drektig heter det på hunder, forresten).

Som forventet har ikke en eneste av hundene reagert på 50:50 med nytt tørrfôr (fra Pro Pac til Pro Plan)- og det hadde jeg forsåvidt heller ikke forventet. Når man bytter fra et riktig bra for til et annet tilsvarende like bra, så skal man ikke forvente noen kjempereaksjon på hundene heller. De har gått på Pro Plan tidligere, og vært kjempefine på det. (Som nevnt tidligere var det kun mengden fôr man må kjøpe hver gang for å få en bra pris som gjorde at jeg byttet)

Mitten kommer nå til å få ca 4,5-5 dl. voksenfôr (drøye 200 gram) nå frem til ca 7 ukers drektighet, og så planlegger jeg å bytte ut litt etter litt med valpefôr men ikke nødvendigvis gi så mye mere i total mengde/vekt foreløpig.

Vanligvis gir jeg ikke særlig mere fôr til tispene før valpene er et par uker gamle - og virkelig begynner å "suge ut" næring av moren. Men dette må jeg selvsagt se an hvordan akkurat HUN reagerer, da jeg jo ikke vil ha henne verken for tykk eller tynn verken nå før fødselen. Mens tispene ammer har jeg dog ikke noen større problemer om hun får en kilo eller tre for mye, så da får man bare "guffe på" mengden mat..

Bearded-tisper mister som regel så enormt mye pels mens de har valper, så man har nærmest et år på seg å få de i form til utstillinger etterpå uansett.

Merk - sykelig overvekt er ikke det jeg tenker på her!

Jeg har også tenkt til å begynne å gi henne (og de andre) frokost snart også. Jeg er en av den "gamle skolen" som vanligvis kun fôrer hundene en gang om dagen (dvs sent på kvelden) - men VET jo at det blir tøffere for Mitten nå når magen vokser å presse i seg hele dagsrasjonen på kun ett måltid.

Men jeg kan love dere det er fælt å se på henne så utrolig sulten heeeele tiden (selv rett etter middagen).. Jeg har jo så kjempelyst til å gi henne fri tilgang til mat - men da hadde man vel bare endt opp med en rullepølse uten ben på kort tid.. Neppe spesielt fornuftig når hun faktisk trenger å beholde både styrke og kondisjon for selve fødselen.

ALMENNTILSTAND

Mitten er i strålende form, blid og fornøyd, men det er merkelig å se hvor "voksen" hun plutselig har blitt.

Man sier jo at man kan se på uttrykket til en hund at de er drektige - og det er det ingen tvil om at man kan med Mitten. Hun har en "ro og modenhet" i blikket (uttrykket) som er vanskelig å forklare.

Hun er plutselig ikke "en av valpene" her hjemme (har jo to unge hjemme som har vært halvville og gale nå i et par år..) men hun gir absolutt inntrykk av å være en klart "voksen og fornuftig" tispe (bruker " i mangel av bedre ord).

Hun har kastet opp nøyaktig 3 ganger, med flere dagers mellomrom (og kun sent på kvelden - før fôring), og dette er mindre enn jeg faktisk hadde forventet. Dessuten er hun litt senere ute med denne kvalmen enn de andre tispene jeg har hatt valper på. Alle de andre har blitt kvalme, kastet opp og mistet matlyst en dag eller to mellom uke 3 og 4, Mitten har ventet til hun var godt over 4 uker.

Kvalmen har sammenheng med at livmoren da vokser, og presser på magesekken og andre innvoller (har jeg hørt). Dette er en tilstand som stabiliserer seg, og går raskt over for de fleste. Og det er jo bare litt slim som kommer opp, så det er jo ingen fare på ferde med tanke på næring heller.

Tilbake til Mitten - hun har heller ikke mistet matlysten (som nevnt ovenfor). Men det er klart at slikt er veldig individuelt.

Nå begynner man også å kunne "se" (dvs kjenne) at hun er drektig ved at hun har definitivt begynt begynt å øke i omfanget rundt magen. Det synes ikke på avstand (pga pelsen), men hvis hun hadde vært korthåret så hadde man sett at hun ikke lenger er så oppsvingt i underlinjen, og hun er i alle fall 5 cm "tykkere" rundt magen (ja, jeg har målt...).

Pattene er klart større en normalt på henne, men ikke sånne røde og harde som man hører så mye om - de er bare større, men myke.

Hun er fortsatt også meget hoven rundt vulva og det ser ut som når hun har løpetid. Hun slimer ennå, og det er fortsatt helt glassklart og luktfritt (altså - et godt tegn). Hannen min er litt interessert av hennes nye og gode lukt, men ikke sånn løpetids-desperat..

"Koseviljen" hennes er fra før sterkt overutviklet (dvs hun er veldig kosete), men om det er mulig tror jeg hun faktisk hun bare blir værre og værre...

Nå er det "ligge-på-fanget og sove" ved enhver anledning, sitte inntil meg o bli tatt på heeeele tiden som gjelder.. Nå sovner hun så kjapt og hardt på fanget at hun ligger og "vifter med tærne" og drømmer...

Men det er dog akkurat like mye fart og spring i henne når hun er ute og leker med de andre. DA synes ingen form for drektighet, akkurat..

KRAV FRA RASEKLUBB

En ting jeg ikke har tatt opp før her er raseklubbers avlsregler, krav til premieringer, anbefalinger etc.

Dette varierer selvsagt enormt mellom raseklubbene, noen tar stor del av avlsplanleggingen til enkeltoppdrettere ved å gi en "godkjenning" som man kan bruke som en form for kvalitetsstempel i annonsering, etc.

I vår klubb (Norsk Bearded Collie Klubb) har vi ikke noen slik godkjenning, men vi har satt opp et regelverk for å få lov til å bruke valpeformidlingen gjennom klubben.

De fullstendige reglene finner dere på hjemmesiden til klubben (www.nbck.no). Men i korte trekk er det noen enkle minstekrav til utst. pemieringer - i tillegg til det NKK krever (kjent HD-status på foreldrene, NBCK krever at de skal være fri), NKKs etiske retn.linjer skal følges, kjøpekontrakt, helseattest, info om fôring og selvsagt krav om medl.skap i raseklubben (for oppdretteren).

Både Mitten og Scott (far) har selvsagt alt dette "i boks" - og mer dertil. Så vi har naturlig nok ikke noen problemer å få kullet formidlet gjennom klubbens valpeformidling. (Skulle bare mangle - man er da formann i denne klubben, og har vært med på å utarbeide regelverket selv!)

Fordelen med å få bruke valpeformidlingen er selvsagt at kullet står på klubbens hjemmeside + at alle som ringer til klubben og er interessert i valp får beskjed om dette kullet.

Ikke for at det hjelper noe særlig - det er helt "dødt" på telefonen hos valpeformidleren nå uansett. Men hvem vet - når man faktisk kan si at valper er født, så kanskje noen våkner.. Det er i alle fall en meget billig måte å annonsere valpene sine på - det koster kun 100,- å melde inn et kull under parret, og 200,- når de er født (for 3 mndr).

Jeg har mailet med oppdretteren til Mitten i Slovenia og fått beroligende beskjed om at både mor og søster har hatt enkle og normale fødsler. Søsteren var faktisk parret veeeldig tidlig (fikk valpene før hun var 2), men likevel gikk det kjempebra. Slikt er jo alltids kjekt å vite også, da jeg er sikker på at vanskeligheter på denne måten definitivt er arvelige.

LITTERATUR

Jeg har en "bibel" når det gjelder fødsel og valper - en svensk diger bok som heter "Hunduppfôdaren", som alltid ligger framme når jeg venter valper.

Men til nå har jeg kun sittet og bladd litt i "Hvalpe på vej" (Birgitte Schjøtt - med beardisvalper på forsiden) og Astrid Indrebøs bok "Obstetrikk hos hunder og katter". Den sistnevnte er ikke for sarte sjeler, og med den foran seg stopper man ikke å tenke "hva hvis.." - "tenk om..." og man greier å krisemaksimere det meste.. Men en fabelaktig bok som dekker det meste man BØR (men kanskje ikke alltids VIL?) vite.

Og til sist kan jeg jo nevne at Mitten har fått seg en egen seng (en sånn stor fin pute-seng fra Ikea)!

Jeg tenkte jeg skulle være snill med henne, og gi henne en ekstra seng på kjøkkkenet (hun er der på dagtid når jeg ikke er hjemme).

Jeg finner henne jo stadig vekk ellers i en av hundesengene (på soverommet), eller i sofaen/stressless'en (på stua), så jeg vet jo at hun liker å ligge mykt.

Men på kjøkkenet er det bare et kaldt og hardt flisegulv, så jeg tenkte at hun helt sikkert ville ha et mykt og lunt sted å ligge der også...

Likevel finner jeg henne liggende rett innenfor døren på det kalde gulvet (trekker fra døren, og lite varmekabler i det hjørnet av rommet) - hun har ikke vært oppi den FLOTTE hundesengen en eneste gang! ("utakknemlige tullebikkje")

Susanne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne

Mitten høres ut som frøkna her når hun gikk drektig, alltid sulten og mer kosete enn hun pleier - og hun er og overdrevent kosete til vanlig :)

Morsomt å lese hva du skriver da, selv om jeg strengt tatt syns du burde gjort det i sommer da jeg gikk og lurte på alle "hvis at"-ene :D:P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Sånn, damer, da er dobbeltpostene deres fikset;)

Susanne: fortsett sånn, dette er fantastisk:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jo, du har helt sikkert rett ang. at det er Sonens feil - for det KAN jo ikke være oss, liksom... :)

Så, du hadde småttinger i sommer? Da kan du jo komme med noen "Hvis at"-er du også.. Selv sitter jeg og ser på bilder av deformerte, mumifiserte fostre og tispen med uteruprolapsi boka "Obstetrikk.." - BLÆ!

Blir kanskje litt sånn som de som leser lege-bøker og finner ut at man lider egentlig av det meste?

Men, men - "det går nok bra, skal du se!" sier jeg og klapper Mitten på hodet.

Susanne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne

Jo, du har helt sikkert rett ang. at det er Sonens feil - for det KAN jo ikke være oss, liksom... :)

Helt klart sonens feil ja! Jeg har aldri dobbelposta her før.. hehe :D

Så, du hadde småttinger i sommer? Da kan du jo komme med noen "Hvis at"-er du også.. Selv sitter jeg og ser på bilder av deformerte, mumifiserte fostre og tispen med uteruprolapsi boka "Obstetrikk.." - BLÆ!

Blir kanskje litt sånn som de som leser lege-bøker og finner ut at man lider egentlig av det meste?

Nei, Belgerpia hadde småttiser i sommer, jeg hadde bare den drektige mammaen jeg :P Og jeg leste den samme boka som deg, så jeg hadde nok de samme "hvis at"-ene. Dina var skrekkelig kvalm i uke 3-5 da, så jeg så for meg underutvikla fostere og i værste fall abort i de ukene.

Antall valper og hva slags kjønn tenkte jeg også mye på - jeg hadde bestilt 12 stk tror jeg det var.. hehe - og eventuelle farger. Det var stor oppmerksomhet og diskusjon rundt black/tan-belgere i vår/sommer, så jeg ble nok litt påvirket av dette :P Det finnes værre ting en feilfarger altså, men i og med at det var så mye oppmerksomhet rundt dette, så så jeg vel for meg en haug med b/t-belgere.. (Det ble forøvrig født 6 valper - som vi så på ultralyden - alle sorte og friske)

De vanlige "hvis at"-ene, krise-keisersnitt, for tidlig fødsel, dødfødte valper, svake valper, mor som mister melk, i det hele tatt.. Alt som kunne gå galt og litt til :P

Men, men - "det går nok bra, skal du se!" sier jeg og klapper Mitten på hodet.

Susanne

Den samtalen der har jeg hatt med Dina et par ganger i sommer og - og det går jo som regel bra! *bank i bordet* Det gjør sikkert det med Mitten og! Det fødes jo valper hver dag, og det går jo oftere bra enn ikke..

Jeg har forøvrig hørt at dette med lette/vanskelige fødsler gjerne ligger i slekta jeg og, så at mor og søster har født greit uten komplikasjoner, er nok en trøst? :P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kjempespennende! Takk for at du inviterer oss med på den spennende reisen fra parring til valpekull! Er valpene bortbestilt allerede?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei atter en gang.

2ne - Aha, det er DU som har gleden av å ha Dina hjemme sånn til daglig!

Jeg angrer ENNÅ på at jeg ikke somlet meg til "Belgerpia" for å kikke på valpene.. Jeg visste jo om dem, skulle ta en tur (og alt det der), men de to månedene forsvinner jo så fort at man orker jo nesten ikke å fullføre tankerekken... Skummelt!

Jeg er ikke så redd for misfall/aborter og slikt, jeg - for da klarer (som regel) i alle fall tispen seg. Jeg er klart mere redd for døde valper som forårsaker fosterforgiftning, valper som setter seg fast og risikerer tispas liv, og sånt. Mere komplikasjoner under selve fødselen.

Jeg har opplevd ett keisersnitt, og selv om det gikk helt strålende (mor og valper klarte seg helt utmerket), så er det jo slett ikke hyggelig med en nybakt mor som dessuten er nyoperert!

Ang. valpene som blir født (uavhengig av måte) så har jeg ikke nå, eller noensinne, hatt noen "liste" over interesserte. Jeg informerer åpent og ærlig om mine planer, hva jeg vet, tror og tenker - men så får folk ta kontakt igjen når evt. det er noen valper tilstede her hjemme.

Ang. akkurat dette kullet så håper og tror jeg at hannhundeieren skal ha en valp, også har jeg et par til som har tatt kontakt og vist interesse.

Men det er ikke noen som er 100% bestilt hos meg, og det kommer det heller ikke til å bli før de er flere uker gamle... Valpene skal først fødes, de skal leve opp, de skal utvikle seg normalt, de skal få lov til å vise litt personlighet, etc - før jeg gjør noen avgjørelse om det ene eller det andre.

Jeg har også både tid/mulighet til å beholde usolgte valper selv, så jeg får ALDRI panikk i en selger-situasjon, og "dumper" ut valpene til de som har sånn "nogenlunde lyst" på en..

Antall antall og kjønn - ja, det er jo alltid interessant.

Heldigvis har jeg en rase som er ganske grei på den måten. Dvs. at en sånn hannhundsproblematikk som mange er redd for kan bagatelliseres av oss "selgere" på en ærlig måte. Og DET mener jeg.

Mange valpekjøpere tror at hannhunder "må" krangle og sloss (og vil derfor ha en tispe), men da ville jeg invitert dem til vårt månedlige beardistreff i Ski. Der vil man få møte både 4-5-6 voksne hannhunder, noen også avlshunder, og se dem "in action" sammen med 10-15 andre hunder (unge og gamle, hanner og tisper i "skjønn harmoni"). DA får man se hvordan beardiser faktisk ER sammen med andre hunder, og der er det ikke mye krangling, akkurat... Vill løping, lek, masse bjeffing, hopp, sprett og "gærne" bikkjer - JA, absolutt..

Knurr, krangling, slossing - NEI, i alle fall utrolig sjelden..

Farger, ja.. Et tema jeg hadde tenkt å ta opp senere.. Tror forøvrig ikke engang jeg har hørt om black/tan belgere, men sikkert et tema som er like viktig for dere som overtegninger av hvitt er hos oss..

TEGNINGER

Dette er egentlig super-enkelt for oss - da dette sees allerede på en helt nyfødt valp!

Det er liksom ingen tvil på noen som helst måte om hva som er for mye hvitt på en beardis. Også har vi ikke engang begrepet for LITE hvitt - de kan ha hvor lite de bare vil, men det er klare regler for hva som er for MYE.

Jeg har oppdrettet en gjeng valper som har hatt tegninger som ikke har gjort dem særlig ettertraktet som utst.stjerner. Men samtidig så har de pga dette blitt solgt til redusert pris, og for folk som ikke er interessert i utstilling så er det jo en ypperlig anledning å få en herlig beardis fra gode linjer som de ikke behøver å betale full pris for.

Vi får fortsatt litt "throw-backs" fra tiden hvor old english sheepdog og border collie ble innblandet i beardisen i moderlandet. Det gjelder dels selve pelsfargen, men også korthårsvarianter og slike med OES-ullpels...

Men med hensyn til selve tegningene så kan vi få hel- eller halvhvite hoder, store hvite flekker på kroppen, hvitt på utsiden av lårene, etc.

Heldigvis har dette ikke noe med sunnheten å gjøre (dvs et gen som tilsier at for mye hvitt = mere tilbøyelighet til visse sykdommer), så for mye hvitt for oss er helt enkelt bare for mange hvite hårstrå...

Selvsagt er det noen tegninger som er "penere" enn andre (rent utst.messig), men dommere SKAL ikke ta hensyn til dette så lenge det ikke er for MYE hvitt (dvs på steder hvor det ikke skal være hvite tegninger).

Vi har 4 forskjellige fargevarianter hos beardisen. De kan være født som sorte, blå, brune eller fawn-farget. Dette er veldig tydelig fra fødselen av, men da de aller, aller fleste har et gen som "bleker" pelsen, så vil de som oftest bli lysere og lysere i oppveksten - uavhengig av fødselsfarge. De får aldri "noen annen" farge - en sort er en sort (for oss), selv om den er så lys-lys grå at den ser nesten hvit ut..

Måten å kunne SE hvilken fødselsfarge (og registreringsfarge) beardisene egentlig har er å se på pigment og øyenfarge. Denne følger stort sett alltid hundens fødselsfarge.

En sort hund har sort pigment og brune øyne, en brun har litt lysere brune øyne og brunt pigment, en blå har blå øyne og blått pigment og en fawn har rav-fargede øyne og tilsvarende pigment (klart lysere enn den brune varianten).

I tillegg til dette kan vi av og til får tricolor - trefarget. Da har vi tan-fargete (som Doberman) markeringer på øyenbrynsbuene, kinnnene, under haleroten + i overgangen mellom de hvite tegningene og grunnfargen.

Personlig er jeg ikke så glad i tricolor, men det er mest fordi det har lett for å se "skittent" ut på en beardis. Men det er heller ikke så vanlig, og det pleier å være ganske tydelig på linjene at det finnes (dvs. ofte en/begge foreldre har det).

Jeg forventer ikke noe tricolorvalper hos meg nå, men er usikker på andre farger. Sort kan det absolutt alltids bli her hos meg (i og med at ett foreldredyr er sort - Scott, Mitten selv er blå). Scott kommer fra flere generasjoner med kun sorte og brune avkom, så det er ikke noen stor sannsynlighet for at han kan gi blått (både sort og brunt er dominant, arvsmessig i forhold til blått).

Mitten som er blå selv KAN teoretisk sett gi alle farger, men sammen med Scott og det man vet om hans familie så er det mest sannsynlig at de får hovedsakelig sorte valper, kanskje en eller annen brun..

Men jeg håper absolutt jeg har feil, da jeg jo ELSKER blå beardiser! Det er kjempelekkert på rasen, og det gir en sånn lys sølvgrå farge som er veldig pen å se på. OK, de får litt lyse øyne samtidig, men det er jo noe de aller fleste venner seg fort til...

MEN, nok om dette.. Nå er det vel på tide å fôre litt hunder... De ser på meg som om de har lyst på å spise meg opp..

Ha en fin helg - vi høres etter Hamar!

Susanne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ehm.. Hvis du får tispevalper... Da kommer nok mamma til å spørre meget pent om å få komme på besøk en tur... :lol:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Koselig å se dere på Hamar i dag, Carina (Frisbee og mamma)!

Hun behøver ikke engang å spørre spesielt pent for å få komme på besøk. JEG skal sitte hjemme hver eneste dag, ettermiddag og kveld sammen med valpene, jeg.. (Det er en konsekvens av å jobbe på dagtid - og ha valper hjemme).

Jeg har ikke engang tenkt meg på noen utstilling eller noe annet sosialt den tiden, så jeg kommer vel til å trygle om besøk etterhvert...

Selvsagt bare koselig med besøk!

Susanne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Sånn -

Da var Hamar vel overstått og det gikk stort sett akkurat slik ønsket resultatmessig. Vi stilte kun èn hund og kom hjem med en nordisk vinnertittel og nok poeng på klubbens mestvinnendeliste for å sikre en seier også der. "Heldigvis" ble vi bare(?) BIM, så vi kunne komme oss raskt hjem til de to hundene som var igjen hjemme alene.

Og da flytter vi oss naturlig over på ett tema som har vært diskutert her på Sonen tidligere - smittepress og det å utsette en drektig tispe for dette.

Jeg er ikke overhysterisk på dette (håper det var omtrent det jeg svarte sist det kom opp også...), og mener fullt og fast at hvis man er uheldig så får man "det" uansett hva man gjør..

Ok, noe er selvsagt å utfordre sjebnen mer enn annet, men man skal jo ha litt flaks av og til også..

Jeg begrenser alltid mine hunders "hilsing" på alle og enhver på utstillinger (forsåvidt på tur ute ellers også), og mine fikk også denne gangen kun hilse på kjentfolk og deres hunder.

Det ser ut som om flaksen har holdt denne gangen også (av hht hundene i hvertfall!), de ser ut å ha fra utstillingen med helsa i behold.

Selv fikk jeg noe influensagreier og har vært sykemeldt fra jobben hele uka... (Vil gjerne skylder litt på Hamar for akkurat dèt, da... fullstendig OT, selvsagt!)

Men NÅ er i alle fall utst.sesongen helt over for denne gangen, og jeg skal kun holde meg på jevnlige trakter med hundene til valpene er lev.klare - tror jeg.

Mitten er nå 6 uker og 4 dager drektig (i forhold til første parring), og jeg er nesten litt urolig for hennes størrelse..

Man sier (og mener å huske selv..) at tisper jo vokser jo aller mest de siste par ukene av drektigheten, og jeg vet selv om tisper man knapt kan se er drektige når de kun er 6 uker på vei (men som likevel får valper).

Mitten er IKKE sånn - ikke i det hele tatt.

Hun er DIGER allerede, så gudene vet hvordan hun kommer til å "ende opp" etter tre uker til.. Siden siste "rapport" har hun økt i omfang minst 5 cm til..

Når hun ligger på siden er allerede magen høyeste punktet på kroppen, og enten er det maaange valper der - eller så er det få som har det ekstremt godt og vokser så det knaker..

ORMEKUR

På mandag greide jeg å somle meg til å få tak i en tube med Banminth, og ga da Mitten en dose.

"De lærde" strides om akkurat når man skal gi dette, min vet. sa uke 5 og 7, en annen hadde fått høre uke 6 og 8, på Banminthinfo'n som ligger i pakken står det uka' før og uka' etter fødsel, etc.

Men info'n i pakken sier også at det ikke er kjent noen bivirkninger i forhold til dette, og når det er så forskjellig praktisert så regner jeg med at det går greit for Mitten å få det nå og en gang om 10-12 dager.

Da gir jeg også en kur til de andre hundene, men bruker da et av preparatene som kun krever èn behandling - og som tar rotta på alt på en gang. (OM det skulle være noe, da.. Men bedre "føre var"). Jeg har kjøpt inn Panacur til disse (et preparat jeg faktisk aldri har prøvd før).

KALK

Også et tema som jeg egentlig ikke vet hva jeg skal synes om..

Flere jeg har vært i kontakt med sverger til å gi litt ekstra kalk til drektige tisper - og en god stund etter valpene er født. Dette for å forhindre Eclampsia pieperalis (på folkemunne: eklampsi, kalksjokk, melkekrampe).

Så jeg gir henne littegranne (t-skje) av dette nå sålenge hun ikke får valpefôr selv, også vurderer jeg om jeg skal gi litt ekstra når valpene trenger som mest melk (2-4 uker gamle) - hvor risikoen for dette er størst.

TILSETNINGER TIL MATEN

Til vanlig har jeg en meget begrenset tiltro til tilsetninger av alle mulige slag til hundene. Jeg tror på fôrprodusentenes påstander om at det er et fullverdig fôr, og i tillegg får jo hundene mine alltids litt "attåt".

Beardisene er jo "kjent" for å kunne være ganske så sensible i magene sine (og jeg lover at diarré på en beardis er langt, langt værre enn på en korthåret hund!).

Jeg har (også) i årevis hatt hunder som har vært "pinglete" i magene sine, og vært ekstremt forsiktig å gi dem noe annet enn kun maten de er vant til. Nå i de senere år har denne problemstillingen forbedret seg drastisk - både på rasen generelt og også de hundene jeg har hjemme nå.

Alle de hundene jeg har hjemme nå tåler stort sett det jeg greier å gi dem - sauser og andre middagsrester, rå margbein, allskens godteri for hunder, brødskiver, kattemat (som de er sykt glade i!), vafler, iskrem, etc. Men hovedvekten av deres diett er selvsagt et tørrfôret som de er vant til.

Mitten selv har en skikkelig "stålmage" - og jeg har ikke sett (eller merket) at hun har vært dårlig i magen en eneste gang siden jeg fikk henne som 10 mndr gammel.

Hun tåler ALT (har greid å stjele endel fra søplekassen som hun burde reagert på, gitt..), så jeg er ikke spes. urolig for fordøyelsen hennes i hvertfall.

Som nevnt tidligere så er diarré på en beardis (og andre langhårede hunder) ekstra ille - pga den omfattende vaskingen av også hunden "ørti" ganger pr dag. (Og det skal en skikkelig vask av både stump, bakben, lår og hale, MED shampo, for å få vekk lukten).

VALPE-INTERESSERTE / PRIS

I tillegg til venner og kjente i beardismiljøet som mest er interessert i å høre om Mittens tilstand for nyskjerrighetens skyld, så har det nå da ramlet inn noen interessante henvendelser for å få en valp.

Dette åpner jo opp boksen for HVA skal man ta for valpene, hva skal man sende med, kontrakt, hvorfor skal de kjøpe valp av akkurat MEG fremfor de to andre oppdr. som venter valper på øslandet i løpet av nærmeste måneden, etc..

Jeg har et ganske avslappet forhold til selve penge-aspektet, men hadde ingen planer om å selge valpene mine på "billigsalg" i forhold til noen annen, uansett.

Det er ingen av disse kullene som nå ventes her på Østlandet som er etter noen dårlige foreldre, og med det så er det heller ingen garanti for at MINE små er så mye mere fantastiske enn de andre valpene... (Selv om jeg selvsagt synes det, uansett hvordan de ser ut og utvikler seg!)

Jeg synes at valper nå er DYRT, men det er selvsagt hyggeligere for enhver å selge valpene for 15.000,- pr stk - enn 5.000,-. Man skal være ganske naiv for å påstå at de 50-60.000,- i forskjellen utgjør ikke spiller noen rolle, uansett hvor idealistisk man ønsker å være...

Jeg har derfor forhørt meg rundt med de andre oppdretterne som har hatt valper nylig, og de som skal ha - og svarene jeg fikk var prisene ligger på mellom 9.000 og 10.000,- for en beardisvalp akkurat nå.

De vanlige utgiftene har vi jo alle oppdrettere (parr.avgift, registrering, helseattest, fôring, leker, tepper, etc), men det er forskjell på det valpekjøperen får med seg hjem sammen med valpen.

Så jeg prøver å finne den gyldne middelvei ved å ta like mye som de andre som skal ha valper nå samtidig, men heller kompansere litt på dette enorme penge-jaget (som et valpesalg oppfattes som) ved å sende med fôr, utstyr, hundepass, microchip, etc.

Det er også jeg som oftest har pelsstellskursene og handlingkursene i klubben vår, så slike ting skal de selvsagt få være med på gratis (i privat regi) - hvis de er interessert i slikt (og det håper jeg jo på - i hvertfall pels-delen!)..

Jeg vet at endel ønsker bare å betale minst mulig for valpen, og "ordne" resten selv, men i realiteten er jeg sikker på at det blir raskt mye dyrere for valpekjøperen. JEG får tak i fôr og utstyr til en helt annen pris enn de fleste "vanlige" valpeeierne, pluss det faktum at jeg VET hva de bør ha av utstyr - så de slipper alle disse "tullekjøpene" som bare koster masse penger og ikke hjelper til noe som helst. Så kan valpeeieren konsentrere seg om å kjøpe morsomme, kule og snodige leker og godteri istedenfor dårlige børster og kammer...

Så jeg sitter nå og planlegger hva man skal kjøpe inn til de små.. Lage en skikkelig "valpepakke", og det er jo litt moro, da..

Jeg har en venninne som skal på utst. i Göteborg i begynnelsen av januar, så mulighetene er mange for å få tak i hundeutstyr til en god pris også derifra. (Sjekke nettbutikken til Häromi f.eks.- de pleier også å være tilstede på utstillinger i Sverige - www.haromi.se).

Tiden går jo så fort, og det er nærmest helt uvirkelig at lille Mitten skal få egne små om bare et par uker! Hundepass til de tre andre er ordnet i tilfelle Mitten ser ut til å ta seg nær av at de er i leiligheten den aller første tiden.

De andre skal selvsagt IKKE være i nærheten av valpene uansett, men ved lufte-situasjoner etc så er det jo ikke til å unngå at de møtes. Og da Mitten er "minstemann" i min flokk, så synes jeg hun kan få slippe den usikkerheten når noe så stort skjer i livet hennes.

Men hun har jo aldri i sitt liv vært "alenehund", så det kan jo godt hende at hun synes det i seg selv blir meget rart, da.. (Man vet jo aldri hva disse dyrene tenker - men heldigvis er de ganske tydelige i kroppsspråket!).

Sånn, da skal jeg gå og putte i meg litt mere medisiner og se om jeg greier å bli kvikk og rask igjen snart..

Susanne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne

Glemte å svare her jeg ;)

Hei atter en gang.

2ne - Aha, det er DU som har gleden av å ha Dina hjemme sånn til daglig!

Jeg angrer ENNÅ på at jeg ikke somlet meg til "Belgerpia" for å kikke på valpene.. Jeg visste jo om dem, skulle ta en tur (og alt det der), men de to månedene forsvinner jo så fort at man orker jo nesten ikke å fullføre tankerekken... Skummelt!

hehe - Ja, det er jeg som har gleden av å ha frk. Dinersen hjemme ;) Og ja, tiden går alt for fort.. De ble bare plutselig leveringsklare! ;)

Jeg er ikke så redd for misfall/aborter og slikt, jeg - for da klarer (som regel) i alle fall tispen seg. Jeg er klart mere redd for døde valper som forårsaker fosterforgiftning, valper som setter seg fast og risikerer tispas liv, og sånt. Mere komplikasjoner under selve fødselen.

Jeg har opplevd ett keisersnitt, og selv om det gikk helt strålende (mor og valper klarte seg helt utmerket), så er det jo slett ikke hyggelig med en nybakt mor som dessuten er nyoperert!

Jeg tenkte jo på det et par ganger jeg og, særlig når Dina tilsynelatende ikke hadde spesielt lyst til å føde (jeg er jo ikke tankeleser, så jeg gjetter jo bare her), det så mer ut som at hun anstrengte seg for å ikke ha veer enn å bare "slippe seg løs".. Man får liksom ikke forklart en hund at det går mye greiere om du ikke kjemper imot, det ER vondt å ha veer (jeg har jo hatt gleden av å oppleve det selv.. hehe) men det er verdt det til slutt.. Mulig jeg menneskeliggjør her, da.. hehe

- Men, når hun førstes begynte å føde, så gikk det veldig greit, hun brukte vel drøye 2 timer fra valp 1 til valp 6, om jeg ikke husker feil?

Ang. valpene som blir født (uavhengig av måte) så har jeg ikke nå, eller noensinne, hatt noen "liste" over interesserte. Jeg informerer åpent og ærlig om mine planer, hva jeg vet, tror og tenker - men så får folk ta kontakt igjen når evt. det er noen valper tilstede her hjemme.

Ang. akkurat dette kullet så håper og tror jeg at hannhundeieren skal ha en valp, også har jeg et par til som har tatt kontakt og vist interesse.

Men det er ikke noen som er 100% bestilt hos meg, og det kommer det heller ikke til å bli før de er flere uker gamle... Valpene skal først fødes, de skal leve opp, de skal utvikle seg normalt, de skal få lov til å vise litt personlighet, etc - før jeg gjør noen avgjørelse om det ene eller det andre.

Jeg har også både tid/mulighet til å beholde usolgte valper selv, så jeg får ALDRI panikk i en selger-situasjon, og "dumper" ut valpene til de som har sånn "nogenlunde lyst" på en..

Det var så vidt jeg veit (jeg har heldigvis ikke noe med den delen å gjøre :) ) ingen venteliste på dette kullet heller, selv om det var noen interesserte..

Antall antall og kjønn - ja, det er jo alltid interessant.

Heldigvis har jeg en rase som er ganske grei på den måten. Dvs. at en sånn hannhundsproblematikk som mange er redd for kan bagatelliseres av oss "selgere" på en ærlig måte. Og DET mener jeg.

Mange valpekjøpere tror at hannhunder "må" krangle og sloss (og vil derfor ha en tispe), men da ville jeg invitert dem til vårt månedlige beardistreff i Ski. Der vil man få møte både 4-5-6 voksne hannhunder, noen også avlshunder, og se dem "in action" sammen med 10-15 andre hunder (unge og gamle, hanner og tisper i "skjønn harmoni"). DA får man se hvordan beardiser faktisk ER sammen med andre hunder, og der er det ikke mye krangling, akkurat... Vill løping, lek, masse bjeffing, hopp, sprett og "gærne" bikkjer - JA, absolutt..

Knurr, krangling, slossing - NEI, i alle fall utrolig sjelden..

Nå har jeg stort sett bare hilst på trivelige belgerhanner, men etter hva jeg har forstått, så er visst de unntakene og ikke regelen (jeg har tydeligvis hatt flaks). Men de er nok litt mer hund enn sine søstre, disse belgergutta - en instruktør jeg var på kurs hos med Herverket, svarte tørt at "belgerhanner i pubertet føles sjeldent som et kupp" en gang jeg klagde min nød over alle sprellene hans, jeg var ganske enig med henne akkurat da.. hehe

Farger, ja.. Et tema jeg hadde tenkt å ta opp senere.. Tror forøvrig ikke engang jeg har hørt om black/tan belgere, men sikkert et tema som er like viktig for dere som overtegninger av hvitt er hos oss..

Det er sjeldent med black/tan belgere, men det kom en i et kull ifjor.. Det satte i gang en lengre diskusjon om gentetikk og etikk og sånt. Nok til å gi en stakkars fersking i rasen litt angst det :rolleyes:

TEGNINGER

Dette er egentlig super-enkelt for oss - da dette sees allerede på en helt nyfødt valp!

Det er liksom ingen tvil på noen som helst måte om hva som er for mye hvitt på en beardis. Også har vi ikke engang begrepet for LITE hvitt - de kan ha hvor lite de bare vil, men det er klare regler for hva som er for MYE.

Jeg har oppdrettet en gjeng valper som har hatt tegninger som ikke har gjort dem særlig ettertraktet som utst.stjerner. Men samtidig så har de pga dette blitt solgt til redusert pris, og for folk som ikke er interessert i utstilling så er det jo en ypperlig anledning å få en herlig beardis fra gode linjer som de ikke behøver å betale full pris for.

Det var hvitt på 4 av 6 valper i dette kullet (vel, 5 av 6 kanskje, NyxeDotten har vel så vidt det er en liten hvit flekk på brystet), men det har etter hva jeg har forstått ingenting å si utstillingsmessig sett så lenge det er flekker og ikke tegninger, om du forstår hva jeg mener.. Emma (min valp) er den i kullet med mest hvitt, hun har et forholdsvis stort kryss (eller engel, som Belgerpia påstår at det er B) ) i brystet. Her og syns sånt veldig tidlig da.

Vi får fortsatt litt "throw-backs" fra tiden hvor old english sheepdog og border collie ble innblandet i beardisen i moderlandet. Det gjelder dels selve pelsfargen, men også korthårsvarianter og slike med OES-ullpels...

Men med hensyn til selve tegningene så kan vi få hel- eller halvhvite hoder, store hvite flekker på kroppen, hvitt på utsiden av lårene, etc.

Heldigvis har dette ikke noe med sunnheten å gjøre (dvs et gen som tilsier at for mye hvitt = mere tilbøyelighet til visse sykdommer), så for mye hvitt for oss er helt enkelt bare for mange hvite hårstrå...

Selvsagt er det noen tegninger som er "penere" enn andre (rent utst.messig), men dommere SKAL ikke ta hensyn til dette så lenge det ikke er for MYE hvitt (dvs på steder hvor det ikke skal være hvite tegninger).

Det blir vel litt som hos belgeren, hvor det blir født maller i tervkull, terv i mallekull, terv i groenkull - jeg er ikke sikker på om det kan bli født groenvalper i tervkull da - og siste jeg hørte var malle i lakkekull.. Det er rett nok 4 varianter av samme rase, men det er ikke lov å kryssparre i Europa ihvertfall (veit ikke åssen det er i USA, "de" er jo ikke alltid helt i samsvar med "oss") så sant man ikke har søkt og har tungtveiende gode grunner for å foreta en kryssparring (antar det er mest aktuelt for lakkene, det er jo en tallmessig liten variant).

Ang. tervene, så har jo de masker, og der er det litt variabelt.. Noen har mindre pene masker enn andre.. Hos terven har man også fargene rød og grå, hvor den røde skal være rød, men ofte er beige, og den grå skal være "elghund-grå", men som oftest er "sandfarget". Stor ståhei i klubben etter utstillinga i Letohallen ifjor høst, da dommeren var "frekk" nok til å gi 0 til et par sandfargede "grå" terver - men i standarden står det at alle farger utenom rød eller grå er diskvalifiserende, så det var lite man fikk gjort med akkurat det..

Og da flytter vi oss naturlig over på ett tema som har vært diskutert her på Sonen tidligere - smittepress og det å utsette en drektig tispe for dette.

Jeg er ikke overhysterisk på dette (håper det var omtrent det jeg svarte sist det kom opp også...), og mener fullt og fast at hvis man er uheldig så får man "det" uansett hva man gjør..

Ok, noe er selvsagt å utfordre sjebnen mer enn annet, men man skal jo ha litt flaks av og til også..

Jeg begrenser alltid mine hunders "hilsing" på alle og enhver på utstillinger (forsåvidt på tur ute ellers også), og mine fikk også denne gangen kun hilse på kjentfolk og deres hunder.

Det ser ut som om flaksen har holdt denne gangen også (av hht hundene i hvertfall!), de ser ut å ha fra utstillingen med helsa i behold.

Tenkte ikke stort på dette med smittepress, egentlig.. Men vi hilser heller ikke på alle og enhver, og omgikk bare hunder vi kjente.. Vi var vel på et agilitystevne og kikka i sommer, men smittepress var altså ikke noe jeg bekymret meg nevneverdig for - hun er en sunn og frisk OG fullvaksinert tispe.. Og vi hilser som nevnt stort sett ikke på fremmede hunder..

ORMEKUR

På mandag greide jeg å somle meg til å få tak i en tube med Banminth, og ga da Mitten en dose.

"De lærde" strides om akkurat når man skal gi dette, min vet. sa uke 5 og 7, en annen hadde fått høre uke 6 og 8, på Banminthinfo'n som ligger i pakken står det uka' før og uka' etter fødsel, etc.

Men info'n i pakken sier også at det ikke er kjent noen bivirkninger i forhold til dette, og når det er så forskjellig praktisert så regner jeg med at det går greit for Mitten å få det nå og en gang om 10-12 dager.

Da gir jeg også en kur til de andre hundene, men bruker da et av preparatene som kun krever èn behandling - og som tar rotta på alt på en gang. (OM det skulle være noe, da.. Men bedre "føre var"). Jeg har kjøpt inn Panacur til disse (et preparat jeg faktisk aldri har prøvd før).

Dina fikk ormkur rett før hun ble parret, og det skulle ifølge veterinæren jeg pratet med, være nok.. Så jeg ga ikke ormkur under drektigheten mens Dina var hjemme ihvertfall..

Men du? Skal ikke Panacur gis i 2 omganger? hehe

Kalk og andre tilskudd ble heller ikke gitt mens Dina var her (hun ble flyttet til Belgerpia 2 uker før termin pga at jeg skulle på ferie), men hun fikk mye "ekstra" når hun slutta å være kvalm og begynte å spise igjen, da var hun plutselig kjempesulten og tagg så fort det var noe spiselig i nærheten.. Og siden hun var drektig, måtte hun jo bare få? :rolleyes:

De vanlige utgiftene har vi jo alle oppdrettere (parr.avgift, registrering, helseattest, fôring, leker, tepper, etc), men det er forskjell på det valpekjøperen får med seg hjem sammen med valpen.

Så jeg prøver å finne den gyldne middelvei ved å ta like mye som de andre som skal ha valper nå samtidig, men heller kompansere litt på dette enorme penge-jaget (som et valpesalg oppfattes som) ved å sende med fôr, utstyr, hundepass, microchip, etc.

No pressure, altså - men vi lagde scrapbook til hver valp i tillegg til fôr, vaksine, chip, leke og halsbånd.. hehe - Egentlig skulle det være noe vi skulle kose oss med i de 8 ukene valpene var hjemme (jeg bodde så og si hos Belgerpia i de ukene - jeg er forverten fra ******* *flir*) men det ble selvsagt ikke sånn, så den siste uka satt vi og satte sammen alle albumene.. Ikke noe kjempefancy noe, men det tar litt tid å velge ut bilder (ihvertfall når det er Belgerpia som har tatt bildene, for hun tar et par hundre når hun førstes setter igang) klippe til, pynte litt, skrive litt osv.. OM vi gjør noe sånt på neste kull, så TROR jeg vi begynner før?

Scrapbook'en til Emma og Tjukken er kanskje ikke helt ferdige enda heller, når jeg tenker meg om? :unsure: hehe

Tiden går jo så fort, og det er nærmest helt uvirkelig at lille Mitten skal få egne små om bare et par uker! Hundepass til de tre andre er ordnet i tilfelle Mitten ser ut til å ta seg nær av at de er i leiligheten den aller første tiden.

De andre skal selvsagt IKKE være i nærheten av valpene uansett, men ved lufte-situasjoner etc så er det jo ikke til å unngå at de møtes. Og da Mitten er "minstemann" i min flokk, så synes jeg hun kan få slippe den usikkerheten når noe så stort skjer i livet hennes.

Resten av hundene til Belgerpia ble boende hjemme selv i denne perioden, men hun har digert hus og kan sperre av i alle bauger og kanter, så jeg tror ikke Dina var usikker ang de andre hundene. Hun var derimot helt sikker på at kameralinsa til Belgerpia var noe som tilhørte henne første gangen vi hadde fotosession, så den måtte sjekkes ut nøye før det var greit at vi tok den med ut igjen.. hehe

Sånn, da skal jeg gå og putte i meg litt mere medisiner og se om jeg greier å bli kvikk og rask igjen snart..

Krysser fingrene for at formen har blitt bedre jeg :)

Og nå har jeg nesten kuppa tråden din og.. Det var ikke meningen, det er bare moro å skrive litt om dette :P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ikke noen fare 2ne - du "kupper" ikke mine tråder så lett... Det er bare hyggelig å få tilbakemeldinger - og jeg lærer jo noe nytt hver dag jeg også. Også kjempefint å få noe å svare på også!

Begynner å bli litt vanskelig å finne ut hva jeg skal skrive om nå. Jeg startet nok litt for tidlig med dette prosjektet - skulle ventet til valpene var godt født, og SÅ satt igang.

I morgen er min Mitten 7 uker på vei, og det er eg. ikke stort som har skjedd med henne siden sist.. Jeg har selv vært syk, og derfor ikke gjort stort med hundene den siste uka (uten alt det man "må") så Mitten har gått litt for "lut og kaldt" vann.

Mitten er en herlig liten frøken (snart frue?), men i min flokk er hun den "stakkarslige" og kjemper seg ikke frem på første rekke.

Hun bor sammen med tre andre hunder. Og la meg gi en liten presentasjon:

Gullgutten MOBY - stor glad og herlig hann på snart 5 år, som bare "tar for seg" det livet gir. Den eneste av mine hunder som kommer opp i sengen for å få sin daglige kos når jeg har lagt meg, sover "rundt" stolen min i stua (eller ved PC'n når jeg er der).. I hans liv eksisterer det kun EN tispe - Mitten. Han virkelig elsker henne, og det finnes ingen over eller på siden. Den eneste han til og med matvegrer for når hun har løpetid.. Han er Mittens onkel (kullbror til Mittens mor), og derfor fikk han ikke lov til å parre henne - selv om de eksteriørt (og "følelsesmessig") hadde passet utmerket samme. La meg også få skryte av at han ble den mestvinnende beardisen i Norge for 4. året på rad nå i 2006.. (Jeg liker å si det også!)

Minnie - familiens "Grand Old Lady" som får ALLE privilegier fordeler og sympati i enhver situasjon - uavhengig av hvem som "startet" det... Hun er hjertebarnet, og har vært det siden hun ble født her hjemme for snart (3/12) 11 år siden.. Nedklippet, sikkert stygg (for noen), lukter vondt, er sær og rar - men likevel hunden fremfor alle hunder! Utstillingsmessig så var hun mestvinnende i Norge de 5 foregående for Moby - og hun fulgte i samme fotspor som sin mor som også var mestvinnende i 5 år på rad..

Milla - den yngste og nye håpefulle. Hun er et halvår yngre enn Mitten (nå litt over 2 år), sååå vakker (utst.messig), trygg, herlig, glad og aktiv. Kjempemorsom hund å trene med (lærer hvasomhelst på en godbit), gøyal - men veldig, veldig aktiv og kontaktsøkende - sitter gjerne på fanget, koser og herjer...

Også "lille" Mitten da - som jo egentlig bare er snill og god.. Kosete, trivelig og trygg på alle måter, men blir absolutt skjøvet unna av de tre andre personlighetene.

Hun gidder ikke å "sloss" for oppmerksomhet, kjempe seg først i rekkene, venter til alle de andre har fått sitt - og går så frem og får sitt.. (Heldigvis for henne så har hun en "rettferdig leder", så jeg sparer ofte det beste til sist...)

Så det forklarer kanskje litt mere hvorfor jeg synes det er greit å ha "sikkerhet" i løsninger ved å sette bort en/fler av de andre mens Mitten opplever det største i hennes liv.

FARGER/TEGNINGER

Jeg har har aldri engang hørt om black/tan belgere..

Men vår fargeproblematikk er nok omtrent tilsvarende. Jeg husker vi hadde en oppdr.konferanse for mange, mange år siden - og et par seriøse (trodde jeg) oppdrettere svarte på spørsmålet "Hvilke sykdommer synes du klubben bør legge mer vekt på" = overtegninger av hvitt...

Jeg kjenner også til oppdr. som har avlivet nyfødte valper pga for mye hvitt (merk - det er ikke noe helsemessig problem med disse!)..

Vi skiller mellom overtegnet og misfarget. De overtegnede har bare litt "utflytning" av det hvite i forhold til det som er korrekt - de misfargede har hvite tegninger der de absolutt IKKE skal ha det..

Den første gruppen KAN stilles ut, og mange dommere vil aldri oppdage det engang (litt avhengig av grad), de siste blir (skal bli?) premiert "rett hjem som familiehund"..

En skikkelig feilfarget beardis fra meg var som besøker på en utst. for mange år siden, og jeg kunne ikke dy meg - sa til en aktiv oppdretter "SE på den, da!" Hun svarte "Stakkars..."

Akkurat som om det er SYND på hunden fordi den har for mye hvitt på lårene sine, og en stripe over ryggen... (Blir litt provosert av slikt, som kanskje synes..)

ORMEKUR

Synes du var "slem" nå 2ne.. Å påstå at jeg hadde "bommet" på dette (ha ha ha!). Joda - OK - jeg trodde det var en èndagskur, og det gjorde også damen på apoteket.. Men det er en kur over tre dager sammenhengende - så på en måte hadde vi vel begge litt rett...

Konklusjon: jeg har for lite tabletter til de tre gjenværende hunder hjemme - men DET må jeg jo greie å skaffe i løpet av neste uke engang..

Men godt å høre at også du har fått et avvikende svar på når dette skal gjøres... Da har alle egne teorier på dette, og da gjør det sikkert ikke noen skade av at jeg gir Mitten en Banminthkur uke 6 og 8...

SPISING

Mitten har ikke en eneste dag vært så uvel at ikke maten smaker.. Så jeg bare håper dette vedvarer - da det er klart enklere å å "fôre opp" en hund - enn å tvinge i dem maten.. Beardisene er ofte veldig småspiste, og dette er faktisk et tema for valpekjøpere. (Vet om en beardis som faktisk var innlagt for anorexi)

Den eneste og endelige løsningen på dette er helt enkelt å ha flere av dem! Da er det et ikke-tema.. Mine spiser som ulver, og kunne nærmest "drept" kompisen sin over matkoppen.

TILSKUDD i maten

Har i alle fall kommet frem til at den 20 kilos fôrsekken med valpefôr har kommet opp i leiligheten min (fra kjelleren).. Skal begynne nå å blande inn litt av dette ved hvert måltid.

Tror jeg da dropper kalk-tilskuddet, for å revurdere dette til når valpene er litt eldre og virkelig begynner å "tyne" ut moren sin.

Sånn.. DA har jeg nok skrevet ifra meg for i dag.. Men kom gjerne med "input"!

Susanne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

utrolig bra skrevet, noe som gjør det kjempe morro å lese.. :)

MÅ liksom på sonen hver dag for å sjekke om du har skrevet noe, men har aldri tenkt over å skrive tilbakemelding ;)

gleder meg til å se bilder av valpene :P

legg gjerne ut bilder av Mitten også, jeg vil se henne :P

takk for at du deler dette med oss :P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ikke noen fare 2ne - du "kupper" ikke mine tråder så lett... Det er bare hyggelig å få tilbakemeldinger - og jeg lærer jo noe nytt hver dag jeg også. Også kjempefint å få noe å svare på også!

Begynner å bli litt vanskelig å finne ut hva jeg skal skrive om nå. Jeg startet nok litt for tidlig med dette prosjektet - skulle ventet til valpene var godt født, og SÅ satt igang.

Neste gang begynner du enda tidligere - under PLANLEGGINGEN av kullet, jakten på hannhund, funderingene over tispas fordeler og ulemper, hva du vil oppnå med kombinasjonen, hva som skal forbedres/forsterkes, hvilke prioriteringer du har mht utfallet (det ønskede sådanne!) og hvordan du evaluerer aktuelle hannhunder!

I morgen er min Mitten 7 uker på vei, og det er eg. ikke stort som har skjedd med henne siden sist.. Jeg har selv vært syk, og derfor ikke gjort stort med hundene den siste uka (uten alt det man "må") så Mitten har gått litt for "lut og kaldt" vann.

Mitten er en herlig liten frøken (snart frue?), men i min flokk er hun den "stakkarslige" og kjemper seg ikke frem på første rekke.

Hun bor sammen med tre andre hunder. Og la meg gi en liten presentasjon:

Gullgutten MOBY - stor glad og herlig hann på snart 5 år, som bare "tar for seg" det livet gir. Den eneste av mine hunder som kommer opp i sengen for å få sin daglige kos når jeg har lagt meg, sover "rundt" stolen min i stua (eller ved PC'n når jeg er der).. I hans liv eksisterer det kun EN tispe - Mitten. Han virkelig elsker henne, og det finnes ingen over eller på siden. Den eneste han til og med matvegrer for når hun har løpetid.. Han er Mittens onkel (kullbror til Mittens mor), og derfor fikk han ikke lov til å parre henne - selv om de eksteriørt (og "følelsesmessig") hadde passet utmerket samme. La meg også få skryte av at han ble den mestvinnende beardisen i Norge for 4. året på rad nå i 2006.. (Jeg liker å si det også!)

Minnie - familiens "Grand Old Lady" som får ALLE privilegier fordeler og sympati i enhver situasjon - uavhengig av hvem som "startet" det... Hun er hjertebarnet, og har vært det siden hun ble født her hjemme for snart (3/12) 11 år siden.. Nedklippet, sikkert stygg (for noen), lukter vondt, er sær og rar - men likevel hunden fremfor alle hunder! Utstillingsmessig så var hun mestvinnende i Norge de 5 foregående for Moby - og hun fulgte i samme fotspor som sin mor som også var mestvinnende i 5 år på rad..

Milla - den yngste og nye håpefulle. Hun er et halvår yngre enn Mitten (nå litt over 2 år), sååå vakker (utst.messig), trygg, herlig, glad og aktiv. Kjempemorsom hund å trene med (lærer hvasomhelst på en godbit), gøyal - men veldig, veldig aktiv og kontaktsøkende - sitter gjerne på fanget, koser og herjer...

Også "lille" Mitten da - som jo egentlig bare er snill og god.. Kosete, trivelig og trygg på alle måter, men blir absolutt skjøvet unna av de tre andre personlighetene.

Hun gidder ikke å "sloss" for oppmerksomhet, kjempe seg først i rekkene, venter til alle de andre har fått sitt - og går så frem og får sitt.. (Heldigvis for henne så har hun en "rettferdig leder", så jeg sparer ofte det beste til sist...)

Artig å se andres beskrivelse av medlemmene i egen "flokk" - jeg driver å "nistuderer" egne tisper akkurat nå, særlig med tanke på personlighet/temperament - og funderer veldig på hvor stor del av særegenhetene deres som kommer av at de vokser opp akkurat hos oss, i en flokk og i den posisjonen i flokken de har.

Jeg mener å se ting hos mine som både er "alders- og posisjonsbestemt" og tror (vet?) at mye av det som skjer dem imellom har sitt utspring i hormoner (løpetidssykluser, bl a) og psykisk modning. Hvor mye handler om min oppmerksomhet, trening og "styring" av flokken? Ville de utviklet seg på samme vis hos en førstegangs eier med 1 hund? Ville de blitt noe annet om jeg "omgrupperte" dem, f eks?

Veldig spennende synes jeg!

En skikkelig feilfarget beardis fra meg var som besøker på en utst. for mange år siden, og jeg kunne ikke dy meg - sa til en aktiv oppdretter "SE på den, da!" Hun svarte "Stakkars..."

Akkurat som om det er SYND på hunden fordi den har for mye hvitt på lårene sine, og en stripe over ryggen... (Blir litt provosert av slikt, som kanskje synes..)

I min rase er det heldigvis slik at "no good dog has a bad colour" og takk for det! Finnes det noen fornuftig forklaring på kravene om tegning/hvitt på bearded collie, (bortsett fra at det handler om innblanding av OES i hine hårde dager?) - spiller det egentlig noen rolle for funksjonaliteten om beardisen er hvit med noen små brune tegninger? Gjeter de dårligere da? (Fra gammelt av mente man f eks at hvite pyreneere med dårlig pigmentert gane og lepper ville ha dårligere hørsel, hvilket selvsagt ikke er noe praktisk for en arbeidende vokterhund - og dermed gir kravet mening... Men kragestørrelsen??!)

ORMEKUR

Synes du var "slem" nå 2ne.. Å påstå at jeg hadde "bommet" på dette (ha ha ha!). Joda - OK - jeg trodde det var en èndagskur, og det gjorde også damen på apoteket.. Men det er en kur over tre dager sammenhengende - så på en måte hadde vi vel begge litt rett...

Konklusjon: jeg har for lite tabletter til de tre gjenværende hunder hjemme - men DET må jeg jo greie å skaffe i løpet av neste uke engang..

Men godt å høre at også du har fått et avvikende svar på når dette skal gjøres... Da har alle egne teorier på dette, og da gjør det sikkert ikke noen skade av at jeg gir Mitten en Banminthkur uke 6 og 8...

På mitt forrige kull (2003) fulgte vi slavisk rådene fra oppdretterguru og mentor med bosted i Sverige - der fikk ingen hunder ormekur under drektighet og valpene først ved 2 ukers alder... For å si det slik, vi spiste veldig lite spagetti det første året etter at valpene var levert. Det var et mareritt! Det føltes i en periode som om vi vasset i orm og elendighet - og enden på visa var at jeg leverte inn avføringsprøve til analyse for å klare å slå meg til ro med at de VAR frie for orm på leveringstidspunktet...

I 2005 fulgte vi anvisningen i banminthpakken - og voila! Nadas problemas! En og annen liten uskyldig mark fant vi de 2 første gangene gjengen på 8 ble kuret - men såpass tror jeg nesten det MÅ være jeg :) !

TILSKUDD i maten

Har i alle fall kommet frem til at den 20 kilos fôrsekken med valpefôr har kommet opp i leiligheten min (fra kjelleren).. Skal begynne nå å blande inn litt av dette ved hvert måltid.

Tror jeg da dropper kalk-tilskuddet, for å revurdere dette til når valpene er litt eldre og virkelig begynner å "tyne" ut moren sin.

Sånn.. DA har jeg nok skrevet ifra meg for i dag.. Men kom gjerne med "input"!

Jeg brukte Hill's valpefor med kylling både til mor og barn hele tiden - uten tilskudd av kalk/vitaminer. I starten (da valpene var bare 14 dager gamle og tispa syntes å ha lite melk) ble valpeforet veldig godt oppbløtet i kokt (varmt) vann, når kulene var helt myke, moste jeg dem med gaffel og tilsatte en eggeplomme og en skvett geitemelk (fra Tine, fås i små kartonger i velassorterte butikker) - og valpene slurpet villig i seg!

Tipset fikk jeg av en stor oppdretter i området her som har gjort det samme i over 20 år - de driver også dyrebutikk og selger valpemelk som jeg egentlig ville ha, men tipset meg om at dette ville fungere minst like godt :P Jeg er strålende fornøyd med resultatet, og tispa var glad for å få litt "hjelp i melkebaren" :P.

Så - hvordan går det med spekulantevalueringen, sjekking av referanser, og boforhold? Mange på liste?

Bruker du liste, lar du folk velge valp selv, eller hvordan gjør du det? Hva med å selge hanner til folk som heller vil ha tisper (for det er jo det alle vil ha?)...

Vi høres håper jeg!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Men de gjør jo det! Racing greyhounds er jo dritpopulære å adoptere (98% av løpesgreys i Florida blir adoptert bort etter endt løpskarriere), fordi de har så lite diller og er fantastiske familiehunder. Og SLIKE linjer bør man bruke som utgangspunkt for en sunn genpool, ja, fordi sjuke hunder ikke gjør det bra i formel-1. Man har f.eks ikke greyhound neuropati på racing-greyhounds (i USA har de det forsåvidt bare på showhunder importert fra Europa). Og ja, mange vurderer løpsgreys til å være den ekte Greyhounden, fordi man fortsetter å gjøre det arbeidet som har vært gjort over 1000 år, nemlig å selektere etter bruksegenskaper og ikke tant og fjas.  
    • Greyhoundracing kan være uggent, men det er ikke tilfellet i Florida. Dette er et resultat av fanatisme, og sånn lovforslaget er utformet, står all hundesport lagelig til for hogg. Det er ikke uten grunn at majoriteten av greyhoundoppdrettere, klubber og adopsjonsbyråer var mot forbudet..
    • Jeg vet det jeg vet om denne situasjonen av sikre kilder, som forteller meg mer enn jeg kan si her. Opplever ikke at jeg har spesielt mange antakelser rundt dette utover det jeg har hørt fra andre som vet mer enn meg. Hva jeg har trodd og tenkt om hvorfor de plutselig holder seg hjemme og likevel kan passe min hund har jeg fått bekreftet at var riktig. Det er ikke hundepasser som har fortalt meg at mannen drikker og at situasjonen er som den er, det fikk jeg høre helt tilfeldig og ble derfor litt sjokkert med en gang. Hadde behov for å lufte saken før jeg fikk vite mer etter at hunden hadde vært der på nytt for litt siden.  Mannen har ikke ansvaret for hunden, og situasjonen virker for meg grei slik jeg har blitt forklart den,og slik hunden min reagerer både ved henting og levering. Jeg kunne nok tenkt meg at hundepasser jeg ikke kjenner fra før hadde vært ærlig fra starten av og sagt det som det var, men samtidig hadde jeg nok ikke tatt sjansen om jeg visste det den gangen. Jeg har bare fått gode referanser på selve hundepasseren, og er helt trygg på henne.  Alkoholproblemet her har vart i flere tiår. Men det er ikke hver dag, ikke hver helg. Og det er ikke sikkert det foregår så mye når hunden min er der.  Forrige gang var det ingen alkohol har jeg fått vite.  Hunden min er overlykkelig hver eneste gang det er hundepasser tid, så jeg får forholde meg til de reaksjonene jeg ser som utelukkende er positive. Og skulle det endre seg vil jeg selvfølgelig avslutte med en gang. 
    • Hvis noen hadde sagt til dere i dag : «neste mandag»  Tolker dere det som på mandag som kommer nå, eller mandagen etter det igjen, altså 11 dager til? 
    • hva er forskjellen på trekkhunder og greyhounds når det gjelder oppstalling?  
  • Nylig opprettede emner

×