Satt akkurat og leste dommen selv, og er helt enig. Syns høyesterett klargjør greit jeg når man kan prøve andre tiltak, og hva som faktisk vil kreve avlivning i slike situasjoner. De skiller jo på glade hunder og hunder som er ute av kontroll pga andre ting. Nå mangler det jo heller ikke på vitner slik saken er beskrevet, inkl to separate politipatruljer, så helt på trynet kan det jo ikke være. Og retten legger jo også særlig til grunn at Bob også hoppet på en barnevogn oppi alt dette "Den mest alvorlige hendelsen inntraff mens Bob ble holdt i bånd av B, og er beskrevet slik av en passerende politipatrulje:
«Idet de var på høyde med hverandre, med litt avstand, snudde Bob seg mot barnevognen og hoppet mot den. Så vidt jeg husker så var det fysisk kontakt mellom hunden og barnevognen. Bob hoppet høyt nok til å få hodet og forlabbene over kanten på barnevognen – altså den delen som barnet lå i. Han hoppet inn slik at han traff høyre side av barnevognen. Forlabbene traff kanten, mens hodet bøyde ned mot barnet ...
B fikk dratt Bob vekk via hundebåndet. Han måtte bruke stor kraft, og båndet sto i spenn. Slik jeg oppfattet det, var det dette som forhindret Bob i å få hodet sitt nedi bæredelen som barnet lå i.»"
Trist sak da, det er det! Men jeg føler meg nå fortsatt trygg på norske rettssystemet og kommer til å fortsatt tørre å ta med hunden min ut blant folk kjenner jeg, så unyansert er det jo ikke.