Gå til innhold
Hundesonen.no

SFX

Medlemmer
  • Innholdsteller

    8,627
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    65

Alt skrevet av SFX

  1. Håpet er lysegrønt?

    Jeg trodde ikke jeg skulle lage kulltråd før noe var bekreftet, men så tenkte jeg at mange bruker sonen som et sted for å lære, og nå skal jeg selv gjøre ting på en ny og annerledes måte, så kanskje jeg vil like å ha denne tråden om noen år når jeg har glemt hva jeg gjorde. Så, prematurt og med en stor grad av nerver, lanserer jeg valpeplaner for 2018 - forhåpentligvis ikke så veldig langt ut i 2018 heller... Gloria - Latrudas Glorified Money Drain - er i dag med sin fôrvert for å måle progesteronet på veterinærhøyskolen. Hun er på dag 14 i løpetiden, og jeg var med henne i Oslo på fredag for å ta en første måling - da var tallet på 4. Gloria skal insemineres, og det er derfor ekstra viktig å måle progesteronet og finne helt optimalt tidspunkt. Hennes utkårede er snart ti år gammel, og det er derfor anbefalt kun én inseminering. Eldre hannhunder kan bruke lengre tid på å produsere ny sæd, og det er derfor åpenbart bedre å få inseminert én gang på mest mulig optimalt tidspunkt, framfor å inseminere flere ganger med halvgod sæd. At jeg velger å inseminere er utelukkende på grunn av hannhundens alder - han bor nærme nok til at vi kunne ha gjennomført paring, men jeg vil ikke risikere at han overbelaster seg. Han er i god form for alderen, men det er en stor fysisk påkjenning for en hannhund å gjennomføre en paring. Jeg skal kunne leve med meg selv om han dør om noen uker eller noen måneder - som statistisk sett jo er sannsynlig, han er en gammel berner. Jeg har ikke en gang turt å håpe på at han skulle leve lenge nok til at jeg kunne bruke ham nå, så jeg har hatt en meget mye yngre hannhund i beredskap som stand in. Jeg er takknemlig for hannhundeier som lot meg holde ham på standby som en backup, og som skjønte at jeg ikke nedprioriterte ham på grunn av kvalitet, men at jeg måtte prioritere alder når jeg skulle velge mellom disse to. Alternativ 2 blir tre år i januar, så jeg kan bruke ham på et senere kull. Det er et stort fokus på levealder i vår rase, og denne hannhundeieren hadde heldigvis også den samme forståelsen som meg - en prioriterer gamlisen på nesten ti i en slik situasjon. Men jeg ville ikke risikere å stå med høyløpsk tispe og steril gubbe Sæden kan også ha dårligere mobilitet når en har nådd denne alderen, så ved inseminering vil en hjelpe sæden nærmere mekka uten at den sliter seg ut på svømmeturen. Det er alltid en million faktorer en skal evaluere og bedømme når en gjør en kombinasjon, og evne til å pare selv er mye omtalt i flere raser. Dette er ikke en faktor jeg har gitt veldig stor betydning i denne sammenhengen, levealder og stor grad av utavl har fått forrang, men det kan jo legges til at hannhunden har paret tispe selv før. Glorias mamma er også superenkel å pare. Gloria er hjemmelaget, men bor hos fôrvert. Det er første gang jeg skal pare en tispe som ikke har bodd fast hos meg, så det gir jo også noen nye praktiske forskjeller. Jeg tok henne selv til veterinærhøyskolen for progesteronprøve om fredag. Hun bor i Bærum, og det er en grunn til at en ønsker å ha fôrtispene boende i nærheten. Men det er jeg som har flyttet lenger unna Gloria etter at hun kom til sitt hjem, så det endte med nesten 30 mils kjøring om fredag. Hun er en så utrolig trivelig, behagelig og enkel hund å ha med å gjøre. Hun er sååå lykkelig for å se meg igjen (hun bodde hos meg til hun var nesten fem måneder, da det tok tid å finne det rette fôrverthjemmet), og det er aldri noen klønete overgang eller "bli kjent"-fase. Hun spratt inn i bilen, og ble rolig med til Oslo. Dere som har vært hos Thomassen vet jo hvordan det ser ut der - du venter utendørs, og får komme inn på undersøkelsesrommet via en anonym dør i enden av bygningen. Han åpnet døra, og Gloria strenet rett inn, nysgjerrig og med et åpent sinn. Det er kvaliteter jeg liker i en berner; jeg vil heller at de buser litt på enn at de kryper bak meg og er litt Solan Gundersen - "det er kanskje faaaaaali' det her!" Inne ventet det seks veterinærstudenter og Thomassen, og etter at Gloria hadde hilst godt på alle, var det opp på undersøkelsesbordet. En student tok blodprøve, som hun måtte fumle litt med for å få til. En annen student tok vaginalutstryk, som hun også måtte fumle litt med. Full forståelse for det, en blir ikke praktisk ekspert av å lese bøker. Men jeg er imponert over Glorias tålmodighet og ro, hun er altså så håndterbar og ukomplisert, sto rolig mens syv personer diskuterte, pekte, kjente og omringet oss. Da de var ferdig måtte hun ta en ny hilserunde for å sjekke om de hadde godbiter. Det var ingen som hadde godbiter. Urutinert, syntes Gloria Svaret kom tre timer senere - 4. 30 er optimalt for paring, mens inseminering bør skje rundt 50-80. Det er vanskelig å si hvor fort stigningen vil skje når progesteronet enda er så lavt, derfor tok vi ny prøve i dag (svaret kommer rundt 14:00) - heller ta en prøve for mye, enn å ha for mye is i magen og komme for sent. Noen bøker skisserer med dobling annenhver dag, hvilket vil si 8 i går, 16 i morgen, 32 på torsdag og inseminering på lørdag. Noen bøker skisserer med dobling hver dag, og da skal hun i så fall være på 32 i dag og inseminering i morgen. Men dette kan gå mye fortere. Eller saktere, stigningen fram til 10 er den som har størst variasjon hos tispene, etter hva jeg har lært - regelen om dobling er anbefalt brukt først etter at tispa har passert progesteronnivå på 10. Uansett så har ikke tispene lest disse bøkene. Jeg reiser på tre dagers ferie tirsdag om en uke, så jeg er litt stresset med det. Da er Gloria på dag 22 og sent i løpetiden - men hennes mor var paret på dag 23-24-25 sist gang, så ingenting er umulig. Det er bare veldig typisk at tispene står når det passer dårligst. Gloria er unnfanget på min fars sekstiårsdag, i Danmark langt unna familieselskapet. Min herlige fôrvert tok Gloria til veterinærhøyskolen for meg i dag, siden det var en arbeidsdag for meg (jeg jobber deltid), og jeg vil heller stokke om på fridagene så jeg er der når hun blir inseminert. Det er veldig viktig for meg at ikke fôrvert skal bli belastet med mine valpeplaner - verken praktisk eller økonomisk. Men det løste seg så fint nå, og siden han bor en liten halvtime unna veterinærhøyskolen var det ikke store oppgaven, mente han. Han skal selvfølgelig bli økonomisk kompensert, han gjør meg en kjempetjeneste. Vi har hatt et suverent fint samarbeid så langt, og jeg er så takknemlig for at Gloria havnet der - selv om hun er "the one that got away", hjertet knuste litt da hun flyttet ut, jeg ville så veldig gjerne beholde henne, men kunne ikke på det tidspunktet. Jeg kunne selvfølgelig tatt Gloria hjem nå for å gjøre ting litt mer praktisk - enklere å ha henne hos meg enn å hente henne hos fôrvert hver gang. Men jeg har også hannhund hjemme, og jeg tenker det blir mer ro for alle involverte om Gloria ikke bor hos meg nå. Skulle hun pares, så hadde jeg kanskje tatt henne hjem for å bruke Glam som barometer for når jeg skal reise til hannhunden. Men i og med at hun skal insemineres og uansett må ta progesteronprøver av den grunn, så ble dette enklest. Hannhunden tok sædtest hos sin lokale veterinær tirsdag for en uke siden, og veterinær sa at den var helt utmerket, så da håper vi at det er nok. I og med at vi nå styrer oss inn mot én inseminering er det ikke lenger mulig å involvere backup'en på så kort varsel, da han bor altfor langt unna til at vi kan få inseminert med ham på samme dag. Han er en flyreise unna. Så om sæden ikke holder mål, betyr det med all sannsynlighet at jeg utsetter valpeplanene til neste løpetid. Gloria var tre år i november, så det er ingen hast. Jeg har bevisst ventet til nå, jeg synes tispa kan få bli voksen før hun pares. Litt fakta om Gloria: Hun er fra mitt G-kull, som faktisk også er mitt forrige kull, det har vært tre år med valpetørke. Noen husker kanskje påskedramaet 2016, hvor Foenix fødte to valper - en dødfødt og en som døde etter ei uke med hard kjemping for å få ham til. Det gjør at jeg kjenner meg både mer nervøs (det var ****** å gå gjennom det tapet i fjor; jeg verken ønsker eller trenger den opplevelsen igjen med det første) og mer avventende enn normalt. Jeg vet så inderlig vel at ting kan gå til *******, jeg tar ingenting for gitt. Men håpet er jo der; ellers hadde en ikke brukt tid og penger på dette. I så måte er det kanskje en fordel at Gloria ikke bor hos meg, så jeg kan legge alt til siden etter insemineringen, og "ignorere" fram til ultralyd, framfor å ha tispa rundt føttene og lete etter tegn. Gloria er fra et kull på tre, hvor alle er fri fram og bak. Hun er utstilt en eneste gang i offisielle klasser, med excellent. Hun har trengt tid på å utvikle seg eksteriørt, og ble derfor ikke prioritert utstilt som ung siden jeg hadde så mange andre - og penere - bernere å velge mellom Bittet hennes har også vært litt variabelt i oppveksten, men ser nå ut til å ha stabilisert seg og bestemt seg for hva det skal være - hun var overbitt ved åtte ukersalderen, men hjertet var for begeistret for hennes vesen til at jeg kunne selge henne, jeg måtte ha avlsrettighetene. Hun og kullsøsken har gått MH på samme dag, og både hun og broren gikk en knallfin løype, slik som hennes mor og mormor gjorde før henne. Jeg kan altså ikke få skamrost det vesenet og temperamentet hennes, hun er så happy og kul, så trygg og nysgjerrig, men også så avbalansert og fin. Jeg passet henne i en måneds tid i sommer, og hun skled rett inn i flokken hjemme og våre rutiner - det eneste er at fôrvert har lært henne at en går tur på venstre side på hans høyde, mens mine to trekker i lenka framover, så når vi skulle på trekktur var det vanskelig å få henne til å dra. Det er vel kanskje et større problem at mine ikke kan gå pent i bånd da, ja Hun ble også påmeldt ferdselsprøve mens hun bodde hos meg, som hun strøk på - hun er ikke trent i lydighet, hun har bare veldig god hverdagsdressur. Hun reiste seg fra den lange dekken etter nesten halvgått tid, men før det hadde hun gått et kjempefint lydighetsprogram, og første delen med vesenstest var selvfølgelig heller ikke noe problem for henne. Hun er lettlært, kvikk og oppmerksom, og hadde jeg hatt henne noen uker til hos meg så hadde hun lært seg den ti minutters-dekken. Men så viktig er ikke den tittelen, jeg var bare fristet til å prøve når jeg likevel skulle starte med Foenix. Utover en brukket klo har hun aldri vært syk, i den grad det sier så mye om en treåring. Det er kanskje ikke denne kombinasjonen jeg forventer de store utstillingsvinnerne fra, men hennes mentalitet og vesen er årsak nok for meg til å bruke henne. Hun er jo ikke et troll; hun er ei pen tispe, men ikke av CK-kvalitet i min bok. Faren er dansk og representerer nytt blod i landet som jeg ønsker å få ført videre, og partnerne jeg har valgt til Gloria representerer også linjer som det er lite av nå i landet kombinert med god levealder (både gamlisen og back up'en). Gloria har et par matadorer i sin stamtavle, så det er viktig for meg å matche henne med en så godt som ubeslektet hannhund for å "tynne ut" blodet hennes litt, og gjøre det enda enklere å finne partnere til de neste generasjonene. Mer informasjon om hannhunden kommer når inseminering er foretatt. Det jeg skriver kan ikke brukes som veterinærmedisinsk fasit, men er den kunnskapen, erfaringen og innsikten jeg har fått og får underveis i denne prosessen. Phuh, here goes nothing - som mye mulig kan bli et av navnene til valpene, da dette i så fall er et H-kull. Jeg har 47 potensielle navn på lista, noe må en jo gjøre i tre år mens en venter på neste kull...
  2. Akkurat nå mars

    Ja, aviser går an å kvitte seg med litt om litt - men jeg har brukt en del sånne tissepads fra apotek med plastikkunderlag. Tror ikke jeg skal brenne det Jeg som alltid ser på MGP Snakk om ammetåke...
  3. Akkurat nå mars

    Ting som ikke tas opp på NKKS Oppdretterskole, i fagbøker eller i kulltråder: Søppelproduksjonen når en rer på nytt i valpekassa med jevne mellomrom. Her tømmes søpla hver fjerde uke, og ti dager etter forrige tømming er dunken min full Nå leter jeg etter energi til å skifte på valpekassa - hvor de sover om natta - og lage enda mer søppel, jeg fikk litt dårlig batterikapasitet etter å ha ryddet og bakt, hatt besøk, og deretter vært ute med alle hundene. Kanskje jeg må gjøre som valpene, og ta en powernap før jeg kan løpe tvers over stuegulvet igjen...
  4. Håpet er lysegrønt?

    Jeg ser helt klart forskjellen, selv om en oftere hører om "liten og svak" enn "stor og svak" - og i dette tilfellet var de bare små, de har aldri vært i noen fare selv om jeg var stresset de første 48 timene. Men så er jo ikke ting sort-hvitt heller, og av og til er det gode grunner til at en valp er svak ved fødsel, og noen ganger har en valp kvaliteter som er viktige å ta med seg selv om den var svak ved fødsel. Det er så veldig mye en skal ta hensyn til, og jeg har enda ikke hatt ei avlstispe eller funnet en hannhund som har alt. De er fem uker i dag, og tiden går styggfort. Jeg fatter ikke hvorfor de åtte ukene utenfor livmora skal gå så veldig mye fortere enn de ni ukene mens de enda er i livmora... På den annen side så har jeg plottet noen potensielle juniordebut-utstillinger, så jeg bør i hvert fall være forberedt om tiden framover skal fortsette å gå så fort.
  5. Utstilling i Danmark for første gang

    Jeg forstår den - jeg har kjørt og kjører av og til samme strategi når jeg jakter på ting, fordi Foenix og Glam er ganske forskjellige i type, så jeg håper den ene skal gå gjennom. Og jeg gjorde det før med Foenix og mora, fordi de også var veldig ulike. Men jeg vet likevel hvem som dømmer og har googlet vettet av vedkommende for å finne ut bakgrunnsinfo
  6. Men det er jo stor forskjell på hva som er skissert som krav i rasestandarden, og hva som faktisk finnes av variasjoner innad i rasen. Det finnes bernere med dårlig tanfarge, eller annen bunnfarge enn sort - men det er definert i rasestandarden hvordan tanfargen og fargefordeling skal være. Hos BC er jo alt tillatt, så lenge de ikke framstår som dominerende hvite. Hvis en, som Mona, sier at en synes en berner har den vakreste fargen/tegningen, så må en kunne gå ut fra en korrekt tegnet og farget berner med mindre annet spesifiseres, og ikke en vilkårlig sennenhund. Det er betydelige nyanseforskjeller mellom de fire sennenhundrasene også. Tanfargen på appenzeller og berner sennenhund skal være varm rustrød, mens det for entlebucher og grosser schweizer sennenhund er rom for større variasjon - fra omtrent gul til nettopp rustrød. Det er mange grossere og entlebuchere som har mer gul tanfarge enn varm rustrød - og det er greit. Det er bernere som har sotet tanfarge eller gultoner i tanfargen - det er ikke greit. Et annet eksempel på forskjellen mellom sennenhundrasene er for eksempel at appenzeller og grosser schweizer sennenhund tillater underull som har ulike grånyanser, mens hos berner og entlebucher skal underullen være sort. Det er altså kun berner som har nøyaktig den fargekombinasjonen og intensiteten som urokkelig krav. Andre tricolore raser, som collievariantene, basset hound, basenji og aussie, har andre rom for sine tegninger. Selv de fire sennenhundrasene har variasjoner i hva som aksepteres, tillates, ønskes og ikke er tillatt av hvite tegninger. Grosser schweizer sennenhund kan for øvrig også komme i blått, men det er diskvalifiserende i FCI, på samme måte som at det i USA har vært bernere med en rødfarge i stedet for det sorte - denne fargen har ingen benevnelse i rasestandarden, da den antas å ha oppstått gjennom enten sykdom/traume, genfeil eller blandingsavl bakover i generasjonene, og dekkes oppunder punktet om annen bunnfarge enn sort som diskvalifiserende feil. Havannabrun er godkjent farge på appenzelleren, og er ganske lekkert, men jeg vil aldri ønske det samme på berner. Ikke for å legge ord i munnen til Mona, men det er slik jeg resonnerer når hun sier at hun synes en berner er vakrest i farger og tegninger - en kan da gå ut fra hva rasestandarden skisserer, fordi det for vår rase er relativt definert og begrenset. Mens du ikke kan si at du synes fargen til BC er vakrest - du må spesifisere siden dere har 1001 muligheter. Mens om noen sier at de liker tricolor aussie best, så kan den være vilt feiltegnet sammenlignet med en berner, slik at tricolor ikke nødvendigvis er tricolor. En må ha kontekst. Det er bare å søke opp bilder av overtegnede bernere, og se at det blir et helt annet uttrykk for den rasen, selv om det kan være helt greit for sheltie eller corgi.
  7. Utstilling i Danmark for første gang

    Veldig fascinerende
  8. Håpet er lysegrønt?

    Gloria har hatt normal appetitt gjennom drektigheten, og var i fin form da hun kom hit - og selv om hun spiste mindre enn jeg likte de første dagene så har hun aldri vært i nærheten av å være mager. Men det er en interessant teori Pringlen kommer med lenger ned. I farta kommer jeg på to bernere som var veldig, veldig små ved fødsel og som jeg har fulgt utviklingen til. Den ene var relativt normalstor ved levering, vokste opp til å bli middels stor, sunn og frisk, og fri fram og bak. Den andre hadde cirka halv vekt ved levering - den veide 240 gram ved fødsel (altså 20 gram mindre enn min minste), og da mine var tre uker var de mye tyngre enn denne var ved fem uker. Den levde et normal liv med normal størrelse - fikk E på albuene, men det kan jo være tilfeldig, vi har jo noen som får det i rasen. Så jeg er ikke så bekymret, og uansett så får jeg ikke gjort så mye mer - de spiser godt, og er fornøyde. Gloria er som sagt ikke så stor, og kullets far er også middels stor, så det er ikke sjokkerende om disse ikke blir 70 cm og 70 kg. Mamma minnet meg også på at de hadde et bernerkull med ei skikkelig dundre av ei tispevalp, hun var schvææær - men som voksen var hun bare såvidt over minstemålet. Ikke at det stoppet henne fra å bli internasjonal champion eller produsere digre valper Tusen takk! Veldig interessant lesing, jeg hadde ikke tenkt på dette. Jeg har jo hørt om problematikken hos mennesker - min lillesøster var døden nær fordi navlestrengen hadde kveilet seg rundt halsen hennes, så jeg vet jo at navlestrenger kan være vanskelige. Gloria er på halvfôr og kontrakten er innfridd med dette kullet, så jeg får jo ikke noe å sammenligne med. Rett etter at Gloria ble inseminert så leste jeg noen påstander om at det å bruke en gammel hannhund kunne lettere føre til utviklingsdefekter og senere sykdommer. Jeg vet ikke hvor mye det har for seg, for det sies i grunnen VELDIG mye rart på det forumet. Og jeg klarer ikke helt å se hvordan gammel sæd skal føre til små valper. Da har jeg større tro på at det har vært for lite næring fra tispa under drektigheten. Jeg leste en artikkel skrevet av en suksessrik oppdretter, og h*n mente at en aldri måtte beholde svake tisper som avlsdyr; en ville ha sunne og friske valper som aldri hadde hatt problem å bygge videre på i sitt avlsarbeid. I følge den teorien burde jeg vel ikke beholde noe fra dette kullet. Men om det nå får noen "følgefeil" at de var så små, så regner jeg med at jeg oppdager det før jeg eventuelt parer tispa jeg beholder. Det er jo ikke slik at tispevalper som er født under enkle forhold og spiser godt hele valpetiden automatisk lever lange og sunne liv heller. Det er altfor mye å ta hensyn til, og om en skal følge alle råd vil ingen hunder bli brukt i avl.
  9. Ekstrem røyting etter valping

    Selv om hun ikke er utstillingshund, så er jo tidsdimensjonen gjerne sammenlignbar. Børst ofte - og børst utendørs, så blir det mindre å støvsuge inne
  10. Akkurat nå mars

    Noen tar en altfor tidlig UL på dag 19, og noen titter i hundegården etter en 63-64 dager for å se om det ble noe Tusen takk! Masse god bedring til Melvin! Jeg forsøker å konsentrere meg om andre ting når jeg er på jobb
  11. Hvilke utstillinger skal dere på i år?

    Jeg har listet opp 34 utstillinger som jeg vurderer, men jeg må se an hvem som dømmer, om det er noen som har pels, hvor fort de tar det de trenger ut fra årets mål, om jeg får fri fra jobb, og hva lommeboka tillater. Det er en kombinasjon av valpeshow for min nye valp, lokale utstillinger, rasespesialer, NKK-utstillinger i Norge, utenlandske utstillinger, dobbeltutstillinger (telles da som to), trippelutstillinger (telles da som tre). Jeg forventer derfor at den lista kuttes kraftig ned. I tillegg er det plass til både rallylydighet og lydighet i kalenderen, men stevner er det så mange av at jeg gidder aldri å kjøre langt for det. Jeg har også ni-ti ringsekretæroppdrag og et dommeroppdrag i kalenderen for i år. Hittil i år har vi vært på én utstilling, og ett rallystevne.
  12. Utstilling i Danmark for første gang

    Til Roskilde? Utstillingen du allerede har meldt på til? Jupp, DKK har all informasjon du trenger på sine nettsider. (PDF)
  13. Utstilling i Danmark for første gang

    Jeg lenket til DKK sitt regelverk lenger opp, hvor jeg også sa at hunden må bytte klasse på lørdagen for å kunne få en veterantittel i løpet av helga. Klubbchampionat er ikke det samme som DKK-championat.
  14. Utstilling i Danmark for første gang

    Alt du trenger å vite om junior- og veteranchampionat står her. Jeg er dog usikker på om NKK registrerer titlene, men jeg tror de gjør det. Disse har altså ingenting å gjøre med dansk championat, de innstiller til egne titler. Men merk at det ikke er brukskrav til disse certene, for når den tid kommer med kelpiene. Så, dalmatineren din kunne blitt dansk veteranchampion i løpet av den helga om han stilte i veteran (og vant, med CK) alle tre dagene. I og med at fristen ikke har gått ut, så kan du jo få flyttet ham over til veteran på lørdag om du vil. Du kan ta cert for dansk championat fra veteran, og helgarderer ved at du øker sjansen for å få noe. Jeg vil tro det er vanskeligere å hevde seg fra champion i så høy alder?
  15. Håpet er lysegrønt?

    Jeg var jo skråsikker på når termin ville være, siden hun var fulgt opp med progesteronprøver og inseminert av fertilitetsekspert på tidspunkt som ville gi optimal timing i forhold til eggløsning. Det var liksom ikke noen variabler og usikkerhetsmomenter her, i mitt hode måtte hun føde på onsdagen, nøyaktig ni uker etter inseminering - kanskje tirsdag om sæden kom kjapt fram til eggene. Det falt meg ikke inn at det kunne være andre alternativ. Ved tidligere kull har jeg alltid vært åpen for slingringsrom, fordi det har vært flere paringer, osv. Men neida, nå hadde jeg stålkontroll, og planene var spikret. I helga skulle jeg skure ned soverommet, desinfisere valpekasse, montere den på soverommet, henge opp varmelampe, vaske en del pledd og laken, bære opp fødselsutstyr og annet en kan trenge, og på mandagen skulle jeg en kjapp tur på butikken for å hamstre smågodt, energidrikker, mat for ei uke så jeg ikke måtte forlate valpekassa på en stund, og ei ny lampe til soverommet for å få bedre belysning på soverommet. Så skulle vi bare vente. Gloria ble hentet på torsdag, ei uke før forventet termin og på min første feriedag for barseltiden. Vi var via et røntgenbord hos min faste veterinær, som viste et sjokk: Gloria hadde fem valper i magen! Hun hadde knapt nok synlig mage, bare blitt litt mer utfylt lende sett ovenfra, og ingen antydning til pupper enda, så jeg var faktisk redd for at hun skulle ha mistet noen av de tre vi så på UL. Men her var det fullt opp! Jaja, men det skulle i hvert fall bli spennende å få følge med på magen vokse den neste uka fram til fødsel. Gloria kom hjem og ble tatt godt imot av Foenix og Glam, og skled som vanlig rett inn i flokken. Fredag benyttet jeg til å gi henne et bad, jeg liker at tispene er nybadet når de skal ha valper - selv om en fødsel er grisete, så vet jeg i hvert fall at resten av tispa er ren. Det spiller neppe så stor rolle, men det føles mer riktig for meg at nyfødte og sårbare valper får ligge inntil ei ren mor. Så ble hun klippet slik jeg liker å se dem til utstilling, så jeg kunne ta noen oppstillingsbilder av henne på lørdagen i dagslys ute, og deretter skulle jeg finklippe mer bak for å forberede fødselen. Lørdag fikk jeg tatt flere fine bilder av Gloria, som var på godt humør, poserte, tittet oppmerksomt og nøt litt alenetid med meg før jeg tok med de to andre og dro på tur med alle tre. Etter kanskje tyve minutter begynte hun å klage og snudde mot bilen (hun gikk tur i bånd, jeg vil ikke risikere at tisper nærme termin plutselig skal lete etter et fødested langt til skogs...), så jeg lot selvfølgelig drektig tispe få det privilegiet å bestemme hvor lang turen skulle være, det er sikkert tungt å være henne. Vel hjemme igjen la hun seg for å sove, så jeg fortsatte å montere valpekassa på soverommet. Den ene planken har slått seg mens den har stått til lagring, slik at hengslefestet ikke lenger treffer en annen planke, og etter en del drilling, banking, sparking og banning ga jeg opp, og fastslo at jeg fikk finne på et nytt patent hos CO på mandag - det er uansett topp-planken i den enden av valpekassa hvor tispa går inn og ut av kassa, så ingen hast enda. På et tidspunkt er alle tre hundene på soverommet med meg, jeg er opptatt med å trygle planken om plutselig å bli bøybar, så hører jeg en av hundene slikker i seg noe. WTF? Jeg har jo ikke noe vann her oppe nå? Jeg snur meg, og ser Gloria lepjer i seg noe. Hjertet i magen, og instinktivt sjekker jeg skjørtene hennes - gjennomvåte. WTF igjen? Skal ikke disse tispene ha en oppblokkingsfase før de føder, er det noe nytt vi har sluttet med nå??? Dette går til *******, var min eneste tydelige tanke, og jeg fikk sendt avgårde et SOS til to gode venninner. Glam og Foenix tuppes ut av soverommet, og jeg står og hyperventilerer litt mens jeg ser på den lillamalte trekassa som skal være valpekasse og som ikke en gang har fått på plass aviser. Ringer først ei venninne, men hun tar ikke telefonen. Ringer venninne to, som svarer og klarer å roe meg ned såpass at jeg kan puste og tenke klart. Hun tilbyr seg å kjøre til meg, selv om det er en time i mørket, i kulda, på dårlige veier. Men tilbudet er for fristende, og jeg takker ja. Så hiver jeg meg rundt og får lagt på plass et tykt lag med aviser, et lag med tissepads, et lag med fleecetepper, og et lag med wetbeds. Jeg finner fram det som er greit å ha i nærheten ved fødsel, også er det bare å sette seg i valpekassa med Gloria. Hun la seg rolig ned med hodet i fanget, og jeg tenkte at om du har lurt meg nå og ikke føder, så blir jeg veldig, veldig irritert. Men pokker da, går det an å være så rolig når en skal føde? Ingen graving? Ingen klynking? Ingen piping? Ingen pesing? Ingen uro? Tempen målte jeg ikke, det føltes i grunnen irrelevant nå. Jeg hadde skikkelig vondt i magen, for sist jeg hadde ei tispe som ikke viste noe som helst tegn på å føde før vannet gikk, så fikk hun aldri veer og det endte med grønn gugge og et keisersnitt hvor vi ikke hadde mer tid enn vi trengte for å redde både tispe og valper. Men så begynte det å skje litt, Gloria så ut som om hun trykket litt og løftet på halen. I det fødselshjelpen kjører inn på gårdsplassen så kommer første valpen til verden! Sammen får Gloria og jeg opp fosterhinnen, og gnir og masserer på valpen som kjapt viser livstegn. Den er bitteliten, og jeg er redd for at det er noe feil, at den er død, at noe ikke er som det skal, men hun har ingen synlige defekter, framstår vital, og Gloria tar seg godt av valpen. Bortsett fra masse slikking av bebisen sin og at jeg forsøker å legge valpen til puppen et par ganger (Gloria var ikke enig, og tok tak i valpen for å vaske den mer), så skjer det egentlig ikke noe synlig på en times tid, før hun igjen løfter på halen, stønner litt og ut kommer det en valp - en bitte-bitteliten en. Veldig merkelig å være med på en slik fødsel, jeg har ikke hatt det i hus før - sist hadde jeg en kjapp og enkel fødsel, men det var etter over 36 timers oppblokking! Her er jo alt helt rolig og fredelig, bare for tidlig. Jeg skal forsøke å gjøre en lang historie kort: Fire valper kom ut med cirka en times mellomrom, men den fjerde var bitte-bitte-bitte-liten og død. Ingen synlige feil, men sikkert ikke liv laga for noe så ømmelig lite noe. Så la Gloria seg ned med sine tre valper og lot de amme mens hun sov en god stund. Vi visste at det var en til, ellers hadde jeg trodd at fødselen var over med tanke på hvor rolig hun var. Men, om en ikke ser at hun starter å føde, hvordan skal en da se at hun slutter å føde? Tiden gikk, og vi begynte å passere de tidsfristene som bøkene snakker om. Vi var en tur ute for å jogge, en motvillig tur for Gloria som ikke så noen grunn til å forlate valpene sine. Vi var i kontakt med veterinærvakta, som ba oss se an litt til. Gloria fikk høyenergifôr og vann, men var ellers rolig og omsorgsfullt opptatt av sine tre. Cirka fire timer etter at sistemann kom ut, så var vi i ferd med å ringe veterinær igjen for å si at nå må vi ha hjelp, men da begynte Gloria å synlig presse. Hun hadde jo fått ut de fire andre med bare et par trykk, så nå var stemningen høy og vi så en snarlig slutt på dette. Men denne valpen tok det lengre tid å få ut. Jeg var inne flere ganger i håp om å få tak i valpen og hjelpe til med å dra ham ut, men han lå akkurat utenfor rekkevidde - kunne ta på ham med fingertuppene, men fikk ikke tak i noe. Etter å ha presset i 20-25 minutter ringte jeg veterinær, for bøkene sier jo at tispa må ha hjelp om det har gått så lang tid. Igjen får vi beskjed om å se an bittelitt til, i og med at hun har fått ut de fire første og har synlige pressveer nå. Jeg lurer på om det var nå hun fikk mer mat, for å få en energiboost? Det går litt i surr når det er så mye følelser og tanker i sving. Etter nesten fem timer fra fjerdemann så kommer endelig den siste valpen ut, som virker diger, og er veldig død - uten synlige defekter. Men jeg er lettet, lettet over at Gloria fikk ut alle valpene, at vi slapp å dra med fødende tispe og nyfødte valper i vinterkulda, at vi slapp den risikoen et keisersnitt kan være, at vi slapp den tunge tiden det kan være etter et keisersnitt. Og det er jo ikke slik at en får til et snitt på ti minutter heller, så jeg er veldig fortrolig med at vi forsøkte, jeg tviler på at vi ville fått ut en levende valp. Fjerdemann kom jo ut helt innenfor normal tidsintervall, så det var ingen grunn til å reise noe rødt flagg da. Så da ble dette resultatet: Tispe, 360 gram, kalles Hayley. Hannhund, 270 gram, kalles Manny. Tispe, 290 gram, kalles Alex. Hannhund, 190 gram, død. Hannhund, 400 gram, død. Gjennomsnittlig fødselsvekt på denne rasen er 500 gram, så da skjønner dere hvor små de var. Men de har jo også blitt født fem dager før jeg forventet. Navnene er hentet fra hvilken kritikerrost TV-serie? Jeg var redd for å miste de tre gjenlevende, og veide de 12 timer etter fødsel - og hjertet sank ned i tærne. Alle tre hadde mistet rundt 100 gram av vekten sin! Er dere klar over hvor mye 100 gram er når du bare veier 270 gram? Den eneste gangen jeg har hatt valp som har gått ned i vekt det første døgnet, så var det den valpen som døde etter ei uke, så for meg betyr vektnedgang bare drama og sorg, jeg er vant til at de spiser, legger på seg og vokser fra første stund. Ikke syntes jeg Gloria spiste nok heller - jeg er vant til tisper som spiser alt som serveres, finslikker skåla, raper og ber om meg. Mens Gloria spiste kanskje bare en tredjedel av porsjonen, og kunne til nød la seg håndfôre litt, før jeg forsøkte med nytt snaddermåltid fire timer senere. Hun fikk så mye digg, som skal gi mye energi kjapt - for eksempel havregryn kokt på fløte, servert med rått egg, kefir og druesukker. Vom, selvfølgelig. Fôrverten fortalte at livretten hennes er kalkun, så jeg tinte rester fra nyttårsaften. Jeg lagde pannekaker til henne. Hun fikk biffstrimler. Hun fikk alt godt jeg kunne finne, mens jeg var helt fortvilet. Dette var jo ikke normalt! 24 timer etter fødsel var valpene nesten tilbake til fødselsvekt, men dere må ikke tro at det ga meg noen indre sjelero, for de var jo fremdeles mindre enn bittesmå! Heldigvis har jeg gode venner rundt meg som jeg VET er rolige i stress-situasjoner, og som kunne være min fornuft når jeg bare var en rå kjøttdeig av følelser. Rundt tirsdag-onsdag begynte Gloria å spise alt jeg serverte selv, ingen håndfôring og ingen halvfulle skåler - det eneste var at hun ikke nødvendigvis spiste alt tørrfôret jeg satte fram til henne over natta, men jeg klarte å innse at hun fikk i seg nok mat i løpet av dagen, jeg ville bare være sikker på at hun kunne spise på natta om hun ble sulten. Mine egne tisper hadde jo ikke latt et støvkorn av tørrfôret være igjen, så det var en ny opplevelse. Jeg veide valpene daglig fram til de var ti dager, og de gikk opp i vekt hver eneste dag, og nådde milepelær som "passert fødselsvekt", "normal fødselsvekt", "et kilo", osv. Det er en stund siden Gloria begynte å sluke innholdet i matskåla som ble satt ned ETTER at hun fikk et måltid (altså ei skål med tørrfôr for natta, og senere da jeg måtte tilbake på jobb så fikk hun ei skål med tørrfôr etter frokosten for å ha i løpet av dagen - nå forsvinner alt med en gang), og alt er egentlig normalt i valpekassa. De blir fire uker til lørdag, og har utviklet seg helt som en ville forvente av et normalt valpekull - åpnet øynene til normalt tidspunkt, begynte å bevege seg egentlig tidligere enn andre valper, har vært mer mobile og hatt bedre balanse og styrke til å gå rundt enn jeg har opplevd før, spiser fast føde så det står etter, og forsøkte i dag tidlig å klatre ut av valpekassa, så de er klare for en større verden. Det eneste som skiller dem negativt fra tidligere kull er at de enda ikke er på normal størrelse - vanligvis beregner jeg en kilo per uke, og vel så det, de har ligget på cirka 10 kilo ved levering åtte uker gamle. Da jeg veide de tre uker gamle så lå de på 1.95-2.15 kilo, så de henger litt igjen - men jeg vet at andre bernere med lav fødselsvekt har blitt store nok slamper som voksne, så jeg er 95 % ubekymret. De spiser heller ikke like mye vom som jeg hadde forventet, men de har jo også mindre mager enda. De er runde og gode, veldig fornøyd med livet, har rikelig tilgang med vom og morsmelk, og da skal de få fortsette å vokse i sitt tempo. Snart har halve valpetiden gått, og det er skummelt hvor fort disse ukene går. I morgen skal de få komme ned i stua og oppleve mer av livet der. De bor på soverommet mens jeg er borte, fordi der klarer jeg å holde en jevn temperatur på 20 grader - i stua var det 13 grader i morges. Gloria er en super mamma, visste nøyaktig hva hun skulle gjøre fra første stund, og har enda ikke hatt tid til å være borte fra valpene mer enn 15 minutter for å dynke Glam i snøen i hagen før hun må inn igjen. Hun har hatt et meget enkelt svangerskap, hun har hatt en usynlig oppblokking (selv om jeg ikke var forberedt på fødsel, så fulgte jeg jo med på tispa, hun var sammen med meg 24/7, jeg hadde sett det om hun viste noen av tegnene i boka), og de fire første valpene fikk hun jo ut veldig lett - den femte kom til slutt ut, og vi vet at døde valper er vanskeligere å føde. Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor valpene var så små - utover at de er født litt for tidlig (men ikke så tidlig at de er definert som premature). Gloria er ingen stor tispe selv, hun veier ti kilo mindre enn sin mor, så kanskje det har påvirket? Jeg vet at Glorias oldemor fikk gjennomført små valper (men aldri så små), som fort tok igjen det tapte og ble heller store som voksne. Ingenting kom ut ved markkur, for de som har hatt det som hypotese. Så jeg vet ikke, men så lenge de virker sunne og friske, så forsøker jeg ikke å tenke mer på det. Uten sammenligning for øvrig, men i forrige kullet til Foenix så var det en på 750 gram, altså en halv gang mer enn normal fødselsvekt, og det er jo ingen som ser det som et bekymringstegn. Variasjoner finnes. Selv om jeg synes 190 gram på den ene døde valpen var eksepsjonelt lite.
  16. Ja, det slo meg også, når jeg scrollet og så flere favorittfilmer her Men, det er jo en viss forskjell på å ikke like en bestemt sjanger og dermed ikke like filmer innenfor den sjangeren - og å mislike en film som burde hatt potensialet til å fenge. Jeg fikser ikke skrekkfilmer, jeg har forlatt sosiale lag fordi de ville se skrekkfilmer, da jeg hadde TV-kanaler så fikk jeg panikk om jeg ikke fant fjernkontrollen fort nok om jeg zappet innom en skrekkfilm og har forlatt min egen stue fordi det var kjappere enn å slå av TV'en - og kommet tilbake neste dag I så måte kunne jeg jo ramset opp alle filmer som IMDB klassifiserer som skrekk og horror. Når du scroller litt fort så høres det ut som pårr Jeg kan småkose meg med blockbuster-made-for-TV-julefilmer når det er jul, men jeg ville jo ikke sett på de etter 1. januar eller før 15. desember. Det er da fordi jeg er i den stemningen, og kombinerer det med levende lys, julekaker, pakke inn pakker og skrive julekort - det blir en seanse, og ikke bare en filmvisning. Min største skuffelse som jeg kan komme på - og da må dere ha som bakgrunnsteppe at jeg elsker musicals, jeg er begeistret for skuespillerne i filmen, jeg liker romantiske filmer, og jeg liker sosiale drama - er La La Land. Jeg skjønte ikke en dritt, og slet med å gjennomføre, men hadde bestemt meg for at jeg skulle gi den en sjanse. Mulig dårlig konsentrasjon den dagen spilte inn, men den filmen ble oppskrytt for meg. Kanskje forventningene var så høye at det måtte bli en "crash and burn"? For et par dager siden snublet jeg over en indisk film på Netflix som virket bare så der, men den var faktisk ganske så fornøyelig. Isolert sett egentlig ikke noen höjdare, men ble helt grei søndagsunderholdning fordi den var bedre enn jeg antok. Men jeg tviler på at den får like mange Oscar-nominasjoner som La La Land For meg er en dårlig film som kaster bort tiden min en som i utgangspunktet oppfyller mine kriterier, men ikke innfrir. Det er mange filmer jeg anerkjenner er kvalitetsfilmer, men de blir av et kaliber som jeg ikke fikser å se. Jeg vet det lages mye bra heavy metal, men jeg hører ikke på det av den grunn, det er ikke min stil. Litt det samme, tenker jeg.
  17. Akkurat nå mars

    Ååååh, sorry, jeg var i helt andre tankebaner. Ja, nei, kanskje en skal oppdatere kulltråden. Før de flytter ut
  18. Akkurat nå mars

    Nå har du eller jeg forvirret meg, for nå aner jeg ikke lenger hva du snakker om?
  19. Ekstrem røyting etter valping

    En god shampoo og balsam vil gi pelsen næring utenfra, mens i fôret kan du egentlig velge fritt og prøve deg fram. Du kan kjøpe dyre krillprodukter, eller du kan kjøpe rapsolje på Kiwi. Jeg personlig har ikke klart å se store forskjellen uansett om jeg kjøper lakseolje til hund eller noe billig fra dagligvaren. Jeg hadde ei tispe med generelt dårlig pels, og i hvert fall ikke bra pels når hun røytet, og jeg prøvde "alt" på henne - ølgjær, B-vitamin i sprøyteinjeksjon, fantastiske shampoer, oljer, daglig bading, balsamer som skulle sette pels kjappere, pulver og stæsj i maten som skulle gi fylde og glans i stålull-pelsen hennes, og ikke noe hjalp. Pels er ikke bare frisering, det er også genetisk. Når det er sagt, så har jeg brukt shampooer som jeg synes gjorde pelsene dårligere enn de vanligvis er, men jeg har ikke funnet shampooer som gjør røytepelser bedre enn jeg får til med den faste shampooen jeg liker å bruke. Men andre har gode erfaringer med å gi ulike tilskudd, så det er individavhengig. Søsken av menneskearten har ikke nødvendigvis lik hårkvalitet de heller, så prøv deg fram. Jeg personlig er lei av å kaste bort penger på "snarveier" som ikke funket, og har lært meg å akseptere at tisper røyter og har ikke jevne utstillingssesonger, og i forbindelse med valpekull beregner jeg at de blir borte lenge. Men jeg har ei tispe som fødte i mars og i september fikk tre CACIB og avsluttet sitt internasjonale championat. Riktignok døde valpene, så hun ammet bare ei uke, men hun gikk gjennom samme nedrøyting, og kan stilles et halvt år etter fødsel. Hennes mor kunne ikke det; hun var så naken og grusom i pelsen at jeg kviet meg for å ta henne med på LP-stevner etter valpekull!
  20. Utstilling i Danmark for første gang

    Det er marginale forskjeller i bedømmelsessystemet - valper kvalitetsbedømmes, og de har i år begynt med juniorcert og veterancert - og de har ikke fullcertordning. Ellers er det som i Norge. Jeg starter alltid på booking.com når jeg skal finne overnattingssteder, men i Danmark har de også mange "kroer" som har enkel motell-standard med frokost og middagsmuligheter. Jeg har ofte brukt dem når jeg har stilt eller vært på paringsferd. De er ikke alltid på booking.com, så du må søke selv. Men dansk og norsk er så likt at en stort sett får treff på det en vil om en søker på norsk. Danmark er også såpass lite at en kan bo ganske mange steder uten å ha langt å kjøre til utstillingsplassen, en må ikke nødvendigvis bo i Roskilde. Jeg var på denne utstillingen i fjor, og det var lett å få gitt ormekur på utstillingsplassen, det står nøye forklart i PM hvilke tidsrom veterinæren er tilgjengelig. Hvis du skal reise ned med ferga fra Larvik så bør du bestille billetter så raskt som mulig - det er mange nordmenn på denne utstillingen, og mange foretrekker ferga. Sjekk også om det er rasespesialer på torsdag, siden det er langhelg - jeg vet om andre raseklubber som arrangerer spesial på torsdagen.
  21. Akkurat nå mars

    Jeg tenkte at etter en lengre ferie så var jeg nullstilt og begynner med blanke ark for å se om jeg er tilbake eller bare gjest? Nei, jeg tenkte mer på de som er så lenge siden sist bruk at de får tilbake jomfru-statusen. Var det ikke Sex And The City som mente at syv år uten sex gjør deg til jomfru igjen, uansett kjønn? Det er det jeg har krydderhylle til.
  22. Akkurat nå mars

    Nei, men jeg venter på noen regenererte jomfruer. Pssh, det er jo nettopp fordi jeg ikke aner hva alt det andre er at jeg bare kjøper isbergsalat og agurk! Og mais. Hermetisk.
  23. Akkurat nå mars

    Så det ble det bildet fordi det lå som eksempelbilde på hennes Win95-maskin, og hun vet ikke hvordan en får lagret flere bilder på maskina, men har alt på filmruller? Potato, potatoh, jeg kan isbergsalat og agurk, resten er grønnsaker Men du unngikk spørsmålet
  24. Akkurat nå mars

    Hvorfor har @QUEST bilde av fire paprika?
  25. Første biltur med valpen.

    Vet du om valpens oppdretter har tatt valpene med på bilturer, så den er vant til det? Både som valpekjøper og som oppdretter så foretrekker jeg å ha valpen i bilburet, for da vet jeg at den er trygg og sikret. Jeg vet om en valp som etter en uke hos ny eier fremdeles satt i fanget hos noen i baksetet fordi den syntes bilbur var ekkelt, men ved en bråbrems så forsvant valpen ut gjennom frontruta og omkom selvfølgelig. Jeg har hentet en valp i bil som ikke hadde bilbur, og det var ikke en enkel opplevelse - valpen hadde ikke lyst til å sitte rolig i fanget, den ville ut og utforske, så passasjeren måtte tviholde på valpen hele tiden så hun ikke plutselig tok sats og hoppet over til sjåføren. Da synes jeg det er bedre at de sitter trygt i et bur - kjedeligere for en nysgjerrig valp, men definitivt sikrere. Men valper fra meg har vært på flere bilturer før de flytter, så de er vant til konseptet. De får også med seg et pledd og/eller bamse med kjente lukter, så de kan ha det med seg i bilburet. Kan det være en idé for dere? Vet du om oppdretter sender med noe, eller om du kan legge igjen noe hvis du besøker valpen før henting? Så er det også forskjell på størrelsen, om det er praktisk mulig å stroppe et bilbur fast i baksetet så noen kan sitte ved siden av og godprate med valpen hvis den er urolig. Jeg har en stor rase, hvor bilbur må i lasterommet. Men jeg har også sjelden opplevd at valper sliter med bilturen, mulig jeg hadde tenkt annerledes om en valp ulte på tredje timen og hadde kastet opp flere ganger. Men hvis oppdretter har hatt valpen med seg i bil, så vet nok også denne litt om hvordan valpen reagerer. Valper som er født hos meg får ikke forlate huset med ny eier uten at de har bilbur, så får de heller improvisere underveis hvis valpen ikke håndterer situasjonen - men de skal starte bilturen i buret, synes jeg. Forsøk at valpen har fått leke med søsken og brent litt energi før dere drar, så den er sliten og lettere sovner. Som oppdretter synes jeg det er fint om hele familien henter valpen, og jeg vil hilse på hele familien før de får kjøpe valp.
×