Miriam

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1,410
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Om Miriam

  • Rang
    Husvarm
  • Bursdag 12/13/1984

Profile Information

  • Kjønn
    Kvinne
  • Bosted
    Årnesish
  • Hunderase
    Toller + bonusstaff

Nylige profilbesøk

10,339 profilvisninger
  1. Det var lurt med vibrasjonsfunksjon på peiler, det har jeg faktisk ikke tenkt på! Litt dyrt, dog, ettersom jeg ikke jakter, men et veldig godt tips! Det er en av de jeg har sett litt på, og hvis den går i stykker etter litt bruk er det jo greit når den ikke koster mer, da vet jeg jo hvorvidt det virker eller ikke. Godt at det ikke er veldig intense vibrasjoner, tusen takk for innspill
  2. Jeg er litt usikker på hva du vil frem til, så jeg svarer på det jeg tror du spør om. Josie har lært det meste hun kan med klikkertreningsprinsipper, det var det jeg gjorde ved innlæring av lyssignaler. Hun later dog ikke til å oppfatte at lyset har noen verdi, hun ser ikke sammenhengen mellom lyset og belønningen. Ja, det er sant, det er også noe av grunnen til at jeg var ute etter erfaringer med vibrerende halsbånd.
  3. Det vet jeg Vi har prøvd det før, men hun later ikke til å se sammenhengen mellom lyset og belønningen.
  4. Det er akkurat det jeg er litt redd for - å ende opp med et rent strømhalsbånd eller et som har for kraftig vibrasjon. Har vært borti noen få bjeffehalsbånd, og jeg er mistenker at min relativt myke tollertuppe vil synes det er rent for meget. Jeg tenkte også å bruke det som et innkallingssignal, tror det kan være veldig greit for henne. Per i dag får hun så og si aldri gå løs, og når hun er løs tør hun ikke å gå langt fra meg. Virker som om hun er litt bekymret for hva som skjer rundt henne siden hun hører så lite. Har vært i et par dyrebutikker i min umiddelbare nærhet (Jessheim, Årnes), og ingen av dem har noen jeg kan prøve (eller levere tilbake om de er for kraftige). Flere typer har både lyd og bjeffefunksjon, og så fort man skal ha med fjernkontroll - som jo er litt av poenget - så koster de fort mellom 2000 kr og 3500 Det er et veldig godt tips, vet om flere som bruker det. Jeg glemte selvsagt å skrive det i startinnlegget, men hun bryr seg for lite om ting som blinker til at jeg får brukt det til noe. Hun skjønner ikke helt at det har noe med henne å gjøre, litt sånn: Det hadde jo unektelig vært mye enklere og billigere, så det går jo ikke an! Vi har håndsignaler for det meste andre, og det fungerer supert, men innkallingen er det litt verre med…
  5. Hellu gode soniser! Josie'n min har begynt å høre veldig dårlig på sine godt voksne dager, og jeg har fått tips om at vibrerende halsbånd kanskje kan være lurt. Selv har jeg ingen erfaring med det, og veldig mange av de jeg finner både i fysiske butikker og på nettet ser ut til å være beregnet på å korrigere atferd. Jeg har ikke lyst til å gi henne noen dårlige erfaringer, så derfor ville jeg høre med dere om det er noen her som har prøvd halsbånd med vibrasjon til sine døve/tunghørte hunder, og om det eventuelt er noe å anbefale. Jeg har lest litt på Deafdogs.org om hvordan man kan lage sin egen, men igjen - jeg vet skrekkelig lite om dette, og jeg kunne tenke meg å finne ut litt mer først før jeg går i gang med enten å kjøpe ferdig halsbånd, eller lage selv.
  6. Tenkte det var på tide med en liten oppdatering nå nesten et halvt år etter operasjonen. Josie har vært mye bedre i ryggen etter operasjonen, og jeg ville valgt det samme om igjen hvis jeg måtte velge på nytt. Jeg har imidlertid ikke følt at hun er kommet seg 100 % etter at hun ble så stiv og rar i fjor vinter. Hun har virket veldig gammel, unormalt stiv og vil ikke være med på tur, vil ha masse kos (og dét er uvanlig, det!), det stinker død og fordervelse av munnen hennes, og hun har bare vært veldig annerledes i det siste. Vi var innom veterinæren her vi bor for å få fjernet noen små kuler som hun får med ujevne mellomrom, men plutselig hadde hun gått opp fem kilo siden forrige innveiing (tre uker tidligere)! Jeg skjønte ingenting, og trodde det var noe galt med vekta hos veterinæren, men etter å ha veid en fôrsekk fant vi ut at den viste riktig antall kilo. Det ble tatt videre prøver av henne, og når vi fikk resultatene viste de klart og tydelig at hun har lavt stoffskifte. Heldigvis, får jeg vel si, siden det har vist seg å være veldig lett å behandle. Nå har hun gått på medisiner i snart to uker, og NÅ kjenner jeg henne igjen; lykke på fire labber, smiler fra øre til øre fra morgen til kveld, drar i båndet og snuser på tur, hopper lettere opp i sofa og stoler, og har ikke like intenst kosebehov lenger (akkurat det er leit, men sånn har hun alltid vært). Hun kommer igjen løpende for å hjelpe til når hun hører at jeg holder på med klesvasken, henter tøfler etter turer, sover mindre og er bare mye mer opplagt! Ikke er hun like "bollete" lenger, heller, så hun virker mye lettere i kroppen nå enn for noen uker siden. Hun imponerer meg stadig med livsgnisten sin, og evnen til å "si i fra" når noe er galt (selv om jeg har litt tungt for å skjønne hva hun mener innimellom), og at hun - som "kom til å bli maks to år" i følge enkelte veterinærer - er blitt NI år nå vitner bare om hvor tøff den lille tuppa mi kan være!
  7. Nå er det vel på tide med en liten oppdatering igjen Lang historie litt kortere: Rett før jul virket hun stivere og stølere enn normalt, ville ikke hoppe inn i bilen på samme måte, "stålsatte" seg liksom litt før hun hoppet opp i sofaen, og flyttet mye mer på seg enn hun pleier. Vi dro til veterinæren her vi bor, og de tok noen bilder som viste blant annet spondylose. De henviste oss videre til Veterinærhøgskolen/NMBU for CT, som viste "bløtvevsfortykkelse" i L7/S1 (helt nederst i ryggen). Jeg snakket litt med forskjellige veterinærer for å få litt mer input, blant annet Thomas Sissener ved Din Dyreklinikk i Sandefjord. Han tittet på bildene og vi snakket en del sammen før vi ble enige om at hun sannsynligvis ville bli bedre med en operasjon. I skrivende stund er det 11 dager siden hun ble operert for skiveprolapsen, ironisk nok har hun sin på akkurat samme sted som jeg har min prolaps. Operasjonen gikk kjempefint, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med hjelpen vi har fått der, både i forkant av operasjonen, under og etter. Selv om det er en god kjøretur unna ville jeg gjort det igjen på et blunk. Etter operasjonen hadde hun fått et smerteplaster som skal gi mye smertelindring, samt at skulle hun få en del smertestillende, blant annet Tramagetic - som jeg har vært mye borti selv med min egen rygg. På meg virker de veldig dårlig, og det gjorde de visst for henne også. På torsdagen ville hun ikke legge seg, og skrek hver gang hun prøvde. Når hun omsider fikk lagt seg ned, og hadde sovet en liten stund (sånn ca 10 min) våknet hun igjen og skrek når hun skulle reise seg opp igjen. Jeg hadde løpende kontakt med Sissener, og han foreslo en annen smertestillende, Neurontin, som vi etter litt om og men klarte å få tak i på et apotek et stykke unna. Hun fikk en Rimadyl og en Neurontin-tablett, og det gjorde visst susen. Helt utslitt og utrolig trøtt sovnet hun omsider i senga si, og sov hele natten gjennom. Dagen etter var hun merkbart veldig mye bedre, og kunne både reise seg og legge seg uten at det kom noen ulyder. Hun virker mye piggere allerede, det virker som om hun tror at hun er frisk som en fisk igjen Nå skal hun holdes i ro i 4-6 uker, og får ikke hoppe opp i sofaen før det. Hun skal også bæres i trapper, så nå er jeg veldig glad for at vi bor i et hus så og si helt uten trapper! Jeg må si at jeg er veldig imponert over henne, hvor godt hun har taklet alt dette - jenta er snart ni år og "kom ikke til å bli mer enn to år" i følge en veterinær vi var hos da hun var valp. Vi fikk også høre at hun ikke er den "tøffeste hunden i gata", og det er jeg uenig nå, kjenner jeg Det hun mangler i mot til å møte skumle ting i en mentaltestløype, tar hun godt igjen for i smertemestring, tålmodighet og "guts" av den andre typen - den man trenger for å møte motgang og smerter over tid. Godt med fullforsikring, var det også, og ekstra godt at Din Dyreklinikk har direkteoppgjør med Agria (og litt godt at jeg har vært fremsynt nok til at jeg hadde forsikret henne for så høye summer som mulig, for dette hadde ikke gått om jeg måtte betalt av egen lomme). Og selvfølgelig godt at Thomas Sissener var tilgjengelig på relativt kort varsel, han fortjener all verdens ros. En mer medfølende og kompetent veterinær har jeg aldri møtt på, og nå har det jo tross alt blitt noen veterinærbesøk i løpet av årenes løp. Så alt i alt har jenta mi det veldig bra, og vi ser begge frem mot sommeren og litt flere turer i tiden som kommer!
  8. GAVEKORT på kr. 70,- i Canis' nettbutikk, gavekortkode: 9c3f83j6u Går ut 20. april 2013. Enjoy!
  9. Min ser lik ut som ida og Siri sin, fremdeles. Samme hvilken nettleser jeg bruker, cache og alt er tømt.
  10. Det står ikke noe fornuftig på kvitteringen heller? Det gjør jo som regel ikke det, men man vet jo aldri
  11. Her ser det også merkelig ut. Ser enkelte smilier, men ingen ikoner (f.eks. de nederst på siden - Facebook, Google+ osv). Har testet i fire forskjellige browssere (Chrome, IE, FF, og Opera), samme problem uansett hvilken browser. På mobil (Android) kommer jeg bare til forsiden av Hundesonen.no (ikke til forumdelen, engang) når jeg trykker på en link, f.eks. til Spørsmål og tilbakemeldinger. A fix would be nice
  12. Bumper litt, nå som jeg har snakket litt mer med veterinærene. De mener at effekten av å operere kun vil være estetisk, og ikke ha noen innvirkning på livskvaliteten hennes siden hun har hatt dette så lenge uten å plages nevneverdig. En operasjon vil gi henne mye "plunder" i tiden etter operasjonen, hun må gå med skjerm for ikke å komme borti de små trådene som blir lagt inn i tårekanalene for å holde dem åpne, hun må dryppes i øynene annenhver time i ti dager - alt for at hun kanskje får åpne tårekanaler igjen. Kort oppsummert var det en ganske enkel beslutning å ta, vi får heller dryppe litt med en salve om hun plages mye i perioder og prøve å unngå at hun gnir det søte lille fjeset sitt i gresset når vi er ute Heller det enn å la henne gå gjennom en relativt stor operasjon som muligens vil ha en effekt når hun er seks år og skal ha hatt tette tårekanaler hele livet. Så står det i hvertfall her om noen søker det opp senere...
  13. Hei soniser! Jeg og Josie har nettopp vært hos veterinæren for kontroll av de tette tårekanalene hennes (som jeg skrev såvidt om i tråden hennes, her) Maxitrolen vi fikk for å holde tårekanalene hennes åpne etter at vetten stakk dem opp sist, har ikke hjulpet og det eneste som kan hjelpe er i følge veterinæren å operere henne, og legge inn noe knøttlite i tårekanalen så den holdes åpen en stund. Det jeg lurer på er om noen har erfaringer med dette fra før? Jeg har googlet litt, men finner ikke så mye relevant... Vil det være verdt en operasjon for henne, eller blir det mer plunder og ubehag for henne enn nødvendig? I skrivende stund har hun nettopp fylt seks år, og veterinærene mener at de ikke kan ha vært åpne på noe tidspunkt (hvilket også forklarer hvorfor det renner sånn av øynene hennes bestandig, men jeg har alltid fått beskjed om at det er siste rest av allergien hennes som henger igjen). Jeg er litt i tvil selv på hva jeg skal gjøre, så hvis noen har erfaringer eller synspunkter som kan belyse dette mer er det bare fint!
  14. Hehe, at your request: Hodefallsgrep, Josie style Litt vårbilder: Lille blomsterpiken min! Forkalkningene har vi kontroll på, tror jeg, hun får litt tilskudd av glukosamin blant annet, så hun virker ikke noe verre enn i fjor *bank i bordet* Vi skal tilbake til veterinæren utpå sensommeren for å ta en sjekk på øynene, og da kan vi også ta nye bilder eventuelt. Han mente at det ikke var noe poeng i å ta bilder nå, når hun ikke er noe verre. Og så fikk vi ny resept på rimadyl, sånn i tilfelle