Gå til innhold
Hundesonen.no

Shilamon

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1,865
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    1

Alt skrevet av Shilamon

  1. Det varierer. Da stresset økte i forbindelse med innflytting var det også markering, men vanligvis er det småskvetting over store deler av gulvet. Antakelig tilsvarende det han ville ha gjort ved 1-2 markeringer på luftetur?
  2. Han luftes om morgenen før han settes ut, før han tas inn når vi kommer hjem og på kvelden før vi legger oss+ smålufting og eventuelt lengre tur i tillegg. Han står en del i hundegård, det er jo noen timers arbeidstid på en dag. Hender han og valpen er der litt etter middag for å leke fra seg også, men da luftes de også før/ etter. Han har roet betraktelig ned i forhold til de andre hundene og flyttekaoset som var i starten, men når han og valpen drar hverandre opp til lek blir det fort at det tisses inne uten forvarsel. Han er flink til å roe ned på kvelden om vi får skilt han og valpen lenge nok til at de begge roer ned (de får noen raptuser vi jobber med å vende dem av med...). Hvordan lærer man egentlig en hund å si ifra? På gordon setterne har det vært en naturlig utvikling som følge av renhetstreningen. Da det var flyttekaos og vi opplevde at elghunden ble værre startet vi litt fra scratch med han (etter mat/ søvn/ lek/ ro), men han er fortsatt for dårlig på å si ifra. Vi må nok bli bedre på å se signalene også, men skulle gjerne hatt han til å si tydeligere i fra. Han ble vaksinert i sommer og sjekket da, men ikke med tanke på dette. Tar med tipset.
  3. Fant ikke tråd om dette da jeg søkte, så da lager jeg egen. Vi har en hundeflokk på tre. En gammel gordonsetter på 13,5, en gordonsettervalp på 9 måneder og en to år gammel elghund. De to første holder seg godt inne og begge sier tydelig ifra når de må ut. Elghunden derimot skjer det stadig vekk at tisser inne og han er generelt dårlig til å si ifra. Om han sier ifra er det i form av å se på oss, noe han jo også gjør når han vil hva som helst annet. Han tisser mer inne når han stresser (så dette tydelig da jeg flyttet inn med mine to), men det skjer dessverre litt for ofte ellers også. Han tilbringer dagene i hundegård mens vi er på jobb, men er inne med oss ellers. Noen tips til hvordan vi kan lære han å si tydeligere i fra? Uten å få en masehund som skal ut hele tiden (selv når han ikke må ut)?
  4. Akkurat nå logget jeg inn hit for første gang siden 2012. Montro om det finnes noen gamle kjente her enda? Godt nytt år!
  5. Takk til Heidi, skal snike meg innpå her igjen når siden om DNT-hyttene oppdateres Og jeg kan skrive under på det heidi skriver over her, mye har skjedd i DNT siden jeg for 5 år siden begynte å forhøre meg om overnatting på hytter. Dessverre er inntrykket mitt at de store medlemslagene ofte har en mer restriktiv holdning til hund enn mange av de mindre lagene. Positivt er det alikevel at stadig flere hytter har løsninger for hundeeiere og hundene deres og at det kan virke som om DNT i større grad har blitt bevisst at turfolk ofte også er hundefolk. Mitt inntrykk er iallefall at de har en mer positiv holdning nå enn det jeg har opplevd tidligere Skal se det går veien for hundefolket også til fjells Heldigvis tilater jo statskog hund på så og si alle sine hytter, så alternativene er der
  6. Dette kan bli en spennende tråd På nettsiden til meg og bikkja lagde jeg for en god stund tilbake en oversikt over DNT-hytter som tilater hund utifra respons fra DNTs medlemsforeninger. Har egentlig tenkt at jeg skulle oppdatere denne etterhvert, men begrenset hvor mange hytter man selv rekker å besøke. kan jeg få lov av dere som skriver her å bruke deres erfaringer? heidihj spesielt; du hadde jo en veldig oversiktlig liste om hvordan du har opplevd hundeforholdene på hyttene du har bodd Kan legge dere inn på linklista mi og eventuelt link til nettside/blogg nederst på siden min om DNThyttene som "med hjelp av....". Selv har jeg ikke vært på så mange DNT- hytter med hund da jeg er mest på egen hytte, men jeg har jobbet på to DNT-hytter og besøkte Geitrygghytta i sommer. Hadde egentlig fått opplyst at den tok i mot hund, men bur i vedskjulet alene synes jeg ikke kvalifiserer som "tilater hund".... Reinskalver, lam og kaniner løper fritt rundt hytta så her bør man ha en hund som foretrekker tørrfor Nedalshytta i Sylan: rom med hundebur (satt under en benk så det blir en fin "hulefølelse") i egen hytte. Samme som personalet bor i, så da plager dere ikke andre gjester om hunden bråker når dere spiser middag:P Her må man være obs på at det plutselig kommer en haug islandshester tøltende inn på tunet.... Greit å ha bikkja i bånd Bjørnhollia i Rondane: Da jeg jobbet der hadde de hund i bur i vedskjulet, men da jeg var tilbake på besøk hadde de begynt å ha hunder i to rom i enden av sovehuset så da har det jo blitt litt mer trivelig der for hundefolket Geiter på tunet, så her må man passe på
  7. Prøvde ut dette hjemme. Tenkte kanskje at mr. sløve på sofaen og glad i alt skulle kunne bli en kamphund... For det første er han setter og genetikken går han nok i mot i utgangspunktet, når han da også velger å se stygt på meg før han med hale og ører i bakken piler ut av stua opp trappen og innerst i skapet der maleklærne til pappa ligger og graver seg ned i dem, fremfor å bli i stua å høre på tror jeg saken er biff. Heavy metal gjør ikke Rex aggresiv; bare menneskesky og deppa
  8. http://www.equusfysioterapi.no/#!hjem/mainPage
  9. Synes man skal forby all oppdrettspels på klær før man forbyr farmene. Vil heller ha norsk, kontrollert pels enn utenlandsk endaværre og ukontrollert pels. Stemmer for villpels! Eller så kan man jo bare droppe pels helt, kun hundekjørere og andre som er ute døgnet rundt i 20- 30 blå som trenger det. "vanlig dødelige" har jo ikke bruk for pels egentlig... Min mening, litt OT men passet meg så fint å si det her
  10. Når valpen kommer i hus er vel det beste å la hundene finne ut av hverandre selv. Med såpass stor aldersforskjell på hundene kan ikke jeg se at det skal bli problemer mellom dem med mindre den gamle ikke aksepterer å dele din kjærlighet med noen andre. Min erfaring er at ting som regel ordner seg selv og vi har vel bare hatt en hund som har vært vanskelig med valper, alle de andre har vært enten gode oppdragere eller verdens beste lekekamerater Som eier tror jeg det viktigste er å sette grenser for den ene eller andre hunden der det måtte være behov for det. Er valpen for masete må man prøve å begrense det og er den gamle for streng må man kanskje begrense litt der også, som eksempler. Det kan være greit å ha den voksne hunden i bånd kanskje første gang de møtes, men det aller beste er vel om de møtes utenfor huset uten bånd. Valpen bør ikke ha bånd, en 8 uker gammel valp kan jo ikke sånt
  11. Det så ut som en storbukk ja! Skjønner godt at pappa var stolt over den Folk har da vel bare godt av å se hvordan kjøtt ser ut i original form? Hjort er godt, nesten alt viltkjøtt er i grunn godt. Synd jeg ikke har noen storviltjegere i familien for tiden
  12. Så at det ikke var noen ny jakttråd fra i år og tenkte jeg kunne starte en. Her i gården har det bare vært en uke på ordentlig jakt, resten har vært aktivitet og trening. Og alt for mye skolearbeid da jeg sitter med master... Vi hadde 5 dager i sverige, hvorav jeg og Rex jaktet fire av dem. En voksen hund og utrent eier hadde godt av en hviledag midtveis Ble ingen fugler med hjem i sekken, vi så noe lirype men den valgte jeg å ikke skyte på siden det jo har vært et dårlig rypeår. Pappa skøt en etter at herr.ramp (altså bikkja hans) omsider gjorde et komplett og perfekt fuglearbeid, litt premie måtte det jo bli for godt arbeid. Vi jaktet to dager i skogen og her kommer årets høydepunkt for min del: - Rex tok stand på orrhøe i et tre og skjella som bare det I tillegg begrenset han søket og tilpasset også teknikken etter skogen. Rex har på sine eldre dager blitt det som kan ligne på en vaskeekte skogsfuglhund, så blir nok å prøve oss litt ekstra på det neste sesong Skøt etter en orrhøne, men hu snek seg unna gitt. Pappa fikk med seg en etter flott fuglearbeid av Rex! Kort oppsummert: ingen fugl hjem for min del, men flink hund med nye evner avslørt !
  13. Jeg kan ikke se noen grunn til at ulike regler ikke skulle gå sånn rent ovenfor hundene. Jeg er mer usikker, basert på meg selv, hvorvidt man klarer å følge opp ulike regler konsekvent.... Her i gården har det iallefall sklidd helt ut etter at jeg og bikkja flyttet hjem til mamma og pappa. Nå får Rex omtrent ligge alle steder utenom senga mi, det var ikke aktuelt før men personlig syntes jeg det var vanskelig å holde han unna det når de andre hundene fikk lov. Han spør fortsatt pent om tilatelse for å komme opp i sofaen forran tven, men ellers lever han vel ganske likt som den andre hunden. Det eneste jeg kan se for meg at blir et problem med ulike regler i forhold til hundene er visst den yngre hunden på et tidspunkt havner over den eldre på rangstigen. Vanligvis er jo de "eldste eldst", men om dette skulle skifte når alderen blir rett kan det jo hende at junior ikke aksepterer at senior, som er lavere på rang, får større frihet... Men igjen er vel eieren regelsjef uansett... så med mindre du får en ekstremt vanskelig valp tror jeg det skal gå helt fint
  14. siden jeg både har blogget denne uken OG logget meg innpå forumet her må jeg jo neste etterlate litt spor her... bloggen vår: http://friluftshund.net/dagbok.php
  15. Bra initiativ! Var med som frivillig det året jeg var på Øytun, men skolegang og alt mulig annet morro har hindret meg i å fysisk følge løpet. Slave av NRK1 og finnmarkslopet.no er jeg derimot i disse dagene! Alltid like moro og følge med på spenningen og opplevelsene! Har ikke sjekket ut årets løp enda, men vet jeg kjenner noen som skal være med og helt sikkert en hel hurv kjentfolk som er handlere slik de pleier. Flinke til å holde meg oppdatert de også Harald skal jo være med, og han kjenner jo flere av oss. Heia Øytun!
  16. Jeg har i mang en debatt her inne før skrevet varmt om Labb, og det kan jeg fortsatt gjøre, men først må jeg bare berømme dagens debattanter for en seriøs og fin fordebatt. Har ikke vært her inne på månedsvis (eller er det kanskje enda lenger) og da sa man "labb" og så var det krig. Flott å se at den ukulteren tilsynelatende er borte Jeg har en gordonsetter hannhund som jeg fôret fast på labb i 3-4 år. Vi var alltid fornøyd; god appetitt, flott pels, masse arbeidsenergi og kanskje viktigst for oss: jeg fikk han omsider til å ha et relativt normalt hold. Labb pluss var det han gikk på, noe som tilsvarer vanlige høyenergifor. Alt fungerte godt, eneste jeg har å utsette er at fôret kanskje ikke fungerte optimalt for potene hans. Da jeg fikk en haug av rabattkort for Appetitt byttet vi til det og det fungerer godt for oss. Potene har blitt noe bedre (men han har vel genetisk litt dårlige poter) og avføringen hakket mindre, ellers er det relativt likt som med Labb. Fungerer godt, bikkja spiser og har nok energi og fett på kroppen til å kunne jobbe som han skal Han går enda på høyenergiutgaven da vi bor med en annen hund som trenger det, selv om min nå har blitt så gammel at han antakelig kunne gått på normalfôret (enklest med samme for til begge hundene om det går ) Før jeg landet på labb testet vi mye forskjellig, det meste fungerte greit så jeg har nok en lettforet hund slik sett. Vi landet på labb fordi det fungerte desidert best for min hund (eller hills var like bra så det ut til og da lot jeg lommeboka bestemme...). Han har kun gått på tre forslag vi aldri bruker igjen på han; det der billig foret fra vom og hundemat, sportsmans pride (eneste hundefôret jeg måtte avbryte foringen med før første sekken var tom- så ille reagerte bikkja på det) og working & endurance fra Eukanuba. At det siste ikke fungerer synes jeg er litt rart da han fungerte bra på det gamle eukanuba performance... de har vel stappet inn noe nytt. Det var litt av mine erfaringer, med andre ord er jeg en av de som har gode erfaringer med felleskjøpet sine for. At de fungerer på bikkja gjør meg glad på flere nivåer enn en lykkelig hund. Det er et miljøvennlig alternativ da det er norskprodusert (=kortreist) med i hovedsak norske råvarer (=restavfall fra biffen min, kortreist kjøtt og dyrehold vi har en viss kontroll med). Bikkja mi digger fisk, så at labb (mulig appetitt og? har ikke sjekka) inneholder en del fisk er nok en grunn til at han liker det. At labb er billig for lommeboka er selvfølgelig hyggelig, men pris for hundematen bør kun bli en faktor når man står mellom alternativer som fungerer like godt mener jeg. Den siste fordelen med labb, appetitt og andre norsk hundefôr som f.eks troll er at det har en ekstrem variant. Når jakt og vintersesongen slår til har det vært uvurderlig å ha tilgang på et fôr med enda høyere energiinnhold slik at vi slipper radmager og beinete setter. Når man går på høyenergi hele året sier det jo sitt og energibehovet.... Akkurat det med ekstremutgavene har vært en viktig faktor for meg og en av de absolutt største fortrinnene med de norske forene
  17. jeg har jo helt glemt at folk er så supereffektive til å gi respons her. Først kan jeg jo si to ord om hvorfor noen raser er utelukket. Og det handler i bunn og grunn om egen preferanser og snobberi på de fleste av dem som er utelukket Golden synes jeg rett og slett er litt kjedelige, selv om jeg vet at det finnes mange fantastiske individer som gleder mange. Det er bare ikke hund for meg. Belgerne er flott hunder, men jeg har etterhvert møtt en del langhårsvarianter og rasen har enda ikke klart å appelere til meg. Men de var med i vurderingen i utgangspunktet da jeg jo vet at de passer inn med en del av kravene mine. Schæfere synes jeg er skumle, jeg har ikke møtt ett eneste individ jeg føler meg trygg i nærheten av (selv om jeg aldri direkte har hatt negative opplevelser med dem). Vannhund og puddel er utelukket da det er omtrent de eneste rasene mannebeinet har lagt ned veto mot he he Både Hovawart og pyrre blir litt i største laget for meg, iallefall utifra de jeg har møtt. Jaktlabbe står på lista om jeg viker for pelskravet... En ting er de irriterende hårene man ikke blir kvitt, det andre er kuldemotstand ved overnatting ute. Curly coated har jeg ikke mye kjennskap til, noen som kjenner til dem? Eneste jeg har hørt er at de er litt tøffe i gemyttet? Flat coat kunne nok passet i forhold til mange krav, men de har etter min erfaring alt for dårlig roevne. Beklager å si det, men jeg synes regelrett de erfor slitsomme å ha med å gjøre. Tollern ryker da den blir for liten. Vurderte dem lenge da jeg synes de er herlige som typer, men de klarer bare ikke å bli store nok for meg. Så blant retriverne må jeg kanskje vurdere hvor viktig pelsen er? Synes jo egentlig de jaktlabbene jeg har sett er veldig fine Noen som vet hvor godt de tåler kulda vinterstid? Riesenschnauzer og airdale terrier hadde jeg nesten glemt bort. Møtt en del artige av de, så kanskje man bør tenke litt mer på dem? Men her er det vel kanskje også dårlig stilt med kuldemotstand? Hvordan er lærevillighet, jaktlyst og hodehardhet? Alt vil jo være individbasert, men sånn generelt? En setter er jo f.eks generelt mildere i huet enn en vorsther. Lapsk vallhund står litt på lista, men der labradoren har for lite pels er vallhunden egentlig hakket for liten for min smak. Spanielene har jeg skikkelig sansen for som typer, men de er litt for små og jeg har allerede en hund med klumpepels Laika har jeg igrunn ikke tenkt på da de for meg er jakthunder, har hun du kjenner noen nettside Pippin? Størrelseskravet innser jeg nå egentlig at er enda litt høyere opp en i starten her:P Settern min er 61 cm og jeg vil ikke ha så mye lavere hund enn han, men andre raser vil jo bli kraftigere enn en setter og dermed kan jeg gå litt ned på høyden om musklekraften kompenseres. Marthe var det vel som nevnte å se på godkjente hunder, og den tanken har jo selvsagt slått meg også men jeg har slitt litt med å finne en overssikt. Finnes det noe sted? Kan jo bare tilføre at jeg er vant med hund, vi har alltid hatt hund i familien og jeg har trent en del hunder. MEN jeg har aldri drevet med hverken spor eller noe annet som kan ligne på redningshundarbeid tidligere. Det har stort sett gått i fuglehund og trening av dem for å lage jakthunder
  18. har dessverre også opplevd dette. Da var situasjonen at ungtispa (ca 4 år yngre) plutselig fant ut at hun var best fordi hun hadde vært litt mer med på trening og dermed prøvde hun å ymte frempå regjeringsskifte i heimen. Dette ville ikke gamlemor ha noe av og det som på sommeren startet med litt småkrangling ved enkelte situasjoner og grensetesting eskalerte utover sensommeren og høsten til krigstilstander. Var de i samme rom gikk de til angrep på hverandre. Etterhvert begynte junior å skjønne at det ikke var hennes tid for å ta over embetet enda og begynte å gi seg. Dessverre hadde det da gått så langt at gamlemor var lei og kun hadde som oppdrag å kvitte seg med den ufyselige ungjyplingen. Tross flere ulike tilnærminger og seperasjon av dem endte det også for oss opp med at den ene ble opplassert. Riktignok fra mamma og pappa til meg, men de kunne fortsatt ikke se hverandre... Utrolig kjedelig når slikt skjer, men 3-4 år er jo alderen da de som skal bli ledere gjerne begynner å tenke på at de kan bli det. I og med at dine er jevngamle er de kanskje inne i en fase der de begge prøver å bli leder forran den andre? Om den ene gir seg kan det jo gå tilbake til normalen igjen, spesielt siden de er jevngamle tenker jeg, men du må kanskje også forberede deg på at det kommer til å ende i at en må omplasseres.
  19. Jeg driver for tiden og funderer på hund nummer to, men begynner å lure på omjeg har for mange krav til at hunden eksisterer...? Fra før har jeg en snill og mild gordonsetter hanne som fungerer som turkamerat, sofagris og jakthund. Da han enda (forhåpentligvis) har en del år igjen og jeg har en kjæreste som tenker å kjøpe seg gordonsettervalp i nære fremtid ønsker jeg ikke å kjøpe en ny setter som neste hund. Derimot har jeg i mange år drømt om å drive med redningshund og tenker da at den neste hunden kan være mitt første forsøk her. Så, hva har jeg for krav: - at hunden tåler kulde godt vinterstid, men ikke dør av varme sommerstid - At den kan egne seg til bruk som redningshund/ lavinehund - at den er lettdressert uten å bli "hjernetrimkrevende" som gjerne en del gjeterhunder blir - den må være mellom 55 og 65 cm høy, veie 20-35 kg (alle hunder som er lavere er uaktuelt) - den også kan brukes til trekk og kløv, samt være med på tur hvor som helst og når som helst året rundt - ha stabil psyke og tåle nye utfordringer godt, men ikke være hard i hodet eller spesielt tøff i dressuren - IKKE glatthåret eller annen rase som etterlater hår man aldri blir kvitt (setterhår f.eks kan man støvsuge vekk ) - lettlært og bedre hukommelse enn en setter - ikke være schæfer, aussie, border, belgisk eller golden hmm, tror dette var alt. Mulig det dukker opp mer som jeg glemte nå etterhvert som forslagene kommer inn Så, hva slags raser kan egne seg?
  20. ai, ai! en liten feil der, men bra at du er klar over det Men jordene her er ikke frosne nå altså
  21. Shilamon

    Lavkarbo

    Jeg har heller aldri hørt om essensielle karbohydrater, men karbohydrater er fortsatt kroppens foretrukne drivstoff. Kroppen danner glukose til hjernen (som jo er det mest kritiske av kritikk mot de mest ekstreme lavkarbodiettene), men for utholdenhetsutøvere tviler jeg på at man kan leve på lavkarbokosthold. Rett og slett fordi karbohydratene fungerer som de gjør: som raske kilder til energi. Trener man styrke eller kondisjon på ett normalt nivå kan man nok leve på de fleste dietter som baserer seg på sunne matvaner. Trener man en time om dagen tror jeg det skal gå bra på lavkarbo selv om man løper eller spinner den timen. En fornuftig bruk av lavkarbo, altså kutt i karbohydrater til fordel for sunt fett og sunne proteinkilder, kan sikkert fungere for mange. Jeg derimot lar meg overraske over hvor mange som tilsynelatende hopper på dietten og svelger i seg seterrømme, biff, meierismør og fløte uten å stoppe opp for å tenke over alle de advarslene over de siste 10-årene mot nettopp disse matvarene. (Dette er en generell oppfatning og IKKE rettet mot noen spesielle hverken her eller der). Å bytte ut bollen med en avokado f.eks er jo bra, men bolle eller kremfløte? vet egentlig ikke hva som er værst jeg... En kjempefin bivrikning av lavkarbo-frelsen (?) er jo at folk blir mer bevisste på hva de spiser og det fører jo forhåpentligvis til at de også blir sunnere! :=)
  22. Man kan jo gå rundt/ ned til årungen? Turmulighetene for hundefolk er vel absolutt en av Ås sine mest negative sider. Blir mye rundt og rundt i samme skog, men her har jeg fått kreative innspill fra hundegruppa til nye steder å gå. Lurt å bli med på noen fellesturer der for de som er lei. Jeg fant iallefall meg noe nye stier i fjor gjennom dem. Som tidligere miljørettstudent og ivrig naturforvalter må jeg bare få lov til å komme med en liten, streng kommentar: Alle jordene som er så flotte til spor og lek er stengt for allmenn ferdsel fra 1.mai t.o.m 14 oktober, eller så lenge marken ikke er frossen eller dekket av snø (dette gjelder forøvrig hele landet, ikke bare Ås). Men mange bønder er snille når de er ferdige med jordene sine for høsten og tar man kontakt med grunneierene rundt forbi er det nok muligheter for å få dispensasjon. Og da slipper man jo at det en selv gjør fører til at andre får kjeft
  23. Da var omsider hunden tilbake etter 1,5 døgn ute. Hun ble funnet under formiddagens leteaksjon viklet inn i noe buskas ved RV3, antakelig på tur hjem igjen når hun satte seg fast. LEttet eier med en slapp hund i hus nå
  24. Shilamon

    Lavkarbo

    Skjønner jeg må ta frem grønnsaksboka fra kokken igjen. Men artig å lese litt fra folk med gode tanker å dele og ikke bare den fanatismen som litt for lett spres andre steder. Hva slags grønnsaker finnes f.eks over jorden ved siden av salat, agurk, tomat og paprikaarter?
×
×
  • Opprett ny...