Anooni

Enig i alt dette. Tispa mi fikk diagnosen for ett års tid siden, da 2,5 år gammel. Jeg merker en betraktelig endring etter vi har funnet riktig dosering, men som før er hun aldeles ikke. Vi er aktive på fjellet, på ski, trener litt agility, lp og triks. Hun er med, og hun er på - men hun lader mye mer og lengre mellom slagene enn de to andre hvor den ene også er eldre enn henne. Jeg merker også at hun har behov for roligere dager/hviledager ved at hun blir seigere på turene og henger litt etter. Jeg tror det er veldig individuelt hvor påvirket de er. Om stoffskiftet er mildt, moderat eller mer alvorlig mangel. Det er litt å tenke på med en slik hund. En del oppfølging. Mi skal ihvertfall medisineres 2 x om dagen. Det bør være 12 t imellom, ikke slingringsmonn på +/- timer. Det bør gis 30 min før/etter mat. Hun skal gå på dette hele livet, med kontroll 1 gang i året/etter behov. Jeg må også være påpasselig med mengden mat, vekta går fort oppover. Jeg personlig hadde ikke tatt til meg en slik hund, men jeg har heller ingen problemer med å ha en slik hund. Man tilpasser seg det meste og blir vandt, men jeg hadde ikke belaget meg på etter deres ønsker at hunden vil holde mål

Apropos klinikker og veterinærer så føler jeg at jeg må rose "vår" klinikk langt langt opp i skyene! Søren som de har stilt opp altså, og så mye ressurser og moderne utstyr de har lagt i klinikken sin. Her har de bl.a en veterinær på siden for akutte tilfeller tilgjengelig hele arbeidsdagen, og den kan man mildt sagt si vi har hatt bruk for (jeg måtte nesten telle, og på 2 uker har vi hatt bruk for denne 4 ganger så langt utover ordinære kontroller som vi har satt opp..) Jeg ringte forøvrig inn med en hund som hadde vondt i bakbena for 2 uker siden sent på ettermiddagen, 1 time før stenging og jeg bor 1,5 time unna. Jeg er 110% sikker på at en annen klinikk hadde enten bedt meg om å ta kontakt med vakta eller komme dagen etter. Lykken her er at klinikken kjenner meg godt, og vet når jeg mistenker og har en veldig dårlig følelse, at jeg mener alvor. Jeg fikk komme inn, og hunden ble operert i begge bakbena! Nå vet jeg klinikker har fullt opp ofte, og man kan ikke tilfredstille alle alltid. Men i løpet av 10 år på denne klinikken har jeg til gode å bli avvist, ha på følelsen av å ikke bli tatt seriøst og føle at vi ikke blir tatt hånd om og er i gode hender. Noe fasitsvar på hvordan man skal drive og opptre er det sikkert ikke, men denne klinikken har ihvertfall kommet langt på veien, og jeg tror mange klinikker har mye å lære av denne Så handler det nok litt om å ta hånd om sine pasienter som har kommet tilbake hver eneste gang, skape den tryggheten som føler at man blir sett, hørt og tatt på alvor. Edit; Så må jeg legge til, at jeg nevnte dette sist jeg var hos de. Og da svarte veterinæren så fint "det er et privilegium at folk kommer til oss, ingen selvfølge og ikke noe vi skal ta for gitt."

Veldig enig

Valpeshow er bare gøy! men ja, som simira sier så varierer det veldig på dommere (og deltakere ) hvor alvorlig og strenge de er. Noen ser mer mellom fingrene på valpeshow, godtar at valpene er uferdige og ser potensialet de evt kan ha med utvikling. Andre dommere skulle man tro at mente valpene kom ut gjennom fødselskanalen ferdig snekra sammen Meld på du om du har lyst, og ha det gøy! Uansett hva dommen blir og hva kritikken sier, så er det både sosialt og god miljøtrening å ha med seg videre

Gutten vår ble kastrert i går, og har også flyttet inn for vinteren. Blitt kaldt om nettene, og da er det ikke så hyggelig å vite at det sitter en ute og kanskje fryser Løper løs i huset når vi er hjemme, og har eget kaninsikkert rom på 16 kvm hvor han holder til ellers Blir å få være utendørs på dagen de dagene været tillater dette. Vært skikkelig elendig vær her så langt, så tror han synes det var helt ok å få komme inn!

Tusen takk Åååh, dette var virkelig hyggelig å høre, tusen takk Kanskje du må skaffe deg collie igjen

Haha ja, det er litt kropp å håndtere, synes hun selv også. Veldig lite kroppskontroll for tiden Tusen takk

Vi avsluttet vår utstillingssesong for i år, på Oppdal Jeg hadde med meg Noor og Neytiri. Noor har lavt stoffskifte og vi har jobbet mot å finne tilbake til den lette, motiverende og glade hunden med riktig dosering av medisinering og alt. Så i helga skulle hun få være med og hun viste seg som for 2 år siden - lett og fin, og det resulterte i BIR og jamen meg BIG 2 også Neytiri er blitt 9,5 mnd og debuterte i jr.klassen. Hun er ei stor jente som trenger tid på å få "festet" seg en del, men hun er ung og jeg ville gi henne treningen før vi nå venter en stund. Hun fikk Excellent, og ble nr 3 i klassen sin av 4 jr

Ikke sant! Jeg hadde også navn klart lenge før den siste kom i hus, men hun var bare ikke en slik, så navnet får bli på en annen

Haha, jeg også! Lista er LANG, men ofte er det veldig enkelt å plukke ett når en ser an hunden

Høst, min favoritt-årstid

Aussie

Vi har henta hjem han her, fra Ganzie her inne Dexter er en tillitsfull og snill liten fyr, og hundene har overrasket meg skikkelig med å leke jeger på alt som er mindre enn katt, til å tydeligvis forstå at denne saken er familie

Tror det går en del på individet også, jeg. Jeg har tre stk, som er helt ulike. Den eldste følger gjerne stefaren min, ennå han har minst med de å gjøre (tar de med på tur en gang i blant ). Og hun er veldig avhengig av alle i familien. Den mellomste er min sorte skygge, ingen andre er betydningsfulle. Den yngste følger barna hvor enn de går. Alle har hatt samme oppdragelse. Bodd med samme person (meg), og er såpass ulike.