Gå til innhold
Hundesonen.no

Myrsnipp

Medlemmer
  • Innholdsteller

    109
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Myrsnipp

  1. Jepp, når det kommer til brystkreft er det som oftest kvinnen som har merket noe selv. Med andre kreftdiagnoser er det ofte også dessverre slik fordi pasientene oppsøker lege når de har fått symptomene. Vel, når du først er blitt konstantert syk veies nytten av undersøkelsene opp mot ulempen, og når kreft skal behandles er nytten helt klart størst. Jeg ble aldri opplært til dette på ungdomsskolen, så der var du heldig hvis du fikk det med i undervisningen. Tendensen er nok at folk som aldri har vært alvorlig syke tar litt som en selvfølge å være frisk og går de gjevnlig til mammografi må jo det holde. Dessverre kan det også forekomme at tumorer ikke sees på mammografi og når da kvinnen ikke sjekker selv og stoler blindt på mammografi vil jeg si at det blir en falsk trygghet.
  2. Mye av det som er nevnt lenger opp her; men også at i utgangspunktet friske kvinner blir utsatt for røntgenstråling hvert andre år fra 49-71 (selv om det jo er lite) samt kostnader versus nytte. Screeningen koster samfunnet veldig mye penger og ressurser og det er veldig, veldig få kvinner det blir oppdaget noe på. Samtidig er det jo livsviktig for de få som det faktisk blir oppdaget noe på. Jeg tror personlig screeningen også gir en "falsk trygghet", ytterst få av de jeg intervjuer sjekker brystene sine selv i mellom screeningrundene og det er DET som er det viktigste for å oppdage brystkreft!
  3. Jeg jobber med mammografi og kan absolutt si at screeningen er omdiskutert blant både spesialister og i forskningsmiljø. Men foreløpig ser det ut som at fordelene veier tyngre enn ulempene, men det er lenge siden vi som arbeider med det først hørte "snakk" om at screeningen skulle avsluttes.
  4. Husker du hvor lang tid det gikk fra operasjonen til du så endringer i pelsen?
  5. Takk for svar! Håper hun er en av de "heldige" som beholder den fine pelsen
  6. Den ene tispa mi på 3år ble kastrert i sommer pga plager med innbilt. I ettertid har hun røytet litt i perioder, men pelsen er fortsatt fin og slik som før. Jeg er jo litt redd dette skal forandre seg med tiden, da jeg har hørt at pelsen og spesielt underulla kan bli veldig fremtredende. Så det jeg lurer på er om noen har noen erfaringer og/eller råd rundt dette? Er det noen tilskudd som er smart å gi i maten feks? Eller andre måter å unngå at pelsen skal bli påvirket av at hun er kastrert? Hun fores med v&h med litt tørrfor fra dr.clauder iblandet + omega3 olje.
  7. OK, kanskje vi må ty til krave også! Husker du hvor lang tid etter oppstart av behandling du begynte å se bedring?
  8. Åh, godt å høre! Føler jeg har mistet alt håp snart og frykter hun må gå rundt med dette såret til evig tid..
  9. Oppdatering. hun har spist litt i både går og idag, men såret ser ikke bedre ut, heller verre :-( ser ut som hun har fått til å sleike under bodyen (den er litt for stor, og den første bodyen vi fikk med var en hannhundbody.. men nå har jeg vært å kjøpt ny!) mens vi har vært på jobb. Prøvde å ringe klinikken igjen kvart på 4 (de stenger 4) og ringte konstant fram til 4, men null svar.. så ringte dyrlegevakta som jeg sendte bilde av såret til, hun syntes ikke det så så ille ut, kunne iallfall vente til i morgen. Skulle gjerne ha renset det, men kommer virkelig ikke til :-( i morgen er det en uke siden operasjonen, at det skulle bli så slitsomt etterpå hadde vi virkelig ikke sett for oss.. Legger ved bilde av såret hvis noen har noe interesse/kunnskap/råd å komme med. Bilde nr 1 er fra i morges, nr 2 fra i ettermiddag (litt av væska er saltvann som jeg prøvde å vaske med) og nr 3 fra lørdag.
  10. Tusen takk, det håper virkelig jeg også! Ok, da krysser jeg fingrene for det! Ja helt enig, har hatt gode opplevelser der tidligere og hørt at andre har vært fornøyd, så må si jeg er skuffa.. bare det at jeg har vært der tre ganger og måtte ringe en fjerde gang synes jeg er alt for dårlig. I kveld er det sikkelig hovent også og hun har fortsatt veldig vondt, så nå håper jeg at antibiotikan begynner å fungere! Edit: men hun har endelig bæsja!
  11. Nå har vi endelig fått resept på antibiotika! Håper virkelig det funker. Noen som vet ca hvor lang tid det tar før man ser endringer etter man starter opp? Synes så fryktelig synd på henne, at hun har gått å hatt det så vondt og ubehagelig siden torsdag er sikkelig fælt :-( men føler igjen jeg har gjort det jeg kan når jeg har oppsøkt klinikken og vært der 3 ganger.. fikk også råd om å gi medisinsk parafin mot forstoppelsen, håper virkelig det funker også.
  12. Ja de sa så.. er like sjokkert! Men ringte til klinikk 1 igjen og sa hvordan ståa var og at nå må de fader meg få ut fingern å gjøre noe som funker! De skal ringe tilbake igjen.. har ikke fått antibiotika nei, men nå krever jeg det! Har fader meg betalt 3000 oppå operasjonensprisen (ekstra mye siden vi måtte dit på en lørdag) og hun har det fortsatt ikke bra!
  13. Tok kontakt med en annen veterinær nå (som jeg egentlig liker og stoler på), men fikk beskjed om at de ikke kunne ta over oss som kunde fra den andre klinikken. Sa at jeg bare ville de skulle se på såret og evt behandle det da jeg har vært tre turer til klinikk nr 1. uten at jeg føler vi har fått tilstrekkelig hjelp, men nei de kunne fortsatt ikke. Nevnte også at jeg driter i om de "tar oss over som kunde" da jeg kun tEnker på hunden sitt beste, men nei.. Ja det er jo slik jeg har hørt det har vært for alle, så nå gir jeg snart opp :-(
  14. Takk for råd! Dvs du tenker at det ikke er normalt å ha så vondt? Begynner jo å føle meg lettere hysterisk etter alle turene inn og ut fra veterinæren..
  15. Hei! Vi kastrerte tispa vår på torsdag pga at hun sliter så med innbilt svangerskap. Operasjonen gikk veldig fint og alt var normalt i følge dyrlegen. I ettertid har hun slitt veldig med smerter og vi var innom dyrlegen for å smertelindre bedre både fredag og lørdag. På lørdag fikk hun fentanyl (morfin) som skal vare i fire døgn. Hun har ikke hatt avføring siden fredag(og da var det veldig lite og hardt) og spiste og drakk ikke mellom fredag - mandags kveld. Nå virker det som hun har veldig vondt i selve operasjonssåret. Det har væsket litt i natt, og ser litt betent ut i stingene (hun bruker body når vi ikke følger med 100%). Vi var også til dyrlegen igjen i går pga at bodyen var helt gjennomvåt der hvor såret er (ikke fra sleiking da det luktet litt) og det at hun verker spiser eller drikker eller har avføring. De kjente på buken og tok temp som var normal, men hun hyler bare noen er forsiktig borti huden rundt såret. En av dyrlegene kommenterte at det kunne se litt betent ut og om vi kanskje skulle få antibiotika, men det fikk vi altså ikke. Nå skulle jeg prøve å vaske såret med litt sterilt saltvann, men bare jeg tok på en dråpe så hylte hun til, så det er jo tydelig utrolig ømt og vondt der. Så spørsmålet mitt er jo om dette er normalt? Har aldri verken kastrert eller operert hund før, men har jo hatt et operasjonssår selv og kan ikke huske at det var så vondt.. sier tusen takk hvis noen har erfaring eller råd til oss om dette!
  16. Lapsk vallhund er i utgangspunktet en brukshund som er avlet for å arbeide. Det synes jeg dessverre blir glemt i avlen i dag, spesielt i Norge. Her til lands virker det som om det kun utstillingsresultater som er viktig. Vet blant annet av en kennel som fikk tak i en voksen lapsk som ikke fungerte i reingjeting for å bruke den i avl, og det blir jo helt feil. Jeg skal ikke si at alle oppdrettere i Norge er slik, men jeg ville vurdert oppdrettere her til lands godt. Dessverre virker det litt hos noen som så lenge de har en tispe og en hanne så parrer de. Begge mine kommer fra ulike oppdrettere i Sverige. Der er det jo også mange flere oppdrettere, men det virker som de er mer bevisst på bruksegenskaper enn kun utstillingsresultater. Vet ikke om dere har vært innom gruppa lapsk vallhund på facebook? Lykke til med valpekjøping!
  17. Jeg har to lapske og her i huset er ikke bjeffing noe problem. Den ene kan varlse litt hvis hun ser noe utenfor gjerdet i hagen, men er enkel å stoppe. Ellers kan de bråke litt når de leker med hverandre/meg og under agilitytrening (ikke ved annen trening som lydighet og spor). Aldri noe bråk innendørs, verken når det ringer på døra og kommer folk eller om de hører noe ute. Bjeffing er arbeidsverktøyet deres og de det er nok umulig å få trent helt vekk, men det er store forskjeller i rasen, noen snakker mye andre ingenting. Det er det forøvrig også på andre områder som jaktinnstinkt, treningsinteresse og førerorientering. Jeg ville absolutt vurdert oppdrettere godt ved kjøp av valp og gjerne besøkt de. Hilse på mor/far og få oppleve hvordan de er
  18. Jeg har lapsk vallhund som er nært beslektet med finsk lapphund. Finsk lapphund er jo en kjempe fin og allsidig rase som jeg mener passer fint til nybegynnere som interesserer seg for litt trening og tur. Er dere interessert i finsk lapphund ville jeg ha kontaktet ulike oppdrettere og spurt om deres erfaringer om lapphund og lyd, og ikke avskrive rasen bare fordi noen her inne tror de "bråker non stop" :-) Mine blir utrolig glade når det kommer besøk (elsker fremmede..), men lager ikke noe lyd verken når det ringer på døren eller når folk kommer inn. Og dette er ikke noe jeg har lært de eller vi har trent på, de har aldri bråket i forbindelse med at vi får besøk (og de kommer fra helt ulike linjer). De lager generelt ikke noe lyd innendørs, lite lyd i hagen også men det kan komme noe lyd hvis se ser noe meget spennende utenfor gjerdet, men det er også sjeldent. Eneste gangene jeg tenker over at de bjeffer er når de leker med andre hunder, men da er det jo ikke noe problem.
  19. Litt utenfor tema, men må bare kommentere det. Det er da virkelig ikke slik at spisshunder går rundt hjemme og bjeffer i hytt og pine? Har levd hele mitt liv med spisshunder (ulike raser) og har pr dags dato to i hus, aldri har bjeffing vært et problem som jeg kan huske. Ja de kan bjeffe under lek, jakt og annen uteaktivitet, men innendørs er det da virkelig ikke noe problem. I tillegg er det fullt mulig å kontrollere også.
  20. Jeg har to lapske og kan varmt anbefale den rasen i forhold til dine kriterier :-) Det eneste er at det også har behov for å bli brukt til mer enn bare tur, feks spor, agility, lydighet eller til gjeting. Vennes de på andre dyr som feks sau som små er nok ikke det noe problem heller.
  21. Regner med du angrer... nei hun har ikke egen tråd, den hadde jeg nok aldri husket å oppdatere hun er veeldig søt ja, men samtidig full av futt og meninger! Gleder meg til hun vokser til og å få se utviklingen hennes! Akkurat nå går det mest i å beskytte den andre hunden fra pirajatennene til lille monsteret, hååper hun snart begynner å si ifra litt selv! Hvis ikke blir det fullstendig diktatur i dette huset
  22. Sniker meg inn med lille Nyx (Samegulds Scylla), en 12 uker gammel lapsk vallhund tispe grisen er forøvrig fortsatt dritskummel
  23. Takk for svar alle! fint å høre at det ikke er noe å bekymre seg over. Fikk du dekt operasjonen av forsikringa da?
  24. Hei! På valpen vi skal hente om en mnd har oppdretter nå funnet et lite navlebrokk. Hun beskriver det som veldig lite, så lite at de ikke har sett det før nå (?). Ingen av søsknene har det og heller ingen valper i tidligere kull med samme komb og det er heller ikke særlig vanlig på rasen, så hun tror det kommer av navlestrengen. Jeg har veldig lite kunnskap om dette, men når jeg googler så ser det jo ikke så farlig ut. Det jeg lurer på er om dette er noe som kan plage valpen når den vokser til evt bli verre med alderen. Vi ønsker jo oss en frisk og rask valp som ikke må flere turer til veterinæren enn strengt nødvendig. Hun har tilbudt oss å trekke oss fra kjøpet evt ta den tispen hun selv egentlig skal ha, men jeg vil jo gjerne først vite om det er noen stor risiko å kjøpe en valp med dette. Så er det noen som har erfaring med/mening om det? Og kan det ha noe å si for forsikringen? Hun skal forøvrig få det sjekket av vet nå til uka.
  25. Vi har hatt to jamter, enn hann og en tispe. Hannen var rimelig svær, elsket folk og barn, men kunne være stri mot andre hannhunder. Det kan godt være på grunn av at han ble angrepet på kurs når han var ung av en annen hannhund, men det kan jo hende han hadde blitt slik uansett, vanskelig å si. Han fungerte veldig godt på jakt, men det var min far som brukte han til det så detaljer vet jeg ikke. Han var en ordentlig god koseklump som elsket å være med på tur! Generelt lite bjeffing på han annet enn hvis det gikk noe ekstremt spennende forbi. Han døde dessverre av magedreinig når han var 6 år, de er dessverre ganske utsatt for det Tispa vi hadde etterpå var verdens beste! Hun var kun god og snill med alt og alle og var med på alt. Sto ute i hundegård om dagene, lite bjeffing annet enn hvis det gikk hester forbi. Fungerte best som båndhund på jakt og jeg vet det ble skutt mange elger for henne. Hun savner jeg hver eneste dag. Søstra mi har også en jamt, den er godkjent ettersøkshund, men roter litt på jakt enda da den er litt ung. Jamter er jo generelt slankere, lengre i kroppen og har lengre ben enn neg. Har også inntrykk av at de bråker mindre, men det kan vel være individuelt.
×
×
  • Opprett ny...