Leaderboard

Da skal det være trygt nå for han ble mest sannsynlig smitta for 2 uker siden. Det er de eneste hundene han har hatt kontakt med i tida før hvertfall. I dag har jeg gjort noe jeg egentlig ikke er helt fan av. Bestemoren min mista hunden sin nylig og har vært skikkelig lei seg og nedfor. Fullt forståelig da hun også innser at det, mest sannsynlig, var hennes siste hund. Hun har hatt dyr rundt seg hele livet og mistrives uten noe form for liv rundt seg. Så, jeg lette på finn og fant ei dvergpapegøye som trengte et nytt hjem da eier ikke hadde tid til den mer. Plukka opp papegøya og tok den med til besta uten at hun visste noe om det. Hun ble så glad! Den fikk hedersplass på kjøkkenbordet og skal få fly fritt hele dagen hos henne. Hadde med hundene så hun slapp den ikke ut mens jeg var der, men fikk snap nå i kveld hvor hun satt med papegøya på hodet. <3

Blir forhåpentligvis en mallevalp her til sommerferien! Tispe.

Hun er fra kennel Falkøen, Falkøen’s Orkidé heter hun Edit: Av det jeg så av henne, framstår hun som ganske standard utstillingsschäfer hva driv angår.

Jobb sammen med noen øvelser og håndteringsmetoder som ungen senere, når de sitter godt til både valp og avkom, kan iverksette når de er alene og valpen begynner å tulle. Det kan feks være en kontaktlyd eller en godt innarbeidet sitt eller noe slikt. Handler nok ikke om at den tenker den kan bestemme eller noe slikt, men forskjell i utstråling eller håndtering som på en eller annen måte trigger noe i valpen, være seg at den demper eller at den girer seg opp litt for mye. Om det vedvarer så er det nok en kamp ungen må ta selv til syvende og sist, men det trenger ikke å være noe større problem enn at de får jobbe litt rett i nærheten med enkle kommandoer som bryter adferden og etter en stund vil det nok roe seg. Nå er jo valpen inne i en alder som ofte kan være ganske "festlig" så det er jo fult mulig at dette vil roe seg selv også så lenge den ikke får masse erfaring med det. En annen mulighet er jo at dere er med ut hele tiden nå i starten, men holder dere litt i bakgrunnen og lar ungen ta hunden. Det er mye lærdom i å ikke utøve adferd også, så bare det at den får for vane å gå sammen med ungen uten å tulle vil kunne bidra til at det også blir resultatet når dere evt ikke blir med ut senere. Og de to blir jo bedre kjent med hverandre og det kan også påvirke hvordan ungen er rundt og med hunden. Jo bedre kjent og tryggere jo mindre sjans for at h*n er annerledes i utstråling når dere etter hvert ikke er med ut og jo større sjans for at det ikke blir noe tull😊

Her var den akkurat ferdig! Kjempefornøyd 😍

Veldig hyggelig å høre at du liker programmet. Alle har jo ulike ønsker og "smak og behag" og det er mange småting jeg også gjerne kunne hatt sånn eller sånn, men alt i alt synes jeg selv at det er et fint program som jeg tenker at setter lys på flere gode verdier :) Og det er jo sånn at det er mange "gullkorn" man ikke får med når 4-8 månder prosjekt skal klippes ned til 39 minutter tvprogram! I siste episoden lå det feks flere uker med trening på sosialisering med kjente og fremmede hunder. Dingo har reist med meg rundt når jeg har holdt hundekurs, vært med på tog, busser, i byen, på hundetrening, i parker og levd med hundene mine her hjemme i flere uker for å utvikle sosiale ferdigheter og språk og trygge ham på fremmede hunder. Jeg som hundetrener skulle gjerne vist et helt program bare om dette, men det er ikke det programmet hovedsaklig handler om, og det er så mye annet som er viktig å fortelle, så da blir noe også valgt vekk (også er det jo kun enkelte dager som filmes - det meste av treningen foregår uten et kamerateam i helene, for å få god og rolig hundetrening). Dingo kom fra et hjem med rusproblematikk og har antagelig vært mest overlatt til seg selv og har nok ikke vært så lenge under stress før han ble hentet ut. Atferdssenteret han etterhvert bodde på antok at han var mer utsatt for et par enkelthendelser med mishandling og at han har vært mest for seg selv, siden de også opplevde ham som ganske normal, men bare ekstremt kosete og litt stresset i form av positiv forventning til aktivitet. Hadde han vært utsatt for mye eller systematisk mishandling vil jeg (og atferdssenteret) tro at han ikke hadde vært så trenbar og tillitsfull som han er? Det er vanskelig å vite når man ikke vet hvordan det var, men av det vi ser på hundens atferd, så ser det ut som en veldig livlig og kul hund. Han er ekstremt kosete (unormalt kosete) - det er vel det eneste som er "rart" med ham. Han hadde også total panikk for kloklipp når vi fikk ham, men bare 4 uker med trening på hundens premisser, gradvis tilvenning og mye godbiter, så bare koste han seg og nærmest sovnet under kloklipp. Så igjen - denne panikken han hadde kan skyldes bakgrunnen hans, eller det kan bare være at han ikke har blitt trent til det før og sånn sett ikke har fått noen varige men av hendelsene, det er vanskelig å vite.

På hytta i helga med sjefen sin hund herlig å ha med en «trekkhund»

Enig der. Ganske standard når det gjelder både kropp og arbeidslyst. Jeg hadde nok fått grå hår av å trene en sånn hund. Men skjønner veldig godt at familien falt for henne da. Snill, rolig og god hund som det nok er lett å bli glad i. Noe jeg lurte på, som ikke kom så godt frem i programmet, var hvordan det gikk med henne med tanke på de miljøbristene hun har når det gjelder underlag?

Jeg tenker jo at jeg ville lært 12-åringen å være konsekvent på de "vanlige" tingene. Snu ryggen til, stå på båndet, eventuelt feste hunden i en lyktestolpe og gå utenfor rekkevidde til den roer seg. Kombinert med kontakt- og sitt-trening. Sistnevnte kan de jo med fordel jobbe en del med inne ved siden av.

Kall hunden for det navnet du vil ha Pax er kult. Fungerer på tispe også

Kie er en veldig behagelig og snill hund. Veeeeldig rolig og ikke sånn som jeg tenker er typisk schäferhund, men hun passer veldig bra i en familie som dette ❤️ Jeg husker ikke hva oppdrettet het, men de konkurrerte da på schäferhundklubbens utstillinger og nevnte at de hadde gode resultater der. Carine og familien fikk tilbud om en ny og egnet hund straks, men de ønsket vente noen flere måneder før de fikk hund igjen

Ingen grunn til bekymring heldigvis, det går bra med meg. Lander somregel på beina jeg, må hare ha noen saltomortaler og litt sånt på veien. Begynte endelig å få litt kontroll etter samlivsbrudd og flytting så da gikk jeg hen og fikk lungebetennelse og rs-virus. Men sånn alt i alt så siden desember så har jeg tatt lappen, flytta, kjøpt bil, fått ned hester, fått barnet i ny barnehage, organisert samvær med pappaen og i det heletatt. Fremdeles er ikke alt i orden, men det går seg sakte men sikkert til.

Jeg bryr meg ikke om sånt. Jeg har en tispe som heter Blitz, og er oppkalt etter foto blitz som for meg er en ting og dermed et navn som kan brukes på begge kjønn. Selv om jeg vet om etpar hannhunder som heter Blitz.

Uææ nå er tispa parret og det blir kull i April dersom hun har tatt seg! Jeg kjenner veldig på skrekkblandet fryd nå. Halvparten av de rundt meg sier jeg ikke bør kjøpe en hund nr 2 og andre halvparten sier det kommer til å bli kjempebra så for en med beslutningsvegring og flink pike-syndrom er dette litt vanskelig 🙈 Noen dager revurderer jeg mens andre dager klarer jeg ikke å vente. Men nå må det virkelig tas noen endelige beslutninger framover siden dette kullet faktisk realiseres as we speak...

Å herregud så trist å høre 😭

Her er et par bilder til.

Har faktisk handlet endel til dogsa i det siste, jeg Vi fant Hurtta-dekken til 200kr pr stk før jul, så alle fikk hver sin slik soft shell-jakker, samt fikk jentene hver sin hele fleecedress. Keo har fått en ‘ny’ brukt Zero DC Short ettersom noen tråkket i stykker klipsen. Investerte i kombiseler sydd på mål fra MR Koppel også til jentene, veldig fornøyd! Nye baller i pastellfarge med pip, samt ny treningsball (satt på fleeceflette selv) til Lyns bursdag Ny apportbukk av den nyere typen, malt selv da den kom i trehvit. Samt en gjeterstav til meg som både er stilren og fin, men også kan brukes praktisk for å ikke knekke fingre. I dag har vi også gått i innkjøp av 60kg tørrfôr (RC 4300) og en haug med rå bein av svin å tilføre fryseboksen etter forrige matshopping av 60kg V&H

Veldig enig med Tillien her altså. Selv om begge næringene ikke er "nødvendig" sånnsett (satt på spissen, noen må spise kjøtt og har få alternativer som lar de leve et normalt liv osv) så mener jeg pelsnæringen ligger på bunn av hva jeg anser som "nødvendig". Det ER ikke nødvendig med pels. Kanskje de som har en annen tankegang kan fortelle meg hva som isåfall ER nødvendig med den? JEG synes personlig ikke at produksjonsdyr den dag idag har et godt liv eller et fullverdig liv med alt det dyr fortjener å få. Jeg har planer om å kutte ned på kjøtt og prøve å bli enda mer bevisst på hva jeg spiser og hvor det kommer fra nettopp fordi jeg ikke synes vi gjør en god nok jobb slik ting foregår idag, og jeg vil derfor prøve å holde meg unna det som best jeg kan - og da må jeg starte ett sted. Man må starte ETT sted og da synes jeg ABSOLUTT at pelsnæringen er plassen å begynne. Jeg synes det er lavmål å holde så intelligente og aktive dyr som har et så stort behov for å kunne utfolde seg for å fungere normalt i små nettingbur, og for meg kan ikke NOE som helst rettferdiggjøre måten dyr i pelsindustrien blir holdt på idag.

Eurasier hannhund 😊 de var tre uker på lørdag, så jeg skal hilse på igjen når dem er seks uker fordi da er det bestemt hvem som blir min tre uker er skikkelig lenge 😂

Så du ser virkelig INGEN forskjell mellom å produsere mat under rimelige forhold (som det stort sett er/skal være i Norge) av domestiserte dyr, og det å stenge halvtamme rovdyr inne i små nettingbur bare for å få pelskrage på kåpa si? Jada, selvsagt finnes det gårder som tar dyrevelferd et hakk videre fra den gjengse norske bonden, og det er absolutt å foretrekke. Pelsdyrnæringen er imidlertid i min bok uforenelig med god dyrevelferd og produserer et produkt som er totalt unødvendig. Det er så store forskjeller både i mål og produskjonsform at det blir litt meningsløst å sammenligne dem.

Noen av oss må faktisk spise kjøtt for å overleve. Jeg for eksempel tåler karbohydrater svært dårlig, og blir syk av kornprodukter og de aller fleste typer grønnsaker. Det er langt i fra alle som kan leve vegansk, selv om man ønsker det.

Jeg synes ikke man kan sammelikne pelsnæringen med matproduksjon - selv om ja - etisk sett, så er begge like ille. Pels er faktisk helt unødvendig - mens matproduksjone er "nødvendig" - og her rettferdiggjør jeg ikke forholdene til dyr til matproduksjon - men pga "nytten" synes jeg ikke det er sammenliknbart. Vi klarer oss uten pels. Vi "må" ha mat - som i kjøttproduksjon. Satt på spissen. Pels er og forblir unødvendig i dagens samfunn med all den nye teknologien vi idag kan erstatte pels med. Og skal man absolutt ha pels så synes jeg man burde jakte på friske, ville dyr istedet for å drive med oppdrett, hvor dyret ikke har det godt. Og så heller betale svinmye for pelsen om man absolutt må bruke det.

Hei alle! Ny på forumet, men har lest mye her inne siden vi bestemte oss for å gjøre alvor av hundedrømmen for et par år siden. I dag fikk vi endelig beskjed fra oppdretter om at tispa er drektig - om det blir født nok valper får vi et lite nurk i løpet av april!! 😍

Vi har ingen mulighet til å konkurrere på pris, så det lille Norge evt ville klart å forsyne markedet med betyr ikke mye. Det er et mye sterkere signal å gi at vi har forbud, enn å produsere pels med noe mindre ille dyrevelferd. For etisk riktig eller god dyrevelferd blir det ikke uansett når man stenger rovdyr inne i små bur. Det er umulig. Vi må selvsagt forby import av oppdretts-pels fra utlandet samtidig. Og jo, selvsagt hjelper det å begynne en plass. Eller muligheten er der i alle fall. Det er den ikke om vi ikke starter. Vi kan også med en helt annen tyngde kreve endringer internasjonalt dersom vi holder vår egen sti ren. Det er mye rødrev som skytes i Norge, og enda mer kan/bør skytes. Trenger man revepels så får man utnytte denne ressursen. Det er uholdbart å bare destruere slikt, slik man stort sett gjør i dag. Joda, jeg skjønner at «kvaliteten» ikke blir bra nok for de store motehusene, for dyrene har jo levd et liv med alt det medfører av større og mindre skader, men til funksjonelle plagg er det en ressurs.

Jeg har et problem. Jeg aner ikke når en valp kommer i hus, jeg har ikke kontaktet oppdretter en gang. Eneste jeg vet er at det blir en gang etter jeg får flyttet. Men handler jeg til den fremtidige hunden? Jepp. Musti har romjulssalg så jeg handlet litt rukka produkter på 50%. Dette i rosa og i turkis. Og dette i rosa/sort Tenkte også å kjøpe en sånn wet bed? De der teppe sakene med antiskli, de har nemlig lilla på salg, men min lokale butikk hadde ikke det produktet. Fra tidligere har jeg handlet en lilla kong wubba fra hööks bl.a. Jeg klarer bare ikke la vær når jeg kommer over noe jeg har skikkelig lyst på. Jeg har også funnet både kobbel og halsbånd på coop som jeg har handlet. Kobbelet elsker jeg, hadde flere av dem til Rocky. Det jeg har kjøpt er i rosa/lilla, men jeg har også lyst på kobbelet i teal/turkis/sjøgrønn.