Leaderboard

Det har sittet langt inne, men endelig tok jeg tak i det, og meldte på utstilling (tysk mønster) og avlskåring. Ivo er en hund med mange gode egenskaper, og det er ikke mange som kan matche allsidigheten i bruksmerittene hans, men han er jo ikke akkurat en utstillingshund. Han er helt i grenseland på høyde, men håpet var å få god nok premiegrad til å kunne avlskåre han, og at bruksegenskapene hans kunne veie høyt nok. Han oppførte seg kjempebra hele dagen. Ikke veldig overraskende, for mentalt er han en ekstremt stødig hund, og finner seg i alt som skjer med stor ro. Det vi var best på var å løpe fvf på ring i bruksklassen, kontakt og energi skorter det ikke på 😂 Og kåret ble han, så nå er han avlskåret på livstid!!

Maui har blitt stor gutt! Eller, hvertfall utenpå. Han er fortsatt en baby i hodet Han er en herlig fyr. Så trygg og glad og sosial. Han er litt utfordrende på treningsfronten, så jeg må tenke og planlegge treningene, og ikke bare putte noen pølsebiter i lomma og la det stå til som jeg var vant til fra før 😅 Han har fått prøvd seg litt på blodspor i sommer og høst, og han er virkelig et talent. Det er supergøy å gå spor med han, og en fin aktivitet for å lande han litt. I tillegg trener vi lydighet/rally, med mye fokus på kroppsbeherskelse og selvkontroll akkurat nå. Lyden er helt borte, bortsett fra en sjelden gang hvis han er veldig høy i treningssammenheng. Han er en vilter lekekompis og de fleste voksne hunder synes han er litt voldsom, men han har noen gode lekekompiser på egen alder som holder tritt med han. «Noen» bilder av herligheten

Først og fremst, jeg tenker ikke på alle omplasseringstilfeller som "bruk-og-kast". Det hender at folk tar seg vann over hodet med feil rase, individet ikke går overens med resten av flokken eller det skjer endringer i livssituasjon som gjør at man ikke kan beholde. I disse tilfellene er det snakk om noe uforutsett, ikke "bruk og kast". Et unntak blir de som kjøper nye hunder igjen og kvitter seg med dem hver gang det ikke passer lenger. Når man kjøper en konkurransehund derimot, da VET man at man ikke nødvendigvis får den superstjerna man ønsker seg. Det er disse forventninger jeg er ute etter å diskutere i denne tråden. Jeg kan forstå at man omplasserer hvis bikkja er komplett ubrukbar til det den ble kjøpt til. Men, med mindre man bommer helt fullstendig på linjer og rase, så får man som regel en hund som fungerer til det arbeidet du ser etter. Problemet for mange virker ikke å være at bikkja ikke fungerer, men at den ikke presterer på det nivået eier ønsker seg. En annen ting, siden det nevnes mesterskap, er at på det nivået er treneren en helt avgjørende faktor, - hvor flinke er folk til å innse sine begrensninger som fører? Med disse holdningene står man jo da til slutt igjen med at man ikke kan beholde de «mindre gode» hundene (som ofte fungerer men har en lyte, ikke er elitemateriale eller manglende «kjemi») og ikke kan man beholde pensjonistene for de fungerer i hvert fall ikke lenger. Særlig sistnevnte synes jeg faktisk vi skylder litt mer enn kroken på døra som takk for lang og tro tjeneste. Noen førere skifter fokus med noen års intervaller og selger da unna de hundene som ikke egner seg. Enkelte hunder jeg vet om har hatt minst 3 ulike hjem i løpet av sin "karriere". Greit nok at hunder ikke tar skade av å bytte hjem, men det krever alltid en viss omstilling for dem. Jeg synes dette bidrar til en form for forbruk av hunder. Det er klart at det skal være greit å omplassere, men når blir terskelen for lav? Det snakkes om at det er bedre at hunden kommer til et hjem der den er ønsket, men for å snu på det: hvilke krav er det greit å sette for at en hund skal være ønsket? Når blir kravene for høye og urealistiske?

Fetter er så søt noen ganger. Enkelte ganger på tur så får Fetter et lite feltsøk underveis. Det er jo ikke planlagt, så da må jeg bruke de gjenstandene jeg har for hånden. Det er ofte et hårstrikk, for jeg har gjerne ikke noe annet med meg. Stort sett så vanker det heller ingen annen belønning enn ros, men for Fetter er det jo en belønning i seg selv å få lov til å søke. Nå i kveld satt jeg på sofaen da Fetter kom og la fra seg et hårstrikk i fanget mitt. Han hadde tydeligvis funnet det i huset et sted og synes at han godt kunne få litt belønning for å bringe det til meg.

Hentet hjem denne for snaue 4 uker siden (hun er 12 uker haha) jeg har bare hatt spinnvill/gal valp før så jeg er kjempe positivt overrasket denne er gal den også, men sover og er faktisk søt to til tre timer av døgnet. Nå skjønner jeg folk som sier det er koselig med valper.

Ville prøvd å snakke med søsknene dine og se om det er mulig å gjøre det på noen annet måte. Feks at alle kjøper noe til sine egne barn men setter navnet på tanter/onkler på pakkene?

Jeg synes nesten det er verre, jeg. Det er noe med at hundekjøpene føles lite gjennomtenkt når noen selger en 5-åring fordi de har funnet ut at du skal satse på en helt annen sport. Hva med å ta ansvar for de valgene man tar i livet? Når man tar beslutninger om levende dyr burde man ha et lengre tidsperspektiv enn 5 knappe år. Nå er innlegget ditt så langt og omfattende at jeg ikke har sjans til å dekke alle poengene du kommer med. Noe av det du skriver er jeg enig i. Men altså, er det ikke litt trist å ha hund bare for å konkurrere i mesterskap? Hva skjedde med at det er reisen til målet som betyr mest? Det er en veldig lang vei til toppen, hundehold består gjerne av mer enn det. Og når vet man om man har en hund av mesterskapsmateriale? Hvis vi ser bort fra mentale brister og helse. Innen bruksområder som jakt, føler jeg at det er enklere å bedømme grad av funksjon. En hund kan være en grei nok jakthund uten at den er noen god prøvehund. Det føles som hundene har litt større feilmargin der. Innen bruks og lignende sport bedømmes dette fullstendig ut fra konkurranse. Fungerer ikke hunden der, er den ikke brukbar. Du nevner mesterskap som et ledd i avl, og da tenker jeg at ulike sporter stiller ganske ulike krav til egenskaper. Redningshundarbeid er noe ganske annet enn lydighetsprøver. At hunden kan jobbe er ikke nok innen mange grener, den må også ha en viss mentalitet. Det er ikke gitt at en retriever fra jakt NM takler å jobbe i et urbant stevnemiljø. Så for at dette skal ha noen relevans, må man gå for linjer godt premiert i sin sport. Uansett tror jeg gode, erfarne trenere kan få til veldig mye med en ok hund, uten at jeg sier at de kan lage gull av gråstein. Noen har jo hund etter hund som de lykkes med, jeg tror ikke bare det er deres evne til å velge ut de beste individene det går på. Jeg kan jo ikke si at jeg har vært knallfornøyd med mine bikkjer. Det har vært manglende kjemi, sykdom, mentale brister og en manglet en viktig egenskap til mitt bruk, men å omplassere noen av dem har aldri vært aktuelt. Ikke bare fordi jeg er sentimental, men også fordi jeg veit at neste hund ikke nødvendigvis blir noe bedre enn disse. Dette er risikoen med å kjøpe en valp. Jeg tenker at om jeg har en hund som presterer godt i mellomklassene, - men ikke når helt opp i NBF A eller FCI3, - så kan jeg ikke si at bikkja ikke står til forventningene som brukshund. Den står ikke til forventningene som mesterskapshund, men det synes jeg ikke man burde ha forventninger om. Det samme tenker jeg med jakthundene. Så lenge de jager og kan benyttes på jakt, står de til forventningene. At den blir en første klasses prøvehund føler jeg ikke at jeg kan forvente.

Nei, jeg synes ikke noe om en så stor omveltning for en så gammel hund. Hadde det vært en av mine hadde jeg ønsket at de skulle fått sluppet det, at noen synes det er hjerterått er helt greit, men det hadde vært gjort nettopp på grunn av omsorg for de.

Prinsesse Kens er blitt 5 måneder gammel, og plutselig er hun ikke så liten lengre! Nå veier hun 16,4 kilo og er så godt som ferdig utvokst i høyden. Mammaen hennes veier 21 kilo som voksen, så det er ikke mange kiloene igjen til Kendra har nådd voksenvekten sin nå. På mandag hadde vi vår siste dag på valpekurs. Det gikk kjempefint! Hun avsluttet kurset med å for første gang klare "dekk" fra kommando, uten bevegelser. Hun er også veldig flink til sitt og bli, bli, dekk og bli, og på plass. Vi kjenner det er skikkelig deilig å ha de kommandoene inne, for det er mye til hjelp i hverdagen også. Ellers øver vi fortsatt på å være hjemme alene, og fra nyttår av må hun være hjemme alene i 5-6 timer hver dag. Størst overgang blir det nok for mor.. Men det skal vel alltids gå bra. Hun har mistet flesteparten av tennene sine nå, og er neeesten husren. Det blir fortsatt 2-3 uhell i uken, men det kommer seg. Vi løper fortsatt opp og ned trappene til 4. etasje, og det går som en lek. I romjulen skal vi til hytten på Ål, og da tar vi også turen til Romjulsutstillingen i Letohallen hvor vi også møter flere av søsknene hennes. Det blir kjempegøy! Og ja, vi har meldt på, så vi får se hvordan det går. Ringtrening har blitt nedprioritert i det siste.. Kendra finner på masse gøy på egenhånd og sammen med oss, og hun er en stor solstråle i hverdagen vår. Vi er så fornøyde med henne og glade for at nettopp hun endte opp her hos oss. Min samboer sier at det er mer enn nok med én, men vi får se..

Arkin blir snart åtte mnd, og jeg kunne ikke ha fått en bedre valp Det har gått så utrolig bra til nå at jeg bare forventer at han skal bli grusom når hormonene kicker inn for fullt Men han har blitt en skikkelig vakker og sindig sjarmør. Jeg er så utrolig spent på hvordan fargen hans ender opp, for han blir bare mer og mer grå. Hele underkjeven og brystet er nå grått, og han begynner å bli mer grå enn den krem-aktige fargen han har hatt en stund nå. Mørk begynner han å bli også! Blir spennende å se når han er ordentlig voksen.

Hurra! Da har vi gjennomført grunnkurs i lydighet, og er veldig fornøyd med utviklingen over de siste 8 ukene. Nå blir det godt med litt pause og en lang juleferie om noen uker. Tenker vi skal melde oss på videregående kurs i hverdagslydighet hos Monsens hundeskole også, men det blir ikke før i mars. Er veldig fornøyd med denne hundeskolen og kan absolutt anbefale den til andre hundeeiere! Har også lyst å prøve oss på et sporkurs i løpet av våren, tror hun vil ha godt av å få brukt nesa si litt mer aktivt enn bare pølsesøk i leiligheten.

Tredje Lyn-valpen fått sine røntgenresultater i dag, lille fine Bell er fin og fri i alle kanter og skuldre. Så glad for valpekjøpere som følger opp helsetesting! Syntes dog det er litt snurrete at man må etterspørre faktura fra NKK, snart en måned siden bildene ble avlest...

Fine, flinke Siri bestod besøkshundeksamen i helgen, etter å ikke ha jobbet siden mai! ❤️❤️ Hun er bare en fantastisk hund 😍😍 Nå er hun terapihundaspirant, og det blir hun nok en stund 😆 Legger ved litt valpespam 😇

Hipp hurra, krøllbert har blitt et helt år🎊🎊😍 Og fortsatt er hun den rareste, kuleste skrulla jeg har møtt❤

jeg har alltid sagt at før jeg begynner å selektere ut hunder, så skal jeg være sikker på at det ikke er mer jeg selv kan gjøre for å bli en bedre kjører. Når det er sagt, om man får en hund som faktisk ikke liker å være trekkhund, eller som ikke trives i flokken, så er saken en annen. Synes jeg.

Tiden flyr! Straks jul jo! Da hundene nylig begynte å leke igjen, innså jeg at de slutta med det rundt løpetider en gang... uten at jeg merka det Nå er de fullstendig fjollete igjen, og da snøen kom konspirerte de, og sørga for at jeg gikk på ræv, selv med piggsko på! Har brått fått gangsperr i leggene (nytt for meg), og synes det er utrolig merkelig at rundene våre tar stadig kortere tid, til tross for iherdig bremsing fra meg Slenger seff med noen bilder, bare fordi (og orker ikke skrive bildetekst...) Mekka julekort også (morsomste jeg vet er å lage imikimi-kort)

Dette blir litt sånn; alle kunne tatt den, hvis-at-om-ikke dersom .. Derfor er det gjerne vanskelig å finne hjem til mange også, for alle ville, men ingen kunne

Hvorfor så "confused" @Wilhelmina ? Jeg mener det, en 16 år gammel hund bør få slippe istedet for å bli omplassert til fremmede. En hund på 16 år har ikke lenge igjen, og har mest sannsynlig flere små eller større plager som bla syn og hørsel.

Det vet man jo ingenting om med mindre flertallet av oppdretterne er flinke til å helseteste. Ingen raser er unntatt sykdom dessverre.

Men hva er en bikkje som fungerer da? Det hjelper jo ikke at hunden kan drive med lydighet på hobbynivå om jeg vil konkurrere(og ha en sjans til å være med i toppen). Eller at bikkja greier seg fint i klasse 1 og 2 om jeg vil til elite/konkurrere i mesterskap. Eller om hunden kan karre seg opp til og gjennom et eliteprogram men hvor hundens svakheter skaper for store problemer for å ha noen mulighet til å være med i konkurransen. For ikke å snakke om hvor mye arbeid som kreves for å få det til. Og i noen tilfeller kan man nok også spørre seg om disse hundene med litt dårligere forutsetning også hadde hatt det hyggeligere i et hjem med litt lavere ambisjoner, selv om de ikke blir behandlet dårlig og trening er positivt ladet osv. Men det blir jo mye trening, mye terping og en lang og tung vei med hunder som har litt dårlige forutsetninger. Mye trening er det uansett om man vil til toppen og de "perfekte" hundene er det langt i mellom, uansett rase. De fleste jobber mye med hundene sine, og bruker også mye tid på å få til "den hunden de har" med alt det innebærer. Men man vil jo helst ha en viss grunn og forutsetning når man vet at veien er lang som den er og man sikter mot toppen. Og jeg har inntrykk av at de fleste som driver med hundesport type lydighet, bruks osv det man ikke trenger et helt spann, også tar godt vare på sine pensjonister. Det er liksom en del av greia, man vet at hunden blir gamle, og noe man har kapasitet til så lenge man ikke har huset fult av unghunder som ikke fungerer til det de er tiltenkt. Da har man jo kanskje en pensjonist og en konluransehund. Kanskje 3 hunder i en overgangsfase der man vil ha en arvtaker til den aktive hunden fordi de to eldste er relativt tett i alder feks. Eller om en ble pensjonert litt tidlig. Men det er noe annet å ha en pensjonist som man har hatt hele livet og som har prestert og som tross alt har relativt kort tid igjen å det å ha huset fult av unge hunder med hele livet foran seg, som ikke kan brukes som man vil og som da også begrenser mulighetene til å få den hunden man vil, siden de fleste av oss har en grense på hvor mange hunder vi kan ta oss av. Edit: var litt rask på labben der. Jeg har plass til en hund som ikke funker så godt som jeg vil, jeg kan ha to så da kan jeg skaffe en til som får bli konkurranse hund. Og i en overgangsfase kan jeg godt ha 3 om det er en pensjonist og en valp/unghund, evt 3 enkle, greie og samkjørte hunder funker vell, men er ikke helt ønskelig. Og jeg har vell stort sett alltid hatt en eller flere i hus som ikke er som jeg vil. De har fått være og jeg er kjempe glade i dem, men jaggu har det vært mye slit, frustrasjon og div også. Og jeg hadde nok omplassert om det ikke var for mine egne følelser. Så jeg kan godt forstå at folk velger det og jeg synes ikke det er noe galt i det, under visse forutsetninger. Grensen for min del går på pensjonister som har vært en del av familien, prestert eller ikke, man vet hunder blir gamle og det synes jeg man skal ha høyde for. Det er ofte ikke såå mange år at hunden er så gammel at den ikke kan henge med på hverdagen heller, selv om den er ferdig i konkurranse. Eller såå mange år hvor man har en hund som tar opp plass uten å kunne konkurrere selv. Er jo mange som henger med godt, også i konkurranse, til de er +- 10 år. Og det tenker jeg egentlig om sledehunder osv også, ha et pensjonistspann da, eller la pensjonistene lede og lære opp unghundene på litt kortere runder, la dem flytte inn å ligge i sofaen osv. Skjem dem bort. Og la dem slippe når de blir for syke eller svake og evt samtidig ikke trives med et lavere/lavt aktivitetsnivå. Min mening da, men hver får kjenne på det selv. Ikke sikkert det er noe verre for hunden uansett alder. Men ja, jeg vet jo selv hvor lite givende det er å ha en malle eller hollender som ikke funker. Det er stort sett én grunn til at man kjøper sånne og det er fordi man vil ha en hund som er lett å trene. Det kan for all del være utfordringer der og, Ikke alt som er lett med disse, men man vil liksom ha en hund som er "på" og lett å belønne/motivere og som har godt driv og fokus. Og ofte så har jo disse hundene med seg alt det negative ø rasen selv om de ikke duger så godt til å jobbe, så da sitter man jo potensielt med en hund som ikke duger til det man vil og som har masse negativt/utfordrende med seg i hverdagen. Og potensielt et langt og tungt hundehold som kanskje også går utover hunden fordi den ikke kan være med på alt som skjer. I mesterskap så er det på ingen måte sånn at treneren burde de seg selv i speilet. Altså, joda, treneren har mye å si, og de fleste som er med i toppen der er flinke trenere. For hundene deres har garantert også sine svakheter som de har jobbet hardt med å glatte over. Men nivået der er så høyt, poengene er så høye, det er lite å gå på og hunder som ikke er veldig godt egnet for det de holder på med vil falle igjennom. Sånn er det bare. Samtidig så tenker jeg at det er en del positivt som følger det at vi har høye klasser og mesterskap i hundesport hvor hundene blir tøyd til det ytterste og må prestere. Det er liksom den kvalitetssikring vi har ifht brukshunder, og herunder går også hunder i reelt arbeid. Det er jo relativt få hunder som er politi, forsvar, redning osv så det alene er ikke godt nok til å virkelig få kartlagt raser og avlsmateriale. Så om vi vil sikre gode tjenestehunder m.m. også så er det viktig. Og da er det også nødvendig at de som vil til toppen orker å holde på, og at de får hunder som de kan vise frem og at flest mulig vil holde på så man får testet bredde. Og en del av det er nå igrunn også å sile ut de som er mindre bra for å holde oversikt over hvem og hvor mange osv.

Vært stille her en stund fra meg nå. Nesten glemt bort hele forumet, hehe. Her er noen bilder av Ayla fra sist jeg var innom. Hun blir 3 år nå på Januar, så valpefaktene begynner å roe seg litt. Hun er fremdeles litt lett for rasen. Ligger på 21-22kg men det er der hun bør ligge i forhold til størrelse og muskelmasse nå. Hun er litt lavere og kortere enn rasen generelt. Vi har også begynt med kjettingtrekk og hun ser ut til å trives kjempegodt med det virker det som. Legger seg i selen og jobber på når det trengs

Då har Cira vert hos oss i 2.5 døgn, og eg kan ikkje sei anna enn at det har gått over all forventning! Bilturen frå Drammen og tilbake til Fagernes gikk strålande, kun litt piping dei 5 første minutta, så sov ho resten av vegen. Kun hatt 2 uhell inne, og det var på fredagen. SÅ innmari glad i folk, og springer inn og rundt i ukjente hus for og undersøke alt mulig. Også så roleg som ho er! Berre håpar det varer Natt til lørdag sov ho natta gjennom, men vart vekt av vekkerklokka til sambuar som skulle ut på jakt. Mens i dag våkna ho ikkje før litt over 10, så det kan vi like! Og så sov ho heile den lange bilturen på knappe 5 timar, frå Fagernes og heim, i dag. Dei andre bikkjene har tatt ho i mot som forventa,; dei to grå syns ho er ok, mens Catania syns ho er ekkel. Men ho syns alle kvalpar er ekle, så det reknar eg med går seg til etterkvart som Cira blir større, slik det gjorde med Hera Planen er at sambuar skal ta ho med seg på jobb, men kjenner eg blir litt småstressa sidan han kom på at han skulle til Oslo tre dagar kommande veke. Han har heldigvis bil med kupevarmer (eller noke sånt) som eg kan bruke mens han er vekke, så er jo berre å trykke på ein knapp så ho skal få det varmt og behageleg i bilen i løpet av arbeidsdagane. Men så er jo spørsmålet om eg skal ut og lufte ho fleire gangar, men då kun veldig raskt, eller la ho ligge til eg tek pause og bruke pausen på og lufte og slite ho ut litt. Sånn låg Catania også når ho var lita, så trur det her må vere ein Etnahund greie

Alt går i grisene! Prøver å unngå sterkt krydret/salt mat og de får ikke ting som er farlig. Men de får alt fra biff til brokkoli til ostepop.

Tenkte jeg måtte starte en liten tråd for det nye familietilskuddet. Tja hva skal man si. Hun er valp og ******, men lettere enn min værste så jeg priser meg lykkelig 😁 Hun heter da Pink. Fordi det ville sambo. Han mener jeg aldri kan ha for mye rosa og jeg er forsåvidt enig 😂

Ja, det er jeg helt enig i. Jeg tenker mer på hvis en eier til stadighet må bytte ut hunder som i utgangspunktet egner seg til den typen bruk, så bør man kanskje se på hvordan man jobber for å lære hundene det de skal kunne. Hvis en hund ikke vil trekke så vil den ikke trives så godt i et hundespann. Hvis jeg hadde som mål å nå langt i lydighet og kjøpte den ene border collien etter den andre som ikke fungerte så burde jeg se på hva jeg selv gjør som kanskje ikke er helt bra. Men da er det ikke snakk om en eller to tilfeller hvor man ikke får det til som man tenkte. Jeg tror imidlertid ikke det er så mange sånne tilfeller hvor folk til stadighet ikke får til det de ønsker. De fleste søker kunnskap og blir flinkere om det er noe de virkelig vil satse på. Jeg synes det er fint at man tar hensyn til hunden og ser at den ikke trives med de oppgavene den var tiltenkt istedenfor å presse det igjennom på hundens bekostning. En hundesport skal være gøy både for hund og eier tenker jeg.

Fjern hannhunden om den plager tispa. Be han om å legge seg, ta han i bånd eller sett han bak en grind eller noe. Gjør dette når han ikke hører etter. Sannsynligvis vil det roe seg med alderen, men inntil da må dere gripe inn om han blir plagsom.

Litt halvdårlige mobilbilder fra den siste tiden her hjemme. Jeg synes det er litt koselig å deler bilder av livet til dyra, selv om det ikke blir gjennom speilreflekskameraet alltid. Nå som det er så surt og guffent vær mye av tiden, blir kameraet sjeldent med på tur, så da er mobilen min beste venn. Jeg har f.eks. misshandlet litt whippeter, som ikke syntes noe om at vi måtte gå tur i regnet. Jeg kjøpte nye regndekken til dem for en stund siden, men det greide Happy på dag to å rive helt i stykker på et piggtrådgjerde. Så det var i overkant av 500 kr. vel brukt Dekkensesongen er godt i gang, og mens whipsene tar den godt i mot, så er ikke Oscar like begeistret. Cyan fikk for en tid tilbake være med å hilse på et valpekull med kooikervalper som skulle sosialiseres. Det var veldig stas, men litt kjedelig at hun ikke fikk lov til å leke med dem. Selv om hun er veldig snill, er hun også ung, så en labb i fleisen på disse små var ikke helt ønskelig. Vi har også vært ute på tur, det gjør vi hver dag. Vi er så heldig å ha en skog som har et friområde for hund der man kan ha de løse hele året. Det er ikke en typisk hundemark, men et ganske stort område hvor man faktisk GÅR tur. Den runden vi pleier å ta bruker vi ca. 45 minutter på om vi ikke stopper opp og finner på noe sprell. Cyan har lært å hoppe opp på steiner, og nå tilbyr hun dette av seg selv nesten hver gang vi går der. Alt for mat! Vi har ikke hatt det så veldig kaldt her på vestlandet enda, men vi fikk smake litt på frosten for en tid tilbake i det minste. Hvitt er hvitt! Vi har også gått en båndtur med flere andre hunder. Det er litt kjedelig synes Cyan, for det var jo så mange potensielle lekekamerater! Og med en del luft mellom ørene, ser jeg at dette er noe det er behov for å gjøre av og til Ellers blir det en del innekos, noe som er whipsene sin spesialitet! Fang er fang, samme hvilken vei det er, eller hvor god plass det er. Tidligere i uken fikk alle oppdatert sine vaksiner. Noen fikk litt før tiden sånn at vi kunne få alle på samme runden. Jeg synes det er greit å få ta alle på en gang. Blitz elsker dyrlegen, og synes det er helt greit å være først. Happy synes dyrlege er helt ok, og hun er veldig trygg og fin på veterinæren så hun tar det veldig fint, så lenge hun får komme til en dyrlege hun kjenner. Oscar synes hele dyrlegeopplegget kan ta seg en bolle. Cyan er lykkelig som alltid. Bare hun får mat kan du gjøre hva som helst Vi har også vært på strandtur denne uken Det er ikke bare Cyan som trenger å trene litt på å bare gå i bånd. Hundene har en border collie venn, som har fått ganske så store forventninger til hunder han kjenner og vil bare leke, så vi skal gå litt båndtur framover for å endre disse forventningene. Whippetene er spesielt vanskelige, fordi de løøøøøper og det er SÅ gøy å løpe etter! Happy gjør det ikke lettere, ved at hun mener strender til for å løpe på, og kan man ikke løpe løs, så kan man i det minste løpe i båndet og angripe Blitz i frustrasjon over å ikke få løpe løs Så for en BC med lekeforventninger, så gav vi en skikkelig utfordring Noen ganger skrur hjernen seg på hos den impulsive pinnen også, og hun kommer på at mor har jo godbiter, så hun var ikke gale-mattias hele turen. Cyan fikk tur etterpå, der hun fikk gå løs. Kjekt det også. Vi søkte litt etter ball, tryna med hodet først i en ganske dyp bekk og Cyan fikk prøvd seg på svømming for første gang. Jeg tror det blir en stund til hun gjør det flere ganger. Ikke noe gøy å miste balansen og så måtte mamsen komme å redde henne, for hun kom seg ikke opp på land igjen Hun synes også bølgene er litt ekle. Sykt teit at vannet bråker sånn og kommer for å gjøre henne våt på beina mot hennes vilje nemlig. Derfor ser hun litt bekymra ut, hun liker ikke å sitte med ryggen til det uberegnelige havet

Jeg synes ikke det er tynt grunnlag å avlive på, ikke i det hele tatt. Katter kan ikke helt sammenlignes synes jeg, det er en annen art med andre behov, feks mindre behov for flokken sin og mye mer selvstendig. Det er vel også vanligere at katter blir godt oppi åra ( sånn over 15 ) enn at hunder blir det.

Sorry, men den hjelpen du og datteren din trenger, får dere nok ikke her på Hundesonen. Synes dere skal oppsøke noen profesjonelle med kunnskap om familieveleiledning. Enten det, eller sette dere ned og snakke sammen som voksne mennesker.

Tusen takk! Ja, jeg er veldig glad for at noen dommere setter pris på bruksegenskaper, mentalitet og helse, og legger vekt på dette i bedømmelsen sin. For en schäfer ER en bruks-/tjenestehund, uten de egenskapene så er det ingen schäfer lenger! Jeg mener absolutt ikke at man skal glemme eksteriøret, men fokuset bør også flyttes mer over på egenskapene som bor i hunden enn det har blitt gjort. Dagens ideal på utstilling, er ikke nødvendigvis helt forenelig med et funksjonelt eksteriør, for det er en del usunne hunder blant «showstjernene» 😳

I dag er Salka 3 måneder 😍 Og hun har vært hos meg i fire uker, selv om det føles som hun alltid har vært her! Hun er fortsatt drømmevalpen, så snill og morsom. Vi har vært på to valpetreff, og møtt mange hunder i stallområdet, men må bli litt flinkere til å reise inn i byen og se på folk og dyr der. Hun elsker å løpe løs og utforske, men er flink til å komme og sjekke om jeg har noe godteri Å gå i bånd er heller ikke noe stort problem, men det er på ingen måte like morsomt! I anledning dagen ruslet vi ned til dyrlegen i dag for å veie oss, og lille valpen min er blitt hele 7,5 kg 😩 Begynner å bli stor og sterk og ser veldig bra ut i kroppen syns jeg, sunt å være stallhund! Salka og ‘’storebror’’ Tumi Har heldigvis fortsatt tid til å sove litt i sofaen i blant ❤️ ❤️❤️❤️

Hei Jeg tror at PON har mer ull-pels enn schap. og derfor vil jeg tro at den tørker saktere i alle fall. Jeg kjenner jo rasene mest fra utstilling,og da er i alle fall PON'en mer pelset og da den er lavere på bena (forholdsvis) så antar jeg den krever mer pelsstell enn en schap. som i sin tur, selv på utstilling, skal stilles mer rufsete og ru i pelsen sin. Silyeah - "dumsnill livsnyter" - et fantastisk uttrykk for hva en bearded collie er!! Jeg stjeler det og kommer til å bruke det massevis! :-) Jeg har hatt beardiser siden 1981 og det finnes såklart ingen rase over eller ved siden av disse... MEN tilbake til ts spørsmål - børsting og bading ukentlig er helt sikkert mer enn tilstrekkelig for de alle med unntak av puli (det aner jeg ikke). MEN utstillingspels kan være noe helt annet. For på de langpelsede rasene så må man ikke nødvendigvis børste eller stelle de oftere, men man burde være mer forsiktig med dekkhårene så man beholder lengen og sunnheten på pelsen. Personlig mener jeg at man må fjerne kvist og kvast fra hundepelsen etter tur uansett rase - det kan jo aldri være spesielt deilig for en hund å ha sånt i pelsen sin som stikker og strammer... Snøklumper - et evig tilbakevendende problem.. På beardisene er den hvite pelsen aller værst til å dra til seg slikt (vet ikke hvordan det er med de andre- men jo striere pels = jo mindre fester det seg). Dette er dog et probem kun ved kram nysnø - så mine beardiser har fått slikt i MENGDER noen få dager - men så går det ukesvis før man opplever det igjen. Jeg vil gjette og anta at det er det samme med de andre hunderasene nevnt ovenfor her. Også vil jeg jo si at hvis man tenker seg sånn ut-i-villmarkentur med hunder, så er kanskje ikke langpelsede hunder noe godt forslag sånn generelt. Går man på stier/skogsveier er en annen ting - da funker de fleste raser helt fint! Men, igjen, ta og koste på deg en tur på en eller flere utstillinger eller treff hvor du kan møte hunder av de forskjellige rasene du tenker at du ønsker deg. Det kan hende at valget da blir mye, mye enklere! Susanne

I Agility begynner raske hunder bety mye. Dette pga kun tre napp i de lavere klassene (med mindre det er stor klasse). Litt kjedelig om man går feilfritt men mister det pga manglende fart. Det er selvfølgelig de som går saktere som klarer baner som de raskere kanskje ikke klarer. Men jeg ville valgt en «rask» hund. Tenk også på slitasje på hund slik at de er bygd for fart og at de slipper liten storhund. (Som beskrevet lengre oppe). (Sier hun som har to små storhunder) Ellers høres det fornuftig ut med en hund som er obs på fører og glad i å leke. Unngå også raser som er var på underlag, høyder, smell osv. Da blir det enklere for dere. Alt går, men noe gjør ting enklere

Jeg synes kanskje han skal tenke på hva han liker i en hund. Det er ganske stor forskjell på en jaktcocker og en terv feks. Og hvilket ambisjonsnivå han har i agility. Hvis han bare vil holde på litt så kan han jo gjøre det med alle de rasene som er listet opp - så da går det på hva han liker i en hund, men hvis han vil satse så kommer han ikke så langt med feks en terv eller en golden. Helsemessig og mentalitetsmessig så er det som nevnt over hos kelpien - for å sjekke hjertet må det tas dopplertest hos godkjent veterinær, det er ikke alle som gjør. Kelpien er ellers veldig intense hunder hele tiden alltid alltid og jeg opplever at alt går veldig treigt med en bruksschäfer sammenlignet med en kelpie. Men med tanke på agility så får han nesten garantert en liten largehund. Mitt råd er å møte hunder av de aktuelle rasene og finne hva han liker i de og hvilket nivå han vil legge seg på i de ulike sportene, det vil naturlig utelukke en hel del raser tror jeg.

Det blir registrert i Norge, hvis man tar Ul hos de få veterinærene som kan registrere det i Dogweb. Det er ikke så mange, så det er selvsagt mange som ikke registrerer det i Norge. Men det er altså mulig å registrere det i Norge Edit: Eller er LTV noe annet? Edit 2: Haha, ja det er ryggen ja. Nei, det registeres vel ikke, nei. Ellers har Tonje svart på alt angående helse jeg selv ville sagt Jeg ville jo selvsagt også vært opptatt av mentalitet, men jeg regner med du vet hva du skal se etter der selv, @Sprettballen. Problemet med kelpien kan være som @Garp nevner, at de kan havne i stor klasse i agility når de er rett på grensen til medium. De fleste kelpier klarer fint å hoppe denne høyden, men det kan jo bli en ekstra belastning på kroppen og muligens et lite problem i forhold til agility.

Hva man sier oppdretter om er mindre viktig om man ikke har noen mulighet til å sjekke ståa selv. Både fordi de ikke trenger å snakke sant og fordi sannhet kan være subjektivt alt ettersom hva man kan/ vet om ting, hvordan man ser ting osv. Sjekk det som går an av offisielle resultater og ellers bare snakk med oppdretter. Prøv å snakke mye med oppdretter og still litt åpne spm om ting man anser som viktig og se om man føler man får litt innblikk i hvem oppdretter er, hva de kan om ting og hvilket syn de har og hva man skal legge i det de sier, om det for mening😅 to stk kan gi akkurat det samme svaret ordrett liksom, men i praksis kan de legge veldig forskjellige ting i det. Ellers liker jeg godt å følge oppdrettere på facebook, se hjemmesider, videoer av hunder derfra og evt hvordan de selv trener eller omgås hundene osv. Hva man ser etter vil jo variere etter hvilken hund og til hvilket bruk, men fint å legge til i den totale vurderingen. Snakke med tidligere kjøpere osv

Så lenge du ikke har noe eierskap i denne hunden, og det ikke er så ille at mattilsynet vil gjøre noe, så vil du ikke få andre råd enn det du har fått her. Hjelper deg ingenting om andre skal henge seg på din omtale av datteren din. Det forandrer heller ingenting hvordan folk her inne tenker om hunder, om de er enig med deg i at hunden har det best hos deg osv. Så lenge du ikke eier hunden og datteren din gjør det så er saken ganske klar.

@Raksha Føler med deg *klem* Sånn til saken da så synes jeg at så lenge dyrevelferd er i fokus så er jeg ikke imot omplassering hvis hunden ikke fungerer som den skal i den hundesporten den er tiltenkt for eksempel. Det er viktig at hunden får det godt i det nye hjemmet. Det er også viktig at valper får det godt, men det er ikke alltid sånn at oppdrettere jobber så hardt for å sikre seg at det er riktig hjem heller. I mange tilfeller kan hunden få det bedre hvis den omplasseres, for mest sannsynlig er det grunner som gjør at det ikke fungerer som det skal der den er, og at det vil bli endringer til det bedre om de flyttes. Hvertfall er muligheten der om selger er nøye. Jeg river meg litt i håret når jeg ser at enkelte shamer folk som omplasserer på sosiale medier og sånn, for taperne, hvis folk ikke tør å stå frem og omplassere og finne et nytt og godt hjem til hunden sin, ofte er hunden.

Jeg kan iallefall tipse om Nanduhria/high limit på groendael av brukslinjer av groendael.

Grunnen til at folk her spør om det er skrevet en kontrakt, er fordi du gjentatte ganger spør om hennes behandling av hunden er kontaktbrudd. For at det skal være kontraktbrudd, så må det foreligge en kontrakt først. Hvis det ikke finnes noen kontrakt, så har kan heller ikke kontraktbrudd.

Vi har tenåring i hus! Ceres er nå 7 måneder gammel, og er både stor og tung. Rasestandarden tilsier at hun ikke skulle bli mer enn 14kg, mens hun nå faktisk veier 16kg! Så hun blir en stor jente. Den siste måneden har vært en ekstra intens måned for Ceres sin utvikling, da hun fikk sin første løpetid. Det gikk forsåvidt bra, men det var mye hormoner og jeg tror ikke hun skjønte helt hva som skjedde. Da ble det mye slit både for hund og eiere. Løpetiden varte omtrent nøyaktig 3 uker, og nå er hun ferdig. Det positive er vel at det er et halvt år til neste gang! Vi har i tillegg gått på Grunnkurs i lydighet ved Monsens hundeskole de siste 6 ukene. Jeg er svært fornøyd med valg av hundeskole, og Ceres har en veldig fin utvikling. Særlig med båndtrening og sitt/bli har hun blitt veldig god. Samtidig er hun en ekstremt verbal hund, og når hun synes det går litt for tregt på kurset så piper hun og jamrer seg. Dette gjør hun forsåvidt stadig vekk hjemme også, og er vel kanskje det jeg synes er mest negativt med henne. Samtidig er det jo lett å forstå når det er noe som plager henne eller hun vil ut. Selv om hun har blitt tenåring, så har vi egentlig ikke merket noe til at hun blir mer rampete/ulydig og ikke følger kommando, som mange andre sier at de opplever. Men så er hun jo ennå ung, og dette kan vel gjerne komme litt senere i puberteten.

Lykke 4 mnd denne uka, hvor blir tiden av Hun er helt husrein nå, begynt å være korte økter hjemme alene uten problemer, og utvikler seg fint. Veldig trygg på seg selv og morsom å jobbe med, elsker de fleste hun møter men biter en del enda. Tidlig krøkes som god stallhund skal bli! Hesten skulle ha 2 ukers skritting så da passet det å legge inn kort skrittetur med Lykke Sosialiseringstur til Oslo, t banen var rar! Torsdag kveld ble hun kjempedårlig, spøy som en gris i nesten et døgn. Ble såppas dårlig at vi endte på vetrinærvakta fredag kveld. Fikk supert stell og er i form igjen nå!

Ja, det er veldig lærerikt. Og ikke minst det at man må tenke nytt med ny hund og løse utfordringene mens man går veien. Maui har også en tendens til å bli frustrert, han vil så gjerne gjøre riktig, og blir fort frustrert om jeg trener inn ting med shaping for eksempel. Det er en balansegang å unngå for mye lyd til at det blir en uvane og samtidig få han til å tenke og prøve selv. Merker at han blir mer og mer trenbar og at han velger å tilby ting fremfor å gå opp i stress og frustrasjon. Har jobbet veldig mye med selvkontroll og lek vi og, det er utrolig nyttig i mange situasjoner. Det er gøy og verdifullt hvert eneste steg på veien mot målet

Du ser at det kan være forskjell på en hund på feks 10 år som virkelig er oppegående og en 16(!) år gammel hund? Den har ikke lenge igjen, det er en stor omveltning, mest sannsynlig er både syn og hørsel veldig svekket og bare det gjør det verre å takle så store forandringer. Jeg tror også det er stor sannsynlighet for at hunden har muskelvondter og/eller andre plager, det slipper man liksom ikke unna i den alderen. Økonomi har jeg ikke nevnt noe om, det er ikke en faktor for min del.

Hva med å snakke med din datter...?

Du kan nok legge inn et litt lengre tur i løpet av dagen, 30 min er ikke så heftig for en 5 mnd gammel valp. 1 times tid i marka hvor han får løpe og leke gjør nok bedre nytte. Da blir han, som malamuten sier, mer sliten og sover nok antageligvis litt tyngre og lengre. Hvordan er han inne da? Sover han mye eller er det full fres? Hvilke aktiviteter gjør dere innendørs og hvor ofte? Det er ikke alle valper som har like lett for å finne roen av seg selv. Da kan du hjelpe han ved å ta han på fanget til han slukner feks. Han må også lære at han må legge seg når han får beskjed om det og dette er tålmodighetsarbeid. Be han legge seg og før han til soveplassen eller stedet du vil han skal legge seg. Gjenta, gjenta og gjenta. Ikke vær streng, bare gjør det uten å si så mye.

Tror jeg må kjøpe en sånn jeg og

Å herregud så fine bilder Håper vi får det til neste uke, jeg har så lyst på slike fine bilder av jentene mine

Åhhhh Clumbere Jeg er så avstandsforelsket i den rasen, at jeg vet ikke hva... Lykke til med valpene *Liste seg ut av tråden igjen... *

I dag dro jeg og noen venninner ut for å ta litt bilder i flott høstvær. Man må jo nyte de fine fargene som er ute nå om dagen før de forsvinner igjen! Det ble såklart noen hund-og-eier-bilder også. Spesielt for min del, som 99% av tiden står bak kameraet selv I dag ble Cyan 6 mnd. gammel og har blitt en stor og fin jente! Spådommen fra flere var at hun kom til å bli en svær schäfer, heldigvis for meg ser det ut som det ikke stemmer og hun blir en ganske passe stor jente. Vekta viser nå ca. 22 kg. og den voldsomme veksten de første par månedene har bremset kraftig ned. Et forsøk på et oppstillingsbilde, med leke som lokkemiddel og en valp med fortsatt rimelig manglende impulskontroll Det ble sånn: Måtte jo bli litt bilder av whipsene også ^^ Og noen bonusbilder av crazy-borderen Skip