Leaderboard

17.mai ble en ordentlig fest i heimen og vi kunne ønske de nye verdensborgerne velkommen. Temaet for kullet er (for ikke å forvirre de som måtte følge kullene mine) A Song Of Ice And Fire, som da er bokserien som Game Of Thrones er basert på selv om det egentlig burde ha vært motsatt da disse valpene får navn etter episodene i TV-serien kontra Moltres sitt første kull som har fått navn fra husmottoene. Ut kom det fire flotte og sterke valper - alle korrekte. 3 tisper (2 NBT og en full hale) og 1 hanne (NBT). Alt står bra til med mor og valper ❤️ Sunlily's Valar Morghulis "Braavos" - Blue merle hann NBT (riktig nok nesten full hale) Sunlily's The Rains Of Castamere "Meereen" - Svart tricolor tispe (full hale) Sunlily's The Dance Of Dragons "Eyrie" - Blue merle tispe (NBT) Sunlily's Kissed By Fire "Valyria" - Blue merle tispe (NBT) (Ja, hun er kryptisk og det er fullt lov på aussien)

Wuna har lært seg frysmarkering!

Inspirert av @Sofie & Aska så har jeg også tatt bilde av valpen med utstyret han skal bruke som voksen. Satser på at han vokser inn i det. 😂 😂

Snøen er historie, og frem dukka våren opp. Har endret meg noe innmari med valget av hunder, og ønsker meg igrunn mer snø. Har hatt en lærerik og morsom vinter. Barmarkssesongen starta bokstavelig talt med et smell. Naya tok et spor, og jeg rakk ikke å brøle henne på plass igjen før jeg tryna. Og så kom kickbiken mot meg, og styret smalt ettertrykkelig rett over øyet. Ble brodert på legevakta (kort ventetid på legevakta i Oslo, hvis blodet renner. Greit å notere seg, siden man ellers gjerne sitter der en arbeidsdag, eller til man dør) med 7 sting. Har nå et arr som Harry Potter ville misunt meg. Har kommet igang igjen med kjøringa, men er nå på ubestemt pause igjen, fordi jeg fremdeles sliter med ettervirkninger av smellet. Må bare ta det litt pent til jeg er helt bra igjen, noe legen mente jeg snart burde være. Har fått ned farta nå, sånn at vi får holdt oss i trav for det meste. X3-strikket fra Baggen er slitt sønder og sammen, og nå har jeg satt X2 i beltet. Til min store forbløffelse fungerer det bra nå. Krapylene går ikke i like hardt trekk nå som tidligere, så da har vi jo faktisk klart å komme litt fremover. Er mye mer behagelig å gå tur når man slipper å ligge bakover for å bremse. Utrolig kjekt å oppdage. De små endringene som kommer sakte, er ikke alltid så lette å få øye på. Ellers har vi vært på vårsamlinga til hund og friluftsgruppa til Oslomarka Trekkhundklubb. To dager (med overnatting) med kurs og turer og kjempekjekke hundemennesker! Første dagen var det kurs med fysio, som demonstrerte hvordan man kan bli kjent med egen hunds kropp og muskulatur, og hvordan man kan finne eventuelle skader m.m. Kjempespennende! Shiri fikk en runde med laser dagen etter, samt fikk testa akupunktur for første gang. Hun har hatt en muskelskade, og har gått til kiropraktor noen ganger før samlinga. Fremdeles litt øm i musklene som har vært trøblete, men ellers ganske fin. Litt dårligere refleks på ene bakbeinet (har sammenheng med skaden), så skal følges med på fremover. Dag to lærte vi å lage kjørestrikk. Utrolig moro! Strikken fikk vi beholde også. Jentene fikk prøvd seg i spann for første gang også, bak to pensjonerte lederhunder. Naya surra og styra, som hun pleier, men så datt poletten ned, og hun gikk innmari bra. Kjempestas! Stolt øyeblikk! Bilder og filmklipp på instagram (mindre styr å linke enn å laste opp). https://www.instagram.com/hoppediller/?hl=nb

Hils på Bror Meg akkurat nå:

11 uker i dag 🥰 Hun har blitt litt mer bøllete/tøff i trynet 😂 Og vi er så vidt i gang med sporttrening. Vi har vært på en fellestrening på hundeklubben, og det gikk kjempefint. Det ble ikke kjempe mye trening, men litt. Hun fikk iallfall hilst på hunder og folk. Det hender det koker litt over i topplokket, men det skal ikke så mye til for å få roa henne ned igjen. Hjemme er hun litt rastløs inne, hun slapper mer av ute. Så det hender det blir litt tvangsavslapping på kvelden, noe som funker greit. Hun var jo veldig bitete når hun kom, og hun elsker å bite i hender og klær. Hun har blitt veldig mye bedre med meg, men om hun er litt gira når hun møter noen andre så er det litt håpløst 😂

Stolt av lille flinke Filip som jeg henta på søndag. Han legger seg til å sove med en gang vi legger oss, og er klar for dagen når jeg sier god morgen. Sover rolig hele natta😍

minien har begynt med noe nytt: når han ser større hunder, legger han seg ned og bare ser, og ser. (og med det kan han jo trigge på seg andre hunder)Min refleks er jo å få ham på beina og dra ham med meg. I dag tenkte jeg at nå må jeg skjerpe meg og ta hunden mer på alvor. Så jeg spurte ; er det skummelt syns du?. VI kan snu og gå en annen vei. Da var han rask på beina, snudde og peiste avgårde.... Så nå skal han få være sjefen en stund . Bedre det enn en hund som sliter

Hehe, det verste er at jeg hadde akkurat det samme problemet forrige gang. Da gav familien min valpen min navn etter at han hadde vært navnløs i en måned. ☺️

Det kan se ut som at dette blir 3. 17.mai på rad som ikke blir feiret. Jeg har snart glemt hvordan man feirer 😅 Vi henger ved valpekassen i natt ❤️

Keiron responderer veldig bra på trøst, så det får han når det trengs. Det er vel litt vanskelig å se forskjell på adferd og følelser tydeligvis. Dog er det ikke vanskelig å tro at folk tror på slikt tull, når de tror at valpebassen er hevngjerrig når den tygger på en sko, lister osv. Det er jo ikke pga. kjedsomhet, trenger utløp for energi eller fordi det klør å få tenner, neida. Stakkars hunder

Enig, atter en tullete gammel myte som ikke har noe som helst bakgrunn i forskning. Trist å tenke på hunder som søker trygghet og støtte hos eier i vanskelige situasjoner også blir de bare ignorert

Herregud, så grusomt! Jeg blir helt paff over noen hundeeiere, de eier altså ikke gangsyn... Jeg tror mange tenker at de forsterker redselen? De «belønner» hunden for å være redd, derfor blir hunden mer redd. Men det går jo ikke an å forsterke en følelse, bare atferd. Derfor blir ikke hunden mer redd, men mange (Cesar Millan, for å nevne en) er jo veldig opptatt av at man ikke må trøste hunden fordi den blir mer redd av det, og så tror folk at det stemmer. Jeg ville nok både løftet opp hvis det lot seg gjøre og trøstet, det er ingenting i veien med det! Håper det går bra med mini ❤️

Akkurat nå slettet jeg et langt innlegg om gammel hund, tanker om å la han slippe, tanker om å la meg slippe all frustrasjonen han medfører og at følelsene mine og fornuften ikke er enige i det hele tatt. Dette er så vanskelig. Det "letteste" for oss er jo når de blir syke eller noe skjer som gjør at det ikke finnes tvil. Hva gjør man i alle andre tilfeller? Noen som vil dele sine tanker om gamle hunder og når nok ble nok?

Valp i august . Det blir skummelt å få en så ung valp, aldri prøvd Aner ikke hvordan jeg skal sikre den ute i starten og kjenner jeg gruer meg litt . Er avhengig av at det kommer tispe men mor var til røntgen og det var så mange valper at veterinæren ikke klarte telle ( gjettet 12) så det kan jo ikke være 12 hanner. Min hanne som er brukt så egentlig gøy. Men skummelt https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=146936379

Blir valp her til sommeren. Det vil si, den skal bo hos min søster med familie. Men litt vår også (være med mannen på jakt etterhvert). Basset fauve de bretagne.

Gratulerer. Jeg er så valpesyk. Selv om jeg akkurat pratet i telefonen med noen som just hadde fått seg valp.. og ho hadde startet dagen med å tråkke i tiss og bæsj, fått en pote med bæsj i munnen- og tenner som hadde bitt stortåa til blods😂

Det beste for både samfunnet og hundene hadde jo vært om alle hunder som er innblanda i slike situasjoner blir mentaltestet av noe slag, av noen som er helt objektive. Og så kan man ta en avgjørelse ut i fra testen om hunden bør avlives eller ikke. Det er så mange faktorer som kan oppstå i slike situasjoner, og ofte ord mot ord. Det gjør det jo veldig vanskelig å avgjøre om avliving er best eller ikke. Men jeg vet jo at det blir gjort og at resultatet ofte ikke blir tatt særlig hensyn til, så..

I dag har vi vært hos dyrlegen igjen ( minien lå i kuvøse med oksygen 10 timer mandag, og 6 timer tirsdag) Hun sier at han kan ha et godt liv med en lunge, nå er alt avhengig av at han holdes i ro hele tiden så brysthinnen får festet seg igjen. Og i dag har han ristet seg for første gang etter overfallet. At en sånn bagatell kan gi så mye glede;)

Syns han er bedre, han er mer tilstede, liksom. Men det kommer til å ta tid, Har snakket med dyrlegen i dag, vi trengte ikke komme tilbake før i morgen, det tar jeg som et godt tegn. Han skal holdes helt i ro, så jeg har sovet på gulvet sammen med ham hittil, var så redd han skulle finne på å prøve å komme opp til meg. Og han slapper bedre av når han er nær. Han fikk dessverre diare av Metacam, så i nattens mulm og mørke brukte han mine to helt lyse, langhårede tepper som hundetoalett, i stedet for å vekke meg. Og det er helt greit, ble ikke småirritert engang;) Det er jo bare en bagatell i den store sammenhengen.

Da er det desto viktigere å "utavle" så mye som mulig for å beholde genetisk diversitet. Det er uhyre lett å gjenta tabbene fra 100 år siden da man visste mindre om effekten av lukket stambok enn man gjør i dag, om man (bare) tenker typelike og pene hunder.

Her har frøkna blitt ni uker i dag, og dagene består av korte skogsturer, innføring av tisserutiner (som vi har blitt ganske gode på), veksling mellom lek og soving, litt enkel lydighet og litt tvungen ro innimellom 😂 og litt trassing 😂. Det er faktisk 13 år siden sist jeg hadde så ung valp, så jeg kjenner jeg blir litt usikker på hvor mye aktivitet hun trenger, men føler vi har finni sånn nogen lunde balanse.

Jeg syns man forventer skrekkelig mye av hundene våre. Alt skal liksom være så naturlig, og sånn som det alltid har vært/ i gamle dager. Men hvor mye har vel ikke verden endret seg for hundene våre også? Her jeg bor var det for 60 år siden noen spredte gårder. Tviler på at det var mange hunder her. (Det bodde ikke mange 100 mennesker her heller). I dag bor det ca 25000 personer ganske tett her og det kryr av hunder. Jeg ser på andres hunder, og erfarer av mine egne hunder at dette er ikke lett miljø for dem. Det er ikke bare alle de fremmede hundene de treffer på turer, men lyder av andre hunder. Og ikke minst lukten av de 100-vis av hundene som passerer huset/området vårt. Det er tisper i forskjellige tider av syklusene sine, dominante hannhunder, osv... Denne verden er ikke lenger så naturlig for hundene våre lenger (ikke for oss mennesker heller?). Noen mener at hunder med masse hormoner kan nærmest trenes til å ikke la seg styre av hormonene sine. Jeg mener at da vet man ikke hvor mye hormoner styrer oss alle. Ikke bare kjønnshormoner. Det er skrekkelig stor forskjell hvordan hunder påvirkes av hormonene sine, og jeg syns det er helt greit å ta hensyn. Høyløpske tisper er ikke enkelt for mange hannhunder å bare overse. Til tross for masse trening. Jeg syns det er helt greit å nekte høyløpske tisper adgang til stevner. For en hannhund som reagerer på slike tisper er nødvendigvis ikke noen hormontroll/griser. Men de er noen helt naturlige hannhunder som ikke lenger har et normalt miljø rundt seg.

Prinsessen fyller 9 måneder på fredag! Selv om det er aller gøyest å løpe rundt, har hun tatt seg tid til å posere for fotografen (i noen minutter i det minste..). Hun er fortsatt hormonell, tunghørt og skikkelig irriterende, men vi blir bare mer og mer glad i denne hunden. Hun er jo så søt og god

Tilla på 3 år her. Forguder henne og hun har tatt meg med storm. Brukte laang tid på rasevalg og var skeptisk til de utfordrende/negative områdene staffen gjerne har, men glad jeg fulgte magefølelsen 12,4 kg med krutt.