Leaderboard

Akkurat nå regner det kraftig ute. Jeg sitter hjemme på sofaen med fyr i ovnen og verdens to beste hunder ved min side. ❤️ Tiden flyr forresten! Nå er Nevø 10 år(og sprek som en loppe!), Fetter er 5 år og Bror er 1 år. 🐕🐕🐕😊

På tide å oppdatere litt! Mest for egen del fordi det er gøy å se tilbake i «dagboken»😂🙈 Siden sist har Atlas fått mellomtittel (venter på godkjenning fra NKK) og blir da RL1 Desperados Indiana Jones🥳 Milo har hatt sine to første starter i kl 2! Debuten endte med en disk, men vi fikk alle skiltene vi helst ikke ville ha - ooog tunellen var litt ekkel. Men løpte gjennom tilslutt! Dag to endte med 188 poeng og første napp for han🤩 Begge to fikk også fiiine mellomtittelsløyfer fra kl 1. Tilogmed blandingsfisen måtte ha en slik! To resterende bilder fra trening også. Siden vi først var i Bergen gikk vi også tur med kullsøster Ipsi🥰 Morsomt å se hvor like de er, men samtidig totalt forskjellige! Og *trommevirvel* Jeg har endelig fått kjøpt meg hundebil! Så nå skal gulvet bygges opp og innredning/planlegging i gang. Så glad for å bli kvitt volvoen (💁🏽‍♀️) og gira på mye plass i bilen! Endelig fått tak i et dobbeltbur sånn begge to sitter trygt og godt. Tar gjerne imot tips ift innredning om noen har noe.

Jeg har ligget skikkelig sjuk siden tirsdag, og heldigvis var det noen som kunne passe Prima. Takknemlig for slike venner.

Jeg synes det er ganske useriøst av en dyrlege å anbefale kull på en uregistrert hund som ikke har kjente arveanlegg. At mor og far er friske betyr lite. Hvorfor er ikke mor og far registrerte? Og hvordan kan du vite om søsknene og forfedrene til hunden din er friske, når de ikke er registrerte? Det hjelper ikke om din hund er frisk og fin, om alle søsknene er opererte eller er syke av ledd- eller pusteproblemer. Eller foreldres søsken. Hunden din bærer de samme genene og kan arve videre sykdommer og helseproblemer den ikke har selv. Hva skal du gjøre med alle de andre valpene? Når du får et kull på hunden din så driver du med avl, uansett hva begrunnelsen er. Jeg skjønner at du skal selge dem, men på papiret er de blandingshunder. Høy innavl er ifølge raseklubben tidvis et problem i rasen. Hvordan skal du unngå dette? Keisersnitt er vanlig på rasen, er du villig til å ta risikoen? Det kan også gi hunden din varige mén. Raseklubben anbefaler å sjekke for patellaluksasjon, røntging av rygg og belastningstest før avl på fransk bulldog (i tillegg til utstillingspremiering, maks innavlsgrad og noen andre kriterier som ikke kan oppfylles av en uregistrert hund). Hvis du virkelig er så glad i rasen at du er opptatt av alt dette så foreslår jeg at du kjøper en frisk, renraset valp, og starter avlsarbeidet ditt derfra.

Dere har ihvertfall gjort en fantastisk innsats over mange år med denne hunden. Separasjonsangst tror jeg er noe av det mest krevende jeg kan tenke meg hos en hund. Angående økende stress og aggresjon mot andre hunder, er han grundig sjekket av dyrlege for om han kan ha vondt? Det virker som dere har god kontakt og god hjelp i dyrlege. Hvis du ønsker det kan du sikkert få flere råd her inne om hund i bil om vinteren. Bruk av ull, varmeflasker og lignende kan gjøre masse. Men det løser jo ikke problemet som dere allerede har levd med i mange år. Kan det være aktuelt å finne en "hundedagmamma"? En pensjonist, ufør eller hjemmeværende, evt. noen som jobber hjemmefra, og kan ha hunden hos seg om dagene? Ellers tenker jeg at det er lov å gi opp. Det kan være vanskelig å finne et nytt hjem til en slik hund, men jeg ville vurdert muligheten. Hvis ikke er det faktisk greit å ikke måtte leve på hundens premisser i den grad dere gjør.

Må si meg litt enig med vetrinær her. For meg høres det ut som typiske tenåringsfakter. Min hund var også sånn "hobbyanorektiker" når han var i den alderen, men det ga seg når han bikket 2 år ca. Har du prøvd vanlig vom?

Phix (Phoenix), Clio, Venus, Fleur, Bellis, Lupin, Nyx, Opal, Eris, Fame, Icon, Glory, Funky, Fancy, Busy, Flashy, Livlig, Impuls, Magi(c), Mega, Bomba, Spinn, Rakett, Gosh, Knips, Heia.

På Tesla (og sikkert andre EL-biler) kan man ha på kjøling inne i bilen selv om bilen ikke er på. Litt søkt, men tenkte det var greit å informere om det hvis dere ikke visste det. Lykke til!

Senta Yatzy Komma

Jeg kjenner meg igjen i dette. Jeg hadde en hund med separasjonsangst. Det var veldig få som kunne passe henne, bare folk som var hjemmeværende eller kunne ha hunden med seg på jobb. Det var ikke mange, så det var et stort problem. Vår kunne heller ikke ligge i bil en gang. Hun ble gammel, vi klarte på sett og vis å tilrettelegge nok i mange år. På et vis klarte hun å være alene hjemme i huset til foreldrene mine som hun vokste opp i, men det var stadig tilbakefall hvor hun fikk panikk. Jeg klarte å trene henne opp flere ganger da jeg tok henne med på flytting hjemmefra, men jeg flyttet litt rundt og måtte begynne på ny hver gang. Men selv om jeg klarte trene henne opp, kom det alltid tilbakefall før eller siden. På denne tiden var hun blitt såpass gammel at jeg visste omplassering ikke var et alternativ. Men jeg tenkte mye, hadde hun vært en yngre hund, hadde det definitivt vært noe vi ville prøve. Jeg klarte i løp av de siste årene som student å sjonglere det med å studere mye hjemme, og kjøre henne hit og dit til pass når jeg skulle noe, men jeg visste at så snart jeg fikk en jobb etter studiet, så ville det ikke lenger gå. Så jeg tenkte mye på det. Og jeg var alltid sikker på at om hun hadde vært ung ville vi omplassert til noen som er hjemmeværende eller har en jobb der hunden alltid kan være med. For ellers så går det rett og slett ikke, man kan ikke forlate en hund som er livredd å være alene. Og jeg kjenner igjen bekymringen ang å ligge i bil og, man får ikke ro når man ikke vet om temperaturen er bra nok. Dessuten blir det jo for varmt om sommeren. Enkelte her inne vil helt sikkert tipse om krok til å låse bakdøren åpen, silvershade osv, men for min del hadde ikke det lettet min bekymring. Tenk om slemme mennesker hadde lukket døren likevel, tatt bort silvershaden, plaget hunden osv. Ikke alle har en jobb som ligger slik til at man kan la en hund ligge ubevoktet i en åpen bil. Jeg synes det høres ut som dere har gjort det dere kan. Separasjonsangst er virkelig vanskelig. Dixie ble aldri bra, selvom vi prøvde all slags treningsformer. Det var alltid tilbakefall før eller siden. Jeg tror jeg ville prøvd omplassering om jeg var dere dersom det ikke løser seg med jobb. Og en annen ting å tenke på er jo at cockere kan bli veldig gamle. Ønsker dere å leve med slik tilrettelegging i 7-8 år til? Det krever så mye og det tærer virkelig på en. Jeg var veldig sliten den siste tiden med Dixie. Om dere synes det er ok med tilrettelegging, finnes det jo stadig flere hundebarnehager, kanskje det kan være et alternativ. Dixie kunne ikke være i det, fordi hun var gammel og ikke forsikret, dessuten ville det stresset henne med mange andre hunder. "Heldigvis" slapp jeg ta valget om å avlive henne kun pga sep.angsten, da hun som 15 år fikk begynnende nyresvikt. Hun kunne kanskje levd lenger, men angsten var delvis grunnen til at vi valgte å la henne slippe på det tidspunktet. Jeg hadde akkurat fått meg fast jobb, og nyresvikten gjorde at det i allefall var umulig å sette henne bort til andre, fordi hun mistet kontroll på blæren. Så hun fikk slippe mens hun var i god form. Men som sagt, hadde hun vært en unghund ville jeg prøvd omplassering først. Jeg prøvde å henge opp lapper overalt hvor jeg søke hjemmeværende eller pensjonister, men fikk ikke noen napp. Pratet med 3 stykker som trakk seg. Så det var ikke så lett som jeg trodde å skulle finne dagpasser. Jeg så for meg at for pensjonister ville Dixie være den perfekte venn, men vi fant ingen. Prøvde både lapper i butikker og delte innlegg på Facebook. Lykke til, hva enn dere velger. Jeg forstår hvor tungt det er, og det er ikke en skam å omplassere eller avlive. Hunden har det ikke godt om den blir nødt til å være alene. ❤️

Hipp hurra for Akiri som fyller 10 år i dag. Vi hadde virkelig ikke trodd vi skulle få ha henne så lenge, men den gamle damen overrasker stadig.

Trenger du bur der? Ta med et pledd å ligge på, og noen kompostgrinder til å skjerme ting den evt. ikke bør komme bort til/tygge på? Ellers vil jeg si så stort du har plass til.

Nå er valpene snart 4 uker og det skjer ting. De har fått øyer og er så vidt oppe på bena og i dag greide den ene å komme seg ut av valpekassa, så i morgen blir det valpegrind i stua. De har fått litt fast føde og det likte de godt. Vekta øker fra dag til dag og er nå oppe i 1 kg.

Min tilbyr mye rart hele tiden, men jeg vil på ingen måte kalle henne willing to please. Jeg blir jo uansett ikke særlig pleased av at hun plutselig finner ut at hun skal jogge baklengs over stuegulvet Hun gjør det utelukkende i håp om godbit, og får hun ikke betalt er det bare å glemme og få henne til å gjøre noe som helst.

Ser mange bruker dette om spaniels og retrievere, men der tenker jeg vel at det heller handler om "willing to do hva som helst for en godbit"

Bruksegenskaper kan ikke garanteres når man selger en valp, nei, derfor gir noen "garanti" slik at eier kan kjøpe en ny hund som egner seg. Noen refunderer også deler av beløpet om eier ønsker å beholde hunden, akkurat som man ikke betaler fullpris for en hund som er krypt eller har utstillingsfeil. Dette er jo ikke hunder som det feiler noe annet enn at de ikke fungerer til et spesifikt bruk, de fortjener absolutt å leve lange, gode liv som tur- og selskapshunder eller sportshunder på et annet nivå. Det er ikke sånn at den første som kjøper dem er de eneste som kan gi hundene gode liv, det kan de like godt få i et annet godt hjem. Så lenge hundene får et godt hjem bryr de seg lite om hvor de bor. Selv tenker jeg det må være bedre for dem å bo hos noen som setter pris på de egenskapene de har, enn å bo hos en eier som alltid vil være misfornøyd med den.

Mer gøy enn dustete synes kanskje jeg: sjekk ut den nye designerrasen Bullshitz 😅

Jeg tenkte å komme med en oppdatering på vår sak. Vi prøvde å operere bort kulen, men misslyktes fordi kulen satt i midt inne i skuldermusklaturen. Det hadde vært en ganske omfattende operasjon å gjennomføre, mulig ikke gjennomførbar og siden Litchi har HD så ville jeg ikke svekke frontpartiet hennes også. Jeg valgte at hun heller skulle få ha et bra liv så lenge hun kunne og droppa noe behandling. Det var et vanskelig valg. Jeg var usikker på hvor lenge hun hadde igjen å leve og bekymret meg mye. Nå nesten 2,5 år siden vi fant ut at hun hadde kreft lever hun fortsatt i beste velgående. Hun er fortsatt den samme hunden og jeg merker ikke noe til at hun har kreft. Hun var nylig på tannrens der jeg fikk de til å ta blodprøver på alt vetrinæren trodde kunne påvirkes av kreften, for å kunne se om noe var unormalt. Alle prøvene var innenfor normalen. Jeg føler meg veldig heldig som fortsatt har hun i livet mitt ❤️ Jeg skal ikke holde hun i live for min egen del, og har hun vondt skal hun få slippe, men enn så lenge så har hun det supert ❤️

Navn: Ah-Tib's Vilmers Ron Weasley Kallenavn: Wilter Født: 22. august, 2016 Rase: Cocker Spaniel/ Jaktcocker Endelig!!! (Eller, nå har Wilter vært her en liten stund..jeg har bare ikke sumlet meg til å lage en egen tråd om han ) Vi hentet Wilter 21.oktober. Han og jeg fant kjemien med en gang I starten var jeg veldig stresset med alt han burde lære, hvor fort ting burde sitte og alt sammen. Veldig tullete.. Nå tar vi alt veldig med ro. Wilter får lov å være valp, og sammen koser vi oss med artige triks og den store verden. Jeg gleder meg til fortsettelsen Han er en skikkelig kul valp! Liitt bildespam Dagen vi hentet han 3 mnd 3 mnd 3 mnd, hjelper til på jobb! Fy, så god han er!

Bare sånn apropos, de fleste hunder tåler cellegift veldig godt, og det er svært sjeldent at de får bivirkninger som er vanlige hos mennesker. I de fleste tilfeller så fungerer de helt normalt og er symptomfrie ved cellegiftbehandling, så det er på ingen måte inhumant å prøve cellegift for livsforlengende effekt, dersom hunden ellers er i grei form. Hunden vil ikke bli kreftfri, dvs frisk, men cellegiften kan roe ned kreftforløpet og gjøre at hunden får et lengre liv med god livskvalitet. Uten behandling går det som regel raskt nedover når hunden først er diagnostisert. Dersom hunden virker frisk, har god livskvalitet og har en krefttype som kan respondere godt på cellegift, samt at du har økonomi/forsikring, så er det som regel helt uproblematisk å prøve cellegift. Hva som er rett for dere må du diskutere med veterinæren. <3

Så leit å høre at Litchi er syk Cellegift trenger ikke være så grusomt som mange tror. Vi har behandlet noen hunder med cellegift på jobben, og det har gått veldig fint. Ingen har blitt friske, men med behandling har de holdt seg symptomfrie i noen år. Hunder reagerer visstnok annerledes på cellegift enn mennesker, og ingen av de vi har behandlet har blitt dårlige. De har tvert i mot noen ganger vært kvikkere og sprekere dagen etter hver infusjon enn de var når de kom inn for å få infusjon. Så ta en prat med veterinæren, få så mye informasjon du kan, og ta et valg derfra

Skulle hatt skambank med en halvråtten fisk! FOLK!!! Huskypoo.. https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=193471087

Såå har «springadoren» ankommet markedet! Spennende og attraktive kvaliteter som bla; høyt jaktinstinkt, energi nok til 14 hunder og røyting caaa 24/7 vil jeg tippe. Blir oppgitt. «Høyt ettertrakted» du liksom https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=195636232&fbclid=IwAR23_i8HjLnaHKjci-AjTAByobscufgkJ4nHzaHaNG78U-7NAjhGrZUVzws

Lyr døde 8 dager gammel ♡