Gå til innhold
Hundesonen.no

dachsens temperament?


Recommended Posts

Er nå mer og mer sikker på at jeg vil ha en dachs, men er fremdeles litt forskning igjen som gjenstår for å se om den passer min livsstil. Så jeg har noen konkrete spm:

1. Bjeffer de mye? Er det lett å venne de av med dette hvis man starter tidlig?

2. Hvordan er de med andre mindre, eller like store hunder hvis de vokser opp med dem?

3. Hvor mye mosjon trenger de daglig?

4. Kan man dempe jakt instinket på noen måte fra de er valp?

5. Er de volsomme i lek?

Forstår at alle dachser er individuelle på mange områder, så forventer ingen konkrete svar. Hehe. Men litt artig å høre. Spør om andre hunder fordi hun jeg bor med tenker på å anskaffe seg en chihuahua, og de er jo små, så vi må forsikre oss om at dachsen ikke vil finne på å jakte på denne. Ville jo vært litt dumt.. :)

Kan jo legge til at hundene da kommer til å være sammen fra de er valp. Takker på forhånd for alle svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei!jeg har en strihåret dachs og den vokste delvis opp med en chihuahua.det gikk ikke bar for å si det sånn.begge var skikkelig hissige på hverandre,og dachsen angrep den andre flere ganger.kunne vært farlig flere ganger om vi ikke grep inn.så det vil jeg absolutt ikke anbefale hvertfall.begge disse to rasene er veldig stae,og bestemte hunder.og de får heller aldri ordnet opp skikkelig med hverandre,siden den ene er så liten,og ofte må holdes borte fra dachsen.blir helt feil syns jeg...for oss gikk det ikke bra,men kan jo hende det kan i noen tilfeller

Lenke til kommentar
Del på andre sider

enig med zipp :)

Jeg har kun gode erfaringer med dachs. De individene jeg har møtt, har riktignok vært misshandlet, og derfor ekstremt sky, eller gammle og en smuule sære. Men Jeg har også møtt dachser som er helt friske, og herligere hunder..vel de finnes, men dachsen er herlig!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Treffer iblant en eier med to dachshanner, begge langhår, en dverg, den andre en kanindachs, kanskje, går litt i surr :-)

De to gutta er veldig trivelige, og går godt sammen med både hverandre og andre hunder.

Tror ikke du skal bekymre deg så mye om venninnen din sin hund. Slike "hundevenner", i min erfaring, behøver ikke innordne seg på samme måte som hunder som bor i samme husholdning.

Det kommer jo an på om dere velger tispe eller hannhund også, og selvsagt: Hvordan DERE gjør det og fikser hundeholdet deres. En lydig og trygg hund behøver ikke slåss i tide og utide og kan stoppes eller forhindres. Ikke tro du kjøper en liten søt "nusse-hund", dachsene har jaktbakgrunn og er modige små sjeler.

Derfor er det nesten minst like viktig å finne ut om DU passer til rasen. Oppsøk en hundeutstilling, se etter de langhårede småtassene, snakk med deres eiere, hør med folk som har rasen selv og ikke bare "kjenner en", og prøv å finn deg en seriøs oppdretter som du snakker bra med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv hatt ein korthåra dahcs du finne ikke hunder med herlige personlighet syns jeg da :) De passer godt på eigerene sine da , men du verden for en herlige personlighet angrer alldrig på at jeg hadde dachs

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekt å få så mange responser!! Alltid artig å høre andres erfaringer som man kan ta med i betraktning! Har kjent både langhårete og strihårete dachser og jeg vet at ingen av dem er små "nusse hunder", hehe. Grunnen til at jeg nettopp er interessert i en dachs er at det er en stor hund i liten størrelse! Men skal på noen utstillinger fremover så skal få meg mer info om rasen. Den langhårete dachsen jeg passet før var heller en av de som ikke ville hoppet på noen men løpt andre veien. :)

Han likte heller ikke å gå tur i regnet og ble alltid snurt når vi labbet av gårde og satt seg ned med ryggen til meg og nektet å se på meg, og gå et skritt lengre. Hehe. Så jeg vet i hvertfall at de har en unik evne til å være tunghørt når det passer seg sånn. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har jo en liten dach tispe på nå 6månder. Jeg tror aldri jeg har møtt en hund me mer personlighet og utstråling en henne! Hun er ikke redd for noen ting har aldri møt en hund eller et menneske hun ikke er blitt venn med me en gang. Ser hu barn på lekeplassen blir hun helt gal av lyst til og leke me dem. Hun går like bra sammen med små som store hunder bjeffer kun på fugler viss vi venter på bussen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan hende det bare er jeg som er fullstendig glemsk her altså, men jeg var så sikker på jeg hadde laget en «min hund» tråd til Karma, men isåfall er den borte nå. 🙈  Kan dere se på «bakrommet» om tråder har eksistert og er blitt slettet av en eller annen grunn? Eller er den sporløst borte isåfall?  Vil jo gjerne unngå at det skjer igjen om det er en grunn til at den er borte og det ikke bare er jeg som innbiller meg at jeg laget den tråden. 😂
    • Om du får til å taime vekkerklokke og morgenrutine sånn at valpen sover når dere forlater bilen den første tiden, så får du mer tid til å trene den mer forsiktig og gradvis på å være alene.  Meninger om tyggesaker uten tilsyn er delte mellom teoretikere og praktikere. (Det meste KAN i verste fall drepe hunden ved kvelning eller blokkering av tarm, men barn kan brekke nakken av å falle skeivt ut av en høy seng også, og en bekjent snublet på en skogssti og døde momentant av å lande med hodet på en stein. Det er mye potensielt veldig farlig som veldig sjelden skjer.) Fra flere tiår med skadefri altmuligtyggere våger jeg banne i kirka og trosse de mest forsiktige ved å anbefale en fordøyelig tyggesak, f.eks. okse*****, eller en fryst Kong, så har valpen noe annet å fokusere på enn at den er forlatt alene. Beste er selvsagt om den sover i bilen i starten, så du får mer tid til å venne den til å være i buret alene.   
    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...