Gå til innhold
Hundesonen.no

dachsens temperament?


Recommended Posts

Er nå mer og mer sikker på at jeg vil ha en dachs, men er fremdeles litt forskning igjen som gjenstår for å se om den passer min livsstil. Så jeg har noen konkrete spm:

1. Bjeffer de mye? Er det lett å venne de av med dette hvis man starter tidlig?

2. Hvordan er de med andre mindre, eller like store hunder hvis de vokser opp med dem?

3. Hvor mye mosjon trenger de daglig?

4. Kan man dempe jakt instinket på noen måte fra de er valp?

5. Er de volsomme i lek?

Forstår at alle dachser er individuelle på mange områder, så forventer ingen konkrete svar. Hehe. Men litt artig å høre. Spør om andre hunder fordi hun jeg bor med tenker på å anskaffe seg en chihuahua, og de er jo små, så vi må forsikre oss om at dachsen ikke vil finne på å jakte på denne. Ville jo vært litt dumt.. :)

Kan jo legge til at hundene da kommer til å være sammen fra de er valp. Takker på forhånd for alle svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei!jeg har en strihåret dachs og den vokste delvis opp med en chihuahua.det gikk ikke bar for å si det sånn.begge var skikkelig hissige på hverandre,og dachsen angrep den andre flere ganger.kunne vært farlig flere ganger om vi ikke grep inn.så det vil jeg absolutt ikke anbefale hvertfall.begge disse to rasene er veldig stae,og bestemte hunder.og de får heller aldri ordnet opp skikkelig med hverandre,siden den ene er så liten,og ofte må holdes borte fra dachsen.blir helt feil syns jeg...for oss gikk det ikke bra,men kan jo hende det kan i noen tilfeller

Lenke til kommentar
Del på andre sider

enig med zipp :)

Jeg har kun gode erfaringer med dachs. De individene jeg har møtt, har riktignok vært misshandlet, og derfor ekstremt sky, eller gammle og en smuule sære. Men Jeg har også møtt dachser som er helt friske, og herligere hunder..vel de finnes, men dachsen er herlig!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Treffer iblant en eier med to dachshanner, begge langhår, en dverg, den andre en kanindachs, kanskje, går litt i surr :-)

De to gutta er veldig trivelige, og går godt sammen med både hverandre og andre hunder.

Tror ikke du skal bekymre deg så mye om venninnen din sin hund. Slike "hundevenner", i min erfaring, behøver ikke innordne seg på samme måte som hunder som bor i samme husholdning.

Det kommer jo an på om dere velger tispe eller hannhund også, og selvsagt: Hvordan DERE gjør det og fikser hundeholdet deres. En lydig og trygg hund behøver ikke slåss i tide og utide og kan stoppes eller forhindres. Ikke tro du kjøper en liten søt "nusse-hund", dachsene har jaktbakgrunn og er modige små sjeler.

Derfor er det nesten minst like viktig å finne ut om DU passer til rasen. Oppsøk en hundeutstilling, se etter de langhårede småtassene, snakk med deres eiere, hør med folk som har rasen selv og ikke bare "kjenner en", og prøv å finn deg en seriøs oppdretter som du snakker bra med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv hatt ein korthåra dahcs du finne ikke hunder med herlige personlighet syns jeg da :) De passer godt på eigerene sine da , men du verden for en herlige personlighet angrer alldrig på at jeg hadde dachs

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekt å få så mange responser!! Alltid artig å høre andres erfaringer som man kan ta med i betraktning! Har kjent både langhårete og strihårete dachser og jeg vet at ingen av dem er små "nusse hunder", hehe. Grunnen til at jeg nettopp er interessert i en dachs er at det er en stor hund i liten størrelse! Men skal på noen utstillinger fremover så skal få meg mer info om rasen. Den langhårete dachsen jeg passet før var heller en av de som ikke ville hoppet på noen men løpt andre veien. :)

Han likte heller ikke å gå tur i regnet og ble alltid snurt når vi labbet av gårde og satt seg ned med ryggen til meg og nektet å se på meg, og gå et skritt lengre. Hehe. Så jeg vet i hvertfall at de har en unik evne til å være tunghørt når det passer seg sånn. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har jo en liten dach tispe på nå 6månder. Jeg tror aldri jeg har møtt en hund me mer personlighet og utstråling en henne! Hun er ikke redd for noen ting har aldri møt en hund eller et menneske hun ikke er blitt venn med me en gang. Ser hu barn på lekeplassen blir hun helt gal av lyst til og leke me dem. Hun går like bra sammen med små som store hunder bjeffer kun på fugler viss vi venter på bussen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...