Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighet og Agility


Guest Vicky

Recommended Posts

Guest Vicky
Jeg prøver enda en gang jeg: Hva er det som ikke blir noe problem når du satser?

Og agilityfolk: Vi kan tydeligvis slutte å klø oss ihodet og fundere over ulike måter å føre på og lignende. Det finnes jo altid greie løsninger i agility! tongue.gif

Men seriøst Vicky, du er jo prakteksempelet på hvorfor jeg mener agility er en super nybegynersport! Raske resultater i begynnelsen, god selvtillit. Man støter ofte ikke på noe særlig med utfordringer før senere. smile.gif

Når jeg satser går jeg jo inn for å konkurere :mellow: Når jeg bare monger har jeg jo ikke trent. Jeg bare hiver meg på for skoj. :huh: Men jeg føler at det ikke er noe problem med å komme lengre i agility, mens i lp har jeg jo tidligere måttet sette meg ned å tenke iblandt. Og man må jo det i agility, men løsningene er mye mer rett frem som regel.

Ja, jeg syns agility er kjempemorro! :( Men nå satser jeg heller på lp, siden jeg syns det er best. Men vi skal nok få kommet videre med agilityen :( men så var det all skolen da :rolleyes: hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Agility tror jeg er en fantastisk nybegynnersport fordi man ser resultater så fort. Hvilket gir god selvtillit til ferske utøvere (som man jo tydelig kan se her...). Og det gjør at folk har lyst til å fortsette. Innen tiden for å perfeksjonere føring og felt og fart osv er inne, har de allerede blitt hekta :) For det er ikke noe man behøver drive med i klasse 1. Kanskje ikke heller i klasse 2?

Tror du er inne på noe vesentlig her.

Med litt trening på slalomen kunne jeg og Molly sikkert gått en klasse 1 bane i ag. uten å drite oss helt ut - og det med kun et nybegynnerkurs og en håndfull treninger bak oss.

Jeg innbiller meg at ag. er lettere å komme i gang med, man ser raske resultater og kan starte i laveste klasse med minimal trening. Lp krever ganske mye terping på detaljer selv i de lettere klassene.

Det er når føringstekniske ting og tidsbesparende detaljer betyr vinn eller forsvinn at ag virkelig blir vanskelig. Så øverst i klassene ser jeg for meg at det er ganske likt.

Det "skumle" meg ag. er kanskje at man tillater seg selv å slurve med detaljene i starten av treningen (og dermed får en del å rette opp senere), mens man i lp som regel trener med høy presisjon fra starten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Sant :) men dere andre må ikke tro jeg syns agility er lett som bare det. Det er en krevende sport og det krever sitt. men min mening er som den er, at lp er mer pirkete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

personlig synes jeg lp er lettere enn agility. Rett og slett fordi jeg synes jeg har bedre kontroll over hunden i lydighet.

Agility mindre pirkete enn lydighet :D Ja, lydighet er en sport med presisjon, men det er jo agility og! Agility er en presisjonssport i høy fart! Etter min mening er det vanskligere.

Jeg har en hund som elsker begge deler. Han digger lydighet og er alltid klar når vi kommer på trening. Han digger agility, og er alltid klar når vi kommer dit. Vi sliter mye mer i agility enn i lydighet.

Etter at vi begynte med klikker har lydigheta gått kjempe fort. Han synes det er skikkelig moro, og gjør det jeg ber han om. Han går en kjempe fin fri v/ fot, han kommer fort på innkalling, han sitter, dekker og står når jeg ber han om det. Det eneste problemet vårt der er at han ikke setter seg når jeg stopper.

Astrid: Du skrev over her at det er vanskeligere og lære en hund fremadsending til rute enn det er og lære inn slalomen.

Kan på ingen måte si meg enig. I fjor sommer da jeg trente på klubben hadde jeg ingen problemer med og lære Romeo det. Jeg hadde absolutt ingen problemer. Derimot hadde jeg masse problemer med slalom, da han gikk sagte og syntes den var kjedelig... Jeg har nå igjen fått problemer med slalom da han har begynt og hoppe ut av slalomen før den er slutt.

Jeg har opplevd større problemer i innlæring av sikre felt(har ikke det enda), en god slalom(begynner og bli bedre), god fremad sending(den sitter hvertfall) og at han skal følge meg, enn jeg har hatt i med god innsitt, en god på plass og apportbukk i lydighet.

Har faktisk det mye letter og kalle inn Romeo i lydighet enn i agility. Dette fordi han er løs i agility og jeg setter han ikke igjen hver gang jeg roper på han. Når vi trener føring i agility er Romeo løs når jeg roper på han for å svinge. Han er løs i lydighet og, men da har han fått beskjed om og bli igjen, og da sitter han til jeg roper...

Dette var altså min mening :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Har faktisk det mye letter og kalle inn Romeo i lydighet enn i agility. Dette fordi han er løs i agility og jeg setter han ikke igjen hver gang jeg roper på han. Når vi trener føring i agility er Romeo løs når jeg roper på han for å svinge. Han er løs i lydighet og, men da har han fått beskjed om og bli igjen, og da sitter han til jeg roper...

Dette var altså min mening wink.gif

men hvorfor setter du hunden igjen i lydighet? man skal da kunne kalle inn hunden hvor som helst i lp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. hoppe ut av slalomen, så er det mange som kjøper pinner på felleskjøpet og trener hjemmei hagen med disse. Gjør det, og kjøp 14 pinner i steden for tolv. Hvis hunden i konkurranse da hopper ut to pinner for tidlig i forhold til hva han er vant med så er han allerede ferdig ;) Mia og Minnie kan 24 pinners slalom også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men hvorfor trener du ikke på å kalle inn hunden midt i lek eller sånt? innkalling er en liten peace of cake i lydighet :)

Jeg terper på innkallinga ellers og. Han har ikke den beste innkallinga i verden, det skal jeg si. Den er ikke 100%, men vi trener på det. Når vi trener lydighet er den 100% med mindre han har gått lei og Kanga er i nærheten :D Ja, innkalling er en liten piece of cake i lydighet, men den er viktig for det.

Da tar vi vekk innkallinga da.. Hadde større problemer med og lære Romeo og hoppe riktig gjennom hjulet enn jeg hadde og lære han og løpe ut til kjegle ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. hoppe ut av slalomen, så er det mange som kjøper pinner på felleskjøpet og trener hjemmei hagen med disse. Gjør det, og kjøp 14 pinner i steden for tolv. Hvis hunden i konkurranse da hopper ut to pinner for tidlig i forhold til hva han er vant med så er han allerede ferdig :D Mia og Minnie kan 24 pinners slalom også ;)

He, he ;) Kanskje jeg skal gjøre det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg tok det over en uke å lære inn vippa, mens slalommen gikk på tre treningskvelder.

Det spørs hva du mener med kan slalomen det..

Jeg mener at en hund ikke kan slalomen før den takler:

-Både høyre og venstre føring

-Kan sendes frem mens fører er over 5 meter unna i alle mulige vinkler og ta inngangen selvstendig.

-At den tar slalomen selvstendig, fører kan gjøre alt mulig uten å forstyrre hunden. (Krysse foran, krysse bak, ligge langt bak hele slalomen, løpe fra osv)

-Takle store forstyrrelser i slalomen som godbiter/leker på bakken rett ved, andre hunder, masse folk, bråk osv.

-Farten (avhengig av rase selvfølgelig) bør ligge rundt 3 sekunder. Helst under.

Det er ikke så mange agilityhunder som kan alt dette ,og at hunden din kan slalomen etter tre treningskvelder tviler jeg derfor sterkt på :(

Ellers mener jeg at det er lettere å "surre" rundt i klasse 1 i agility og kanskje få et opprykk av og til..

Det tror jeg er fordi en agilitykonkuranse ikke virker så nedbrytende på en hund som en lydighetskonkuranse gjør, agilityløpet varer i under et minutt, mens LP konkuranser tar mye lengre tid. Hvis man ikke har trent mye og riktig før man begynner å konkurere i LP risikerer man at hunden snart lærer at på konkuranser får den ingen belønning, og derfor ikke vil gjøre noe. I agility derimot får den belønning etter en rimelig tid uansett..

I tilegg tror jeg det er mer logisk for folk flest hvordan de skal øke kriteriene i agility enn i lydighet. Dessutten blir jo banen satt opp for folk, og det "tvinger" selv personer som er ustrukturerte til å trene på mange forskjellige ting.

Men hvis man skal satse seriøst i agility, vil jeg si at det er like vanskelig som LP.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest hele innlegget men jeg tror at dette kommer veeeeldig an på hunden man har.

Hvis jeg skal ta stand til meg og Pito så tror jeg at LP er vanskeligst for oss. Dette pga hun er ikke så kjapp på banen (enda!!!) i agility slik at hun kan ikke løpe fra meg og dermed er det rimelig "lett" å føre henne. Hadde jeg hatt en hund som SPURTET så er saken en HELT annen.

LP derimot så er hun redd for å gå klistret inntill meg av en eller annen grunn, så fri v/foten blir vanskelig, hun har litt problemer med andre store hunder dermed blir dekk m/skjult fører vanskelig, hun er vanskelig å holde motivasjonen oppe på hvis det går lang tid mellom hver belønning, og hun blir mindre motivert hvis jeg må avbryte pga feil.

Derfor vil jeg si at LP er vanskeligs for OSS iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har i lang tid blitt diskutert flere steder om hva som er vanskeligst av Lydighet og Agility. Noen mener Lydighet er vanskeligst, mens flere som driver med agility er uenig. Kom med din mening, og argumenter!

:icon_redface:

Agility er helt klart vanskeligst!!

Driver selv bare med lydighet. I lydighet er alt likt hver gang, men i AG er det forskjellig fra bane til bane, og hunden må ha mye større og avanserte (hinder-)kunnskaper i agility iom at førers posisjon i forhold til hunden er forskjellig fra en situasjon til neste. Det stor fart og små marginer mellom suksess til fiasko.

I tillegg kommer handlingen, her må man være konskekvent, kunne planlegge, ta raske avgjørelser, vite hvor man har armer, ben og skuldre +++. Deilig å bare kunne innta en stiv lydighetsposisjon;)

Men det er nok enklere å komme seg til start i kl.1 selv med en hund som ikke har så store kunnskaper i AG, så lenge fører sørger for å være på rett plass til rett tid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg har ikke lest hele innlegget men jeg tror at dette kommer veeeeldig an på hunden man har.

Hvis jeg skal ta stand til meg og Pito så tror jeg at LP er vanskeligst for oss. Dette pga hun er ikke så kjapp på banen (enda!!!) i agility slik at hun kan ikke løpe fra meg og dermed er det rimelig "lett" å føre henne. Hadde jeg hatt en hund som SPURTET så er saken en HELT annen.

LP derimot så er hun redd for å gå klistret inntill meg av en eller annen grunn, så fri v/foten blir vanskelig, hun har litt problemer med andre store hunder dermed blir dekk m/skjult fører vanskelig, hun er vanskelig å holde motivasjonen oppe på hvis det går lang tid mellom hver belønning, og hun blir mindre motivert hvis jeg må avbryte pga feil.

Derfor vil jeg si at LP er vanskeligs for OSS iallefall.

veldig enig der.... ting som har mye å si er jo stressnivå og slikt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Som flere andre her har sakt, synes også jeg det kommer mye ann på hunden.

Men i agility tror jeg det er lettere å fullføre en kl1 bane uten feil, enn det er å gå et knall "løp" i lydighet. Men derimot tror jeg ikke det er så mye forskjell på å klare championatet i begge grener. I lydighet er det utrolig mye pirk (sier ikke at det ikke er det i agility), noe som kan være utrolig tidkrevende for hund og eier. I agility er det jo også pirk, men det er på en annen måte, det er mye lettere å motivere hunder i agility (sikkert ikke alle, men mange), og derfor tror jeg det er en lettere sport for "nybegynnere". :)

Veldig enig!!!! LP er ikke sååå vanskelig i klasse 1, men det ligger f.eks. VELDIG mye arbeid for å få en super fri ved foten, noe som blir grunnlaget for all LP-trening. I aglility går ting litt mer av seg selv så lenge hunden er veldig trygg (da mener jeg at den ikke blir rett for å gå inn i tunell eller over vippe f.eks.). Det skal ikke så mye til i AG i gjøre det kjempe bra i klasse 1 og ganske bra i klasse 2. Men kommer du til klasse 3, ligger det MYE på både hund og fører hvordan det går.

I LP er det ikke så vanskelig å få opprykk i klasse 1 og 2, men å få opprykket til elite og 3 opprykk i eliten opp til LP-championat, er MYE vanskeligere, da nivået og kravene plutselig stiger betrasktelig.

Sammenlangt tror det det vil være ca. like vanskelig å bli champion i begge sportene!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...