Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighet og Agility


Guest Vicky

Recommended Posts

Guest Vicky
Skrevet
Jeg prøver enda en gang jeg: Hva er det som ikke blir noe problem når du satser?

Og agilityfolk: Vi kan tydeligvis slutte å klø oss ihodet og fundere over ulike måter å føre på og lignende. Det finnes jo altid greie løsninger i agility! tongue.gif

Men seriøst Vicky, du er jo prakteksempelet på hvorfor jeg mener agility er en super nybegynersport! Raske resultater i begynnelsen, god selvtillit. Man støter ofte ikke på noe særlig med utfordringer før senere. smile.gif

Når jeg satser går jeg jo inn for å konkurere :mellow: Når jeg bare monger har jeg jo ikke trent. Jeg bare hiver meg på for skoj. :huh: Men jeg føler at det ikke er noe problem med å komme lengre i agility, mens i lp har jeg jo tidligere måttet sette meg ned å tenke iblandt. Og man må jo det i agility, men løsningene er mye mer rett frem som regel.

Ja, jeg syns agility er kjempemorro! :( Men nå satser jeg heller på lp, siden jeg syns det er best. Men vi skal nok få kommet videre med agilityen :( men så var det all skolen da :rolleyes: hehe...

Skrevet

Agility tror jeg er en fantastisk nybegynnersport fordi man ser resultater så fort. Hvilket gir god selvtillit til ferske utøvere (som man jo tydelig kan se her...). Og det gjør at folk har lyst til å fortsette. Innen tiden for å perfeksjonere føring og felt og fart osv er inne, har de allerede blitt hekta :) For det er ikke noe man behøver drive med i klasse 1. Kanskje ikke heller i klasse 2?

Tror du er inne på noe vesentlig her.

Med litt trening på slalomen kunne jeg og Molly sikkert gått en klasse 1 bane i ag. uten å drite oss helt ut - og det med kun et nybegynnerkurs og en håndfull treninger bak oss.

Jeg innbiller meg at ag. er lettere å komme i gang med, man ser raske resultater og kan starte i laveste klasse med minimal trening. Lp krever ganske mye terping på detaljer selv i de lettere klassene.

Det er når føringstekniske ting og tidsbesparende detaljer betyr vinn eller forsvinn at ag virkelig blir vanskelig. Så øverst i klassene ser jeg for meg at det er ganske likt.

Det "skumle" meg ag. er kanskje at man tillater seg selv å slurve med detaljene i starten av treningen (og dermed får en del å rette opp senere), mens man i lp som regel trener med høy presisjon fra starten?

Guest Vicky
Skrevet

Sant :) men dere andre må ikke tro jeg syns agility er lett som bare det. Det er en krevende sport og det krever sitt. men min mening er som den er, at lp er mer pirkete.

Skrevet

personlig synes jeg lp er lettere enn agility. Rett og slett fordi jeg synes jeg har bedre kontroll over hunden i lydighet.

Agility mindre pirkete enn lydighet :D Ja, lydighet er en sport med presisjon, men det er jo agility og! Agility er en presisjonssport i høy fart! Etter min mening er det vanskligere.

Jeg har en hund som elsker begge deler. Han digger lydighet og er alltid klar når vi kommer på trening. Han digger agility, og er alltid klar når vi kommer dit. Vi sliter mye mer i agility enn i lydighet.

Etter at vi begynte med klikker har lydigheta gått kjempe fort. Han synes det er skikkelig moro, og gjør det jeg ber han om. Han går en kjempe fin fri v/ fot, han kommer fort på innkalling, han sitter, dekker og står når jeg ber han om det. Det eneste problemet vårt der er at han ikke setter seg når jeg stopper.

Astrid: Du skrev over her at det er vanskeligere og lære en hund fremadsending til rute enn det er og lære inn slalomen.

Kan på ingen måte si meg enig. I fjor sommer da jeg trente på klubben hadde jeg ingen problemer med og lære Romeo det. Jeg hadde absolutt ingen problemer. Derimot hadde jeg masse problemer med slalom, da han gikk sagte og syntes den var kjedelig... Jeg har nå igjen fått problemer med slalom da han har begynt og hoppe ut av slalomen før den er slutt.

Jeg har opplevd større problemer i innlæring av sikre felt(har ikke det enda), en god slalom(begynner og bli bedre), god fremad sending(den sitter hvertfall) og at han skal følge meg, enn jeg har hatt i med god innsitt, en god på plass og apportbukk i lydighet.

Har faktisk det mye letter og kalle inn Romeo i lydighet enn i agility. Dette fordi han er løs i agility og jeg setter han ikke igjen hver gang jeg roper på han. Når vi trener føring i agility er Romeo løs når jeg roper på han for å svinge. Han er løs i lydighet og, men da har han fått beskjed om og bli igjen, og da sitter han til jeg roper...

Dette var altså min mening :P

Guest Vicky
Skrevet
Har faktisk det mye letter og kalle inn Romeo i lydighet enn i agility. Dette fordi han er løs i agility og jeg setter han ikke igjen hver gang jeg roper på han. Når vi trener føring i agility er Romeo løs når jeg roper på han for å svinge. Han er løs i lydighet og, men da har han fått beskjed om og bli igjen, og da sitter han til jeg roper...

Dette var altså min mening wink.gif

men hvorfor setter du hunden igjen i lydighet? man skal da kunne kalle inn hunden hvor som helst i lp

Skrevet

men hvorfor setter du hunden igjen i lydighet? man skal da kunne kalle inn hunden hvor som helst i lp

Innkalling i lp: Sette igjen hunden, gå fra den og rope den inn ;)

Guest Vicky
Skrevet

men hvorfor trener du ikke på å kalle inn hunden midt i lek eller sånt? innkalling er en liten peace of cake i lydighet ;)

Skrevet

Ang. hoppe ut av slalomen, så er det mange som kjøper pinner på felleskjøpet og trener hjemmei hagen med disse. Gjør det, og kjøp 14 pinner i steden for tolv. Hvis hunden i konkurranse da hopper ut to pinner for tidlig i forhold til hva han er vant med så er han allerede ferdig ;) Mia og Minnie kan 24 pinners slalom også :)

Skrevet

men hvorfor trener du ikke på å kalle inn hunden midt i lek eller sånt? innkalling er en liten peace of cake i lydighet :)

Jeg terper på innkallinga ellers og. Han har ikke den beste innkallinga i verden, det skal jeg si. Den er ikke 100%, men vi trener på det. Når vi trener lydighet er den 100% med mindre han har gått lei og Kanga er i nærheten :D Ja, innkalling er en liten piece of cake i lydighet, men den er viktig for det.

Da tar vi vekk innkallinga da.. Hadde større problemer med og lære Romeo og hoppe riktig gjennom hjulet enn jeg hadde og lære han og løpe ut til kjegle ;)

Skrevet

Ang. hoppe ut av slalomen, så er det mange som kjøper pinner på felleskjøpet og trener hjemmei hagen med disse. Gjør det, og kjøp 14 pinner i steden for tolv. Hvis hunden i konkurranse da hopper ut to pinner for tidlig i forhold til hva han er vant med så er han allerede ferdig :D Mia og Minnie kan 24 pinners slalom også ;)

He, he ;) Kanskje jeg skal gjøre det :)

Guest Vicky
Skrevet

hjulet og kjegla vil jeg si er like "vanskelige"... jeg syns begge har gått greit ;) alt er individuellt :)

Skrevet
For meg tok det over en uke å lære inn vippa, mens slalommen gikk på tre treningskvelder.

Det spørs hva du mener med kan slalomen det..

Jeg mener at en hund ikke kan slalomen før den takler:

-Både høyre og venstre føring

-Kan sendes frem mens fører er over 5 meter unna i alle mulige vinkler og ta inngangen selvstendig.

-At den tar slalomen selvstendig, fører kan gjøre alt mulig uten å forstyrre hunden. (Krysse foran, krysse bak, ligge langt bak hele slalomen, løpe fra osv)

-Takle store forstyrrelser i slalomen som godbiter/leker på bakken rett ved, andre hunder, masse folk, bråk osv.

-Farten (avhengig av rase selvfølgelig) bør ligge rundt 3 sekunder. Helst under.

Det er ikke så mange agilityhunder som kan alt dette ,og at hunden din kan slalomen etter tre treningskvelder tviler jeg derfor sterkt på :(

Ellers mener jeg at det er lettere å "surre" rundt i klasse 1 i agility og kanskje få et opprykk av og til..

Det tror jeg er fordi en agilitykonkuranse ikke virker så nedbrytende på en hund som en lydighetskonkuranse gjør, agilityløpet varer i under et minutt, mens LP konkuranser tar mye lengre tid. Hvis man ikke har trent mye og riktig før man begynner å konkurere i LP risikerer man at hunden snart lærer at på konkuranser får den ingen belønning, og derfor ikke vil gjøre noe. I agility derimot får den belønning etter en rimelig tid uansett..

I tilegg tror jeg det er mer logisk for folk flest hvordan de skal øke kriteriene i agility enn i lydighet. Dessutten blir jo banen satt opp for folk, og det "tvinger" selv personer som er ustrukturerte til å trene på mange forskjellige ting.

Men hvis man skal satse seriøst i agility, vil jeg si at det er like vanskelig som LP.

Skrevet

Jeg har ikke lest hele innlegget men jeg tror at dette kommer veeeeldig an på hunden man har.

Hvis jeg skal ta stand til meg og Pito så tror jeg at LP er vanskeligst for oss. Dette pga hun er ikke så kjapp på banen (enda!!!) i agility slik at hun kan ikke løpe fra meg og dermed er det rimelig "lett" å føre henne. Hadde jeg hatt en hund som SPURTET så er saken en HELT annen.

LP derimot så er hun redd for å gå klistret inntill meg av en eller annen grunn, så fri v/foten blir vanskelig, hun har litt problemer med andre store hunder dermed blir dekk m/skjult fører vanskelig, hun er vanskelig å holde motivasjonen oppe på hvis det går lang tid mellom hver belønning, og hun blir mindre motivert hvis jeg må avbryte pga feil.

Derfor vil jeg si at LP er vanskeligs for OSS iallefall.

Skrevet

Det har i lang tid blitt diskutert flere steder om hva som er vanskeligst av Lydighet og Agility. Noen mener Lydighet er vanskeligst, mens flere som driver med agility er uenig. Kom med din mening, og argumenter!

:icon_redface:

Agility er helt klart vanskeligst!!

Driver selv bare med lydighet. I lydighet er alt likt hver gang, men i AG er det forskjellig fra bane til bane, og hunden må ha mye større og avanserte (hinder-)kunnskaper i agility iom at førers posisjon i forhold til hunden er forskjellig fra en situasjon til neste. Det stor fart og små marginer mellom suksess til fiasko.

I tillegg kommer handlingen, her må man være konskekvent, kunne planlegge, ta raske avgjørelser, vite hvor man har armer, ben og skuldre +++. Deilig å bare kunne innta en stiv lydighetsposisjon;)

Men det er nok enklere å komme seg til start i kl.1 selv med en hund som ikke har så store kunnskaper i AG, så lenge fører sørger for å være på rett plass til rett tid...

Guest Vicky
Skrevet

Jeg har ikke lest hele innlegget men jeg tror at dette kommer veeeeldig an på hunden man har.

Hvis jeg skal ta stand til meg og Pito så tror jeg at LP er vanskeligst for oss. Dette pga hun er ikke så kjapp på banen (enda!!!) i agility slik at hun kan ikke løpe fra meg og dermed er det rimelig "lett" å føre henne. Hadde jeg hatt en hund som SPURTET så er saken en HELT annen.

LP derimot så er hun redd for å gå klistret inntill meg av en eller annen grunn, så fri v/foten blir vanskelig, hun har litt problemer med andre store hunder dermed blir dekk m/skjult fører vanskelig, hun er vanskelig å holde motivasjonen oppe på hvis det går lang tid mellom hver belønning, og hun blir mindre motivert hvis jeg må avbryte pga feil.

Derfor vil jeg si at LP er vanskeligs for OSS iallefall.

veldig enig der.... ting som har mye å si er jo stressnivå og slikt...

  • 2 weeks later...
Skrevet

Som flere andre her har sakt, synes også jeg det kommer mye ann på hunden.

Men i agility tror jeg det er lettere å fullføre en kl1 bane uten feil, enn det er å gå et knall "løp" i lydighet. Men derimot tror jeg ikke det er så mye forskjell på å klare championatet i begge grener. I lydighet er det utrolig mye pirk (sier ikke at det ikke er det i agility), noe som kan være utrolig tidkrevende for hund og eier. I agility er det jo også pirk, men det er på en annen måte, det er mye lettere å motivere hunder i agility (sikkert ikke alle, men mange), og derfor tror jeg det er en lettere sport for "nybegynnere". :)

Veldig enig!!!! LP er ikke sååå vanskelig i klasse 1, men det ligger f.eks. VELDIG mye arbeid for å få en super fri ved foten, noe som blir grunnlaget for all LP-trening. I aglility går ting litt mer av seg selv så lenge hunden er veldig trygg (da mener jeg at den ikke blir rett for å gå inn i tunell eller over vippe f.eks.). Det skal ikke så mye til i AG i gjøre det kjempe bra i klasse 1 og ganske bra i klasse 2. Men kommer du til klasse 3, ligger det MYE på både hund og fører hvordan det går.

I LP er det ikke så vanskelig å få opprykk i klasse 1 og 2, men å få opprykket til elite og 3 opprykk i eliten opp til LP-championat, er MYE vanskeligere, da nivået og kravene plutselig stiger betrasktelig.

Sammenlangt tror det det vil være ca. like vanskelig å bli champion i begge sportene!!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...