Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighet og Agility


Guest Vicky

Recommended Posts

Guest Vicky
Jeg prøver enda en gang jeg: Hva er det som ikke blir noe problem når du satser?

Og agilityfolk: Vi kan tydeligvis slutte å klø oss ihodet og fundere over ulike måter å føre på og lignende. Det finnes jo altid greie løsninger i agility! tongue.gif

Men seriøst Vicky, du er jo prakteksempelet på hvorfor jeg mener agility er en super nybegynersport! Raske resultater i begynnelsen, god selvtillit. Man støter ofte ikke på noe særlig med utfordringer før senere. smile.gif

Når jeg satser går jeg jo inn for å konkurere :mellow: Når jeg bare monger har jeg jo ikke trent. Jeg bare hiver meg på for skoj. :huh: Men jeg føler at det ikke er noe problem med å komme lengre i agility, mens i lp har jeg jo tidligere måttet sette meg ned å tenke iblandt. Og man må jo det i agility, men løsningene er mye mer rett frem som regel.

Ja, jeg syns agility er kjempemorro! :( Men nå satser jeg heller på lp, siden jeg syns det er best. Men vi skal nok få kommet videre med agilityen :( men så var det all skolen da :rolleyes: hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Agility tror jeg er en fantastisk nybegynnersport fordi man ser resultater så fort. Hvilket gir god selvtillit til ferske utøvere (som man jo tydelig kan se her...). Og det gjør at folk har lyst til å fortsette. Innen tiden for å perfeksjonere føring og felt og fart osv er inne, har de allerede blitt hekta :) For det er ikke noe man behøver drive med i klasse 1. Kanskje ikke heller i klasse 2?

Tror du er inne på noe vesentlig her.

Med litt trening på slalomen kunne jeg og Molly sikkert gått en klasse 1 bane i ag. uten å drite oss helt ut - og det med kun et nybegynnerkurs og en håndfull treninger bak oss.

Jeg innbiller meg at ag. er lettere å komme i gang med, man ser raske resultater og kan starte i laveste klasse med minimal trening. Lp krever ganske mye terping på detaljer selv i de lettere klassene.

Det er når føringstekniske ting og tidsbesparende detaljer betyr vinn eller forsvinn at ag virkelig blir vanskelig. Så øverst i klassene ser jeg for meg at det er ganske likt.

Det "skumle" meg ag. er kanskje at man tillater seg selv å slurve med detaljene i starten av treningen (og dermed får en del å rette opp senere), mens man i lp som regel trener med høy presisjon fra starten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Sant :) men dere andre må ikke tro jeg syns agility er lett som bare det. Det er en krevende sport og det krever sitt. men min mening er som den er, at lp er mer pirkete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

personlig synes jeg lp er lettere enn agility. Rett og slett fordi jeg synes jeg har bedre kontroll over hunden i lydighet.

Agility mindre pirkete enn lydighet :D Ja, lydighet er en sport med presisjon, men det er jo agility og! Agility er en presisjonssport i høy fart! Etter min mening er det vanskligere.

Jeg har en hund som elsker begge deler. Han digger lydighet og er alltid klar når vi kommer på trening. Han digger agility, og er alltid klar når vi kommer dit. Vi sliter mye mer i agility enn i lydighet.

Etter at vi begynte med klikker har lydigheta gått kjempe fort. Han synes det er skikkelig moro, og gjør det jeg ber han om. Han går en kjempe fin fri v/ fot, han kommer fort på innkalling, han sitter, dekker og står når jeg ber han om det. Det eneste problemet vårt der er at han ikke setter seg når jeg stopper.

Astrid: Du skrev over her at det er vanskeligere og lære en hund fremadsending til rute enn det er og lære inn slalomen.

Kan på ingen måte si meg enig. I fjor sommer da jeg trente på klubben hadde jeg ingen problemer med og lære Romeo det. Jeg hadde absolutt ingen problemer. Derimot hadde jeg masse problemer med slalom, da han gikk sagte og syntes den var kjedelig... Jeg har nå igjen fått problemer med slalom da han har begynt og hoppe ut av slalomen før den er slutt.

Jeg har opplevd større problemer i innlæring av sikre felt(har ikke det enda), en god slalom(begynner og bli bedre), god fremad sending(den sitter hvertfall) og at han skal følge meg, enn jeg har hatt i med god innsitt, en god på plass og apportbukk i lydighet.

Har faktisk det mye letter og kalle inn Romeo i lydighet enn i agility. Dette fordi han er løs i agility og jeg setter han ikke igjen hver gang jeg roper på han. Når vi trener føring i agility er Romeo løs når jeg roper på han for å svinge. Han er løs i lydighet og, men da har han fått beskjed om og bli igjen, og da sitter han til jeg roper...

Dette var altså min mening :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Har faktisk det mye letter og kalle inn Romeo i lydighet enn i agility. Dette fordi han er løs i agility og jeg setter han ikke igjen hver gang jeg roper på han. Når vi trener føring i agility er Romeo løs når jeg roper på han for å svinge. Han er løs i lydighet og, men da har han fått beskjed om og bli igjen, og da sitter han til jeg roper...

Dette var altså min mening wink.gif

men hvorfor setter du hunden igjen i lydighet? man skal da kunne kalle inn hunden hvor som helst i lp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. hoppe ut av slalomen, så er det mange som kjøper pinner på felleskjøpet og trener hjemmei hagen med disse. Gjør det, og kjøp 14 pinner i steden for tolv. Hvis hunden i konkurranse da hopper ut to pinner for tidlig i forhold til hva han er vant med så er han allerede ferdig ;) Mia og Minnie kan 24 pinners slalom også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men hvorfor trener du ikke på å kalle inn hunden midt i lek eller sånt? innkalling er en liten peace of cake i lydighet :)

Jeg terper på innkallinga ellers og. Han har ikke den beste innkallinga i verden, det skal jeg si. Den er ikke 100%, men vi trener på det. Når vi trener lydighet er den 100% med mindre han har gått lei og Kanga er i nærheten :D Ja, innkalling er en liten piece of cake i lydighet, men den er viktig for det.

Da tar vi vekk innkallinga da.. Hadde større problemer med og lære Romeo og hoppe riktig gjennom hjulet enn jeg hadde og lære han og løpe ut til kjegle ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. hoppe ut av slalomen, så er det mange som kjøper pinner på felleskjøpet og trener hjemmei hagen med disse. Gjør det, og kjøp 14 pinner i steden for tolv. Hvis hunden i konkurranse da hopper ut to pinner for tidlig i forhold til hva han er vant med så er han allerede ferdig :D Mia og Minnie kan 24 pinners slalom også ;)

He, he ;) Kanskje jeg skal gjøre det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg tok det over en uke å lære inn vippa, mens slalommen gikk på tre treningskvelder.

Det spørs hva du mener med kan slalomen det..

Jeg mener at en hund ikke kan slalomen før den takler:

-Både høyre og venstre føring

-Kan sendes frem mens fører er over 5 meter unna i alle mulige vinkler og ta inngangen selvstendig.

-At den tar slalomen selvstendig, fører kan gjøre alt mulig uten å forstyrre hunden. (Krysse foran, krysse bak, ligge langt bak hele slalomen, løpe fra osv)

-Takle store forstyrrelser i slalomen som godbiter/leker på bakken rett ved, andre hunder, masse folk, bråk osv.

-Farten (avhengig av rase selvfølgelig) bør ligge rundt 3 sekunder. Helst under.

Det er ikke så mange agilityhunder som kan alt dette ,og at hunden din kan slalomen etter tre treningskvelder tviler jeg derfor sterkt på :(

Ellers mener jeg at det er lettere å "surre" rundt i klasse 1 i agility og kanskje få et opprykk av og til..

Det tror jeg er fordi en agilitykonkuranse ikke virker så nedbrytende på en hund som en lydighetskonkuranse gjør, agilityløpet varer i under et minutt, mens LP konkuranser tar mye lengre tid. Hvis man ikke har trent mye og riktig før man begynner å konkurere i LP risikerer man at hunden snart lærer at på konkuranser får den ingen belønning, og derfor ikke vil gjøre noe. I agility derimot får den belønning etter en rimelig tid uansett..

I tilegg tror jeg det er mer logisk for folk flest hvordan de skal øke kriteriene i agility enn i lydighet. Dessutten blir jo banen satt opp for folk, og det "tvinger" selv personer som er ustrukturerte til å trene på mange forskjellige ting.

Men hvis man skal satse seriøst i agility, vil jeg si at det er like vanskelig som LP.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest hele innlegget men jeg tror at dette kommer veeeeldig an på hunden man har.

Hvis jeg skal ta stand til meg og Pito så tror jeg at LP er vanskeligst for oss. Dette pga hun er ikke så kjapp på banen (enda!!!) i agility slik at hun kan ikke løpe fra meg og dermed er det rimelig "lett" å føre henne. Hadde jeg hatt en hund som SPURTET så er saken en HELT annen.

LP derimot så er hun redd for å gå klistret inntill meg av en eller annen grunn, så fri v/foten blir vanskelig, hun har litt problemer med andre store hunder dermed blir dekk m/skjult fører vanskelig, hun er vanskelig å holde motivasjonen oppe på hvis det går lang tid mellom hver belønning, og hun blir mindre motivert hvis jeg må avbryte pga feil.

Derfor vil jeg si at LP er vanskeligs for OSS iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har i lang tid blitt diskutert flere steder om hva som er vanskeligst av Lydighet og Agility. Noen mener Lydighet er vanskeligst, mens flere som driver med agility er uenig. Kom med din mening, og argumenter!

:icon_redface:

Agility er helt klart vanskeligst!!

Driver selv bare med lydighet. I lydighet er alt likt hver gang, men i AG er det forskjellig fra bane til bane, og hunden må ha mye større og avanserte (hinder-)kunnskaper i agility iom at førers posisjon i forhold til hunden er forskjellig fra en situasjon til neste. Det stor fart og små marginer mellom suksess til fiasko.

I tillegg kommer handlingen, her må man være konskekvent, kunne planlegge, ta raske avgjørelser, vite hvor man har armer, ben og skuldre +++. Deilig å bare kunne innta en stiv lydighetsposisjon;)

Men det er nok enklere å komme seg til start i kl.1 selv med en hund som ikke har så store kunnskaper i AG, så lenge fører sørger for å være på rett plass til rett tid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg har ikke lest hele innlegget men jeg tror at dette kommer veeeeldig an på hunden man har.

Hvis jeg skal ta stand til meg og Pito så tror jeg at LP er vanskeligst for oss. Dette pga hun er ikke så kjapp på banen (enda!!!) i agility slik at hun kan ikke løpe fra meg og dermed er det rimelig "lett" å føre henne. Hadde jeg hatt en hund som SPURTET så er saken en HELT annen.

LP derimot så er hun redd for å gå klistret inntill meg av en eller annen grunn, så fri v/foten blir vanskelig, hun har litt problemer med andre store hunder dermed blir dekk m/skjult fører vanskelig, hun er vanskelig å holde motivasjonen oppe på hvis det går lang tid mellom hver belønning, og hun blir mindre motivert hvis jeg må avbryte pga feil.

Derfor vil jeg si at LP er vanskeligs for OSS iallefall.

veldig enig der.... ting som har mye å si er jo stressnivå og slikt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Som flere andre her har sakt, synes også jeg det kommer mye ann på hunden.

Men i agility tror jeg det er lettere å fullføre en kl1 bane uten feil, enn det er å gå et knall "løp" i lydighet. Men derimot tror jeg ikke det er så mye forskjell på å klare championatet i begge grener. I lydighet er det utrolig mye pirk (sier ikke at det ikke er det i agility), noe som kan være utrolig tidkrevende for hund og eier. I agility er det jo også pirk, men det er på en annen måte, det er mye lettere å motivere hunder i agility (sikkert ikke alle, men mange), og derfor tror jeg det er en lettere sport for "nybegynnere". :)

Veldig enig!!!! LP er ikke sååå vanskelig i klasse 1, men det ligger f.eks. VELDIG mye arbeid for å få en super fri ved foten, noe som blir grunnlaget for all LP-trening. I aglility går ting litt mer av seg selv så lenge hunden er veldig trygg (da mener jeg at den ikke blir rett for å gå inn i tunell eller over vippe f.eks.). Det skal ikke så mye til i AG i gjøre det kjempe bra i klasse 1 og ganske bra i klasse 2. Men kommer du til klasse 3, ligger det MYE på både hund og fører hvordan det går.

I LP er det ikke så vanskelig å få opprykk i klasse 1 og 2, men å få opprykket til elite og 3 opprykk i eliten opp til LP-championat, er MYE vanskeligere, da nivået og kravene plutselig stiger betrasktelig.

Sammenlangt tror det det vil være ca. like vanskelig å bli champion i begge sportene!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...