Gå til innhold
Hundesonen.no

Artikkel om hvorfor det er båndtvang


Renate A

Recommended Posts

Har du ikke Chicka løs på tur selv da?

Når det er sagt er det ikke innført ekstraordinær båndtvang her i Trondheim, vi har ikke så veldig mye snø, så Tinka løper løs stadig vekk.

Jo..det har jeg faktisk, men den dagen hun løper etter villt skal jeg krabbe til trondheim og gå på hendene tilbake, det kommer aldri til å skje.

Hun er så mammadalt at hun ikke går mer en noen meter unna meg, der jeg går er det heller ikke vilt.

Når jeg går i skogen så har jeg alltid bånd på hun, hun blir også alltid kalt inn når jeg møter andre hunder eller mennesker.

Jeg vet jeg tøyer loven, men siden jeg også har en skadet hund som ikke kommer opp i topp fart så har jeg hun løs.

Har forresten også alltid med meg attest fra vetrinæren min om skaden hennes, så om jeg blir tatt så har jeg bekreftelse på at jeg har skadet dyr som ikke ville jaktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Tinka går ikke noe langt fra meg hun heller. Hun jager ikke, og hun kommer på innkalling. Men hun er tross alt en hund, og en hund kan plutselig finne på noe annet, uten å bry seg om hvor gode pølsebiter eiern har, eller den morsomme skinnfilla som ligger i eierns lomme, eller uten å tenke over strømmen hunden har fått i seg når den ikke har kommet på innkalling. Kort sagt kan en hund løpe avgårde og jage vilt uten å engang tenke over at hunden faktisk har en eier. Jeg tviler på at en skade i ryggen hindrer Chicka fra å jage om hun først får teften av noe og har lyst til å jage det. Sånn sett er hunder ganske imponerende, de kan gjøre mye uten å bry seg så veldig mye om egen smerte. Og Chicka har jo både bc, husky og labrador eller flat i seg - raser som er spreke, raske og skal vi si interesserte i dyr?

Du sier det aldri kommer til å skje, vel det kan jeg si om Tinka også. Hun er vennligheten selv, og har ikke så særlig mye interesse av annet enn å hilse på hunder og få godbit/ball av meg. Men til og med Tinkamin kan finne på å jage.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg luftet mine tre høydrektige sheltietisper løs i hagen for noen år siden. Jeg hadde heller aldri trodd at de vill finne på å løpe etter dyr. I hvertfall ikke i deres tilstand. Men da fikk de plutselig for seg at de skulle gjete elg da. Det stod to stk nederst i hagen jeg ikke hadde sett. Hedligvis kom de tilbake før det skjedde noe fælt.

Så gikk de inn den ene fødde den natten, de to andre det neste døgnet.

En attest på en skade i ryggen er jo ingen attest på at den ikke vil løpe etter dyr. For en slik attest kan ingen veterinær skrive :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Tinka går ikke noe langt fra meg hun heller. Hun jager ikke, og hun kommer på innkalling. Men hun er tross alt en hund, og en hund kan plutselig finne på noe annet, uten å bry seg om hvor gode pølsebiter eiern har, eller den morsomme skinnfilla som ligger i eierns lomme, eller uten å tenke over strømmen hunden har fått i seg når den ikke har kommet på innkalling. Kort sagt kan en hund løpe avgårde og jage vilt uten å engang tenke over at hunden faktisk har en eier. Jeg tviler på at en skade i ryggen hindrer Chicka fra å jage om hun først får teften av noe og har lyst til å jage det. Sånn sett er hunder ganske imponerende, de kan gjøre mye uten å bry seg så veldig mye om egen smerte. Og Chicka har jo både bc, husky og labrador eller flat i seg - raser som er spreke, raske og skal vi si interesserte i dyr?

Du sier det aldri kommer til å skje, vel det kan jeg si om Tinka også. Hun er vennligheten selv, og har ikke så særlig mye interesse av annet enn å hilse på hunder og få godbit/ball av meg. Men til og med Tinkamin kan finne på å jage.

Dette gidder jeg ikke diskutere med deg, sorry.

Jeg har gått på tur med Chicka midt i skauen med vilt rett ved siden av og hun har ikke gjort noe.

har også vært masse på rideturer med hun i skogen sett at det har vært noe, kallt hun inn, ingenting har skjedd.

Dersom DU sier at hun kan løpe etter et vilt nå med skaden så snakker du imot en vetrinær, men du vet vel best du som ikke har sett hun engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta det med ro, det jeg sier er at Chicka er en hund, hun som alle andre - og på samme måte som hun er skadet nå og ikke kan løpe like fort som hun vanligvis kunne ha gjort, kan både hun og en chihuahua finne på å jage vilt. Ingen av dem vil kanskje ha like god sjanse for å faktisk utgjøre skade som det en schæfer eller belger vil, men både chihuahuaen, schæferen, belgeren og Chicka kan finne på å jage vilt, selv om de aldri har gitt antydninger om å gjøre det tidligere.

Tinka har vært rett ved vilt (tre stk rådyr) hun også, uten å vise noe større interesse av å jage dem, men hun kan fint finne på å gjøre det neste gang vi møter på elg, om vi noen gang gjør det igjen. Og om hun først hadde satt seg i hodet at hun skulle jage dem, så tviler jeg på at noe særlig bortsett fra et kobbel og en uenig eier hadde klart å stoppe henne fra å gjøre det, inkludert skader. Som Frisbeebee skreiv: "En attest på en skade i ryggen er jo ingen attest på at den ikke vil løpe etter dyr. For en slik attest kan ingen veterinær skrive :) "

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gidder jeg ikke diskutere med deg, sorry.

Dersom DU sier at hun kan løpe etter et vilt nå med skaden så snakker du imot en vetrinær, men du vet vel best du som ikke har sett hun engang.

Jøss, er du hårsår Renate? Hihi :)

Lisa er nok rimelig trygg på rådyr og elg, og dersom det dukker opp fugl eller hare så setter hun seg, i håp om å bli sendt ut. Jeg er veldig trygg på henne når det gjelder vilt, men det er jo bra med jaktinstinkt i henne så jeg kan ikke si det 100 %.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, er du hårsår Renate? Hihi :D

Lisa er nok rimelig trygg på rådyr og elg, og dersom det dukker opp fugl eller hare så setter hun seg, i håp om å bli sendt ut. Jeg er veldig trygg på henne når det gjelder vilt, men det er jo bra med jaktinstinkt i henne så jeg kan ikke si det 100 %.

Nei ikke såå hårsår, men litt lei av små stikk som kommer i jevne mellomrom. :)

Selvfølgelig kan jeg ikke vært 100% sikker, men hittil har hun iallefall ikke vist noe særlig interesse, og vi er ute i skogen nesten hver dag flere timer. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...