Gå til innhold
Hundesonen.no

Artikkel om hvorfor det er båndtvang


Renate A

Recommended Posts

Har du ikke Chicka løs på tur selv da?

Når det er sagt er det ikke innført ekstraordinær båndtvang her i Trondheim, vi har ikke så veldig mye snø, så Tinka løper løs stadig vekk.

Jo..det har jeg faktisk, men den dagen hun løper etter villt skal jeg krabbe til trondheim og gå på hendene tilbake, det kommer aldri til å skje.

Hun er så mammadalt at hun ikke går mer en noen meter unna meg, der jeg går er det heller ikke vilt.

Når jeg går i skogen så har jeg alltid bånd på hun, hun blir også alltid kalt inn når jeg møter andre hunder eller mennesker.

Jeg vet jeg tøyer loven, men siden jeg også har en skadet hund som ikke kommer opp i topp fart så har jeg hun løs.

Har forresten også alltid med meg attest fra vetrinæren min om skaden hennes, så om jeg blir tatt så har jeg bekreftelse på at jeg har skadet dyr som ikke ville jaktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Tinka går ikke noe langt fra meg hun heller. Hun jager ikke, og hun kommer på innkalling. Men hun er tross alt en hund, og en hund kan plutselig finne på noe annet, uten å bry seg om hvor gode pølsebiter eiern har, eller den morsomme skinnfilla som ligger i eierns lomme, eller uten å tenke over strømmen hunden har fått i seg når den ikke har kommet på innkalling. Kort sagt kan en hund løpe avgårde og jage vilt uten å engang tenke over at hunden faktisk har en eier. Jeg tviler på at en skade i ryggen hindrer Chicka fra å jage om hun først får teften av noe og har lyst til å jage det. Sånn sett er hunder ganske imponerende, de kan gjøre mye uten å bry seg så veldig mye om egen smerte. Og Chicka har jo både bc, husky og labrador eller flat i seg - raser som er spreke, raske og skal vi si interesserte i dyr?

Du sier det aldri kommer til å skje, vel det kan jeg si om Tinka også. Hun er vennligheten selv, og har ikke så særlig mye interesse av annet enn å hilse på hunder og få godbit/ball av meg. Men til og med Tinkamin kan finne på å jage.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg luftet mine tre høydrektige sheltietisper løs i hagen for noen år siden. Jeg hadde heller aldri trodd at de vill finne på å løpe etter dyr. I hvertfall ikke i deres tilstand. Men da fikk de plutselig for seg at de skulle gjete elg da. Det stod to stk nederst i hagen jeg ikke hadde sett. Hedligvis kom de tilbake før det skjedde noe fælt.

Så gikk de inn den ene fødde den natten, de to andre det neste døgnet.

En attest på en skade i ryggen er jo ingen attest på at den ikke vil løpe etter dyr. For en slik attest kan ingen veterinær skrive :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Tinka går ikke noe langt fra meg hun heller. Hun jager ikke, og hun kommer på innkalling. Men hun er tross alt en hund, og en hund kan plutselig finne på noe annet, uten å bry seg om hvor gode pølsebiter eiern har, eller den morsomme skinnfilla som ligger i eierns lomme, eller uten å tenke over strømmen hunden har fått i seg når den ikke har kommet på innkalling. Kort sagt kan en hund løpe avgårde og jage vilt uten å engang tenke over at hunden faktisk har en eier. Jeg tviler på at en skade i ryggen hindrer Chicka fra å jage om hun først får teften av noe og har lyst til å jage det. Sånn sett er hunder ganske imponerende, de kan gjøre mye uten å bry seg så veldig mye om egen smerte. Og Chicka har jo både bc, husky og labrador eller flat i seg - raser som er spreke, raske og skal vi si interesserte i dyr?

Du sier det aldri kommer til å skje, vel det kan jeg si om Tinka også. Hun er vennligheten selv, og har ikke så særlig mye interesse av annet enn å hilse på hunder og få godbit/ball av meg. Men til og med Tinkamin kan finne på å jage.

Dette gidder jeg ikke diskutere med deg, sorry.

Jeg har gått på tur med Chicka midt i skauen med vilt rett ved siden av og hun har ikke gjort noe.

har også vært masse på rideturer med hun i skogen sett at det har vært noe, kallt hun inn, ingenting har skjedd.

Dersom DU sier at hun kan løpe etter et vilt nå med skaden så snakker du imot en vetrinær, men du vet vel best du som ikke har sett hun engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta det med ro, det jeg sier er at Chicka er en hund, hun som alle andre - og på samme måte som hun er skadet nå og ikke kan løpe like fort som hun vanligvis kunne ha gjort, kan både hun og en chihuahua finne på å jage vilt. Ingen av dem vil kanskje ha like god sjanse for å faktisk utgjøre skade som det en schæfer eller belger vil, men både chihuahuaen, schæferen, belgeren og Chicka kan finne på å jage vilt, selv om de aldri har gitt antydninger om å gjøre det tidligere.

Tinka har vært rett ved vilt (tre stk rådyr) hun også, uten å vise noe større interesse av å jage dem, men hun kan fint finne på å gjøre det neste gang vi møter på elg, om vi noen gang gjør det igjen. Og om hun først hadde satt seg i hodet at hun skulle jage dem, så tviler jeg på at noe særlig bortsett fra et kobbel og en uenig eier hadde klart å stoppe henne fra å gjøre det, inkludert skader. Som Frisbeebee skreiv: "En attest på en skade i ryggen er jo ingen attest på at den ikke vil løpe etter dyr. For en slik attest kan ingen veterinær skrive :) "

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gidder jeg ikke diskutere med deg, sorry.

Dersom DU sier at hun kan løpe etter et vilt nå med skaden så snakker du imot en vetrinær, men du vet vel best du som ikke har sett hun engang.

Jøss, er du hårsår Renate? Hihi :)

Lisa er nok rimelig trygg på rådyr og elg, og dersom det dukker opp fugl eller hare så setter hun seg, i håp om å bli sendt ut. Jeg er veldig trygg på henne når det gjelder vilt, men det er jo bra med jaktinstinkt i henne så jeg kan ikke si det 100 %.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, er du hårsår Renate? Hihi :D

Lisa er nok rimelig trygg på rådyr og elg, og dersom det dukker opp fugl eller hare så setter hun seg, i håp om å bli sendt ut. Jeg er veldig trygg på henne når det gjelder vilt, men det er jo bra med jaktinstinkt i henne så jeg kan ikke si det 100 %.

Nei ikke såå hårsår, men litt lei av små stikk som kommer i jevne mellomrom. :)

Selvfølgelig kan jeg ikke vært 100% sikker, men hittil har hun iallefall ikke vist noe særlig interesse, og vi er ute i skogen nesten hver dag flere timer. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...