Gå til innhold
Hundesonen.no

Artikkel om hvorfor det er båndtvang


Renate A

Recommended Posts

Har du ikke Chicka løs på tur selv da?

Når det er sagt er det ikke innført ekstraordinær båndtvang her i Trondheim, vi har ikke så veldig mye snø, så Tinka løper løs stadig vekk.

Jo..det har jeg faktisk, men den dagen hun løper etter villt skal jeg krabbe til trondheim og gå på hendene tilbake, det kommer aldri til å skje.

Hun er så mammadalt at hun ikke går mer en noen meter unna meg, der jeg går er det heller ikke vilt.

Når jeg går i skogen så har jeg alltid bånd på hun, hun blir også alltid kalt inn når jeg møter andre hunder eller mennesker.

Jeg vet jeg tøyer loven, men siden jeg også har en skadet hund som ikke kommer opp i topp fart så har jeg hun løs.

Har forresten også alltid med meg attest fra vetrinæren min om skaden hennes, så om jeg blir tatt så har jeg bekreftelse på at jeg har skadet dyr som ikke ville jaktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Tinka går ikke noe langt fra meg hun heller. Hun jager ikke, og hun kommer på innkalling. Men hun er tross alt en hund, og en hund kan plutselig finne på noe annet, uten å bry seg om hvor gode pølsebiter eiern har, eller den morsomme skinnfilla som ligger i eierns lomme, eller uten å tenke over strømmen hunden har fått i seg når den ikke har kommet på innkalling. Kort sagt kan en hund løpe avgårde og jage vilt uten å engang tenke over at hunden faktisk har en eier. Jeg tviler på at en skade i ryggen hindrer Chicka fra å jage om hun først får teften av noe og har lyst til å jage det. Sånn sett er hunder ganske imponerende, de kan gjøre mye uten å bry seg så veldig mye om egen smerte. Og Chicka har jo både bc, husky og labrador eller flat i seg - raser som er spreke, raske og skal vi si interesserte i dyr?

Du sier det aldri kommer til å skje, vel det kan jeg si om Tinka også. Hun er vennligheten selv, og har ikke så særlig mye interesse av annet enn å hilse på hunder og få godbit/ball av meg. Men til og med Tinkamin kan finne på å jage.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg luftet mine tre høydrektige sheltietisper løs i hagen for noen år siden. Jeg hadde heller aldri trodd at de vill finne på å løpe etter dyr. I hvertfall ikke i deres tilstand. Men da fikk de plutselig for seg at de skulle gjete elg da. Det stod to stk nederst i hagen jeg ikke hadde sett. Hedligvis kom de tilbake før det skjedde noe fælt.

Så gikk de inn den ene fødde den natten, de to andre det neste døgnet.

En attest på en skade i ryggen er jo ingen attest på at den ikke vil løpe etter dyr. For en slik attest kan ingen veterinær skrive :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Tinka går ikke noe langt fra meg hun heller. Hun jager ikke, og hun kommer på innkalling. Men hun er tross alt en hund, og en hund kan plutselig finne på noe annet, uten å bry seg om hvor gode pølsebiter eiern har, eller den morsomme skinnfilla som ligger i eierns lomme, eller uten å tenke over strømmen hunden har fått i seg når den ikke har kommet på innkalling. Kort sagt kan en hund løpe avgårde og jage vilt uten å engang tenke over at hunden faktisk har en eier. Jeg tviler på at en skade i ryggen hindrer Chicka fra å jage om hun først får teften av noe og har lyst til å jage det. Sånn sett er hunder ganske imponerende, de kan gjøre mye uten å bry seg så veldig mye om egen smerte. Og Chicka har jo både bc, husky og labrador eller flat i seg - raser som er spreke, raske og skal vi si interesserte i dyr?

Du sier det aldri kommer til å skje, vel det kan jeg si om Tinka også. Hun er vennligheten selv, og har ikke så særlig mye interesse av annet enn å hilse på hunder og få godbit/ball av meg. Men til og med Tinkamin kan finne på å jage.

Dette gidder jeg ikke diskutere med deg, sorry.

Jeg har gått på tur med Chicka midt i skauen med vilt rett ved siden av og hun har ikke gjort noe.

har også vært masse på rideturer med hun i skogen sett at det har vært noe, kallt hun inn, ingenting har skjedd.

Dersom DU sier at hun kan løpe etter et vilt nå med skaden så snakker du imot en vetrinær, men du vet vel best du som ikke har sett hun engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta det med ro, det jeg sier er at Chicka er en hund, hun som alle andre - og på samme måte som hun er skadet nå og ikke kan løpe like fort som hun vanligvis kunne ha gjort, kan både hun og en chihuahua finne på å jage vilt. Ingen av dem vil kanskje ha like god sjanse for å faktisk utgjøre skade som det en schæfer eller belger vil, men både chihuahuaen, schæferen, belgeren og Chicka kan finne på å jage vilt, selv om de aldri har gitt antydninger om å gjøre det tidligere.

Tinka har vært rett ved vilt (tre stk rådyr) hun også, uten å vise noe større interesse av å jage dem, men hun kan fint finne på å gjøre det neste gang vi møter på elg, om vi noen gang gjør det igjen. Og om hun først hadde satt seg i hodet at hun skulle jage dem, så tviler jeg på at noe særlig bortsett fra et kobbel og en uenig eier hadde klart å stoppe henne fra å gjøre det, inkludert skader. Som Frisbeebee skreiv: "En attest på en skade i ryggen er jo ingen attest på at den ikke vil løpe etter dyr. For en slik attest kan ingen veterinær skrive :) "

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gidder jeg ikke diskutere med deg, sorry.

Dersom DU sier at hun kan løpe etter et vilt nå med skaden så snakker du imot en vetrinær, men du vet vel best du som ikke har sett hun engang.

Jøss, er du hårsår Renate? Hihi :)

Lisa er nok rimelig trygg på rådyr og elg, og dersom det dukker opp fugl eller hare så setter hun seg, i håp om å bli sendt ut. Jeg er veldig trygg på henne når det gjelder vilt, men det er jo bra med jaktinstinkt i henne så jeg kan ikke si det 100 %.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, er du hårsår Renate? Hihi :D

Lisa er nok rimelig trygg på rådyr og elg, og dersom det dukker opp fugl eller hare så setter hun seg, i håp om å bli sendt ut. Jeg er veldig trygg på henne når det gjelder vilt, men det er jo bra med jaktinstinkt i henne så jeg kan ikke si det 100 %.

Nei ikke såå hårsår, men litt lei av små stikk som kommer i jevne mellomrom. :)

Selvfølgelig kan jeg ikke vært 100% sikker, men hittil har hun iallefall ikke vist noe særlig interesse, og vi er ute i skogen nesten hver dag flere timer. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...