Gå til innhold
Hundesonen.no

Gos d´Atura Català


Ingvild
 Share

Recommended Posts

Info om rasen, hentet fra kennel Marengo - http://www.marengo.se:

En medelstor vallhund som ursprungligen kommer från Katalonien i Spanien. Troligen resultatet av korsningar mellan inhemska hundar från landet och de som kom med Romarna.

Man kan klassificera den tillsammans med andra vallhundar i Europa, tex. old english sheepdog från England, berger des pyrénées och briard från Frankrike, bergamasco från Italien och cão da serra de aires från Portugal.

På den tiden användes inte ordet ras och värdet låg inte i utseendet, utan i hundens förmåga att utföra sina arbetsuppgifter. Rasen anses ha ändrats i mycket liten omfattning sedan sitt ursprung. Den har utfört sina uppgifter i de katalonska pyrenéerna och har vunnit respekt hos herdarna som den bästa hunden för vallning av både kor och får. Det är en duglig vakthund och trots att den inte är aggressiv, vaktar den det som den anser som sitt.

Den katalanska vallhunden blev erkänd som ras när den deltog på den internationella utställningen i Barcelona 1929.

Sedan dess har den blivit introducerad som arbetshund likväl som sällskapshund i flera länder världen över. I Sydamerika och Israel som vallare, i Holland, Belgien, Italien och Tyskland som sällskapshund, vilket visar att den anpassar sig och lever ett gott liv lika bra i hus som på gård. En ny arbetsuppgift är under utveckling i Schweiz som räddningshund i bergen.

Standard för Katalansk vallhund/Gos d´Atura Català

Historia

Hund som härstammar från de Katalanska pyrenéerna, den är spridd till alla boskapsområden i Katalonien, genom sin uppgift att valla.

I Helhetsintryck och karaktär

Beskrivning: Sansad, alert och intelligent med ett ädelt uttryck, lugn och känslig, hängiven den flock den blivit anförtrodd. Den undviker främlingar, vilket kan få den att verka vara osocial eller blyg. Det är en duglig vakthund. Motståndskraftig mot värme, kyla och andra extrema omständigheter. Sparsam utfodring är tillräckligt, även för arbete under dessa omständigheter.

Mankhöjd: Mellan 47-55 cm för hundar och mellan 45-53 cm för tikar.

Storlek (proportioner): välbalanserad, välformad, medelstor med en vacker päls. Något längre än sin mankhöjd, ungefär i proportion 9 till 8.

Användningsområde: Det är i sitt vallningsarbete som hunden visar sitt rätta jag. Den lyder inte bara sin förare utan fattar egna nödvändiga beslut och ledsagar sin flock med förvånansvärd lätthet, så att inget djur blir separerat från flocken. Den kan också användas som vakthund tack vare sitt mod och sin tapperhet. På grund av sin storlek, den vackra pälsen, sin intelligens och lojalitet till sin ägare är den också uppskattad som sällskapshund.

II Huvud

Allmänt intryck: Kraftigt huvud men ej tungt, aningen konvex och vid vid basen, välproportionerligt med resten av kroppen. Proportion skalle-nos, 4:3.

Skalle: Aningen längre än brett, med en klart markerad fåra på den främre tredjedelen som sedan plattas ut och bildar en kam fram till nackknölen. Nackknölen är uttalad. Den övre profilen av skallen är något välvd men det kan vara något mindre uttalat på ett mindre område mitt på huvudet. Pannbenets hålrum skall vara välutvecklade på längden såväl som på bredden. Välmarkerade ögonbrynsbågar.

Stop: Väl synligt men ej för uttalat.

Nosparti: Rakt, ganska kort, som en avkortad kon med rundade kanter.

Nosspegel: Rak, i proportion med huvudet, alltid svart.

Läppar: Ganska tjocka, strama, nästan raka utan hängande veck i mungipan. Kraftigt pigmenterade svart. Gommen skall helst också vara pigmenterad svart.

Tänder: Kraftiga, stora och vita, saxbett. Filade hörntänder är tillåtet på arbetande hundar.

Ögon: Välöppnade, uttrycksfulla med en alert och intelligent blick, rundade, mörk bärnstensfärg med svarta ögonlockskanter.

Öron: Högt satta, triangulära, tunna och spetsiga. Mjuka vid basen och inte tjocka. Hängande öron faller tätt intill huvudet. Relation mellan längd och bredd 8:10. Täckta med lång päls som bildar fransar. Kuperade öron accepteras på arbetande hundar.

III Nacke

Kraftfull, fast, muskulös, ganska kort men med proportioner som tillåter god rörlighet. Väl ansatt mot skulderbladen.

IV Kropp

Helhetsintryck: Aningen långsträckt, stark och muskulös. Ger ett intryck av styrka och rörlighet.

Manke: Väl synlig

Rygg: Rak överlinje, ej välvd. Aningen högre, lika eller något lägre över korset än över manken. Korset ser dock nästan alltid högre ut på grund av den myckna pälsen.

Kors: Kraftigt, muskulärt, lätt sluttande.

Bröstkorg: Bred, välutvecklad, djup ned till armbågarna. Väl rundade revben, ej flata, för att tillåta full lungkapacitet för arbete.

Underlinje och flank: Underlinjen aningen uppdragen med kort, stark och välutvecklad flank.

V Svans

Mer eller mindre lågt placerad. Den kan vara lång - aningen längre än ned till hasen, eller kort - ej längre än 10 cm. Det förekommer svanslösa individer och kuperad svans är tillåten på arbetande hundar. Vid lugnt tillstånd hänger den bara ner, i rörelse lyfts svansen glatt, men aldrig rullad över ryggen. Svansen är kraftigt behårad med lång aningen vågig päls.

VI Framparti

Helhetsintryck: Kraftiga, torra och raka framben med kraftiga tassar sedda framifrån eller från sidan.

Proportioner: Avståndet mellan armbågen och manken skall ungefär vara lika som avståndet mellan armbågen och marken.

Skuldror: Kraftiga och muskulösa, aningen sluttande.

Överarm: Kraftiga och muskulösa, med parallella armbågar, varken inåt- eller utåtvridna. Riktigt tätt emot kroppen. Vinkel mellan skuldra och överarm är ungefär 1100

Underarm: Lodrät, stark, väl anpassad för arbete. Vinkel mellan över- och underarm ca 1350

Handlov: Ganska kort, följer samma lodräta linje som underarmen.

Framtassar: Ovala med svarta hårda trampdynor. Huden mellan trampdynorna är hårbeklädda med svarta kraftiga klor.

VII Bakparti

Kraftigt, muskulöst med kraftiga tassar, skall ge ett intryck av kraft och vighet.

Lår: Långa, breda och muskulösa med kraftig benstomme. Lårben-höftbens vinkel skall vara ca 1150

Skenben: Kraftig muskulatur på god benstomme. Vinkel mellan lårben och skenben skall vara ca 1200

Has: Ganska låga, parallella och raka. Hasvinkel ca 1400

Mellanfot: Ganska korta, starka och raka.

Baktassar: Lika som fram men med dubbla sporrar med ben, lågt placerade, fästade till den inre tån med hud.

VIII Rörelser

IX Hud

Ganska tjock, stramt åtliggande på huvud och kropp, väl pigmenterad.

X Päls

Pälsen skall vara lång, slät eller en aning vågig. Sträv med riklig underull, speciellt på bakpartiet. På huvudet bildas skägg, mustascher och ögonbryn som ej inverkar på synen. Svansen är väl behårad liksom benen. Fällningen är uppdelad i två omgångar, först fälls den främre delen, vilket ger hunden ett intryck av att vara två olika individer, sen fälls den bakre delen och hunden blir enhetlig igen.

XI Färg

På håll ser de flesta hundar enfärgade ut men om man kommer närmare, ser man att det är en blandning av hårstrån i olika färgnyanser. Det kan vara från ljus beige till brunt, ljus guldgul till rött och ljus silvergrå till svart. Alla färgvarianterna kan vara blandade med mer eller mindre grått, ofta är nyanserna något ljusare på benen.

Fawn: Från ljusa, medium till mörka nyanser, med mer eller mindre grått och mer eller mindre röda toner. Mörkare partier som ger intryck av ”charboné” är helt korrekt.

Sand: Från mycket ljusa toner till mörka, med mer eller mindre grått. De ljusaste individerna kan nästan se vita ut och de mörkaste ser nästan tigrerade ut.

Grå: En blandning av vita, grå och svarta hårstrån. Med toner från mycket ljust, nästan ”silvervit”, till mycket mörkt, i det närmaste svart med enstaka vita strån.

Det finns också individer som har en blandning av svart, röd eller fawn som dominerar på olika partier, vilket mest ger intryck av black and tan.

Varken svarta eller vita fläckar är tillåtet, dock kan enstaka vita hårstrån som sitter i en liten samling på bröstet accepteras, eller på ovansidan på tårna. Klorna ska dock alltid vara svarta.

XII Fel

Allvarliga fel: Flat skalle eller skalle utan fåra. Rosenöron eller felplacerade öron, för tjockt öronbrosk, för långa eller utstickande öron. Ljusa ögon. Avsaknad av två premolarer, litet överbett.

Svankrygg. Utåt eller inåtvridna ben och tassar. Mer än en vit klo. Avsaknad av ben i dubbel sporrarna eller enkelsporre.

Diskvalificerande fel: Dålig pigmentering på läppar, nosspegeln, ögonlock eller gom. Brun nosspegel. Blå ögon. Vita fläckar. Avsaknad av fler än två premolarer eller vilka två andra tänder som helst. Svansen ringlad över ryggen. Avsaknad av dubbelsporrar eller avsaknad av hud mellan tårna. Alla klor vita. Mer än tre cm över eller under standard storlek. Huvud som en berger des pyrénées eller briard. Över- eller underbett.

Kommentarer: (öron, svans eller avkortade hörntänder). Hundar som ej är arbetande tillåts över huvudtaget inte vara kuperade. De välpigmenterande nyanserna på pälsfärgerna föredras. Hanhundar skall ha normalt placerade testiklar.

Bilder:

Hentet fra http://www.tassen.se/Valkommen.htm:

MH2.jpg

http://www.tassen.se/images/Gos/Dschowos.jpg

http://www.tassen.se/Foton.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...