Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Info om rasen, hentet fra kennel Marengo - http://www.marengo.se:

En medelstor vallhund som ursprungligen kommer från Katalonien i Spanien. Troligen resultatet av korsningar mellan inhemska hundar från landet och de som kom med Romarna.

Man kan klassificera den tillsammans med andra vallhundar i Europa, tex. old english sheepdog från England, berger des pyrénées och briard från Frankrike, bergamasco från Italien och cão da serra de aires från Portugal.

På den tiden användes inte ordet ras och värdet låg inte i utseendet, utan i hundens förmåga att utföra sina arbetsuppgifter. Rasen anses ha ändrats i mycket liten omfattning sedan sitt ursprung. Den har utfört sina uppgifter i de katalonska pyrenéerna och har vunnit respekt hos herdarna som den bästa hunden för vallning av både kor och får. Det är en duglig vakthund och trots att den inte är aggressiv, vaktar den det som den anser som sitt.

Den katalanska vallhunden blev erkänd som ras när den deltog på den internationella utställningen i Barcelona 1929.

Sedan dess har den blivit introducerad som arbetshund likväl som sällskapshund i flera länder världen över. I Sydamerika och Israel som vallare, i Holland, Belgien, Italien och Tyskland som sällskapshund, vilket visar att den anpassar sig och lever ett gott liv lika bra i hus som på gård. En ny arbetsuppgift är under utveckling i Schweiz som räddningshund i bergen.

Standard för Katalansk vallhund/Gos d´Atura Català

Historia

Hund som härstammar från de Katalanska pyrenéerna, den är spridd till alla boskapsområden i Katalonien, genom sin uppgift att valla.

I Helhetsintryck och karaktär

Beskrivning: Sansad, alert och intelligent med ett ädelt uttryck, lugn och känslig, hängiven den flock den blivit anförtrodd. Den undviker främlingar, vilket kan få den att verka vara osocial eller blyg. Det är en duglig vakthund. Motståndskraftig mot värme, kyla och andra extrema omständigheter. Sparsam utfodring är tillräckligt, även för arbete under dessa omständigheter.

Mankhöjd: Mellan 47-55 cm för hundar och mellan 45-53 cm för tikar.

Storlek (proportioner): välbalanserad, välformad, medelstor med en vacker päls. Något längre än sin mankhöjd, ungefär i proportion 9 till 8.

Användningsområde: Det är i sitt vallningsarbete som hunden visar sitt rätta jag. Den lyder inte bara sin förare utan fattar egna nödvändiga beslut och ledsagar sin flock med förvånansvärd lätthet, så att inget djur blir separerat från flocken. Den kan också användas som vakthund tack vare sitt mod och sin tapperhet. På grund av sin storlek, den vackra pälsen, sin intelligens och lojalitet till sin ägare är den också uppskattad som sällskapshund.

II Huvud

Allmänt intryck: Kraftigt huvud men ej tungt, aningen konvex och vid vid basen, välproportionerligt med resten av kroppen. Proportion skalle-nos, 4:3.

Skalle: Aningen längre än brett, med en klart markerad fåra på den främre tredjedelen som sedan plattas ut och bildar en kam fram till nackknölen. Nackknölen är uttalad. Den övre profilen av skallen är något välvd men det kan vara något mindre uttalat på ett mindre område mitt på huvudet. Pannbenets hålrum skall vara välutvecklade på längden såväl som på bredden. Välmarkerade ögonbrynsbågar.

Stop: Väl synligt men ej för uttalat.

Nosparti: Rakt, ganska kort, som en avkortad kon med rundade kanter.

Nosspegel: Rak, i proportion med huvudet, alltid svart.

Läppar: Ganska tjocka, strama, nästan raka utan hängande veck i mungipan. Kraftigt pigmenterade svart. Gommen skall helst också vara pigmenterad svart.

Tänder: Kraftiga, stora och vita, saxbett. Filade hörntänder är tillåtet på arbetande hundar.

Ögon: Välöppnade, uttrycksfulla med en alert och intelligent blick, rundade, mörk bärnstensfärg med svarta ögonlockskanter.

Öron: Högt satta, triangulära, tunna och spetsiga. Mjuka vid basen och inte tjocka. Hängande öron faller tätt intill huvudet. Relation mellan längd och bredd 8:10. Täckta med lång päls som bildar fransar. Kuperade öron accepteras på arbetande hundar.

III Nacke

Kraftfull, fast, muskulös, ganska kort men med proportioner som tillåter god rörlighet. Väl ansatt mot skulderbladen.

IV Kropp

Helhetsintryck: Aningen långsträckt, stark och muskulös. Ger ett intryck av styrka och rörlighet.

Manke: Väl synlig

Rygg: Rak överlinje, ej välvd. Aningen högre, lika eller något lägre över korset än över manken. Korset ser dock nästan alltid högre ut på grund av den myckna pälsen.

Kors: Kraftigt, muskulärt, lätt sluttande.

Bröstkorg: Bred, välutvecklad, djup ned till armbågarna. Väl rundade revben, ej flata, för att tillåta full lungkapacitet för arbete.

Underlinje och flank: Underlinjen aningen uppdragen med kort, stark och välutvecklad flank.

V Svans

Mer eller mindre lågt placerad. Den kan vara lång - aningen längre än ned till hasen, eller kort - ej längre än 10 cm. Det förekommer svanslösa individer och kuperad svans är tillåten på arbetande hundar. Vid lugnt tillstånd hänger den bara ner, i rörelse lyfts svansen glatt, men aldrig rullad över ryggen. Svansen är kraftigt behårad med lång aningen vågig päls.

VI Framparti

Helhetsintryck: Kraftiga, torra och raka framben med kraftiga tassar sedda framifrån eller från sidan.

Proportioner: Avståndet mellan armbågen och manken skall ungefär vara lika som avståndet mellan armbågen och marken.

Skuldror: Kraftiga och muskulösa, aningen sluttande.

Överarm: Kraftiga och muskulösa, med parallella armbågar, varken inåt- eller utåtvridna. Riktigt tätt emot kroppen. Vinkel mellan skuldra och överarm är ungefär 1100

Underarm: Lodrät, stark, väl anpassad för arbete. Vinkel mellan över- och underarm ca 1350

Handlov: Ganska kort, följer samma lodräta linje som underarmen.

Framtassar: Ovala med svarta hårda trampdynor. Huden mellan trampdynorna är hårbeklädda med svarta kraftiga klor.

VII Bakparti

Kraftigt, muskulöst med kraftiga tassar, skall ge ett intryck av kraft och vighet.

Lår: Långa, breda och muskulösa med kraftig benstomme. Lårben-höftbens vinkel skall vara ca 1150

Skenben: Kraftig muskulatur på god benstomme. Vinkel mellan lårben och skenben skall vara ca 1200

Has: Ganska låga, parallella och raka. Hasvinkel ca 1400

Mellanfot: Ganska korta, starka och raka.

Baktassar: Lika som fram men med dubbla sporrar med ben, lågt placerade, fästade till den inre tån med hud.

VIII Rörelser

IX Hud

Ganska tjock, stramt åtliggande på huvud och kropp, väl pigmenterad.

X Päls

Pälsen skall vara lång, slät eller en aning vågig. Sträv med riklig underull, speciellt på bakpartiet. På huvudet bildas skägg, mustascher och ögonbryn som ej inverkar på synen. Svansen är väl behårad liksom benen. Fällningen är uppdelad i två omgångar, först fälls den främre delen, vilket ger hunden ett intryck av att vara två olika individer, sen fälls den bakre delen och hunden blir enhetlig igen.

XI Färg

På håll ser de flesta hundar enfärgade ut men om man kommer närmare, ser man att det är en blandning av hårstrån i olika färgnyanser. Det kan vara från ljus beige till brunt, ljus guldgul till rött och ljus silvergrå till svart. Alla färgvarianterna kan vara blandade med mer eller mindre grått, ofta är nyanserna något ljusare på benen.

Fawn: Från ljusa, medium till mörka nyanser, med mer eller mindre grått och mer eller mindre röda toner. Mörkare partier som ger intryck av ”charboné” är helt korrekt.

Sand: Från mycket ljusa toner till mörka, med mer eller mindre grått. De ljusaste individerna kan nästan se vita ut och de mörkaste ser nästan tigrerade ut.

Grå: En blandning av vita, grå och svarta hårstrån. Med toner från mycket ljust, nästan ”silvervit”, till mycket mörkt, i det närmaste svart med enstaka vita strån.

Det finns också individer som har en blandning av svart, röd eller fawn som dominerar på olika partier, vilket mest ger intryck av black and tan.

Varken svarta eller vita fläckar är tillåtet, dock kan enstaka vita hårstrån som sitter i en liten samling på bröstet accepteras, eller på ovansidan på tårna. Klorna ska dock alltid vara svarta.

XII Fel

Allvarliga fel: Flat skalle eller skalle utan fåra. Rosenöron eller felplacerade öron, för tjockt öronbrosk, för långa eller utstickande öron. Ljusa ögon. Avsaknad av två premolarer, litet överbett.

Svankrygg. Utåt eller inåtvridna ben och tassar. Mer än en vit klo. Avsaknad av ben i dubbel sporrarna eller enkelsporre.

Diskvalificerande fel: Dålig pigmentering på läppar, nosspegeln, ögonlock eller gom. Brun nosspegel. Blå ögon. Vita fläckar. Avsaknad av fler än två premolarer eller vilka två andra tänder som helst. Svansen ringlad över ryggen. Avsaknad av dubbelsporrar eller avsaknad av hud mellan tårna. Alla klor vita. Mer än tre cm över eller under standard storlek. Huvud som en berger des pyrénées eller briard. Över- eller underbett.

Kommentarer: (öron, svans eller avkortade hörntänder). Hundar som ej är arbetande tillåts över huvudtaget inte vara kuperade. De välpigmenterande nyanserna på pälsfärgerna föredras. Hanhundar skall ha normalt placerade testiklar.

Bilder:

Hentet fra http://www.tassen.se/Valkommen.htm:

MH2.jpg

http://www.tassen.se/images/Gos/Dschowos.jpg

http://www.tassen.se/Foton.htm

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...