Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan møtte du din kjære...?


Ricco

Recommended Posts

ååå, for en koselig tråd! :icon_redface:

Jeg møtte Trond første gang som 17 åring. Han var barsk og tøff 21 åring, med ALTFOR mye hårspray. Jeg syns han og gjengen hans var ganske tåpelig, de drakk og festet for mye, og jeg husker jeg og venninden min snakket om "stakkars de jentene som ender opp med dem!"

Etterhvert ble "vår" gjeng og "deres" gjeng til en gjeng på grunn av kjæresterier dem i mellom. I denne perioden var Trond og jeg blitt svært så gode venner og jeg begynte med små flørting. Det skal legges til historien at Trond hadde hevdet seg SVÆRT godt i et eventuelt verdens mesterskap i " ikke forstå når noen flørter med deg". Så etter å ha lagt inn nummeret mitt på hans telefon, med tilleggs kommentaren "Du kan ringe når du vil altså..!" Hintet frempå at jeg syns det gikk såååå mange bra filmer på kino, og at jeg syns det var såå gøy å gå på cafe og bare snakke, skjedde det INGEN verdens ting...

Så ett år etter hadde jeg nesten gitt opp, da i tilleg Trond fikk det for seg at bestekameraten min var samboeren min. Igjen med seriøs hiting om at "neida jeg er heeelt singel.."

Gjennombruddet kom på nyttårsaften 2000. Jeg sprang rundt med en glitrende tryllestav (!) og slo folk i hodet med den (!!) og fortalte dem hvordan det neste året deres kom til å bli... Jada, dette var nok med en promille som hadde fått meg sporenstreks i fengsel om jeg hadde prøvd å manuvrere en bil i den tilstanden.

Da turen kom til Trond, og min spådom om hvordan hans år kom til å bli var sa jeg :"om en øl eller to har jeg vel drukket deg pen nok til å bli en drømmeprins" (er jeg ikke sjarmerende i fylla så vet ikke jeg!)

En stund etterpå kom han bort til meg og hvisket "Jeg trenger ikke drikke noe for å innse at du er min prinsesse".

Så ENDELIG hadde han tatt mine subtile sjekketriks, og forstått at det var HAN jeg ville ha :D

Vi ble altså sammen på nyttårsaften 2000, DET er vel en søt historie å fortelle barnebarna vel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte min kjære igjennom foreldrene våre. Og der var det hat fra første stund! Vi tålte ikke trynet på hverandre. Jeg en ufordraglig fjortiss og han en teit mopedfyr! :P

Men etterhvert som vi ble kjent med hverandre, så fant vi ut at vi var jo ikke så ille allikevel! :D

Så ble det til at jeg heiv meg over han i blindfylla en fest... :icon_redface: Og her sitter vi! :P

Sammen på 6 året nå! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har bestandig visst hvem min kjære var, pga at vi begge har vokst opp i en liten bygd.

etter noen år ute i andre deler av vårt langstrakte land kom jeg hjem for å gå skole i bygden vår, og da oppdaget vi hverandre på nytt.

han er 4 år eldre enn meg, og har bestandig vært den med fet bil (mercedes), masse venner, kule fester, og mye skøy. så jeg var litt redd han, pga at han var så populær. også var han bestandig uoppnåelig pga at han var i den kule gjengen, mens jeg tilhørte "småjentene". men som sagt fikk pipa en annen lyd da jeg kom hjem og vi møttes når jeg var blitt noe mer enn bare en "småjente".

jeg flyttet inn hos han samme uka som vi begynte sammen, og nå har vi bodd ilag i over 3 år :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det er egentlig en grusom historie men.. :icon_redface: Jeg var sint og skuffa og hevnlysten etter å ha funnet ut at K, som jeg "nesten" var sammen med, hadde dame fra før. Så jeg bestemte meg for å sjekke opp bestevennen hans for å gjøre han sjalu, da K hadde flere mer eller mindre psykopatiske trekk, og garantert ville bite av seg foten om han så meg og Vegard sammen.. Så jeg sjekka han opp da, og plutselig fant jeg ut at jeg egentlig likte han veldig godt.. I går hadde vi 1 års dag;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Traff min kone første gang på NKK instr kurs i 1993. Da var hun opptatt.

Traff henne igjen på hundetrening en januardag i 1995. Ble gift i 2001, har en sønn (ny kommer i løpet av høsten) og vi er begge fornøyd med hverandre.

mh

cl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er og fra samme bygd så jeg har alltid kjent han. Så en kveld vi var ute på byen ble det litt småflørting og kyssing, uken etter kom han på besøk noen ganger så var det gjort. Han var da 20 og jeg 17,5. Og nå har vi vært sammen i 7 år :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

må vel fortelle "min" historie og... (veit at Yakine vil det :icon_redface: )

Veit ikkje heilt korleis eg skal begynne...

Eg, sønnen min og hunden vår Hero flytta til Haugesund etter at eg plutselig vart åleine.

Er vel det villeste eg nokon gong har gjort, kjende kun en person der og det var søsteren min. :P

Kort fortalt så var eg vel ganske bitter, og skulle i værtfall aldri starte på et nytt forhold!

men før eg flytta så hadde ei god venninne vist meg ei side som heiter SOL.no..

So der var eg litt innpå, og vart etterkvart oppmerksom på en som prøvde å få kontakt...

Var veldig usikker, men litt nysgjerrig og... :P

Til slutt så svarte eg, og vi vart sittende å chatte mange kvelder og netter...

Han ville at vi skulle møtes, og da tok panikken meg...

men fikk roa meg ned, og så møttes vi en fin sommerdag, eg hadde Hero med som anstand!

Og alle mine "gode" forsetter forsvant som dugg for solen... Den pesronen eg møtte var (og er) en lun og varm mann.

Dette var en lørdag, og han kom på besøk til meg og sønnen min på mandagen, og han reiste aldri i frå oss. Nå har det gått nesten 5 år, guttene hans bor og hos oss, vi har kjøpt oss hus, har desverre mistet Hero men har fått oss 2 nye hunder.

Må og seie at vi forlovet oss ett år etter vi vart i lag. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde besøk av et par venninner.

Vi skulle ha oss et par øl her hos meg før vi tok turen til sentrum.

Denne kvelden så det ut til å bli bare oss 3,da ingen andre vi kjente hadde planer om å gå ut denne helgen.

Vi satt og drakk litt og tatlet sånn kvinnfolk pjatt,mens vi løp frem å tilbake på badet på skift for å pynte siste rest før avreise.

Plutselig ringer telefonen,og venninna mi tar den i stua da jeg selfølgelig er den som er på badet for øyeblikket.

Hun roper at det er Harald som ringer..

Hæ sier jeg?Harald hvem??

Jeg tar telefonen og hører hvem det er.

Åjaaa...heh..Han kjenner jeg jo.Han hadde jeg glemt..ehh..

Harald var en jeg ble kjent med i 99,men vi mistet kontakten i 04 da jeg flyttet..og han flyttet lenger.

Plutselig var han i byen igjen,og han ville ha meg på voirspiel med noen kompiser av han...Så utrolig god timing..for her satt vi 3 jenter og begynte bare å snakke tullball.Bytte stue var en god ide.

Guttegjengen der borte hadde drukket litt mye Jægermaister,så å oppdrive noe adresse til dit vi skulle ble bare fjållete og irriterende.

Jeg ble irritert over svar som "kuleste gata i byn"ol,så jeg la momentant på etter å ha spurt noenlunde tålmodig å fint 3 ganger,uten å få et eneste fornuftig svar i andre enden.

Telefonen ringte opp igjen,men da var jeg innstilt på ikke å dra dit,pga de fulle mannfolka.De tulla jo bare.

Jeg ombestemte meg..det hjalp at jeg la på.

Endelig fikk jeg adressen,men å komme dit var jo ikke så fryktelig givende.Gamle Kompisen min lå i grusen å skapte seg,og husverten kom med stygge bemerkninger til venninnene mine.

Vi skulle likegjerne blitt hos meg.Dette var jo idioti.

Men et menneske som var der kunne jeg henvende meg til når vi stod ute å snakket..da vi måtte røyke utendørs.

Vi ble å snakke om alt mulig og fant tonen fort.

Ute på gata kom det løpende en løs Springer Spaniel som jeg fikk rett i fanget på trappa.Jeg ble stående å dulle med hunden,og da hunden gikk ble jeg selvsagt ensporet i hundetema.

Fyren joinet,og tema gikk over til Boxere som han var oppvokst med,og lastebiler.

Veldig passende at min drøm er lastebillappen og han var trailersjåfør..hihihi..

Vi hadde rett å slett så mye til felles at vi ble å snakke hele kvelden,og vi tok med oss venninnene mine og forlot fullevrakene og kjørte ned til byen...(denne karen var totalavholds og var derfor normal å snakke til)

Nå har vi vært sammen i 7 mndr...og det ser ut til å fortsette med det:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en type til ei veninne tok meg med på jobben hans og viste meg min kommende kjæreste. Han satt og skifta dekk på biler, jeg vinket til han og så så jeg en flott dobermann stod bundet ved inngangen og jeg ble helt betatt av den vakre skapningen som stod der og gikk bort dit istedet. hehe. :D noen dager etterpå ble han med typen til veninna mi hjem til seg der jeg var og da spilte vi litt dart og pratet og så kjørte han meg hjem og inviterte meg på middag og siden da har vi vært sammen, og i tillegg fått vår egen vakre dobermann :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler høyt av Silje og vifter med tryllestaven*

Anders var fotballtreneren min han. Hehe.. Så.. jeg syntes han var kjekk, men han var dessverre sammen med ei annen på laget. Så ble det slutt mellom dem, Anders sluttet som trener og vi hadde lite kontakt. Og så dro jeg på besøk, ting og tang skjedde, og nå har vi vært sammen i 11 mnd.

Trengte bare å vifte litt med "tryllestaven" :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe ... vet ikke helt hvor jeg skal starte jeg...

nettet er en fin ting...

via deiligst.no faktisk... hehe... ikke noe jeg er særlig stolt av.. ( søss og jeg vedda om at jeg ikke kom t å få noen tiere serru... og sta og påståelig som jeg er, måtte jeg jo finne ut av det... jeg slo min søss med glans... :icon_redface:)

men uansett da...

det var der inne lars meldte sin interesse, og vi utvekslet msn adresser, snakkka litt ( han var i ett forhold som skranta, jeg hadde nettopp kommet meg ut av ett voldlig forhold ( var ett halvt år siden, men hadde trengt tid til å roe meg ned sånn halvveis)

hadde ikke avtalt å møte han jeg, men plutselig en dag fikk jeg en tlf om at han var i horten og ikke fant huset mitt..

jeg begynte jo å le, for jeg trudde han tulla, men jeg dro nå ned til byen i den blå mare ( bilen min... som jeg hadde da)

og der sto han jo

etter en stund blei vi sammen, og har vært sammen i snart to år, og forlova i ett

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Romantiske historier! :) Høres ut som internett er et bra sted. Selv er jeg nokså skeptisk. Men flott at det gikk så bra for dere! :)

Jeg møter alltid typer på de merkeligste steder.... vil ikke engang nevne hvor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel jeg så min første gang over en mail. Da var hun liten og brun og kun 3-4 uker gammel :) hehe..

Hentet henne hjem da hun var nesten 8 uker å etter det har hun vært min kjære..:)

Mannfolka venter jeg litt med, iallefall til det dukker opp en jeg har sansen for..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen flotte historier :)

Vel møtte han på bursdagsfest hos ei venninne, ble litt brisen fikk kontakt, og begynte å sende meldinger, jeg hadde bestemt meg for at nei han der skulle ikke jeg rote meg borti. Så kom han på noen fester hos meg, fikk bedre kontakt også ble jeg med venninna mi og han ut på "byn", etterhvert spurte han om jeg ville bli med ut, så gjorde jeg nå det, å sånn fortsatte dagene da. Og på fredag ble vi sammen, jeg var på fjellet og han var hjemme da, fikk telefon av broren min 3 timer etter vi hadde blitt sammen (ca) at han gratulerte :D Rykter sprer seg fort :D Så jeg er "bare" bittelitt nyforelska enda :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Jeg var med ei gammel "vennine" (En som jeg gikk i klassen med før) På fest, og møtte broren hennes.. Som hadde vokst endel og forandret seg:p sist gang jeg så han var jeg 13 år og han var 16 og kasta ut hjemmefra, snakka jo ikke mer med han.. (Kan ikke huske at jeg noen gang hadde snakket med han.. Vi ble godt kjent på festen.. Og etter en stund ble vi sammen, så etter masse krangling var det over (Pga av så utrolig forskjellige venner, og MASSE annet tull..) Men så ble vi sammen igjen.. Så måtte han flytte til Geilo pga av en situasjon, men han er nå her nede igjen på ferie da;)

Vi er sinnsykt forsjellige da... Han liker egentlig ikke hunder, men holder ut med dem og tilbyr å være med på utstilling bare for å være grei:P lol..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møtte min kjære sommeren 2000 hadde en heftig sommerflørt så flyttet han fra byen og jeg så han ikke på 2 år så plutselig tikket det inn en melding på tlf min.Hvordan går det med deg osv.Traff han rett etter det da han var hjemme i byen på visitt da fant vi virkelig tonen oh han flyttet hjem hit igjen.Vi tok det litt rolig i starten..men det var så kjedelig å bo alene så han flyttet inn hos meg og et år gikk og vi kjøpte hus sammen og har det kjempe fint nå ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...