Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan møtte du din kjære...?


Ricco

Recommended Posts

ååå, for en koselig tråd! :icon_redface:

Jeg møtte Trond første gang som 17 åring. Han var barsk og tøff 21 åring, med ALTFOR mye hårspray. Jeg syns han og gjengen hans var ganske tåpelig, de drakk og festet for mye, og jeg husker jeg og venninden min snakket om "stakkars de jentene som ender opp med dem!"

Etterhvert ble "vår" gjeng og "deres" gjeng til en gjeng på grunn av kjæresterier dem i mellom. I denne perioden var Trond og jeg blitt svært så gode venner og jeg begynte med små flørting. Det skal legges til historien at Trond hadde hevdet seg SVÆRT godt i et eventuelt verdens mesterskap i " ikke forstå når noen flørter med deg". Så etter å ha lagt inn nummeret mitt på hans telefon, med tilleggs kommentaren "Du kan ringe når du vil altså..!" Hintet frempå at jeg syns det gikk såååå mange bra filmer på kino, og at jeg syns det var såå gøy å gå på cafe og bare snakke, skjedde det INGEN verdens ting...

Så ett år etter hadde jeg nesten gitt opp, da i tilleg Trond fikk det for seg at bestekameraten min var samboeren min. Igjen med seriøs hiting om at "neida jeg er heeelt singel.."

Gjennombruddet kom på nyttårsaften 2000. Jeg sprang rundt med en glitrende tryllestav (!) og slo folk i hodet med den (!!) og fortalte dem hvordan det neste året deres kom til å bli... Jada, dette var nok med en promille som hadde fått meg sporenstreks i fengsel om jeg hadde prøvd å manuvrere en bil i den tilstanden.

Da turen kom til Trond, og min spådom om hvordan hans år kom til å bli var sa jeg :"om en øl eller to har jeg vel drukket deg pen nok til å bli en drømmeprins" (er jeg ikke sjarmerende i fylla så vet ikke jeg!)

En stund etterpå kom han bort til meg og hvisket "Jeg trenger ikke drikke noe for å innse at du er min prinsesse".

Så ENDELIG hadde han tatt mine subtile sjekketriks, og forstått at det var HAN jeg ville ha :D

Vi ble altså sammen på nyttårsaften 2000, DET er vel en søt historie å fortelle barnebarna vel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte min kjære igjennom foreldrene våre. Og der var det hat fra første stund! Vi tålte ikke trynet på hverandre. Jeg en ufordraglig fjortiss og han en teit mopedfyr! :P

Men etterhvert som vi ble kjent med hverandre, så fant vi ut at vi var jo ikke så ille allikevel! :D

Så ble det til at jeg heiv meg over han i blindfylla en fest... :icon_redface: Og her sitter vi! :P

Sammen på 6 året nå! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har bestandig visst hvem min kjære var, pga at vi begge har vokst opp i en liten bygd.

etter noen år ute i andre deler av vårt langstrakte land kom jeg hjem for å gå skole i bygden vår, og da oppdaget vi hverandre på nytt.

han er 4 år eldre enn meg, og har bestandig vært den med fet bil (mercedes), masse venner, kule fester, og mye skøy. så jeg var litt redd han, pga at han var så populær. også var han bestandig uoppnåelig pga at han var i den kule gjengen, mens jeg tilhørte "småjentene". men som sagt fikk pipa en annen lyd da jeg kom hjem og vi møttes når jeg var blitt noe mer enn bare en "småjente".

jeg flyttet inn hos han samme uka som vi begynte sammen, og nå har vi bodd ilag i over 3 år :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det er egentlig en grusom historie men.. :icon_redface: Jeg var sint og skuffa og hevnlysten etter å ha funnet ut at K, som jeg "nesten" var sammen med, hadde dame fra før. Så jeg bestemte meg for å sjekke opp bestevennen hans for å gjøre han sjalu, da K hadde flere mer eller mindre psykopatiske trekk, og garantert ville bite av seg foten om han så meg og Vegard sammen.. Så jeg sjekka han opp da, og plutselig fant jeg ut at jeg egentlig likte han veldig godt.. I går hadde vi 1 års dag;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Traff min kone første gang på NKK instr kurs i 1993. Da var hun opptatt.

Traff henne igjen på hundetrening en januardag i 1995. Ble gift i 2001, har en sønn (ny kommer i løpet av høsten) og vi er begge fornøyd med hverandre.

mh

cl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er og fra samme bygd så jeg har alltid kjent han. Så en kveld vi var ute på byen ble det litt småflørting og kyssing, uken etter kom han på besøk noen ganger så var det gjort. Han var da 20 og jeg 17,5. Og nå har vi vært sammen i 7 år :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

må vel fortelle "min" historie og... (veit at Yakine vil det :icon_redface: )

Veit ikkje heilt korleis eg skal begynne...

Eg, sønnen min og hunden vår Hero flytta til Haugesund etter at eg plutselig vart åleine.

Er vel det villeste eg nokon gong har gjort, kjende kun en person der og det var søsteren min. :P

Kort fortalt så var eg vel ganske bitter, og skulle i værtfall aldri starte på et nytt forhold!

men før eg flytta så hadde ei god venninne vist meg ei side som heiter SOL.no..

So der var eg litt innpå, og vart etterkvart oppmerksom på en som prøvde å få kontakt...

Var veldig usikker, men litt nysgjerrig og... :P

Til slutt så svarte eg, og vi vart sittende å chatte mange kvelder og netter...

Han ville at vi skulle møtes, og da tok panikken meg...

men fikk roa meg ned, og så møttes vi en fin sommerdag, eg hadde Hero med som anstand!

Og alle mine "gode" forsetter forsvant som dugg for solen... Den pesronen eg møtte var (og er) en lun og varm mann.

Dette var en lørdag, og han kom på besøk til meg og sønnen min på mandagen, og han reiste aldri i frå oss. Nå har det gått nesten 5 år, guttene hans bor og hos oss, vi har kjøpt oss hus, har desverre mistet Hero men har fått oss 2 nye hunder.

Må og seie at vi forlovet oss ett år etter vi vart i lag. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde besøk av et par venninner.

Vi skulle ha oss et par øl her hos meg før vi tok turen til sentrum.

Denne kvelden så det ut til å bli bare oss 3,da ingen andre vi kjente hadde planer om å gå ut denne helgen.

Vi satt og drakk litt og tatlet sånn kvinnfolk pjatt,mens vi løp frem å tilbake på badet på skift for å pynte siste rest før avreise.

Plutselig ringer telefonen,og venninna mi tar den i stua da jeg selfølgelig er den som er på badet for øyeblikket.

Hun roper at det er Harald som ringer..

Hæ sier jeg?Harald hvem??

Jeg tar telefonen og hører hvem det er.

Åjaaa...heh..Han kjenner jeg jo.Han hadde jeg glemt..ehh..

Harald var en jeg ble kjent med i 99,men vi mistet kontakten i 04 da jeg flyttet..og han flyttet lenger.

Plutselig var han i byen igjen,og han ville ha meg på voirspiel med noen kompiser av han...Så utrolig god timing..for her satt vi 3 jenter og begynte bare å snakke tullball.Bytte stue var en god ide.

Guttegjengen der borte hadde drukket litt mye Jægermaister,så å oppdrive noe adresse til dit vi skulle ble bare fjållete og irriterende.

Jeg ble irritert over svar som "kuleste gata i byn"ol,så jeg la momentant på etter å ha spurt noenlunde tålmodig å fint 3 ganger,uten å få et eneste fornuftig svar i andre enden.

Telefonen ringte opp igjen,men da var jeg innstilt på ikke å dra dit,pga de fulle mannfolka.De tulla jo bare.

Jeg ombestemte meg..det hjalp at jeg la på.

Endelig fikk jeg adressen,men å komme dit var jo ikke så fryktelig givende.Gamle Kompisen min lå i grusen å skapte seg,og husverten kom med stygge bemerkninger til venninnene mine.

Vi skulle likegjerne blitt hos meg.Dette var jo idioti.

Men et menneske som var der kunne jeg henvende meg til når vi stod ute å snakket..da vi måtte røyke utendørs.

Vi ble å snakke om alt mulig og fant tonen fort.

Ute på gata kom det løpende en løs Springer Spaniel som jeg fikk rett i fanget på trappa.Jeg ble stående å dulle med hunden,og da hunden gikk ble jeg selvsagt ensporet i hundetema.

Fyren joinet,og tema gikk over til Boxere som han var oppvokst med,og lastebiler.

Veldig passende at min drøm er lastebillappen og han var trailersjåfør..hihihi..

Vi hadde rett å slett så mye til felles at vi ble å snakke hele kvelden,og vi tok med oss venninnene mine og forlot fullevrakene og kjørte ned til byen...(denne karen var totalavholds og var derfor normal å snakke til)

Nå har vi vært sammen i 7 mndr...og det ser ut til å fortsette med det:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en type til ei veninne tok meg med på jobben hans og viste meg min kommende kjæreste. Han satt og skifta dekk på biler, jeg vinket til han og så så jeg en flott dobermann stod bundet ved inngangen og jeg ble helt betatt av den vakre skapningen som stod der og gikk bort dit istedet. hehe. :D noen dager etterpå ble han med typen til veninna mi hjem til seg der jeg var og da spilte vi litt dart og pratet og så kjørte han meg hjem og inviterte meg på middag og siden da har vi vært sammen, og i tillegg fått vår egen vakre dobermann :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler høyt av Silje og vifter med tryllestaven*

Anders var fotballtreneren min han. Hehe.. Så.. jeg syntes han var kjekk, men han var dessverre sammen med ei annen på laget. Så ble det slutt mellom dem, Anders sluttet som trener og vi hadde lite kontakt. Og så dro jeg på besøk, ting og tang skjedde, og nå har vi vært sammen i 11 mnd.

Trengte bare å vifte litt med "tryllestaven" :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe ... vet ikke helt hvor jeg skal starte jeg...

nettet er en fin ting...

via deiligst.no faktisk... hehe... ikke noe jeg er særlig stolt av.. ( søss og jeg vedda om at jeg ikke kom t å få noen tiere serru... og sta og påståelig som jeg er, måtte jeg jo finne ut av det... jeg slo min søss med glans... :icon_redface:)

men uansett da...

det var der inne lars meldte sin interesse, og vi utvekslet msn adresser, snakkka litt ( han var i ett forhold som skranta, jeg hadde nettopp kommet meg ut av ett voldlig forhold ( var ett halvt år siden, men hadde trengt tid til å roe meg ned sånn halvveis)

hadde ikke avtalt å møte han jeg, men plutselig en dag fikk jeg en tlf om at han var i horten og ikke fant huset mitt..

jeg begynte jo å le, for jeg trudde han tulla, men jeg dro nå ned til byen i den blå mare ( bilen min... som jeg hadde da)

og der sto han jo

etter en stund blei vi sammen, og har vært sammen i snart to år, og forlova i ett

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Romantiske historier! :) Høres ut som internett er et bra sted. Selv er jeg nokså skeptisk. Men flott at det gikk så bra for dere! :)

Jeg møter alltid typer på de merkeligste steder.... vil ikke engang nevne hvor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel jeg så min første gang over en mail. Da var hun liten og brun og kun 3-4 uker gammel :) hehe..

Hentet henne hjem da hun var nesten 8 uker å etter det har hun vært min kjære..:)

Mannfolka venter jeg litt med, iallefall til det dukker opp en jeg har sansen for..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen flotte historier :)

Vel møtte han på bursdagsfest hos ei venninne, ble litt brisen fikk kontakt, og begynte å sende meldinger, jeg hadde bestemt meg for at nei han der skulle ikke jeg rote meg borti. Så kom han på noen fester hos meg, fikk bedre kontakt også ble jeg med venninna mi og han ut på "byn", etterhvert spurte han om jeg ville bli med ut, så gjorde jeg nå det, å sånn fortsatte dagene da. Og på fredag ble vi sammen, jeg var på fjellet og han var hjemme da, fikk telefon av broren min 3 timer etter vi hadde blitt sammen (ca) at han gratulerte :D Rykter sprer seg fort :D Så jeg er "bare" bittelitt nyforelska enda :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Jeg var med ei gammel "vennine" (En som jeg gikk i klassen med før) På fest, og møtte broren hennes.. Som hadde vokst endel og forandret seg:p sist gang jeg så han var jeg 13 år og han var 16 og kasta ut hjemmefra, snakka jo ikke mer med han.. (Kan ikke huske at jeg noen gang hadde snakket med han.. Vi ble godt kjent på festen.. Og etter en stund ble vi sammen, så etter masse krangling var det over (Pga av så utrolig forskjellige venner, og MASSE annet tull..) Men så ble vi sammen igjen.. Så måtte han flytte til Geilo pga av en situasjon, men han er nå her nede igjen på ferie da;)

Vi er sinnsykt forsjellige da... Han liker egentlig ikke hunder, men holder ut med dem og tilbyr å være med på utstilling bare for å være grei:P lol..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møtte min kjære sommeren 2000 hadde en heftig sommerflørt så flyttet han fra byen og jeg så han ikke på 2 år så plutselig tikket det inn en melding på tlf min.Hvordan går det med deg osv.Traff han rett etter det da han var hjemme i byen på visitt da fant vi virkelig tonen oh han flyttet hjem hit igjen.Vi tok det litt rolig i starten..men det var så kjedelig å bo alene så han flyttet inn hos meg og et år gikk og vi kjøpte hus sammen og har det kjempe fint nå ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...