Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan møtte du din kjære...?


Ricco

Recommended Posts

ååå, for en koselig tråd! :icon_redface:

Jeg møtte Trond første gang som 17 åring. Han var barsk og tøff 21 åring, med ALTFOR mye hårspray. Jeg syns han og gjengen hans var ganske tåpelig, de drakk og festet for mye, og jeg husker jeg og venninden min snakket om "stakkars de jentene som ender opp med dem!"

Etterhvert ble "vår" gjeng og "deres" gjeng til en gjeng på grunn av kjæresterier dem i mellom. I denne perioden var Trond og jeg blitt svært så gode venner og jeg begynte med små flørting. Det skal legges til historien at Trond hadde hevdet seg SVÆRT godt i et eventuelt verdens mesterskap i " ikke forstå når noen flørter med deg". Så etter å ha lagt inn nummeret mitt på hans telefon, med tilleggs kommentaren "Du kan ringe når du vil altså..!" Hintet frempå at jeg syns det gikk såååå mange bra filmer på kino, og at jeg syns det var såå gøy å gå på cafe og bare snakke, skjedde det INGEN verdens ting...

Så ett år etter hadde jeg nesten gitt opp, da i tilleg Trond fikk det for seg at bestekameraten min var samboeren min. Igjen med seriøs hiting om at "neida jeg er heeelt singel.."

Gjennombruddet kom på nyttårsaften 2000. Jeg sprang rundt med en glitrende tryllestav (!) og slo folk i hodet med den (!!) og fortalte dem hvordan det neste året deres kom til å bli... Jada, dette var nok med en promille som hadde fått meg sporenstreks i fengsel om jeg hadde prøvd å manuvrere en bil i den tilstanden.

Da turen kom til Trond, og min spådom om hvordan hans år kom til å bli var sa jeg :"om en øl eller to har jeg vel drukket deg pen nok til å bli en drømmeprins" (er jeg ikke sjarmerende i fylla så vet ikke jeg!)

En stund etterpå kom han bort til meg og hvisket "Jeg trenger ikke drikke noe for å innse at du er min prinsesse".

Så ENDELIG hadde han tatt mine subtile sjekketriks, og forstått at det var HAN jeg ville ha :D

Vi ble altså sammen på nyttårsaften 2000, DET er vel en søt historie å fortelle barnebarna vel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte min kjære igjennom foreldrene våre. Og der var det hat fra første stund! Vi tålte ikke trynet på hverandre. Jeg en ufordraglig fjortiss og han en teit mopedfyr! :P

Men etterhvert som vi ble kjent med hverandre, så fant vi ut at vi var jo ikke så ille allikevel! :D

Så ble det til at jeg heiv meg over han i blindfylla en fest... :icon_redface: Og her sitter vi! :P

Sammen på 6 året nå! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har bestandig visst hvem min kjære var, pga at vi begge har vokst opp i en liten bygd.

etter noen år ute i andre deler av vårt langstrakte land kom jeg hjem for å gå skole i bygden vår, og da oppdaget vi hverandre på nytt.

han er 4 år eldre enn meg, og har bestandig vært den med fet bil (mercedes), masse venner, kule fester, og mye skøy. så jeg var litt redd han, pga at han var så populær. også var han bestandig uoppnåelig pga at han var i den kule gjengen, mens jeg tilhørte "småjentene". men som sagt fikk pipa en annen lyd da jeg kom hjem og vi møttes når jeg var blitt noe mer enn bare en "småjente".

jeg flyttet inn hos han samme uka som vi begynte sammen, og nå har vi bodd ilag i over 3 år :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det er egentlig en grusom historie men.. :icon_redface: Jeg var sint og skuffa og hevnlysten etter å ha funnet ut at K, som jeg "nesten" var sammen med, hadde dame fra før. Så jeg bestemte meg for å sjekke opp bestevennen hans for å gjøre han sjalu, da K hadde flere mer eller mindre psykopatiske trekk, og garantert ville bite av seg foten om han så meg og Vegard sammen.. Så jeg sjekka han opp da, og plutselig fant jeg ut at jeg egentlig likte han veldig godt.. I går hadde vi 1 års dag;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Traff min kone første gang på NKK instr kurs i 1993. Da var hun opptatt.

Traff henne igjen på hundetrening en januardag i 1995. Ble gift i 2001, har en sønn (ny kommer i løpet av høsten) og vi er begge fornøyd med hverandre.

mh

cl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er og fra samme bygd så jeg har alltid kjent han. Så en kveld vi var ute på byen ble det litt småflørting og kyssing, uken etter kom han på besøk noen ganger så var det gjort. Han var da 20 og jeg 17,5. Og nå har vi vært sammen i 7 år :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

må vel fortelle "min" historie og... (veit at Yakine vil det :icon_redface: )

Veit ikkje heilt korleis eg skal begynne...

Eg, sønnen min og hunden vår Hero flytta til Haugesund etter at eg plutselig vart åleine.

Er vel det villeste eg nokon gong har gjort, kjende kun en person der og det var søsteren min. :P

Kort fortalt så var eg vel ganske bitter, og skulle i værtfall aldri starte på et nytt forhold!

men før eg flytta så hadde ei god venninne vist meg ei side som heiter SOL.no..

So der var eg litt innpå, og vart etterkvart oppmerksom på en som prøvde å få kontakt...

Var veldig usikker, men litt nysgjerrig og... :P

Til slutt så svarte eg, og vi vart sittende å chatte mange kvelder og netter...

Han ville at vi skulle møtes, og da tok panikken meg...

men fikk roa meg ned, og så møttes vi en fin sommerdag, eg hadde Hero med som anstand!

Og alle mine "gode" forsetter forsvant som dugg for solen... Den pesronen eg møtte var (og er) en lun og varm mann.

Dette var en lørdag, og han kom på besøk til meg og sønnen min på mandagen, og han reiste aldri i frå oss. Nå har det gått nesten 5 år, guttene hans bor og hos oss, vi har kjøpt oss hus, har desverre mistet Hero men har fått oss 2 nye hunder.

Må og seie at vi forlovet oss ett år etter vi vart i lag. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde besøk av et par venninner.

Vi skulle ha oss et par øl her hos meg før vi tok turen til sentrum.

Denne kvelden så det ut til å bli bare oss 3,da ingen andre vi kjente hadde planer om å gå ut denne helgen.

Vi satt og drakk litt og tatlet sånn kvinnfolk pjatt,mens vi løp frem å tilbake på badet på skift for å pynte siste rest før avreise.

Plutselig ringer telefonen,og venninna mi tar den i stua da jeg selfølgelig er den som er på badet for øyeblikket.

Hun roper at det er Harald som ringer..

Hæ sier jeg?Harald hvem??

Jeg tar telefonen og hører hvem det er.

Åjaaa...heh..Han kjenner jeg jo.Han hadde jeg glemt..ehh..

Harald var en jeg ble kjent med i 99,men vi mistet kontakten i 04 da jeg flyttet..og han flyttet lenger.

Plutselig var han i byen igjen,og han ville ha meg på voirspiel med noen kompiser av han...Så utrolig god timing..for her satt vi 3 jenter og begynte bare å snakke tullball.Bytte stue var en god ide.

Guttegjengen der borte hadde drukket litt mye Jægermaister,så å oppdrive noe adresse til dit vi skulle ble bare fjållete og irriterende.

Jeg ble irritert over svar som "kuleste gata i byn"ol,så jeg la momentant på etter å ha spurt noenlunde tålmodig å fint 3 ganger,uten å få et eneste fornuftig svar i andre enden.

Telefonen ringte opp igjen,men da var jeg innstilt på ikke å dra dit,pga de fulle mannfolka.De tulla jo bare.

Jeg ombestemte meg..det hjalp at jeg la på.

Endelig fikk jeg adressen,men å komme dit var jo ikke så fryktelig givende.Gamle Kompisen min lå i grusen å skapte seg,og husverten kom med stygge bemerkninger til venninnene mine.

Vi skulle likegjerne blitt hos meg.Dette var jo idioti.

Men et menneske som var der kunne jeg henvende meg til når vi stod ute å snakket..da vi måtte røyke utendørs.

Vi ble å snakke om alt mulig og fant tonen fort.

Ute på gata kom det løpende en løs Springer Spaniel som jeg fikk rett i fanget på trappa.Jeg ble stående å dulle med hunden,og da hunden gikk ble jeg selvsagt ensporet i hundetema.

Fyren joinet,og tema gikk over til Boxere som han var oppvokst med,og lastebiler.

Veldig passende at min drøm er lastebillappen og han var trailersjåfør..hihihi..

Vi hadde rett å slett så mye til felles at vi ble å snakke hele kvelden,og vi tok med oss venninnene mine og forlot fullevrakene og kjørte ned til byen...(denne karen var totalavholds og var derfor normal å snakke til)

Nå har vi vært sammen i 7 mndr...og det ser ut til å fortsette med det:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en type til ei veninne tok meg med på jobben hans og viste meg min kommende kjæreste. Han satt og skifta dekk på biler, jeg vinket til han og så så jeg en flott dobermann stod bundet ved inngangen og jeg ble helt betatt av den vakre skapningen som stod der og gikk bort dit istedet. hehe. :D noen dager etterpå ble han med typen til veninna mi hjem til seg der jeg var og da spilte vi litt dart og pratet og så kjørte han meg hjem og inviterte meg på middag og siden da har vi vært sammen, og i tillegg fått vår egen vakre dobermann :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler høyt av Silje og vifter med tryllestaven*

Anders var fotballtreneren min han. Hehe.. Så.. jeg syntes han var kjekk, men han var dessverre sammen med ei annen på laget. Så ble det slutt mellom dem, Anders sluttet som trener og vi hadde lite kontakt. Og så dro jeg på besøk, ting og tang skjedde, og nå har vi vært sammen i 11 mnd.

Trengte bare å vifte litt med "tryllestaven" :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe ... vet ikke helt hvor jeg skal starte jeg...

nettet er en fin ting...

via deiligst.no faktisk... hehe... ikke noe jeg er særlig stolt av.. ( søss og jeg vedda om at jeg ikke kom t å få noen tiere serru... og sta og påståelig som jeg er, måtte jeg jo finne ut av det... jeg slo min søss med glans... :icon_redface:)

men uansett da...

det var der inne lars meldte sin interesse, og vi utvekslet msn adresser, snakkka litt ( han var i ett forhold som skranta, jeg hadde nettopp kommet meg ut av ett voldlig forhold ( var ett halvt år siden, men hadde trengt tid til å roe meg ned sånn halvveis)

hadde ikke avtalt å møte han jeg, men plutselig en dag fikk jeg en tlf om at han var i horten og ikke fant huset mitt..

jeg begynte jo å le, for jeg trudde han tulla, men jeg dro nå ned til byen i den blå mare ( bilen min... som jeg hadde da)

og der sto han jo

etter en stund blei vi sammen, og har vært sammen i snart to år, og forlova i ett

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Romantiske historier! :) Høres ut som internett er et bra sted. Selv er jeg nokså skeptisk. Men flott at det gikk så bra for dere! :)

Jeg møter alltid typer på de merkeligste steder.... vil ikke engang nevne hvor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel jeg så min første gang over en mail. Da var hun liten og brun og kun 3-4 uker gammel :) hehe..

Hentet henne hjem da hun var nesten 8 uker å etter det har hun vært min kjære..:)

Mannfolka venter jeg litt med, iallefall til det dukker opp en jeg har sansen for..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen flotte historier :)

Vel møtte han på bursdagsfest hos ei venninne, ble litt brisen fikk kontakt, og begynte å sende meldinger, jeg hadde bestemt meg for at nei han der skulle ikke jeg rote meg borti. Så kom han på noen fester hos meg, fikk bedre kontakt også ble jeg med venninna mi og han ut på "byn", etterhvert spurte han om jeg ville bli med ut, så gjorde jeg nå det, å sånn fortsatte dagene da. Og på fredag ble vi sammen, jeg var på fjellet og han var hjemme da, fikk telefon av broren min 3 timer etter vi hadde blitt sammen (ca) at han gratulerte :D Rykter sprer seg fort :D Så jeg er "bare" bittelitt nyforelska enda :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Jeg var med ei gammel "vennine" (En som jeg gikk i klassen med før) På fest, og møtte broren hennes.. Som hadde vokst endel og forandret seg:p sist gang jeg så han var jeg 13 år og han var 16 og kasta ut hjemmefra, snakka jo ikke mer med han.. (Kan ikke huske at jeg noen gang hadde snakket med han.. Vi ble godt kjent på festen.. Og etter en stund ble vi sammen, så etter masse krangling var det over (Pga av så utrolig forskjellige venner, og MASSE annet tull..) Men så ble vi sammen igjen.. Så måtte han flytte til Geilo pga av en situasjon, men han er nå her nede igjen på ferie da;)

Vi er sinnsykt forsjellige da... Han liker egentlig ikke hunder, men holder ut med dem og tilbyr å være med på utstilling bare for å være grei:P lol..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møtte min kjære sommeren 2000 hadde en heftig sommerflørt så flyttet han fra byen og jeg så han ikke på 2 år så plutselig tikket det inn en melding på tlf min.Hvordan går det med deg osv.Traff han rett etter det da han var hjemme i byen på visitt da fant vi virkelig tonen oh han flyttet hjem hit igjen.Vi tok det litt rolig i starten..men det var så kjedelig å bo alene så han flyttet inn hos meg og et år gikk og vi kjøpte hus sammen og har det kjempe fint nå ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...