Gå til innhold
Hundesonen.no

Kontakt trening!


Heidi

Recommended Posts

Hei noen som kan komme med gode tips til kontakt trening? Har fått noen tips av Ricco her inne, men jo fler jo bedre :D

Synes nemlig at kontakt mellem meg og rocky ikke er helt i topp for tiden, så da må vi trene :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet med å stå med hendene rett ut, hadde en godbit i den ene hånden, og når aro så meg i øynene fikk han godbiten... Når vi er på tur gir jeg han godbit når han ser på meg uten noen kommando, signal. Har et øye med han og når han titter opp er det BRA!!! og godbit... Nå lærer Rocky kun å se opp på deg når du stopper opp.... Stoppen din er blitt en kommando... Jeg synes iallefall selv at det er best viss hunden selv tar kontakt, og ikke bare på kommando...

Lykke til!!!

Dette er noe jeg og Aro og trenger mer trening på :wink:

Nå skal vi reise på derssurkurset!! Ha det bra så lenge :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med gobit i munnen, ser ikke hunden på godbiten da å ikke på dere?  :oops:

Det er her du må ha litt tolmodighet, (ikke alltid like enkelt med en hundegodbit i munnen...) Du må følge med på øynene til hunden, og med en gang hunden ser over munnen din og møter øynene dine så spytter du godbiten ut og roser MASSE!! :D Etterkvart så forstår hunden at han må ha øyekontakt med deg før der kommer noe godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet med å stå med hendene rett ut, hadde en godbit i den ene hånden, og når aro så meg i øynene fikk han godbiten...  Når vi er på tur gir jeg han godbit når han ser på meg uten noen kommando, signal. Har et øye med han og når han titter opp er det BRA!!! og godbit... Nå lærer Rocky kun å se opp på deg når du stopper opp.... Stoppen din er blitt en kommando... Jeg synes iallefall selv at det er best viss hunden selv tar kontakt, og ikke bare på kommando...

Lykke til!!!

Dette er noe jeg og Aro og trenger mer trening på  :wink:  

Nå skal vi reise på derssurkurset!! Ha det bra så lenge :wink:

det at stoppen er blitt en kommando er egentlig ikke noe problem. Det er heller noe å dra med seg for eksempel innen lydighet, for der er stopp en kommando. Så sånn sett blir det egentlig en fordel. Og om dere går videre og skal gå lydihetskonkurranse så liker dommeren å se at hunden stopper og ser på føreren. For det viser at hunden følger med i det du som fører gjer.

var litt artig det du fortalte om å stå med armene rett ut, det gjer eg og, men eg har godbiten i munnen. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde litt problem med kontakt med Hero da han var i sin andre pubertetsfase. (Han var ca 15 mnd.) Gikk på kurs og fikk hjelp. Det vi jobbet en del med da var at vi gikk noen steg frem og så kommanderte jeg sitt, og da måtte han sitte til han såg opp på meg før vi gikk igjen. Dette utvidet vi forsiktig, og så gikk vi over til å variere med kommando sitt og dekk. det som var viktig her var at ingenting skjedde før han hadde tatt kontakt ved å se opp på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode tips her. Når jeg fikk min hund så hadde hun vel aldri tatt kontakt for å oppnå noe, langt mindre måtte gjøre noe for å oppnå noe. Hos meg må hun sitte ned og se på meg når vi f.eks skal ut av døra. Da er hun helt i hundre, og å få kontakt med henne på dette tidspunktet er vanskelig men vi fikser det helt perfekt nå. Belønning som å få gå på tur er vel så bra som godter.

Ellers har vi brukt store mengder grillpølser, smackos og leverbiter samt Kong som belønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først viste jeg Tinka at jeg hadde godbiter. Så holdt jeg godbiten i høyre hånd og holdt armen strekt helt ut til siden. Tinka fikk godbiten straks hun så på meg i stedet for på hånda mi. Etterhvert måtte hun se lenger og lenger på meg, og til slutt satte jeg på kommandoen "følg med". Fungerer kjempebra - tror jeg hadde kommando som virkelig funket etter tre dager (og da var hun såpass liten at vi ikke trente så veldig mye hver dag heller).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Vi begynte med en lett variant der jeg holdt snopet opp mot ansiktet, slik at når hun så på meg fikk hun. Så avanserte vi til å stå med armene ut.. Godbiter i begge armene så hun aldri vet hvilken side de kommer fra. Så armene litt ut, men svaiende fram og tilbake (Den er litt vanskeligere) også der snop i begge hender. Vi øver hele tiden på disse øvelsene og hun skal holde kontakten litt og litt lengre etterhvert.

Disse øvelsene øver vi på hver dag, og drar de med oss ut når vi er ute og øver på f. eks båndtrening. Hun får kun snop når hun ser opp og går fint. For oss har hvertfall dette funket kjempebra, men vi har brukt mye tid på kontakt-trening og gjør det fortsatt!!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm... si meg smaker det ikke litt vondt av hundegodt?? personlig kunne jeg ikke tenke meg å ha det i munnen :D synes forøvrig at det ser litt merkelig ut også :D hehe.. men det er nå meg da.. papillon er jo en veldig oppmerksom rase, så dette er ikke noe problem for meg. når jeg sier navnet hennes ser hun på meg med en gang, og når vi trener på det, klikker og belønner jeg for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nu ved jeg ikke om i siger: Kig eller se eller hvad i siger på norsk men lær hunden et ord der betyder at den skal se dig i øjnene til den får en godbid Så hold hænderne på ryggen og når han kigger dig i øjnene får han en godbid. så holder den op med at kigge på dine hænder for det går op for den at den skal se på dig først. Det er også en god "spørg-om-lov"-øvelse :D Ved ikke om det er sagt men det virker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

jeg har hørt mange rare metoder for å få kontakt. Den med å spytte ut godbit til hunden er vel den aller rareste. :D Klikker er jeg heller ikke særlig for, men jeg er ikke imot for å si det sånn. Jeg trener kontakt ved at jeg for eksempel bare sitter sammen med hunden og roser for at den ser på meg. Når jeg trener kontakt bruker jeg null godbit. Godbiten ødelegger veldig når man skal trene kontakt. (er det godbiten eller deg som skal ha kontakt??). Til og med hvis du sitter og slapper av kan du rose hunden for at den ser på deg. Min hund glor på meg hele tiden nå. Etter hvert når du har kontakten kan du begynne med å gi godbit eller leke med hunden som takk for kontakten. Husk å ikke kaste ut leka, men dra med hunden. Da holder du fortsatt kontakt. Lykke til med treningen og kontakten!

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har hørt mange rare metoder for å få kontakt. Den med å spytte ut godbit til hunden er vel den aller rareste.  :D  

Den funker hvertfall, det er det som er det viktigste. Din måte ville ikke fungert på min hund. Man må finne ut hva som passer best for sin hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

haha, unskyld, men jeg syns det er heeelt idiotisk. Finnes mange andre metoder man kan velge mellom. Det der med å spytte godbit er ikke annet enn idioti i mine øyne... så et kurs en gang, og jeg må si jeg fikk noen latter annfall. Disse hundene viste heller ikke gode resultater etter 4 års trening... jaja.. sier nå jeg... smak og behag... det er ofte nybegynnere som velger sånne metoder, men jeg har null tro på at dette får frem 100%. min tro da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...