Gå til innhold
Hundesonen.no

Kontakt trening!


Heidi

Recommended Posts

Hei noen som kan komme med gode tips til kontakt trening? Har fått noen tips av Ricco her inne, men jo fler jo bedre :D

Synes nemlig at kontakt mellem meg og rocky ikke er helt i topp for tiden, så da må vi trene :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet med å stå med hendene rett ut, hadde en godbit i den ene hånden, og når aro så meg i øynene fikk han godbiten... Når vi er på tur gir jeg han godbit når han ser på meg uten noen kommando, signal. Har et øye med han og når han titter opp er det BRA!!! og godbit... Nå lærer Rocky kun å se opp på deg når du stopper opp.... Stoppen din er blitt en kommando... Jeg synes iallefall selv at det er best viss hunden selv tar kontakt, og ikke bare på kommando...

Lykke til!!!

Dette er noe jeg og Aro og trenger mer trening på :wink:

Nå skal vi reise på derssurkurset!! Ha det bra så lenge :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med gobit i munnen, ser ikke hunden på godbiten da å ikke på dere?  :oops:

Det er her du må ha litt tolmodighet, (ikke alltid like enkelt med en hundegodbit i munnen...) Du må følge med på øynene til hunden, og med en gang hunden ser over munnen din og møter øynene dine så spytter du godbiten ut og roser MASSE!! :D Etterkvart så forstår hunden at han må ha øyekontakt med deg før der kommer noe godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet med å stå med hendene rett ut, hadde en godbit i den ene hånden, og når aro så meg i øynene fikk han godbiten...  Når vi er på tur gir jeg han godbit når han ser på meg uten noen kommando, signal. Har et øye med han og når han titter opp er det BRA!!! og godbit... Nå lærer Rocky kun å se opp på deg når du stopper opp.... Stoppen din er blitt en kommando... Jeg synes iallefall selv at det er best viss hunden selv tar kontakt, og ikke bare på kommando...

Lykke til!!!

Dette er noe jeg og Aro og trenger mer trening på  :wink:  

Nå skal vi reise på derssurkurset!! Ha det bra så lenge :wink:

det at stoppen er blitt en kommando er egentlig ikke noe problem. Det er heller noe å dra med seg for eksempel innen lydighet, for der er stopp en kommando. Så sånn sett blir det egentlig en fordel. Og om dere går videre og skal gå lydihetskonkurranse så liker dommeren å se at hunden stopper og ser på føreren. For det viser at hunden følger med i det du som fører gjer.

var litt artig det du fortalte om å stå med armene rett ut, det gjer eg og, men eg har godbiten i munnen. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde litt problem med kontakt med Hero da han var i sin andre pubertetsfase. (Han var ca 15 mnd.) Gikk på kurs og fikk hjelp. Det vi jobbet en del med da var at vi gikk noen steg frem og så kommanderte jeg sitt, og da måtte han sitte til han såg opp på meg før vi gikk igjen. Dette utvidet vi forsiktig, og så gikk vi over til å variere med kommando sitt og dekk. det som var viktig her var at ingenting skjedde før han hadde tatt kontakt ved å se opp på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode tips her. Når jeg fikk min hund så hadde hun vel aldri tatt kontakt for å oppnå noe, langt mindre måtte gjøre noe for å oppnå noe. Hos meg må hun sitte ned og se på meg når vi f.eks skal ut av døra. Da er hun helt i hundre, og å få kontakt med henne på dette tidspunktet er vanskelig men vi fikser det helt perfekt nå. Belønning som å få gå på tur er vel så bra som godter.

Ellers har vi brukt store mengder grillpølser, smackos og leverbiter samt Kong som belønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først viste jeg Tinka at jeg hadde godbiter. Så holdt jeg godbiten i høyre hånd og holdt armen strekt helt ut til siden. Tinka fikk godbiten straks hun så på meg i stedet for på hånda mi. Etterhvert måtte hun se lenger og lenger på meg, og til slutt satte jeg på kommandoen "følg med". Fungerer kjempebra - tror jeg hadde kommando som virkelig funket etter tre dager (og da var hun såpass liten at vi ikke trente så veldig mye hver dag heller).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Vi begynte med en lett variant der jeg holdt snopet opp mot ansiktet, slik at når hun så på meg fikk hun. Så avanserte vi til å stå med armene ut.. Godbiter i begge armene så hun aldri vet hvilken side de kommer fra. Så armene litt ut, men svaiende fram og tilbake (Den er litt vanskeligere) også der snop i begge hender. Vi øver hele tiden på disse øvelsene og hun skal holde kontakten litt og litt lengre etterhvert.

Disse øvelsene øver vi på hver dag, og drar de med oss ut når vi er ute og øver på f. eks båndtrening. Hun får kun snop når hun ser opp og går fint. For oss har hvertfall dette funket kjempebra, men vi har brukt mye tid på kontakt-trening og gjør det fortsatt!!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm... si meg smaker det ikke litt vondt av hundegodt?? personlig kunne jeg ikke tenke meg å ha det i munnen :D synes forøvrig at det ser litt merkelig ut også :D hehe.. men det er nå meg da.. papillon er jo en veldig oppmerksom rase, så dette er ikke noe problem for meg. når jeg sier navnet hennes ser hun på meg med en gang, og når vi trener på det, klikker og belønner jeg for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nu ved jeg ikke om i siger: Kig eller se eller hvad i siger på norsk men lær hunden et ord der betyder at den skal se dig i øjnene til den får en godbid Så hold hænderne på ryggen og når han kigger dig i øjnene får han en godbid. så holder den op med at kigge på dine hænder for det går op for den at den skal se på dig først. Det er også en god "spørg-om-lov"-øvelse :D Ved ikke om det er sagt men det virker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

jeg har hørt mange rare metoder for å få kontakt. Den med å spytte ut godbit til hunden er vel den aller rareste. :D Klikker er jeg heller ikke særlig for, men jeg er ikke imot for å si det sånn. Jeg trener kontakt ved at jeg for eksempel bare sitter sammen med hunden og roser for at den ser på meg. Når jeg trener kontakt bruker jeg null godbit. Godbiten ødelegger veldig når man skal trene kontakt. (er det godbiten eller deg som skal ha kontakt??). Til og med hvis du sitter og slapper av kan du rose hunden for at den ser på deg. Min hund glor på meg hele tiden nå. Etter hvert når du har kontakten kan du begynne med å gi godbit eller leke med hunden som takk for kontakten. Husk å ikke kaste ut leka, men dra med hunden. Da holder du fortsatt kontakt. Lykke til med treningen og kontakten!

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har hørt mange rare metoder for å få kontakt. Den med å spytte ut godbit til hunden er vel den aller rareste.  :D  

Den funker hvertfall, det er det som er det viktigste. Din måte ville ikke fungert på min hund. Man må finne ut hva som passer best for sin hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

haha, unskyld, men jeg syns det er heeelt idiotisk. Finnes mange andre metoder man kan velge mellom. Det der med å spytte godbit er ikke annet enn idioti i mine øyne... så et kurs en gang, og jeg må si jeg fikk noen latter annfall. Disse hundene viste heller ikke gode resultater etter 4 års trening... jaja.. sier nå jeg... smak og behag... det er ofte nybegynnere som velger sånne metoder, men jeg har null tro på at dette får frem 100%. min tro da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...