Gå til innhold
Hundesonen.no

Liker du gnagere?


MarieR

Recommended Posts

Jeg liker råtter veldig godt. Hadde på ett tidspunkt fem av dem. Desverre klarte Kahn å åpne buret til hannråtta og kverket ham mens jeg var på skolen. Det var den store sorgen!

De fire jentene var ofte løs (når Kahn ikke var inne...) og var utrolig fine. De gjemte seg rundt omkring men var mye mer lydige enn Kahn noen gang har hatt lyst til å være. De kunne navnene sine, og kom alltid løpende når jeg ropte på dem - fra hver sin krok. Jeg satte meg på huk, og de spratt opp på skuldrene mine. Vi hadde så god kontakt. Jeg har ikke opplevd samme type kontakt med mange dyr (unntatt en del hunder og noen få hester). De var så sosiale og blide. Fantastiske fine og omgjengelige dyr. Men jeg vil ikke ha burdyr mer. I hvert fall ikke når jeg samtidig har hund og katt. Synes de små dyra fortjener mer plass en det et lite bur kan gi, og jeg vil ikke leke med livene deres ved å slippe dem løs sammen med mine to katter og to (tre) hunder. :P

Har passet et marsvin også - marsvinet Marsha. Hun var koselig, men ikke som råttene. Nei, råtter er fine dyr! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar

Egentlig ikke så veldig gla i gnagere...men kaniner derimot er jo helkjønne :D Har to hermeliner hototfarga nå da, Candy \(gutt :lol: ) og Lala(jente) . Fikk netopp 2søte kaninbebisser :D

(hvordan setter man inn bilde?) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

visst kaniner hadde vert gnagere (men dei er jo lagomorphs, dvs. Haredyr), så hadde eg likt dei best.

har ei kanin skjøl og har bestilt ei som eg får i august. har fått ei stor interesse for kanin og kaninhopping.

kjempemoro, og skal på stevne med kasper (kanina) i august ;)

kasper som eg har no har eg klart å stole på. før var eg alltid redd for at smådyr med sånne tenner skulle bite. men kasper har tannfeil så eg må sjekke tennene ofte.

så no biter han aldri. og det er eg kjempeglad for :P

for uten om det, så liker eg chinchilla best av gnagere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker rotter, jeg. Hadde selv en rotte da jeg var yngre, og jeg vil gjerne ha flere når det passer seg sånn. Med den hunden jeg har, så ville nok rottene vært dead meat før de rakk å bli husvarme, så jeg får vente til jeg flytter på gård og kan ha de i eget rom. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hvilken jeg liker best?

Har hatt degus, ørkenrotter, chinchilla og dverghamster.

  • Degusen fikk jeg aldri tam nok, de bare bet.

  • Ørkenrottene var mye bedre som husdyr, men fortsatt ikke helt min smak.. De var snillere, selv om de aldri kunne holdes og tas i uten å bite..

  • Etter dette ble jeg krisehjem for 3 mishandlede chinchillaer, som bodde som grever hos oss i et år.
    De ble jeg allergisk mot (jeg har astma og allergi) og gubben ble møkklei, for de spiste opp veggene våre..
    De kunne heller ikke holdes, ville ikke sitte rolig og var redde for alt, så jeg fikk aldri kontakt med dem.
    Men de fikk tilbake livsgleden, mange kilo som de trengte, og ro og fred, mens de ble trygge på mennesker igjen, og nå lever de hos ei ufør dame og har det helt topp, sammen med to andre chinchillaer og et utall andre dyr.
    Men de ble jeg veldig glad i og det var veldig trist å skilles fra dem, selv om de ikke var dyr for meg!
    Bildet jeg har lagt ved var et skjeldent syn! Det var en real avskjedsklem, noe jeg aldri hadde opplevd av disse dyrene før!
  • Jeg har en visst en lang historie med å "redde" dyr, jeg tar alltid til meg de svake og stakkarslige..
    Dverghamsteret reddet jeg fra en dyrebutikk som måtte bli kvitt alle dyrene sine pga ombygging..
    Han heter Flekken, og tro det eller ei, det lille dyret er min favoritt, og antakelig er dverghamstere min favoritt-gnager!

Jeg trodde ikke jeg kunne få slik kontakt med et så lite dyr, men han er helt fantastisk!

Kommer løpende mot meg, hopper opp i hånda mi og bare sitter der, har aldri bitt meg, han er bare god og skjønn.. ;) Er han ikke!?

Jeg kommer ikke til å ha andre gnagere enn dverghamstere, etter hva jeg har erfart med andre gnagere.

Og når jeg får barn og de blir eldre og ønsker seg et dyr å passe på, så vet jeg hvilken gnager som er lettest å håndtere, og hvilken jeg selv kan leve med. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanin er vel den beste av gnagerne synes jeg.

Har hatt to stykker tidligere.

Den ene var utrolig glad i kos. Måtte avlive han pga. tannfeil. ;)

Har også hatt en livredd dverghamster :P

*hviske* les dei andre innlegga...kaniner er ikkje gnagere :P

kanina mi har også tannfeil... men beholder han allikavel. kaniner kan leve eit heilt normalt liv med tannfeil, så lenge eigerene har ressurser til å behandle den. er litt meir jobb og penger ja, men for meg er det verdt det :P

men det spørst jo kaslags tannfeil det er da...no har kasper fått tannråte også visstnok så no blir det enten trekking av tenner eller avliving :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker gnagere, jeg synns de er selskapelige og fine husdyr. Akkurat nå har jeg en kanin og to chinchilla. Begge disse er gnagerne jeg liker best, men chinchillaen topper listen :lol: utrolig hvor tamme gnagere kan bli med mye kos og håndtering. :P

ss2.jpg

mine to chins, skippy og sheila :P

Hei vi er litt like vi har brødrene av alle dyr Buhund og Chingchilla jeg har Islansk fårehund og Degus :P

jo Jeg liker Gnagere har 2 fine Degus gutter letter nu etter en litten dame som vi kan få unger på :P

jeg har også Hamster men Degusen topper lita mi :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker marsvin best, eneste gnageren jeg vet om som har nok ro i rompa til å bli kost med. Har hatt flere marsvin, de er bare helt herlig :icon_redface: Men ingen ting er så søtt som når de får unger, jeg våknet en morgen opp til tre herlige krabater som løp rundt i buret og spsite høy...artig! Så lager jo de så søte lyder.... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...