Gå til innhold
Hundesonen.no

Liker du gnagere?


MarieR

Recommended Posts

Jeg liker råtter veldig godt. Hadde på ett tidspunkt fem av dem. Desverre klarte Kahn å åpne buret til hannråtta og kverket ham mens jeg var på skolen. Det var den store sorgen!

De fire jentene var ofte løs (når Kahn ikke var inne...) og var utrolig fine. De gjemte seg rundt omkring men var mye mer lydige enn Kahn noen gang har hatt lyst til å være. De kunne navnene sine, og kom alltid løpende når jeg ropte på dem - fra hver sin krok. Jeg satte meg på huk, og de spratt opp på skuldrene mine. Vi hadde så god kontakt. Jeg har ikke opplevd samme type kontakt med mange dyr (unntatt en del hunder og noen få hester). De var så sosiale og blide. Fantastiske fine og omgjengelige dyr. Men jeg vil ikke ha burdyr mer. I hvert fall ikke når jeg samtidig har hund og katt. Synes de små dyra fortjener mer plass en det et lite bur kan gi, og jeg vil ikke leke med livene deres ved å slippe dem løs sammen med mine to katter og to (tre) hunder. :P

Har passet et marsvin også - marsvinet Marsha. Hun var koselig, men ikke som råttene. Nei, råtter er fine dyr! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar

Egentlig ikke så veldig gla i gnagere...men kaniner derimot er jo helkjønne :D Har to hermeliner hototfarga nå da, Candy \(gutt :lol: ) og Lala(jente) . Fikk netopp 2søte kaninbebisser :D

(hvordan setter man inn bilde?) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

visst kaniner hadde vert gnagere (men dei er jo lagomorphs, dvs. Haredyr), så hadde eg likt dei best.

har ei kanin skjøl og har bestilt ei som eg får i august. har fått ei stor interesse for kanin og kaninhopping.

kjempemoro, og skal på stevne med kasper (kanina) i august ;)

kasper som eg har no har eg klart å stole på. før var eg alltid redd for at smådyr med sånne tenner skulle bite. men kasper har tannfeil så eg må sjekke tennene ofte.

så no biter han aldri. og det er eg kjempeglad for :P

for uten om det, så liker eg chinchilla best av gnagere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker rotter, jeg. Hadde selv en rotte da jeg var yngre, og jeg vil gjerne ha flere når det passer seg sånn. Med den hunden jeg har, så ville nok rottene vært dead meat før de rakk å bli husvarme, så jeg får vente til jeg flytter på gård og kan ha de i eget rom. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hvilken jeg liker best?

Har hatt degus, ørkenrotter, chinchilla og dverghamster.

  • Degusen fikk jeg aldri tam nok, de bare bet.

  • Ørkenrottene var mye bedre som husdyr, men fortsatt ikke helt min smak.. De var snillere, selv om de aldri kunne holdes og tas i uten å bite..

  • Etter dette ble jeg krisehjem for 3 mishandlede chinchillaer, som bodde som grever hos oss i et år.
    De ble jeg allergisk mot (jeg har astma og allergi) og gubben ble møkklei, for de spiste opp veggene våre..
    De kunne heller ikke holdes, ville ikke sitte rolig og var redde for alt, så jeg fikk aldri kontakt med dem.
    Men de fikk tilbake livsgleden, mange kilo som de trengte, og ro og fred, mens de ble trygge på mennesker igjen, og nå lever de hos ei ufør dame og har det helt topp, sammen med to andre chinchillaer og et utall andre dyr.
    Men de ble jeg veldig glad i og det var veldig trist å skilles fra dem, selv om de ikke var dyr for meg!
    Bildet jeg har lagt ved var et skjeldent syn! Det var en real avskjedsklem, noe jeg aldri hadde opplevd av disse dyrene før!
  • Jeg har en visst en lang historie med å "redde" dyr, jeg tar alltid til meg de svake og stakkarslige..
    Dverghamsteret reddet jeg fra en dyrebutikk som måtte bli kvitt alle dyrene sine pga ombygging..
    Han heter Flekken, og tro det eller ei, det lille dyret er min favoritt, og antakelig er dverghamstere min favoritt-gnager!

Jeg trodde ikke jeg kunne få slik kontakt med et så lite dyr, men han er helt fantastisk!

Kommer løpende mot meg, hopper opp i hånda mi og bare sitter der, har aldri bitt meg, han er bare god og skjønn.. ;) Er han ikke!?

Jeg kommer ikke til å ha andre gnagere enn dverghamstere, etter hva jeg har erfart med andre gnagere.

Og når jeg får barn og de blir eldre og ønsker seg et dyr å passe på, så vet jeg hvilken gnager som er lettest å håndtere, og hvilken jeg selv kan leve med. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanin er vel den beste av gnagerne synes jeg.

Har hatt to stykker tidligere.

Den ene var utrolig glad i kos. Måtte avlive han pga. tannfeil. ;)

Har også hatt en livredd dverghamster :P

*hviske* les dei andre innlegga...kaniner er ikkje gnagere :P

kanina mi har også tannfeil... men beholder han allikavel. kaniner kan leve eit heilt normalt liv med tannfeil, så lenge eigerene har ressurser til å behandle den. er litt meir jobb og penger ja, men for meg er det verdt det :P

men det spørst jo kaslags tannfeil det er da...no har kasper fått tannråte også visstnok så no blir det enten trekking av tenner eller avliving :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker gnagere, jeg synns de er selskapelige og fine husdyr. Akkurat nå har jeg en kanin og to chinchilla. Begge disse er gnagerne jeg liker best, men chinchillaen topper listen :lol: utrolig hvor tamme gnagere kan bli med mye kos og håndtering. :P

ss2.jpg

mine to chins, skippy og sheila :P

Hei vi er litt like vi har brødrene av alle dyr Buhund og Chingchilla jeg har Islansk fårehund og Degus :P

jo Jeg liker Gnagere har 2 fine Degus gutter letter nu etter en litten dame som vi kan få unger på :P

jeg har også Hamster men Degusen topper lita mi :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker marsvin best, eneste gnageren jeg vet om som har nok ro i rompa til å bli kost med. Har hatt flere marsvin, de er bare helt herlig :icon_redface: Men ingen ting er så søtt som når de får unger, jeg våknet en morgen opp til tre herlige krabater som løp rundt i buret og spsite høy...artig! Så lager jo de så søte lyder.... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...