Gå til innhold
Hundesonen.no

Liker du gnagere?


MarieR

Recommended Posts

Jeg liker råtter veldig godt. Hadde på ett tidspunkt fem av dem. Desverre klarte Kahn å åpne buret til hannråtta og kverket ham mens jeg var på skolen. Det var den store sorgen!

De fire jentene var ofte løs (når Kahn ikke var inne...) og var utrolig fine. De gjemte seg rundt omkring men var mye mer lydige enn Kahn noen gang har hatt lyst til å være. De kunne navnene sine, og kom alltid løpende når jeg ropte på dem - fra hver sin krok. Jeg satte meg på huk, og de spratt opp på skuldrene mine. Vi hadde så god kontakt. Jeg har ikke opplevd samme type kontakt med mange dyr (unntatt en del hunder og noen få hester). De var så sosiale og blide. Fantastiske fine og omgjengelige dyr. Men jeg vil ikke ha burdyr mer. I hvert fall ikke når jeg samtidig har hund og katt. Synes de små dyra fortjener mer plass en det et lite bur kan gi, og jeg vil ikke leke med livene deres ved å slippe dem løs sammen med mine to katter og to (tre) hunder. :P

Har passet et marsvin også - marsvinet Marsha. Hun var koselig, men ikke som råttene. Nei, råtter er fine dyr! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar

Egentlig ikke så veldig gla i gnagere...men kaniner derimot er jo helkjønne :D Har to hermeliner hototfarga nå da, Candy \(gutt :lol: ) og Lala(jente) . Fikk netopp 2søte kaninbebisser :D

(hvordan setter man inn bilde?) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

visst kaniner hadde vert gnagere (men dei er jo lagomorphs, dvs. Haredyr), så hadde eg likt dei best.

har ei kanin skjøl og har bestilt ei som eg får i august. har fått ei stor interesse for kanin og kaninhopping.

kjempemoro, og skal på stevne med kasper (kanina) i august ;)

kasper som eg har no har eg klart å stole på. før var eg alltid redd for at smådyr med sånne tenner skulle bite. men kasper har tannfeil så eg må sjekke tennene ofte.

så no biter han aldri. og det er eg kjempeglad for :P

for uten om det, så liker eg chinchilla best av gnagere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker rotter, jeg. Hadde selv en rotte da jeg var yngre, og jeg vil gjerne ha flere når det passer seg sånn. Med den hunden jeg har, så ville nok rottene vært dead meat før de rakk å bli husvarme, så jeg får vente til jeg flytter på gård og kan ha de i eget rom. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hvilken jeg liker best?

Har hatt degus, ørkenrotter, chinchilla og dverghamster.

  • Degusen fikk jeg aldri tam nok, de bare bet.

  • Ørkenrottene var mye bedre som husdyr, men fortsatt ikke helt min smak.. De var snillere, selv om de aldri kunne holdes og tas i uten å bite..

  • Etter dette ble jeg krisehjem for 3 mishandlede chinchillaer, som bodde som grever hos oss i et år.
    De ble jeg allergisk mot (jeg har astma og allergi) og gubben ble møkklei, for de spiste opp veggene våre..
    De kunne heller ikke holdes, ville ikke sitte rolig og var redde for alt, så jeg fikk aldri kontakt med dem.
    Men de fikk tilbake livsgleden, mange kilo som de trengte, og ro og fred, mens de ble trygge på mennesker igjen, og nå lever de hos ei ufør dame og har det helt topp, sammen med to andre chinchillaer og et utall andre dyr.
    Men de ble jeg veldig glad i og det var veldig trist å skilles fra dem, selv om de ikke var dyr for meg!
    Bildet jeg har lagt ved var et skjeldent syn! Det var en real avskjedsklem, noe jeg aldri hadde opplevd av disse dyrene før!
  • Jeg har en visst en lang historie med å "redde" dyr, jeg tar alltid til meg de svake og stakkarslige..
    Dverghamsteret reddet jeg fra en dyrebutikk som måtte bli kvitt alle dyrene sine pga ombygging..
    Han heter Flekken, og tro det eller ei, det lille dyret er min favoritt, og antakelig er dverghamstere min favoritt-gnager!

Jeg trodde ikke jeg kunne få slik kontakt med et så lite dyr, men han er helt fantastisk!

Kommer løpende mot meg, hopper opp i hånda mi og bare sitter der, har aldri bitt meg, han er bare god og skjønn.. ;) Er han ikke!?

Jeg kommer ikke til å ha andre gnagere enn dverghamstere, etter hva jeg har erfart med andre gnagere.

Og når jeg får barn og de blir eldre og ønsker seg et dyr å passe på, så vet jeg hvilken gnager som er lettest å håndtere, og hvilken jeg selv kan leve med. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanin er vel den beste av gnagerne synes jeg.

Har hatt to stykker tidligere.

Den ene var utrolig glad i kos. Måtte avlive han pga. tannfeil. ;)

Har også hatt en livredd dverghamster :P

*hviske* les dei andre innlegga...kaniner er ikkje gnagere :P

kanina mi har også tannfeil... men beholder han allikavel. kaniner kan leve eit heilt normalt liv med tannfeil, så lenge eigerene har ressurser til å behandle den. er litt meir jobb og penger ja, men for meg er det verdt det :P

men det spørst jo kaslags tannfeil det er da...no har kasper fått tannråte også visstnok så no blir det enten trekking av tenner eller avliving :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker gnagere, jeg synns de er selskapelige og fine husdyr. Akkurat nå har jeg en kanin og to chinchilla. Begge disse er gnagerne jeg liker best, men chinchillaen topper listen :lol: utrolig hvor tamme gnagere kan bli med mye kos og håndtering. :P

ss2.jpg

mine to chins, skippy og sheila :P

Hei vi er litt like vi har brødrene av alle dyr Buhund og Chingchilla jeg har Islansk fårehund og Degus :P

jo Jeg liker Gnagere har 2 fine Degus gutter letter nu etter en litten dame som vi kan få unger på :P

jeg har også Hamster men Degusen topper lita mi :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker marsvin best, eneste gnageren jeg vet om som har nok ro i rompa til å bli kost med. Har hatt flere marsvin, de er bare helt herlig :icon_redface: Men ingen ting er så søtt som når de får unger, jeg våknet en morgen opp til tre herlige krabater som løp rundt i buret og spsite høy...artig! Så lager jo de så søte lyder.... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...