Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund i avl


mokken

Recommended Posts

Skrevet

Har som sikkert mangen andre ønsker om å bruke min lille prins i avl etterhvert.

Ikke bare for å lage søte valper, men for jeg håper og tror at Birk har noe positivt å tilføre rasen.I Norge er det foreløpig få individer av rasen, men Sverige begynner å få et bra antall etterhvert.

Skal røntge han i mars/april. Ellers er gemyttet foreløpig mg bra, joda han er ung!

Så får vi se videre i forhold til utstillingsres. Har kun vært på 2 valpeskuer (1xBIM, 1 XBIR og resBIG) også har han vært stilt en gang som junior (1JK, 1JKK).

Hvilken krav stiller dere til deres avlshanner?

Tenker da på helse, gemytt, ekstreiør osv.

Hvilken krav stiller dere til tispen og tispeeier som ønsker å bruke deres hanne?

Monica ;)

Skrevet

Hvilken krav stiller dere til deres avlshanner?

Tenker da på helse, gemytt, ekstreiør osv.

Hvilken krav stiller dere til tispen og tispeeier som ønsker å bruke deres hanne?

Monica ;)

Nå klarer jeg ikke så se hva slags rase du har, ble litt nyfiken :P Hva slags rase er det?

Anngående kvalifikasjoner til hannhund så varierer det fra rase til rase. Hadde jeg avlet tibetanske spaniel så hadde jeg hatt andre krav en til min Kelpie. Siden det er Kelpie jeg leter etter hannhund til så kan jeg fortelle hvilken krav jeg ser på:

Helse: Hd og Ad rønket fri (jeg vil også at over 50% av kullet også er undersøkt og selvsagt også fri) alt etter hvilken linjer det er så ønsker jeg at dem er undersøkt at partella er som den skal.

Eksteriør: Dem hannhundene jeg har festet meg ved er ikke stilt i voksen alder (det skal gjøres) men utifra det jeg har sett fra dem så er dem gode representanter. (som du sikkert forstår så er jeg ikke ute etter å avle utstillings stjerner)

Gemytt: Dem skal være av en type jeg liker som jeg tror passer til min tispe sitt gemytt. Her går det mye på "type" hund. Hvordan den er i arbeid, opp mot figurant, opp mot fører, fremmede, fam.sitvsjoner, hilse program, miljø forandringer.

Mentalhelse: Jeg vil at hannhunden (og helst over 50% av dens kullsøsken) skal være mental testet. dette for å få en oversikt over den mentale helsen til kullet. Her er jo det også om å gjøre å tilpasse hannhunden opp mot tispen og dens kullsøsken sine tester.

Og mye mye mer :P Å finne hannhund er ikke enkelt, det er mye som skal tillpasses opp mot tispen. Det er ikke sikkert en knall bra hannhund passer opp mot akkurat den tispen du sitter på. (og det er uansett ikke sikkert at noen av dem passer)

Jeg stiller samme krav til min egen tispe. Å finne en hannhund tar lang tid, jeg har holdt på nå i 1 år (og skal ha kull 2007) Sitter nå igjen med to potensielle kull hvor jeg skal til sverige neste helg å se på hannhundene.

Jeg har hatt en avlshann av tidligere rase (Tibetanske Spaniel) der var kravene mine "strengere" på eksteriøre. Jeg ønsket at dem skulle ha Hp (dette er en relativ stor rase) Helse krevde jeg at tispen skulle være øyenlyst, rasen har meget få reg. med øye lidelser (tidligere hatt tillfeller med PRA) men siden det ikke har vært reg. på lenge så krevde jeg minimum avlsdyrene undersøkt. Jeg ønsket også å ha kjennskap til oppdretteren. (møtt oppdretter, og deres hunder. Både dem dem har selv og evt.avkom) Og ett bra gemytt som passer til famillie hund. Tydligvis var jeg "streng". Hannhunden min hadde bare 1. kull (som ble meget bra) og det ble 3 avslag fra andre som bare hadde lyst på ett kull. ( jeg anbefalte dem å kontakte sine egene oppdrettere, og ta en tur på utstilling) 2 av dem fikk aldri noe kull, en av dem startet senere oppdrett med en annen tispe.

Kravene vil jeg nå tro varierer fra rase til rase. Hvis jeg var deg så ville jeg hørt med oppdretteren (evt rase klubb inn/utland) og hørt hvilken krav dem krever til avlshundene.

Skrevet

Nå klarer jeg ikke så se hva slags rase du har, ble litt nyfiken :P Hva slags rase er det?

He he... bildet er fra når han var ca 3 mnd.

Rasen er Pyreneisk Gjeterhund. Har dessverre ingen raseklubb i Norge å forhøre meg med, men sånn som jeg har forstått av oppdretter så er det ingen(!) avlskrav på rasen i Norge enda.

Ellers takk for et informativt innlegg :P

Skrevet

He he... bildet er fra når han var ca 3 mnd.

Rasen er Pyreneisk Gjeterhund. Har dessverre ingen raseklubb i Norge å forhøre meg med, men sånn som jeg har forstått av oppdretter så er det ingen(!) avlskrav på rasen i Norge enda.

Ellers takk for et informativt innlegg :P

Hva med sverige? Jeg har heller ingen krav på min rase i Norge (unntatt HD rønken). Selv så velget jeg å følge Den svenske klubben sine avlskrav (med litt ekstra krav for min egendel). Det er jo en fin regel å følge det landet som har en viss etablert avlsbase sine krav. Dem begynner da gjerne å få en oversikt over sykdommet og mentalhelse.

Tror nok ikke svensker/dansker har noe i mot å få en mail/tlf fra deg anngående avlskrav på rasen. Dem pleier å være ganske vellvillige når det gjelder små raser :P

Skrevet

Hva med sverige?

I Sverige har de akkurat funnet ut at avlshunder skal ha A el B hofter, ellers er det kun aldersrestriksjoner (hanner fylte 12 mnd, tisper mellom 24 mnd og 8 år), at hunden skal ha oppnådd 1 pr. på utstilling og noen fargerestriksjoner.

Er enig i deres avlskrav, men har registrert at det har vært en rar(!) diskusjon gånende, hvor noen krever å få inn et avlskrav på hanner ang høyde. Rasens standard sier 40-48 cm for hanner med tillat +2 cm for rasetypiske individer.

Da er det noen som ønsker å kreve at hanner brukt i avl skal ha en min. høyde på 43 cm. Noen som gjør min hund til 0,2 cm for lav, men allikevel riktig innenfor rasens standard!!!!

Forstå det den som kan.

Her er linken til den svenske raseklubben.

http://clubbergerdespyrenees.se/

Monica

Skrevet

Merkelig syns jeg også... ett ekstra høydekrav. Har det blitt avlet for små hunder av rasen i det siste muligens?

Når dem ikke har flere krav enn dette så er jo det din jobb å drive litt "rase forskning". Har dem noen helse problemer? Siden det fins noen av dem i Sverige, er dem MH testet? Evt er det et gjennomgående problem i den testen? (eks. skudd redsel? mange avbrutte tester) Dem som bruker rasen til Lp/ag osv føler dem at rasen har noen "mangler" som ønske om mer lekelyst, la seg forstyrre mindre i nye miljø osv

Er intressen din der så er det mye du kan finne ut på egenhånd. Evt prate med oppdrettere og høre deres erfaringer, skape deg ett større nettverk av rasen og jobbe utifra det.

Det måtte jeg selv gjøre ettersom jeg er forholdsvis "alene" med min rase og avl her i norge. Jeg skaffet meg kontakter i andre oppdrettere og folk med kjennskap om rasen. (oppdretteren "min" gikk desverre bort så jeg fikk ikke så mye av hans erfaring med meg)

Dem fleste med stor rase interesse deler vellvillg ut sin kunnskap (somoftest) så er det også din jobb å finne ut hva dine mål og ønsker er. Lykke til :P

Adcarsel: når du først begynner å gjøre slike ting så blir du hekta!! B) ;)

Skrevet

Merkelig syns jeg også... ett ekstra høydekrav. Har det blitt avlet for små hunder av rasen i det siste muligens?

Når dem ikke har flere krav enn dette så er jo det din jobb å drive litt "rase forskning". Har dem noen helse problemer? Siden det fins noen av dem i Sverige, er dem MH testet? Evt er det et gjennomgående problem i den testen? (eks. skudd redsel? mange avbrutte tester) Dem som bruker rasen til Lp/ag osv føler dem at rasen har noen "mangler" som ønske om mer lekelyst, la seg forstyrre mindre i nye miljø osv

Er intressen din der så er det mye du kan finne ut på egenhånd. Evt prate med oppdrettere og høre deres erfaringer, skape deg ett større nettverk av rasen og jobbe utifra det.

Det måtte jeg selv gjøre ettersom jeg er forholdsvis "alene" med min rase og avl her i norge. Jeg skaffet meg kontakter i andre oppdrettere og folk med kjennskap om rasen. (oppdretteren "min" gikk desverre bort så jeg fikk ikke så mye av hans erfaring med meg)

Dem fleste med stor rase interesse deler vellvillg ut sin kunnskap (somoftest) så er det også din jobb å finne ut hva dine mål og ønsker er. Lykke til :P

Adcarsel: når du først begynner å gjøre slike ting så blir du hekta!! B) ;)

Ja her var mangen gode tips å ta tak i!

Som mangen andre gjeterhunder, er endel av pyrrene skuddberørt.Vet kun om 1 i Sverige som er MH-testet.Vet generellt lite om brukssporten selv.

Heldigvis har Birk en utrolig fin evne til avragering ift fyrverkeri.

Får skrive en mail til Sverige å finne ut hvorfor det blir foreslått "ny grense" på 43 cm.

Igjen takk for mangen intressante synspunkter :P

Monica

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...