Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er det så få aktive hundeungdom?


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Vil bare tipse dere om et godt initiativ de har i tønsberg hundeklubb - der de har en egen ungdomsgruppe som trener ag, lp og bruks sammen - mener internettadressa deres er www.ungdomsgruppa.moo.no - både Line & Felix, og Jenny& Kite er med der, så de kan sikkert fortelle dere mer om dette..

Skrevet

Jeg har utrolig lyst til å begynne med utstilling og kanskje etterhvert agility, men de fleste vennene mine driver ikke med sånt og jeg har ikike peiling åssen jeg begynner i hundeklubb elr noe om utstilling..

derfor tenkte jeg jeg kunne få vite litt her da vettu.. det var jo derfor jeg meldte meg inn her.. hehe ;)

Skrevet

Kom nettopp hjem fra medlemsmøtet. Det har gått over alle forventninger - og jeg er kjempelykkelig akkurat nå. Jeg fikk sagt alt jeg ville si, blandt annet masse av de gode argumentene som har komemt frem her (hehe, de sa forresten at de skulle klare å myten om at brukshundmiljøet bare bestod av menn med schæfer og 40 års erfaring på baken). Alle syntes det var kjempepositivt at de fikk høre ungdommenes mening, og de 2 neste timene gikk kun med til snakk rundt ungdom. De sa også at ungdommer var det temaet retrieverklubben måtte prioritere fremfor alt annet, og jammen skal de sette i gang arbeidet med å få ungdommer interessert! Jeg fortalte også om hvordan miniatyrhundklubben har satt opp sitt eget "nm" i barn og hund og at det var motiverende for alle som deltok, Sverige som hadde små konkurranser kun for ungdom osv.

Alt gikk rett og slett strålende, og alle var enige. Nå er min jobb å spre dette videre (og det får dere også gjøre :D ), slik at vi får flere ungdommer interessert. Når det er gjort kan det arrangeres seminarer, kurser, treninger osv for UNGDOM! De ville ha både treninger, seminarer og kurser innen agility, lydighet, freestyle, blodspor, jakt, rundering, rallylydighet osv. Og om vi ønsket et sted å trene var det ikke noe problem! Og om vi trengte utdannede instruktører var det heller ikke noe problem! Også på den økonomiske siden.

Også skal de arbeide veldig for å gjøre slik at ungdommen vet at de er velkomne :D

Jeg flytter kanskje til bergen neste år. Da vet jeg hvilken hundeklubb jeg skal melde meg inn i :D

Skrevet

Grunnen til at jeg ikke er "aktiv" på hundeklubben (selv om jeg skal satse en del på utstilling) er nok fordi som så mange andre her sier, at det er et veldig voksent miljø.. bruks foreksempel, der er det bare "mannfolk i 40 åra med schaefer".. Det er ihvertfall det inntrykket jeg har fått av vår lokale hundeklubb..

Det blir på en måte litt lukket.. De som alltid har vært der holder sammen, og er kanskje ikke så åpne overfor de nye! Og da er det ikke så veldig fristende å møte opp der helt alene, og stå å sparke småsten.. Men det er MIN erfaring.. kanskje har jeg fått et feil inntrykk også? Skal ikke skryte på meg å ha vært der så mye..

Skrevet

Jeg skjønner godt at ungdommer syntes det er vanskelig å kun trene med voksne..Jeg startet å trene med en vennine, og hadde neppe i den alderen turt å melde meg på et kurs helt alene med alle de voksne..Nå er jeg vandt til å kun trene med voksne, men hadde syntes det hadde vært utrolig positivt å fått trene sammen med noen ungdommer..For meg var NKKU leiren nesten helt utrolig, andre ungdommer som trente hund seriøst?

Kjempefint at det gikk bra på møtet ditt Benedicte, ønsket vi kunne få til noe slikt i min hundeklubb også..Får prøve :D

Skrevet

ja jeg er ialfall aktik. jeg er den YNGSTE på treningen vår. å jeg tør stå frem B)

og jeg prøver og får andre til å se at hund er best og du kan lære så mye å ha det morro med dem :D

du er kjempeflink benedicte ;)

Skrevet

For min del er det vel mest at jeg er lat ;)

Så nøyer meg med å gå turer og leke, orker ikke konkurransestyret, har så mye annet å gjøre.. ;)

Guest Christine
Skrevet

Knal bra Benedicte ;)

Men noen som trur det er mange ungdommer med i Nesk osv?

Nei, tviler.. =(

Skrevet

Men noen som trur det er mange ungdommer med i Nesk osv?

Hvorfor ikke? Jeg tror det er veldig mange ungdommer som har f.eks foreldre som er medlem i NESK, men de blir ikke aktive selv - av nevnte grunner..

Skrevet

Vil bare tipse dere om et godt initiativ de har i tønsberg hundeklubb - der de har en egen ungdomsgruppe som trener ag, lp og bruks sammen - mener internettadressa deres er www.ungdomsgruppa.moo.no - både Line & Felix, og Jenny& Kite er med der, så de kan sikkert fortelle dere mer om dette..

Ja, det stemmer ;)

Amira og Maren er også med.

Vi skal få egen trenings tid når vi kommer ut (når all denne fordømte snøen forsvinner...), da blir det annenhver fredag så vidt vi har forstått. Vi har mye agility trening, samt lydighet og utstilling.

Rasene er veldig spredt, fra papillon til dalmatiner. Vi er vel ca 16-16 "medlemmer" (vi har vel ikke noe ordentlig medlems arkiv..). Vi har hatt noen diskusjoner med ledelsen om treningstider osv, og føler vi har fått ganske godt gjennomslag.

Til sommeren skal vi også arrangere en sommerleir, det blir mest sannsynelig på et småbruk i Sverige med agility bane som vi kan leie som nermeste nabo ;)

Hvis det er noen fra Nøtterø/Tønsberg/Re her så må dere gjerne ta kontakt, vi vil veldig gjerne ha med flere, med eller uten arfaring ;)

Skrevet

Det er jo norsk kennel klubb ungdom da!:icon_redface::D jeg tror agitlity blir litt stressete for ungdom fordi vi har skoler og jobb og da blir det kanskje travel å trene med hunden å i det hele komme oss fram til steder.. mangen steder du må kjøre langt for å komme! jeg selv nøyer meg med utstilling! å i det hele gå turer i skog å mark! men det hadde vært noe å fått flere ungdommer inn i miljøet! B)

Skrevet

kjempebra jobba benedicte!

Men må man være medlem av retriver klubben for å være med på kurser og konkuranser som de arrangerer, eller må vi ikke-medlemmer bare betale litt ekstra?

Skrevet

kjempebra jobba benedicte!

Men må man være medlem av retriver klubben for å være med på kurser og konkuranser som de arrangerer, eller må vi ikke-medlemmer bare betale litt ekstra?

Det vet jeg ikke ennå :icon_redface: Det blir mer snakk om det på neste medlemsmøte

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...