Gå til innhold
Hundesonen.no

Buffy av Zantrass


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

vesle dyret som kom inn i livet mitt for 6,5 år siden. Sku jo få hund liksom, og det måtte jo være en schæfer, det var det ikke tvil om.. Zimbad og Zero var jo så snille og fine, da måtte jo vår hund bli det også... Mandag ringte jeg NKK og spurte etter valpekull, og da dama i informasjonen sa hu satt med ei langhåra tispe selv, måtte vi jo dra å hilse på henne. At det kunne finnes andre schæfere der ute, var jo ikke noe alternativ, så selv om bikkja helst ikke ville hilse på oss, og heller ville leke for seg selv, så måtte vi jo bare ha henne, og dagen etter hentet vi henne fra Fagerstrand utafor Oslo.

8,5 uke gammel kom altså Buffy inn i livet mitt. Som en liten ball av pels, og god som få.

valp.jpg

Men, kun kort tid gikk før idyllen ble knust.. Bikkja fikk diare og begynte å klø. Vi klaget til oppdretter, men fikk beskjed om at "alle hunder klør jo", og diare? hu var valp, så hu hadde sikkert spist noe hu ikke tålte..

Men, nye valpeeiere som vi var, kontaktet vi jo veterinæren for den minste ting, og Buffy måtte gå på spesialfor for sensitiv mage i flere mnd, og etterhvert ble det jo tatt allergi test og påvist allergi mot husstøv.

Men, det var fortsatt ikke noe alternativ å avlive henne, som vetrinæren aller helst sku sett vi gjorde.

Så Buffy ble både 6 mnd...

valp7.jpg

og et år...

valp9.jpg

uten at vi ga henne opp.

Måtte begynne å gi henne kortison, og dette gikk hun på ganske lenge, for det var det eneste som hjalp mot kløen.

Etterhvert måtte vi jo fjerne hjørnetennene hennes nede også, ga overbitt, men ikke noe av dette hindret Buffy i å være en overlykkelig hund, og var med på alt jeg a henne om.

02.jpg

02.jpg

Teltturer.. hytteturer.. bilturer... Alt, Buffy var med, bjeffet på alt hu så og hørte, men hu var med, og hu logret hele tida.

Etterhvert ble problemer med allergien noe jeg ble besatt av å behandle p en annen måte enn kortison, og vi prøvde akupunktur, homeopati, vaksiner og det var ikke måte på, og Buffy?? joda, hu var med og bjeffet på alle veterinærene, men godtok alt de gjorde med henne. Men, enden på visa var jo at jeg bare måtte gi opp, og kortison var siste løsning...

Dette var vel rundt 3-4 års alder. Og oppi alt dette, ble hun jo fotomodell også... :smile: Jenta mi, som egentlig lærte BLI som sin første kommando, og den satt virkelig godt...

3-4.jpg

04.jpg

Så ble hu 5 år, og vi ble begge kastet ut av "pappa'n til Buffy". Jeg fikk problemer, men Buffy holdt meg oppe, helt til hu knakk sammen selv... Hu klrte seg ikke uten meg, hu diltet i beina mine bare jeg gikk på kjøkkenet, og hu ga totalt opp alt.... Bare så at livsgnisten forsvant fra hele dyret. Og nå var det min tur til å prøve å få Buffy på beina igjen... På tur kunne hun glefse etter meg, og jeg så at det ikke var MIN Buffy som var der, men noe annet... Men, med hjelp av trening, DAP og mye nærhet, kom hu seg sakte på beina igjen, og ble til dels den hunden jeg alltid har hatt. Så begynte det å lekke av henne, og tankene om å avlive henne var der flere ganger, men Buffy ga ikke opp! Hu ble sterk igjen, og hu ville ikke dø...

lek04.JPG

lek09.JPG

og sommer'n kom, og vi dro på bading på Trevatn, og vi koste oss virkelig begge to. Endelig var vi på topp, begge.. og jeg vet vi ikke hadde kommet oss noen, hadde det ikke vært for den andre...

14.jpg

Tida gikk, jeg fikk en ny knekk i livet, men Buffy har vært her for meg hele tiden... Så var det min tur til å gi henne den siste gaven... Hu fikk smerter igjen, og det var min oppgave å ikke la henne ha det vondt lenger, så i går fikk hun sovne inn hos veterinæren...

Mer trofast hund skal man lete lenge etter. Hu har liggi fanget mitt om jeg har grini.. Hu har liggi pal på magen min en hel natt da jeg hadde så smerter at jeg ikke visste hvor jeg sku gjøre av meg.. Hu har vært her uansett hvor langt nede jeg har vært, hvor sint jeg har vært, eller hvor lei jeg har vært det dyret som har mast på meg hele tida... Hu er rett og slett det beste som har hendt meg, og til tross for sykdom, så håper jeg hu har hatt det bra hos meg.

Selv om jeg har mast på henne, satt henne i flaue situasjoner og dratt henne gjennom alt som er egentlig... Jeg håper og tror hu er takknemlig for den tida hun har hatt hos meg, og at hun nå løper på andre siden av regnbue broen og bjeffer på andre hunder og har det bra! Uten lekkasjer, smerter eller andre problemer... Jeg håper at hu nå endelig har fått fred og ikke minst... at jeg engang kanskje møter henne igjen...

Vesle jenta mi... jeg er bare så utrolig glad i deg, og jeg savner deg.... Buffy.... :)

Guest Per Olav
Skrevet
Vesle jenta mi... jeg er bare så utrolig glad i deg, og jeg savner deg.... Buffy.... :)
Buffy var ei utrolig god jente, Marit, og jeg føler med deg. Vi snakkes om ikke så altfor lenge...

Klem fra

--

PO

Skrevet

Åååå ikke Buffy...

Vel Marit dere har hatt en lang lang vei, og det hele endte med at du ga henne den største gaven du kunne gi - du lot henne dra. Du har det vondt, men Buffy har det bra - du skal se at hun kommer og hilser på deg i drømmene dine (de gjør det, de som har dratt til/over Regnbuebroen)

Hilsen Tonje

Skrevet

Åh dette var leit å lese!

Vi som "kjenner" dere, vet hvor uendlig mye dere to har gitt hverandre *klem*

Mvh

Margrete

ja, den jenta har virkelig vært alt formeg.. hu er uerstattelig...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...