Gå til innhold
Hundesonen.no

Buffy av Zantrass


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

vesle dyret som kom inn i livet mitt for 6,5 år siden. Sku jo få hund liksom, og det måtte jo være en schæfer, det var det ikke tvil om.. Zimbad og Zero var jo så snille og fine, da måtte jo vår hund bli det også... Mandag ringte jeg NKK og spurte etter valpekull, og da dama i informasjonen sa hu satt med ei langhåra tispe selv, måtte vi jo dra å hilse på henne. At det kunne finnes andre schæfere der ute, var jo ikke noe alternativ, så selv om bikkja helst ikke ville hilse på oss, og heller ville leke for seg selv, så måtte vi jo bare ha henne, og dagen etter hentet vi henne fra Fagerstrand utafor Oslo.

8,5 uke gammel kom altså Buffy inn i livet mitt. Som en liten ball av pels, og god som få.

valp.jpg

Men, kun kort tid gikk før idyllen ble knust.. Bikkja fikk diare og begynte å klø. Vi klaget til oppdretter, men fikk beskjed om at "alle hunder klør jo", og diare? hu var valp, så hu hadde sikkert spist noe hu ikke tålte..

Men, nye valpeeiere som vi var, kontaktet vi jo veterinæren for den minste ting, og Buffy måtte gå på spesialfor for sensitiv mage i flere mnd, og etterhvert ble det jo tatt allergi test og påvist allergi mot husstøv.

Men, det var fortsatt ikke noe alternativ å avlive henne, som vetrinæren aller helst sku sett vi gjorde.

Så Buffy ble både 6 mnd...

valp7.jpg

og et år...

valp9.jpg

uten at vi ga henne opp.

Måtte begynne å gi henne kortison, og dette gikk hun på ganske lenge, for det var det eneste som hjalp mot kløen.

Etterhvert måtte vi jo fjerne hjørnetennene hennes nede også, ga overbitt, men ikke noe av dette hindret Buffy i å være en overlykkelig hund, og var med på alt jeg a henne om.

02.jpg

02.jpg

Teltturer.. hytteturer.. bilturer... Alt, Buffy var med, bjeffet på alt hu så og hørte, men hu var med, og hu logret hele tida.

Etterhvert ble problemer med allergien noe jeg ble besatt av å behandle p en annen måte enn kortison, og vi prøvde akupunktur, homeopati, vaksiner og det var ikke måte på, og Buffy?? joda, hu var med og bjeffet på alle veterinærene, men godtok alt de gjorde med henne. Men, enden på visa var jo at jeg bare måtte gi opp, og kortison var siste løsning...

Dette var vel rundt 3-4 års alder. Og oppi alt dette, ble hun jo fotomodell også... :smile: Jenta mi, som egentlig lærte BLI som sin første kommando, og den satt virkelig godt...

3-4.jpg

04.jpg

Så ble hu 5 år, og vi ble begge kastet ut av "pappa'n til Buffy". Jeg fikk problemer, men Buffy holdt meg oppe, helt til hu knakk sammen selv... Hu klrte seg ikke uten meg, hu diltet i beina mine bare jeg gikk på kjøkkenet, og hu ga totalt opp alt.... Bare så at livsgnisten forsvant fra hele dyret. Og nå var det min tur til å prøve å få Buffy på beina igjen... På tur kunne hun glefse etter meg, og jeg så at det ikke var MIN Buffy som var der, men noe annet... Men, med hjelp av trening, DAP og mye nærhet, kom hu seg sakte på beina igjen, og ble til dels den hunden jeg alltid har hatt. Så begynte det å lekke av henne, og tankene om å avlive henne var der flere ganger, men Buffy ga ikke opp! Hu ble sterk igjen, og hu ville ikke dø...

lek04.JPG

lek09.JPG

og sommer'n kom, og vi dro på bading på Trevatn, og vi koste oss virkelig begge to. Endelig var vi på topp, begge.. og jeg vet vi ikke hadde kommet oss noen, hadde det ikke vært for den andre...

14.jpg

Tida gikk, jeg fikk en ny knekk i livet, men Buffy har vært her for meg hele tiden... Så var det min tur til å gi henne den siste gaven... Hu fikk smerter igjen, og det var min oppgave å ikke la henne ha det vondt lenger, så i går fikk hun sovne inn hos veterinæren...

Mer trofast hund skal man lete lenge etter. Hu har liggi fanget mitt om jeg har grini.. Hu har liggi pal på magen min en hel natt da jeg hadde så smerter at jeg ikke visste hvor jeg sku gjøre av meg.. Hu har vært her uansett hvor langt nede jeg har vært, hvor sint jeg har vært, eller hvor lei jeg har vært det dyret som har mast på meg hele tida... Hu er rett og slett det beste som har hendt meg, og til tross for sykdom, så håper jeg hu har hatt det bra hos meg.

Selv om jeg har mast på henne, satt henne i flaue situasjoner og dratt henne gjennom alt som er egentlig... Jeg håper og tror hu er takknemlig for den tida hun har hatt hos meg, og at hun nå løper på andre siden av regnbue broen og bjeffer på andre hunder og har det bra! Uten lekkasjer, smerter eller andre problemer... Jeg håper at hu nå endelig har fått fred og ikke minst... at jeg engang kanskje møter henne igjen...

Vesle jenta mi... jeg er bare så utrolig glad i deg, og jeg savner deg.... Buffy.... :)

Guest Per Olav
Skrevet
Vesle jenta mi... jeg er bare så utrolig glad i deg, og jeg savner deg.... Buffy.... :)
Buffy var ei utrolig god jente, Marit, og jeg føler med deg. Vi snakkes om ikke så altfor lenge...

Klem fra

--

PO

Skrevet

Åååå ikke Buffy...

Vel Marit dere har hatt en lang lang vei, og det hele endte med at du ga henne den største gaven du kunne gi - du lot henne dra. Du har det vondt, men Buffy har det bra - du skal se at hun kommer og hilser på deg i drømmene dine (de gjør det, de som har dratt til/over Regnbuebroen)

Hilsen Tonje

Skrevet

Åh dette var leit å lese!

Vi som "kjenner" dere, vet hvor uendlig mye dere to har gitt hverandre *klem*

Mvh

Margrete

ja, den jenta har virkelig vært alt formeg.. hu er uerstattelig...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...