Gå til innhold
Hundesonen.no

Det glade 80 tallet


Marianne

Recommended Posts

80 - TALLET VS 2006

Husker du det fantastiske tiåret hvor:

* Vi trodde for fullt på at George Michael var hetero

* Vi sto i lange køer utenfor telefonkioskene hver gang vi ville ringe hjem

* Hockeysveisen fantes på enhver moderne manns hode

* Seilerskoen ble betraktet som både klassisk og tidløs

* En krusete permanent ble ansett som en trendy frisyre både på Jenter og gutter

* Å ha en Ball-genser var den største lykke på jord

* Dirty Dancing stjernen Patrick Swayze var supersexy

* Ett Lycra-plagg ved navn "Body" hadde en naturlig plass i alle jenters garderober

* Skulderputer, jo større jo bedre, ga oss en naturlig siluett

* Mascaraen skulle ikke være svart, men ha samme farge som øynene

* Alle matretter som inneholdt ananas het noe med Hawaii

* Den heftigste forretten var rekecocktail og den flotteste desserten glace au four

* Vi kunne ikke hoppe på gulvet når vi hørte på musikk,da ble det hakk i platene

* Det fantes et spesielt møbel hvor platespilleren sto, den ble kalt stereobenken

* Vi meldte oss inn i bokklubber, musikklubber og vi samlet på uttallige kort og bilder av popstjerner, idrettshelter og dyr

* Det hvite mirakelet Tippex var den eneste måten å rette opp en skrivefeil på

* Tights og stor t-skjorte var en helt naturlig kombinasjon

* De aller fineste plakatene/bildene vi hadde på veggene var av kyssende par i solnedgang, gråtende klovner og gallopperende enhjørninger

* Vi gikk på aerobic med stringtruse utenpå gymdrakten og syntes det var helt naturlig

* "Jeg skriver ut en sjekk" var en helt vanlig replikk

* Fastfood var det samme som grilllpølse med rekesalat

* Joggedress var ikke joggedress uten amerikasokker rullet ned utenpå, eller buksen brettet opp

År 2006, du vet at du lever i 2006 når:

1.Du taster inn en pin-kode på mikroovnen

2. Du har 15 telefonnummere til en familie på 3 personer

3. Du sender en email til den personen som sitter ved siden av deg

4. Årsaken til at du har mistet kontakten med gamle venner, er at du ikke

har e-mail adressen deres

5. Du har jobbet på samme kontorpult i 4 år, men for tre ulike firmaer

6. Din sjef ikke klarer å gjøre din jobb

7. Lunsjen din består av rå fisk som du spiser med pinner

8. Du ringer familien for å høre om de er hjemme idet øyeblikket du kjører

inn i garasjen

10. All reklame på tv har en internetadresse under

11. Du får panikk om du glemmer mobiltelefonen din hjemme (som du ikke

hadde

den første 20 årene av ditt liv) og du må snu for å hente den

12. Det første du gjør når du står opp er å gå online, før du henter en

kaffe i espressomaskinen

13. Du legger hodet på skakke når du ler

14. Du leser dette og nikker og ler

15. Du vet presis hvem du skal sende denne mailen videre til

16. Du er for opptatt til å legge merke til at nummer 9 i denne listen er

borte

17. Du måtte scrolle opp igjen for å sjekke at den faktisk ikke var der

18. Og nå sitter du der og ler for deg selv:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Punkt 16, 17 og 18 på 2006 stemte uhyggelig mye hvertfall :D:D

mmm... savner 80-tallet :) Noen som hedde "bole-bukse" med amerikasokker rullet opp på? nyyydelig syn!!

Jeg hadde en grå med rosa kruseduller på, og med matchende ull(!)genser!! Vakkert vakkert tiår!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får liksom ikke helt bestemt meg for om jeg er glad eller frustrert over at jeg ikke husker noe fra 80tallet jeg :)

Vær glad du ;). 80-tallet er mye morsommere å gjøre narr av enn å faktisk oppleve det! Jeg skulle ønske jeg hadde glemt mer av det... Dessuten begynner vi sikkert snart å drite ut 90-tallet, og da kan du være med også :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, kjempegøy. :-) Men plater og platespiller?? Det var vel litt tidligere, det var jo kassetter som gjaldt på 80-tallet. :-)

Min yngre bror og hans samboer, som knapt nok levde på 80-tallet, var i 80-talls party her, så jeg måtte krype opp på loftet og se om jeg fant noen "remidier" de kunne bruke. Og du verden...:-) Ballgensere (lilla), palestinasjerf, plast øreringer osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

80 tallet............... HÆRLIG

DET VAR MITT 10 - ÅR :rolleyes:

Jeg var 15 år I 1980.

Hadde ikke Ball genser, men DERIMOT "KELNERDRESS" fra Poco Loco, Rød Millet dunjakke, disse vinterskoa alle hadde (som ville være soss), tynne skinnbelter, 501 med ullgenser nedi buksa, hørte på Talking Heads, Grace Jones, the Police, mye engelsk synth pop, new romance, tok lappen, kjøpte min første bil som SEFF hadde white spoke felger, med lavprofil og hvitskrift på dekksiden.

Var på Princekonsert på Valle Hovin i 87 (88 ?)

Hjemme hadde vi blandingsbikkje, ulydig og sint :) Naboen og kompisen min hadde BRUSmaskin !!! Det var rått det .

Mye rart en husker. Som f.eks at man hadde seddelautomat på bensinstasjonene...

Ja, for en som er født i 1965, er definitivt 80 tallet det 10- året som har preget en mest

mh

cl ( som plutselig også kom på filmen the breakfast club

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, ullgenser i buksa hadde jeg nesten glemt....:-) Med smalt lærbelte... Og høyvannsbukser, 501 brettet innover. Og brusmaskin, isba-støvler... :-) Hoho...

"Breakfest club" ja, og "skulk med stil" og "soulman".

Carola, Modern Talking, Duran Duran...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huffamei......................

-Sengetøy osv skulle være i pastellfarger. Husker jeg irriterte meg over at mamma nekta å kjøpe sofa i pastellfarger
..

-Creation
..
Muffe og Gækki var jo bare sååååå skjønne!

-Skjortene mine som av en eller annen grunn var mye lengere bak enn foran...

-Papegøyeøredobber, plastøredobber og strassøredobber som var alt for tunge...

-Lyyyserosa lebestift var hot...

Osv osv...

Og så syntes jeg at Michael Jackson var en tøffing...... :):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne nok ramsa opp mye av det jeg ser på som typisk åtti -og helt tragisk etter min smak per i dag. Dessverre så har mye av det dukket opp igjen som mote i de senere åra, og for å ikke tråkke noen på tærne (hva vet jeg om hvordan folk her inne kler seg...) så holder jeg litt igjen her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja her var det mye minner ja..

1983 jeg begynnte i første, og de derre hersenes dun jakkene, vi så jo oppblåste ut alle sammen he he he he.

ja ja mangen rare minner som strømmer på ja.

:) Jeg hadde en dunjakke i turkis og rosa! GUUUUUUD så fin jeg var......! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde også dunjakke, en rosa med pelskant på hetta.....

Og så hadde jeg en pastell mintgrønn bobledress med rosa striper på skrått over brystet. Den brukte jeg når jeg sto på mine neongule slalomski! Et riktig lekkert syn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene mine var høylytt beundret i nabolaget på 80 - tallet på grunn av sin nydelige stue.

Den inneholdt en LYSEROSA sofa som var en perfekt match til de LYSEROSA BLONDEGARDINENE (sånne med kapper og hele greia).

møblene var mørkebrune, men smakfulle GULLKNOTTER som matchet alle de gullfargede bilderammene som moren min hadde rundt de søte, pastellfargede korstingsbroderiene sine (med motiver av gråtende barn og lignende smakfulle ting)

Det mest tragiske er at jeg faktisk husker en del fra den tiden (er uheldigvis utstyrt med en fabelaktig hukommelse) og jeg har en klar mistanke om hvor min intense avsky for rosa stammer fra......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her på bygda bestilte alle jentene like bukser (sort, cerise eller hvit) fra Ellos. Med merkelige trykknapper i sidene.

Og en jente i klassen hadde bikini med rysjer rundt kanten (også fra Ellos, tror jeg). Og ikke noen pupper.

Lano spray-deodorant. Øl-shampo.

Plast-øredobber i knæsje farger.

Permanent! Og jeg hadde hår som ikke "tok" permanent. Like flatt dagen etterpå.

Levi's 501 som luktet som gatekjøkkenet vegg i vegg.

Muffe og Gækki, herregud så forelsket jeg var. Trodde ikke det gikk an å leve videre hvis jeg ikke fikk en av dem. :)

Nå gremmes jeg over alle de merkelige sakene som plutselig blir populære igjen. Verden vil bedras. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...