Gå til innhold
Hundesonen.no

Syk hund


Recommended Posts

Hei jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare eller få dette av mitt hjerte men jeg har verdens snilleste hund som er syk. Han er syk resten av livet men kan i teorien leve fint resten av livet. Problemet er at jeg klarer ikke tilrettelegge bedre. Jeg føler selv jeg har prøvd alt og fortsatt prøver alt. Han går på vanndrivende pga sykdommen som gjør at han må mye ut og tisse. Han er en nervøs hund så han blir hysterisk når han er løs når jeg er avsted men i bur har det alltid gått fint. Pga han må så ofte på do tisser han på seg i buret om jeg er borte mer en en time , jeg har prøvd og kjøpe det største buret til en liten hund og fordelt ut buret så det ikke skal komme på han eller senga hans men det funker ikke det kommer mye og overalt. Jeg prøver og være minst mulig avsted. Heldigvis er jeg uføretrygdet så jeg er hjemme med han hele dagen så å si hele uken men jeg klarer ikke bare være inne får dørene hver dag.. han kan ikke være med ut pga han stresser av det og pga sykdommen skal han ikke stresse. Jeg føler jeg ikke strekker til og er redd livskvaliteten synker drastisk pga buret. Han er ellers glad og fornøyd og leker masse men han liker ikke buret heller lenger noe jeg skjønner godt. Jeg blir også overveldet av vask og lukt. Jeg er overveldet av dårlig samvittighet. Hver gang jeg er avsted vill jeg bare hjem til han på samme tid som jeg føler jeg råtner bort inne og dytter vekk venner og familie. Jeg har også dårlig samvittighet når jeg er hjemme får jeg tenker bare på det dumme buret. Noen ganger lurer jeg på om eneste jeg kan gjøre er å avlive men da vet jeg også at det er mine ego grunner. Jeg vet at jeg kan være heldig og ha han noen år til på medesiner men vet ikke om det er verdt de årene alltid. Helt fra jeg fikk han til han begynte og bli syk gikk vi lange toppturer og var ute hele dagen og han kunne være med plasser men pga stress og slitenhet kan han ikke engang gå tur i bakker bare rundt nabolaget på flaten. Noen som har tips? Noen som har gått gjennom samme med sin hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er han? Har han alltid vært stresset og hatt separasjonsangst, eller har det kommet nå med medisiner og behandling av sykdom?

Har han god livskvalitet nå? Jeg tenker jo at det er ikke viktig å holde en hund i live lengst mulig, hvis de ikke har det bra, og ikke du heller. Det er helt greit å ønske seg et hundehold som ikke består av angst, stress og vasking.

Er de vanndrivende medisinene midlertidige, eller er dette noe av det han må gå på resten av livet?

Jeg tenker at dette er noe du kan snakke med dyrlegen om også, som kjenner hunden og prognosene.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dømmer deg ikke om du velger la han gå. Det er bare du selv som kan avgjøre hva som er best for dere begge. Om du har kvaler med hvor permanent det er å "drepe" ham og føler deg egoistisk som lar ham i stikken på den måten: Før eller siden vil han dø uansett. Det er ikke noen vei utenom det for ham, eller deg. 

Synes han selv livskvaliteten sin er bra? Er han lykkelig? 

Jeg har selv avlivet 5 år gammel hund fordi livskvaliteten hans ble dramatisk redusert etter en uunngåelig endring i livssituasjon. Jeg følte skam over å avlive en fysisk frisk hund. Min egen bestevenn som jeg hadde tilbrakt så mye tid med, hatt det så gøy sammen med og var så glad i, og så bare DREPE ham for å lette en byrde. Jeg KUNNE beholdt ham. MÅTTE ikke avlive ham, men vurderte det som det riktige valget fra summen av elementer i situasjonen vår. 

SAVNER ham fortsatt, og kan felle en tåre innimellom, men det var det riktige å gjøre, for han levde ikke lenger et tilfredsstillende liv, utviklet problematisk adferd som var potensielt farlig for omgivelsene og ingen andre ville ha ham og dekke behovene hans. Spurte alle jeg kjente og forsøkte gi ham bort på Finn i 6 mnd uten hell. 

Det er bare du som vet hva som vil være best for dere. Mange vil sikkert dømme deg uansett hva du velger. De fleste vil forstå både dilemmaet og valget uavhengig av hvilket du tar. 

 

  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...