Gå til innhold
Hundesonen.no

Syk hund


Recommended Posts

Hei jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare eller få dette av mitt hjerte men jeg har verdens snilleste hund som er syk. Han er syk resten av livet men kan i teorien leve fint resten av livet. Problemet er at jeg klarer ikke tilrettelegge bedre. Jeg føler selv jeg har prøvd alt og fortsatt prøver alt. Han går på vanndrivende pga sykdommen som gjør at han må mye ut og tisse. Han er en nervøs hund så han blir hysterisk når han er løs når jeg er avsted men i bur har det alltid gått fint. Pga han må så ofte på do tisser han på seg i buret om jeg er borte mer en en time , jeg har prøvd og kjøpe det største buret til en liten hund og fordelt ut buret så det ikke skal komme på han eller senga hans men det funker ikke det kommer mye og overalt. Jeg prøver og være minst mulig avsted. Heldigvis er jeg uføretrygdet så jeg er hjemme med han hele dagen så å si hele uken men jeg klarer ikke bare være inne får dørene hver dag.. han kan ikke være med ut pga han stresser av det og pga sykdommen skal han ikke stresse. Jeg føler jeg ikke strekker til og er redd livskvaliteten synker drastisk pga buret. Han er ellers glad og fornøyd og leker masse men han liker ikke buret heller lenger noe jeg skjønner godt. Jeg blir også overveldet av vask og lukt. Jeg er overveldet av dårlig samvittighet. Hver gang jeg er avsted vill jeg bare hjem til han på samme tid som jeg føler jeg råtner bort inne og dytter vekk venner og familie. Jeg har også dårlig samvittighet når jeg er hjemme får jeg tenker bare på det dumme buret. Noen ganger lurer jeg på om eneste jeg kan gjøre er å avlive men da vet jeg også at det er mine ego grunner. Jeg vet at jeg kan være heldig og ha han noen år til på medesiner men vet ikke om det er verdt de årene alltid. Helt fra jeg fikk han til han begynte og bli syk gikk vi lange toppturer og var ute hele dagen og han kunne være med plasser men pga stress og slitenhet kan han ikke engang gå tur i bakker bare rundt nabolaget på flaten. Noen som har tips? Noen som har gått gjennom samme med sin hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er han? Har han alltid vært stresset og hatt separasjonsangst, eller har det kommet nå med medisiner og behandling av sykdom?

Har han god livskvalitet nå? Jeg tenker jo at det er ikke viktig å holde en hund i live lengst mulig, hvis de ikke har det bra, og ikke du heller. Det er helt greit å ønske seg et hundehold som ikke består av angst, stress og vasking.

Er de vanndrivende medisinene midlertidige, eller er dette noe av det han må gå på resten av livet?

Jeg tenker at dette er noe du kan snakke med dyrlegen om også, som kjenner hunden og prognosene.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dømmer deg ikke om du velger la han gå. Det er bare du selv som kan avgjøre hva som er best for dere begge. Om du har kvaler med hvor permanent det er å "drepe" ham og føler deg egoistisk som lar ham i stikken på den måten: Før eller siden vil han dø uansett. Det er ikke noen vei utenom det for ham, eller deg. 

Synes han selv livskvaliteten sin er bra? Er han lykkelig? 

Jeg har selv avlivet 5 år gammel hund fordi livskvaliteten hans ble dramatisk redusert etter en uunngåelig endring i livssituasjon. Jeg følte skam over å avlive en fysisk frisk hund. Min egen bestevenn som jeg hadde tilbrakt så mye tid med, hatt det så gøy sammen med og var så glad i, og så bare DREPE ham for å lette en byrde. Jeg KUNNE beholdt ham. MÅTTE ikke avlive ham, men vurderte det som det riktige valget fra summen av elementer i situasjonen vår. 

SAVNER ham fortsatt, og kan felle en tåre innimellom, men det var det riktige å gjøre, for han levde ikke lenger et tilfredsstillende liv, utviklet problematisk adferd som var potensielt farlig for omgivelsene og ingen andre ville ha ham og dekke behovene hans. Spurte alle jeg kjente og forsøkte gi ham bort på Finn i 6 mnd uten hell. 

Det er bare du som vet hva som vil være best for dere. Mange vil sikkert dømme deg uansett hva du velger. De fleste vil forstå både dilemmaet og valget uavhengig av hvilket du tar. 

 

  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...