Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanlig valpeatferd?


Akin
 Share

Recommended Posts

Jeg har en whippetvalp på snart ti uker. Hun er en ganske gjennomsnittlig valp på de fleste vis tror jeg, og såvidt jeg kan forstå virker hun å være en svært stødig type. Hun er imøtekommende mot mennesker, nysgjerrig på altmulig, kan skvette litt om det kommer en brå lyd (jeg mister noe i gulvet), men kommer med en gang for å undersøke det sammen med meg etterpå. Igår ble hun introdusert for støvsugeren, det gikk over all forventning. Nå i disse første ukene er det egentlig bare do og ro som er det vi holder på med. Og lek, selvfølgelig. Jeg har en annen hund, en bichon havanais på 2.5 år, og hun er en usedvanlig rolig type. Veldig tålmodig og flink "storesøster", som sier mildt ifra når grensene går langt over baluba, men ellers er raus med valpelisensen. Jeg passer på å ta litt ansvar og gå i mellom av og til, så hun ikke får all jobben med å roe ned den vesle loppa. 

Det er to ting jeg baler litt med. Det ene forsøker jeg en løsning på nå, og  lurer på om den virker fornuftig,  og det andre er bare en undring over om hun viser tegn til å kunne bli et lite arbeidsprosjekt på noen felt etterhvert. Men det kan jo også være de to tingene henger sammen. 

Det første er at hun blir helt hysterisk rundt mat. Ikke sånn valpete begeistret eller litt gira, hun tipper over i total krisemodus. Hvis den andre hunden min spiser ved plassen sin, og Bris får mat i sin skål, skal hun bort og spise maten til storesøster selv om det er mat igjen i hennes egen. Jeg har prøvd å ha henne i valpebingen og sitte der med henne, men det hjelper ikke, hun går aldeles bananas, hyler og skriker og biter i sprinklene. Hun kom fra et ganske stort kull (8 valper), og jeg lurer på om hun kanskje fikk litt lite mat i perioder (hun var eneste tispe) og at det rett og slett er ettervirkninger fra et næringsunderskudd en peiode? Vi har gått helt bort fra pellets nå, og hun får kun vom, servert i små biter utover gulvet og fra hånda mi, for hun sluker maten når hun får den, hun er som en høyintensiv støvsuger. Jeg prøver å snakke rolig til henne mens hun spiser, og hun får mat hver tredje time gjennom dagen. Har ikke holdt på så lenge med dette, hun kom hjem for fire dager siden, men håper å se en endring etterhvert. Tenker at dette eventuelle næringsunderskuddet også kan bidra til et slags grunnstress i henne, kan det stemme? (hun snuser og snuser på gulvet selv om hun ikke må på do, virrer rundt og leter etter smuler i alle kroker. Det har roet seg litt)

Så til det som kanskje kan en sammenheng, men som jeg også er litt bekymret for om kan være tegn til noe jeg bør være obs på etterhvert som hun vokser til og skal lære seg å være omgjengelig og høflig og håndtere frustrasjon. Det er veldig mulig jeg krisemaksimerer altså, jeg driver og leser Patricia McConnel "The education of Will", om en valp McConnell fikk, som allerede på valpestadiet utviste tegn til store atferdsproblemer. Det jeg lurer på om kan være en indikasjon på "obs-moment" med henne, er at hun blir helt besatt når hun har fått for seg at det er noe hun vil ha. Hvis den andre hunden tygger på et bein, eller Bris har fått tak i noe som hun vil spise og som ikke er spiselig, prøver jeg å distrahere henne med leker og klovnerier for å få fokus over på noe annet. Og det bare går ikke. Når hun har fått for seg noe, er det bare det som gjelder, ingenting kan få henne til å flytte oppmerksomheten, hun blir veldig insisterende, nesten eitrende, og det kan grense opp mot det hysteriet i forbindelse med mat. Hun er ikke blitt fratatt noe her, storesøster tar ikke fra henne ting, og jeg har heller ikke tatt fra henne noe uten å gi henne en leke istedet. Men valpebingen med 7 brødre var vel fort en annen historie...  Hun er sterk i hodet tror jeg, en frøken som vet hva hun vil (det var vel nødvendig i flokken hun kom fra, pluss at hun vel kommer fra fosterutvikling som jo må ha inneholdt ganske mye testosteron). Hun er veldig vokal også, hun kan gå rundt og sutre hvis hun kjeder seg eller er misfornøyd med et eller annet, de første dagene var det pipekonsert nesten hele døgnet. Vi forkastet ideen om valpebingetrening, og passer på at hun får nærhet og ro. Skal selvfølgelig begynne å øve på separasjon og sånt, men tenker å vente en uke, for at hun skal finne ro og trygghet først, før noen stille krav om noe som helst. Hun skal ikke få oppmerksomhet for piping, men denne første perioden velger jeg å legge til rette for at det skal bli minst mulig av den. Hun får god hjelp til å finne freden når hun har en annen hund som er så rolig rundt seg hele tiden. Jeg tror jeg får mye gratis der. 

Tror dere jeg gjør dette riktig? Og tror dere denne insisteringen på å ikke gi seg når hun har fått en ide om noe kan borge for litt ekstra varsomhet etterhvert som hun vokser til? En teori jeg har, er også at det andre kan løse seg med det første - at dersom hun har vært gjennom en liten semi-sulteperiode i valpekassa og trenger å komme i balanse, så kan hysteriet falle bort av seg selv på begge felt, etterhvert som kroppen har fått det den skal. Og etterhvert som hun er trygg på at maten kommer til bare henne, og ingen tar den fra henne. Kan det være en sammenheng i det hele tatt? 

Jeg har uten tvil fått en ganske selvstendig og tøff frøken med et sterkt hode (hun er også fryktelig smart dessverre, arme meg, det er vel egentlig det som kan generere mest trøbbel!)

Er det unormalt med en valp som blir så hyperfokusert opptatt av det hun har satt seg fore, at den ikke lar seg distrahere av favorittleken? Det er mulig jeg overanalyserer altså, jeg har lest masse bøker (alle av Rugaas og McConnell blant mange andre), men har ikke masse erfaring og gjør helt sikkert fryktelig mye dumt. 
Håper på svar! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye fine bøker, jeg håper du har lest Leslie McDevitt også. Det er vel en egen Control Unleashed Puppy mener jeg å huske.

Når det er sagt så ville jeg fått inn noen med erfaring til å vurdere dette. Jeg tenker det henger sammen, og at det er ressursforsvar. Det er fullt mulig å gjøre noe med, men krever riktig håndtering. På https://www.atferdskonsulenter.no/finner du jevnt over flinke folk som bruker positive metoder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...