Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanlig valpeatferd?


Akin
 Share

Recommended Posts

Jeg har en whippetvalp på snart ti uker. Hun er en ganske gjennomsnittlig valp på de fleste vis tror jeg, og såvidt jeg kan forstå virker hun å være en svært stødig type. Hun er imøtekommende mot mennesker, nysgjerrig på altmulig, kan skvette litt om det kommer en brå lyd (jeg mister noe i gulvet), men kommer med en gang for å undersøke det sammen med meg etterpå. Igår ble hun introdusert for støvsugeren, det gikk over all forventning. Nå i disse første ukene er det egentlig bare do og ro som er det vi holder på med. Og lek, selvfølgelig. Jeg har en annen hund, en bichon havanais på 2.5 år, og hun er en usedvanlig rolig type. Veldig tålmodig og flink "storesøster", som sier mildt ifra når grensene går langt over baluba, men ellers er raus med valpelisensen. Jeg passer på å ta litt ansvar og gå i mellom av og til, så hun ikke får all jobben med å roe ned den vesle loppa. 

Det er to ting jeg baler litt med. Det ene forsøker jeg en løsning på nå, og  lurer på om den virker fornuftig,  og det andre er bare en undring over om hun viser tegn til å kunne bli et lite arbeidsprosjekt på noen felt etterhvert. Men det kan jo også være de to tingene henger sammen. 

Det første er at hun blir helt hysterisk rundt mat. Ikke sånn valpete begeistret eller litt gira, hun tipper over i total krisemodus. Hvis den andre hunden min spiser ved plassen sin, og Bris får mat i sin skål, skal hun bort og spise maten til storesøster selv om det er mat igjen i hennes egen. Jeg har prøvd å ha henne i valpebingen og sitte der med henne, men det hjelper ikke, hun går aldeles bananas, hyler og skriker og biter i sprinklene. Hun kom fra et ganske stort kull (8 valper), og jeg lurer på om hun kanskje fikk litt lite mat i perioder (hun var eneste tispe) og at det rett og slett er ettervirkninger fra et næringsunderskudd en peiode? Vi har gått helt bort fra pellets nå, og hun får kun vom, servert i små biter utover gulvet og fra hånda mi, for hun sluker maten når hun får den, hun er som en høyintensiv støvsuger. Jeg prøver å snakke rolig til henne mens hun spiser, og hun får mat hver tredje time gjennom dagen. Har ikke holdt på så lenge med dette, hun kom hjem for fire dager siden, men håper å se en endring etterhvert. Tenker at dette eventuelle næringsunderskuddet også kan bidra til et slags grunnstress i henne, kan det stemme? (hun snuser og snuser på gulvet selv om hun ikke må på do, virrer rundt og leter etter smuler i alle kroker. Det har roet seg litt)

Så til det som kanskje kan en sammenheng, men som jeg også er litt bekymret for om kan være tegn til noe jeg bør være obs på etterhvert som hun vokser til og skal lære seg å være omgjengelig og høflig og håndtere frustrasjon. Det er veldig mulig jeg krisemaksimerer altså, jeg driver og leser Patricia McConnel "The education of Will", om en valp McConnell fikk, som allerede på valpestadiet utviste tegn til store atferdsproblemer. Det jeg lurer på om kan være en indikasjon på "obs-moment" med henne, er at hun blir helt besatt når hun har fått for seg at det er noe hun vil ha. Hvis den andre hunden tygger på et bein, eller Bris har fått tak i noe som hun vil spise og som ikke er spiselig, prøver jeg å distrahere henne med leker og klovnerier for å få fokus over på noe annet. Og det bare går ikke. Når hun har fått for seg noe, er det bare det som gjelder, ingenting kan få henne til å flytte oppmerksomheten, hun blir veldig insisterende, nesten eitrende, og det kan grense opp mot det hysteriet i forbindelse med mat. Hun er ikke blitt fratatt noe her, storesøster tar ikke fra henne ting, og jeg har heller ikke tatt fra henne noe uten å gi henne en leke istedet. Men valpebingen med 7 brødre var vel fort en annen historie...  Hun er sterk i hodet tror jeg, en frøken som vet hva hun vil (det var vel nødvendig i flokken hun kom fra, pluss at hun vel kommer fra fosterutvikling som jo må ha inneholdt ganske mye testosteron). Hun er veldig vokal også, hun kan gå rundt og sutre hvis hun kjeder seg eller er misfornøyd med et eller annet, de første dagene var det pipekonsert nesten hele døgnet. Vi forkastet ideen om valpebingetrening, og passer på at hun får nærhet og ro. Skal selvfølgelig begynne å øve på separasjon og sånt, men tenker å vente en uke, for at hun skal finne ro og trygghet først, før noen stille krav om noe som helst. Hun skal ikke få oppmerksomhet for piping, men denne første perioden velger jeg å legge til rette for at det skal bli minst mulig av den. Hun får god hjelp til å finne freden når hun har en annen hund som er så rolig rundt seg hele tiden. Jeg tror jeg får mye gratis der. 

Tror dere jeg gjør dette riktig? Og tror dere denne insisteringen på å ikke gi seg når hun har fått en ide om noe kan borge for litt ekstra varsomhet etterhvert som hun vokser til? En teori jeg har, er også at det andre kan løse seg med det første - at dersom hun har vært gjennom en liten semi-sulteperiode i valpekassa og trenger å komme i balanse, så kan hysteriet falle bort av seg selv på begge felt, etterhvert som kroppen har fått det den skal. Og etterhvert som hun er trygg på at maten kommer til bare henne, og ingen tar den fra henne. Kan det være en sammenheng i det hele tatt? 

Jeg har uten tvil fått en ganske selvstendig og tøff frøken med et sterkt hode (hun er også fryktelig smart dessverre, arme meg, det er vel egentlig det som kan generere mest trøbbel!)

Er det unormalt med en valp som blir så hyperfokusert opptatt av det hun har satt seg fore, at den ikke lar seg distrahere av favorittleken? Det er mulig jeg overanalyserer altså, jeg har lest masse bøker (alle av Rugaas og McConnell blant mange andre), men har ikke masse erfaring og gjør helt sikkert fryktelig mye dumt. 
Håper på svar! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye fine bøker, jeg håper du har lest Leslie McDevitt også. Det er vel en egen Control Unleashed Puppy mener jeg å huske.

Når det er sagt så ville jeg fått inn noen med erfaring til å vurdere dette. Jeg tenker det henger sammen, og at det er ressursforsvar. Det er fullt mulig å gjøre noe med, men krever riktig håndtering. På https://www.atferdskonsulenter.no/finner du jevnt over flinke folk som bruker positive metoder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...