Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanlig valpeatferd?


Akin
 Share

Recommended Posts

Jeg har en whippetvalp på snart ti uker. Hun er en ganske gjennomsnittlig valp på de fleste vis tror jeg, og såvidt jeg kan forstå virker hun å være en svært stødig type. Hun er imøtekommende mot mennesker, nysgjerrig på altmulig, kan skvette litt om det kommer en brå lyd (jeg mister noe i gulvet), men kommer med en gang for å undersøke det sammen med meg etterpå. Igår ble hun introdusert for støvsugeren, det gikk over all forventning. Nå i disse første ukene er det egentlig bare do og ro som er det vi holder på med. Og lek, selvfølgelig. Jeg har en annen hund, en bichon havanais på 2.5 år, og hun er en usedvanlig rolig type. Veldig tålmodig og flink "storesøster", som sier mildt ifra når grensene går langt over baluba, men ellers er raus med valpelisensen. Jeg passer på å ta litt ansvar og gå i mellom av og til, så hun ikke får all jobben med å roe ned den vesle loppa. 

Det er to ting jeg baler litt med. Det ene forsøker jeg en løsning på nå, og  lurer på om den virker fornuftig,  og det andre er bare en undring over om hun viser tegn til å kunne bli et lite arbeidsprosjekt på noen felt etterhvert. Men det kan jo også være de to tingene henger sammen. 

Det første er at hun blir helt hysterisk rundt mat. Ikke sånn valpete begeistret eller litt gira, hun tipper over i total krisemodus. Hvis den andre hunden min spiser ved plassen sin, og Bris får mat i sin skål, skal hun bort og spise maten til storesøster selv om det er mat igjen i hennes egen. Jeg har prøvd å ha henne i valpebingen og sitte der med henne, men det hjelper ikke, hun går aldeles bananas, hyler og skriker og biter i sprinklene. Hun kom fra et ganske stort kull (8 valper), og jeg lurer på om hun kanskje fikk litt lite mat i perioder (hun var eneste tispe) og at det rett og slett er ettervirkninger fra et næringsunderskudd en peiode? Vi har gått helt bort fra pellets nå, og hun får kun vom, servert i små biter utover gulvet og fra hånda mi, for hun sluker maten når hun får den, hun er som en høyintensiv støvsuger. Jeg prøver å snakke rolig til henne mens hun spiser, og hun får mat hver tredje time gjennom dagen. Har ikke holdt på så lenge med dette, hun kom hjem for fire dager siden, men håper å se en endring etterhvert. Tenker at dette eventuelle næringsunderskuddet også kan bidra til et slags grunnstress i henne, kan det stemme? (hun snuser og snuser på gulvet selv om hun ikke må på do, virrer rundt og leter etter smuler i alle kroker. Det har roet seg litt)

Så til det som kanskje kan en sammenheng, men som jeg også er litt bekymret for om kan være tegn til noe jeg bør være obs på etterhvert som hun vokser til og skal lære seg å være omgjengelig og høflig og håndtere frustrasjon. Det er veldig mulig jeg krisemaksimerer altså, jeg driver og leser Patricia McConnel "The education of Will", om en valp McConnell fikk, som allerede på valpestadiet utviste tegn til store atferdsproblemer. Det jeg lurer på om kan være en indikasjon på "obs-moment" med henne, er at hun blir helt besatt når hun har fått for seg at det er noe hun vil ha. Hvis den andre hunden tygger på et bein, eller Bris har fått tak i noe som hun vil spise og som ikke er spiselig, prøver jeg å distrahere henne med leker og klovnerier for å få fokus over på noe annet. Og det bare går ikke. Når hun har fått for seg noe, er det bare det som gjelder, ingenting kan få henne til å flytte oppmerksomheten, hun blir veldig insisterende, nesten eitrende, og det kan grense opp mot det hysteriet i forbindelse med mat. Hun er ikke blitt fratatt noe her, storesøster tar ikke fra henne ting, og jeg har heller ikke tatt fra henne noe uten å gi henne en leke istedet. Men valpebingen med 7 brødre var vel fort en annen historie...  Hun er sterk i hodet tror jeg, en frøken som vet hva hun vil (det var vel nødvendig i flokken hun kom fra, pluss at hun vel kommer fra fosterutvikling som jo må ha inneholdt ganske mye testosteron). Hun er veldig vokal også, hun kan gå rundt og sutre hvis hun kjeder seg eller er misfornøyd med et eller annet, de første dagene var det pipekonsert nesten hele døgnet. Vi forkastet ideen om valpebingetrening, og passer på at hun får nærhet og ro. Skal selvfølgelig begynne å øve på separasjon og sånt, men tenker å vente en uke, for at hun skal finne ro og trygghet først, før noen stille krav om noe som helst. Hun skal ikke få oppmerksomhet for piping, men denne første perioden velger jeg å legge til rette for at det skal bli minst mulig av den. Hun får god hjelp til å finne freden når hun har en annen hund som er så rolig rundt seg hele tiden. Jeg tror jeg får mye gratis der. 

Tror dere jeg gjør dette riktig? Og tror dere denne insisteringen på å ikke gi seg når hun har fått en ide om noe kan borge for litt ekstra varsomhet etterhvert som hun vokser til? En teori jeg har, er også at det andre kan løse seg med det første - at dersom hun har vært gjennom en liten semi-sulteperiode i valpekassa og trenger å komme i balanse, så kan hysteriet falle bort av seg selv på begge felt, etterhvert som kroppen har fått det den skal. Og etterhvert som hun er trygg på at maten kommer til bare henne, og ingen tar den fra henne. Kan det være en sammenheng i det hele tatt? 

Jeg har uten tvil fått en ganske selvstendig og tøff frøken med et sterkt hode (hun er også fryktelig smart dessverre, arme meg, det er vel egentlig det som kan generere mest trøbbel!)

Er det unormalt med en valp som blir så hyperfokusert opptatt av det hun har satt seg fore, at den ikke lar seg distrahere av favorittleken? Det er mulig jeg overanalyserer altså, jeg har lest masse bøker (alle av Rugaas og McConnell blant mange andre), men har ikke masse erfaring og gjør helt sikkert fryktelig mye dumt. 
Håper på svar! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye fine bøker, jeg håper du har lest Leslie McDevitt også. Det er vel en egen Control Unleashed Puppy mener jeg å huske.

Når det er sagt så ville jeg fått inn noen med erfaring til å vurdere dette. Jeg tenker det henger sammen, og at det er ressursforsvar. Det er fullt mulig å gjøre noe med, men krever riktig håndtering. På https://www.atferdskonsulenter.no/finner du jevnt over flinke folk som bruker positive metoder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...