Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanlig valpeatferd?


Akin
 Share

Recommended Posts

Jeg har en whippetvalp på snart ti uker. Hun er en ganske gjennomsnittlig valp på de fleste vis tror jeg, og såvidt jeg kan forstå virker hun å være en svært stødig type. Hun er imøtekommende mot mennesker, nysgjerrig på altmulig, kan skvette litt om det kommer en brå lyd (jeg mister noe i gulvet), men kommer med en gang for å undersøke det sammen med meg etterpå. Igår ble hun introdusert for støvsugeren, det gikk over all forventning. Nå i disse første ukene er det egentlig bare do og ro som er det vi holder på med. Og lek, selvfølgelig. Jeg har en annen hund, en bichon havanais på 2.5 år, og hun er en usedvanlig rolig type. Veldig tålmodig og flink "storesøster", som sier mildt ifra når grensene går langt over baluba, men ellers er raus med valpelisensen. Jeg passer på å ta litt ansvar og gå i mellom av og til, så hun ikke får all jobben med å roe ned den vesle loppa. 

Det er to ting jeg baler litt med. Det ene forsøker jeg en løsning på nå, og  lurer på om den virker fornuftig,  og det andre er bare en undring over om hun viser tegn til å kunne bli et lite arbeidsprosjekt på noen felt etterhvert. Men det kan jo også være de to tingene henger sammen. 

Det første er at hun blir helt hysterisk rundt mat. Ikke sånn valpete begeistret eller litt gira, hun tipper over i total krisemodus. Hvis den andre hunden min spiser ved plassen sin, og Bris får mat i sin skål, skal hun bort og spise maten til storesøster selv om det er mat igjen i hennes egen. Jeg har prøvd å ha henne i valpebingen og sitte der med henne, men det hjelper ikke, hun går aldeles bananas, hyler og skriker og biter i sprinklene. Hun kom fra et ganske stort kull (8 valper), og jeg lurer på om hun kanskje fikk litt lite mat i perioder (hun var eneste tispe) og at det rett og slett er ettervirkninger fra et næringsunderskudd en peiode? Vi har gått helt bort fra pellets nå, og hun får kun vom, servert i små biter utover gulvet og fra hånda mi, for hun sluker maten når hun får den, hun er som en høyintensiv støvsuger. Jeg prøver å snakke rolig til henne mens hun spiser, og hun får mat hver tredje time gjennom dagen. Har ikke holdt på så lenge med dette, hun kom hjem for fire dager siden, men håper å se en endring etterhvert. Tenker at dette eventuelle næringsunderskuddet også kan bidra til et slags grunnstress i henne, kan det stemme? (hun snuser og snuser på gulvet selv om hun ikke må på do, virrer rundt og leter etter smuler i alle kroker. Det har roet seg litt)

Så til det som kanskje kan en sammenheng, men som jeg også er litt bekymret for om kan være tegn til noe jeg bør være obs på etterhvert som hun vokser til og skal lære seg å være omgjengelig og høflig og håndtere frustrasjon. Det er veldig mulig jeg krisemaksimerer altså, jeg driver og leser Patricia McConnel "The education of Will", om en valp McConnell fikk, som allerede på valpestadiet utviste tegn til store atferdsproblemer. Det jeg lurer på om kan være en indikasjon på "obs-moment" med henne, er at hun blir helt besatt når hun har fått for seg at det er noe hun vil ha. Hvis den andre hunden tygger på et bein, eller Bris har fått tak i noe som hun vil spise og som ikke er spiselig, prøver jeg å distrahere henne med leker og klovnerier for å få fokus over på noe annet. Og det bare går ikke. Når hun har fått for seg noe, er det bare det som gjelder, ingenting kan få henne til å flytte oppmerksomheten, hun blir veldig insisterende, nesten eitrende, og det kan grense opp mot det hysteriet i forbindelse med mat. Hun er ikke blitt fratatt noe her, storesøster tar ikke fra henne ting, og jeg har heller ikke tatt fra henne noe uten å gi henne en leke istedet. Men valpebingen med 7 brødre var vel fort en annen historie...  Hun er sterk i hodet tror jeg, en frøken som vet hva hun vil (det var vel nødvendig i flokken hun kom fra, pluss at hun vel kommer fra fosterutvikling som jo må ha inneholdt ganske mye testosteron). Hun er veldig vokal også, hun kan gå rundt og sutre hvis hun kjeder seg eller er misfornøyd med et eller annet, de første dagene var det pipekonsert nesten hele døgnet. Vi forkastet ideen om valpebingetrening, og passer på at hun får nærhet og ro. Skal selvfølgelig begynne å øve på separasjon og sånt, men tenker å vente en uke, for at hun skal finne ro og trygghet først, før noen stille krav om noe som helst. Hun skal ikke få oppmerksomhet for piping, men denne første perioden velger jeg å legge til rette for at det skal bli minst mulig av den. Hun får god hjelp til å finne freden når hun har en annen hund som er så rolig rundt seg hele tiden. Jeg tror jeg får mye gratis der. 

Tror dere jeg gjør dette riktig? Og tror dere denne insisteringen på å ikke gi seg når hun har fått en ide om noe kan borge for litt ekstra varsomhet etterhvert som hun vokser til? En teori jeg har, er også at det andre kan løse seg med det første - at dersom hun har vært gjennom en liten semi-sulteperiode i valpekassa og trenger å komme i balanse, så kan hysteriet falle bort av seg selv på begge felt, etterhvert som kroppen har fått det den skal. Og etterhvert som hun er trygg på at maten kommer til bare henne, og ingen tar den fra henne. Kan det være en sammenheng i det hele tatt? 

Jeg har uten tvil fått en ganske selvstendig og tøff frøken med et sterkt hode (hun er også fryktelig smart dessverre, arme meg, det er vel egentlig det som kan generere mest trøbbel!)

Er det unormalt med en valp som blir så hyperfokusert opptatt av det hun har satt seg fore, at den ikke lar seg distrahere av favorittleken? Det er mulig jeg overanalyserer altså, jeg har lest masse bøker (alle av Rugaas og McConnell blant mange andre), men har ikke masse erfaring og gjør helt sikkert fryktelig mye dumt. 
Håper på svar! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye fine bøker, jeg håper du har lest Leslie McDevitt også. Det er vel en egen Control Unleashed Puppy mener jeg å huske.

Når det er sagt så ville jeg fått inn noen med erfaring til å vurdere dette. Jeg tenker det henger sammen, og at det er ressursforsvar. Det er fullt mulig å gjøre noe med, men krever riktig håndtering. På https://www.atferdskonsulenter.no/finner du jevnt over flinke folk som bruker positive metoder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...