Gå til innhold
Hundesonen.no

Fra valp til unghund...


nyhundeeier
 Share

Recommended Posts

Hei dere, 

Skulle gjerne hatt noen råd fra andre som allerede har vært igjennom unghund-perioden. Vår valp har akkurat fylt seks måneder, og vi merker at han begynner å gå over i unghund-fasen. Jeg trodde valpeperioden var slitsomt - dette er en mye større tålmodighetsprøve😅

En av tingene jeg synes er vanskelig er bjeffing. Da han var valp bjeffet han aldri. Nå har han både begynt med bjeffing for oppmerksomhet (som vi selvfølgelig prøver å ikke gi han når han gjør) og så bjeffer han ut i lufta på spøkelser eller lyder som vind utenfor vinduet. Utendørs bjeffer han sjeldent, og bjeffer ikke mot andre hunder eller mennesker. Er det noe annet å gjøre enn å ignorere dette? Det er ikke heller alltid "passende" å ignorere og la han holde på, for eksempel hvis han er med på jobb. Og går det bort med tiden, eller er dette hans nye "personlighet" for å si det på den måten? 

Han har også fått en uvane med å bite i båndet og knurre/leke/dra når vi går på tur. Det kan komme når som helst, både på starten og på slutten, så jeg kan ikke se at det har noen sammenheng med at for eksempel er sliten og vil hjem - eller motsatt, vil gå lenger tur. Tror det bare er lek, og vi prøver å stoppe opp og stå stille frem til han gir seg, eller be han slippe båndet og gi godbit hvis han gjør det. Funker ganske ok, men er slitsomt i lengden. og høres veldig voldsomt ut når han holder på. Har andre opplevd dette, og går det over eller må det trenes bort?

Takk for alle innspill - det er ingenting av dette som er store problemer, men jeg er nysgjerrig på deres erfaringer :)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner igjen noe av dette og tenker det er riktig å avbryte og være konsekvent på det (konsekvent som i at det ikke er greit/moro noen ganger og andre ganger skal det avbrytes tvert). Ikke overse og la hunden holde på, det er gjerne selvforsterkende, spesielt bjeffing. Varsling på lyder ville jeg også avbrutt samt prøvd å vise at du tar hånd om det og at det ikke er noe å uroe seg for. 

Akkurat hvordan du skal avbryte må man nesten prøve seg litt frem for å se hva som fungerer best, men prøv også å alltid være i forkant for å forhindre heller enn å måtte avbryte (det er selvsagt ikke alltid mulig). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...