Gå til innhold
Hundesonen.no

Egoistisk og ha hund.


Ulvinne

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ikke barn fordi jeg ikke har lyst på. Jeg skal ha hund fordi jeg vil ha en å gå tur sammen med, fordi jeg synes det er gøy å trene hunder, fordi jeg synes hunder er utrolig hyggelige dyr å omgås, fordi jeg ... bla bla bla.

Selvsagt er det egoistisk. Og jeg har ingen problemer med å innrømme det.

Skrevet

:) For å vri litt på det, det er vel ingen i dette landet som har barn for barnets :D skyld heller??

Jeg skal få barn sånn at ikke de stakkars sædcellene og eggcellene går tapt! Stakakrs alle de cellene som aldri blir til noen ting!! Det er ikke egoistisk, tenker på cellene sitt beste, sånn at de får dele seg og utvikle seg slik de er skapt til å gjøre... B)

Egoistisk å ha hund... vel, ble ikke akkurat tvunget til å skaffe meg en.. ;)

Skrevet

Joda - hund kan man ha av både egoistiske og uegoistiske grunner. Som cl påpeker, man kan ha det pga barn, gubbe, kone og deres ønsker. Selv har jeg hatt katt tidligere - selv om jeg alltid har ment katter er de mest unyttige meningsløse vesen i verden - likte ikke engang katt. Sambo ville ha, så jeg godttok det, og tok min del av jobben og utgiftene ved katten. Etterhvert ble jeg jo glad i krapylet også, men når den ble anskaffet var det absolutt ikke av egoistiske grunner.

Når det gjelder hund, er det egoisme her i gården, men samtidig ville jeg ikke feks velge den rase jeg har mest lyst på, som et kompromiss til min bedre halvdel - så da er jeg kanskje ikke så veldig egoistisk :)

Skrevet

Joda - hund kan man ha av både egoistiske og uegoistiske grunner. Som cl påpeker, man kan ha det pga barn, gubbe, kone og deres ønsker. Selv har jeg hatt katt tidligere - selv om jeg alltid har ment katter er de mest unyttige meningsløse vesen i verden - likte ikke engang katt. Sambo ville ha, så jeg godttok det, og tok min del av jobben og utgiftene ved katten. Etterhvert ble jeg jo glad i krapylet også, men når den ble anskaffet var det absolutt ikke av egoistiske grunner.

Når det gjelder hund, er det egoisme her i gården, men samtidig ville jeg ikke feks velge den rase jeg har mest lyst på, som et kompromiss til min bedre halvdel - så da er jeg kanskje ikke så veldig egoistisk :)

Hmm... så det er ikke i din egeninteresse å ha et godt forhold til samboer, barn osv?

Skrevet

Joda - hund kan man ha av både egoistiske og uegoistiske grunner. Som cl påpeker, man kan ha det pga barn, gubbe, kone og deres ønsker. Selv har jeg hatt katt tidligere - selv om jeg alltid har ment katter er de mest unyttige meningsløse vesen i verden - likte ikke engang katt. Sambo ville ha, så jeg godttok det, og tok min del av jobben og utgiftene ved katten. Etterhvert ble jeg jo glad i krapylet også, men når den ble anskaffet var det absolutt ikke av egoistiske grunner.

Når det gjelder hund, er det egoisme her i gården, men samtidig ville jeg ikke feks velge den rase jeg har mest lyst på, som et kompromiss til min bedre halvdel - så da er jeg kanskje ikke så veldig egoistisk :)

Ang katten så var det jo tydeligvis samboeren din som anskaffet seg katten.. og hvorfor gjorde hun/han det? Fordi, hun/han hadde LYST på katt, av egoistiske grunner ?

Skjønner ikke hvorfor folk er så redde for å innrømme at de er egoister. Det er jo helt naturlig å være egoist. Det er vel den Janteloven som skremmer folk litt...

Skrevet

Ang katten så var det jo tydeligvis samboeren din som anskaffet seg katten.. og hvorfor gjorde hun/han det? Fordi, hun/han hadde LYST på katt, av egoistiske grunner ?

Skjønner ikke hvorfor folk er så redde for å innrømme at de er egoister. Det er jo helt naturlig å være egoist. Det er vel den Janteloven som skremmer folk litt...

Neida, katten var det jeg som anskaffet - men fordi samboeren min ønsket det.

Og jeg tror ikke folk er så redde for å innrømme at de er egoister - hadde ikke vi vært egoister, så hadde ingen i verden sultet. De fleste hadde hatt råd til å betale 70-80% skatt feks, så kunne pengene gått til den tredje verden - så kunne man heller bodd 5-6 familier per hus, dyrket mat selv i hagen, solg bil, tv, stereo, dyr, hatt kun nødvendige klær, droppet cd, film, snop, kunst, fritidssysler osv osv osv.... Men så lite egoistiske er det få som ønsker å være.

Skrevet

Hmm... så det er ikke i din egeninteresse å ha et godt forhold til samboer, barn osv?

Joda, og om man videre analyserer alt man gjør, så kan man si at alle handlinger egentlig er egoistiske per definisjon. Samtidig oppfatter jeg det du mener her som noe annet - hva jeg legger i ordet egoisme er kanskje litt anderledes enn hva du gjør. Feks: Hvis man hjelper en vilt fremmed - la oss si du er ute og kjører, og møter noen på veien med punktert dekk. Man stopper og hjelper dem med å skifte dekk, låne dem jekk og hjulkryss. Grunnen til at man gjør dette er kanskje fordi man mener dette er det rette å gjøre

(ala leveregelen "du skal gjøre mot andre det du ønsker andre skal gjøre mot deg") Du kan ikke forvente at denne personen senere skulle hjelpe deg med noe, og du forventer ingen belønning. Likevel kan man selvsagt hevde at man gjorde det av egoistiske grunner fordi man føler seg bra når man gjør en "god gjerning", og dermed gjorde man det fordi man er egoist. Jeg mener det blir litt for unyansert - for da kan enkelt og greit begrunne absolutt alle valg man tar med at man er egoist, og da mister ordet litt mening. Det finnes grader av egoisme, og det blir vanskelig å beskrive de mer egoistiske valgene eller de mer egoistiske personene hvis man i utgangspunktet bruker ordet om absolutt alt. IMHO

mvh

HeliX

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...