Gå til innhold
Hundesonen.no

Egoistisk og ha hund.


Ulvinne

Recommended Posts

Jeg har ikke barn fordi jeg ikke har lyst på. Jeg skal ha hund fordi jeg vil ha en å gå tur sammen med, fordi jeg synes det er gøy å trene hunder, fordi jeg synes hunder er utrolig hyggelige dyr å omgås, fordi jeg ... bla bla bla.

Selvsagt er det egoistisk. Og jeg har ingen problemer med å innrømme det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) For å vri litt på det, det er vel ingen i dette landet som har barn for barnets :D skyld heller??

Jeg skal få barn sånn at ikke de stakkars sædcellene og eggcellene går tapt! Stakakrs alle de cellene som aldri blir til noen ting!! Det er ikke egoistisk, tenker på cellene sitt beste, sånn at de får dele seg og utvikle seg slik de er skapt til å gjøre... B)

Egoistisk å ha hund... vel, ble ikke akkurat tvunget til å skaffe meg en.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda - hund kan man ha av både egoistiske og uegoistiske grunner. Som cl påpeker, man kan ha det pga barn, gubbe, kone og deres ønsker. Selv har jeg hatt katt tidligere - selv om jeg alltid har ment katter er de mest unyttige meningsløse vesen i verden - likte ikke engang katt. Sambo ville ha, så jeg godttok det, og tok min del av jobben og utgiftene ved katten. Etterhvert ble jeg jo glad i krapylet også, men når den ble anskaffet var det absolutt ikke av egoistiske grunner.

Når det gjelder hund, er det egoisme her i gården, men samtidig ville jeg ikke feks velge den rase jeg har mest lyst på, som et kompromiss til min bedre halvdel - så da er jeg kanskje ikke så veldig egoistisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda - hund kan man ha av både egoistiske og uegoistiske grunner. Som cl påpeker, man kan ha det pga barn, gubbe, kone og deres ønsker. Selv har jeg hatt katt tidligere - selv om jeg alltid har ment katter er de mest unyttige meningsløse vesen i verden - likte ikke engang katt. Sambo ville ha, så jeg godttok det, og tok min del av jobben og utgiftene ved katten. Etterhvert ble jeg jo glad i krapylet også, men når den ble anskaffet var det absolutt ikke av egoistiske grunner.

Når det gjelder hund, er det egoisme her i gården, men samtidig ville jeg ikke feks velge den rase jeg har mest lyst på, som et kompromiss til min bedre halvdel - så da er jeg kanskje ikke så veldig egoistisk :)

Hmm... så det er ikke i din egeninteresse å ha et godt forhold til samboer, barn osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda - hund kan man ha av både egoistiske og uegoistiske grunner. Som cl påpeker, man kan ha det pga barn, gubbe, kone og deres ønsker. Selv har jeg hatt katt tidligere - selv om jeg alltid har ment katter er de mest unyttige meningsløse vesen i verden - likte ikke engang katt. Sambo ville ha, så jeg godttok det, og tok min del av jobben og utgiftene ved katten. Etterhvert ble jeg jo glad i krapylet også, men når den ble anskaffet var det absolutt ikke av egoistiske grunner.

Når det gjelder hund, er det egoisme her i gården, men samtidig ville jeg ikke feks velge den rase jeg har mest lyst på, som et kompromiss til min bedre halvdel - så da er jeg kanskje ikke så veldig egoistisk :)

Ang katten så var det jo tydeligvis samboeren din som anskaffet seg katten.. og hvorfor gjorde hun/han det? Fordi, hun/han hadde LYST på katt, av egoistiske grunner ?

Skjønner ikke hvorfor folk er så redde for å innrømme at de er egoister. Det er jo helt naturlig å være egoist. Det er vel den Janteloven som skremmer folk litt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang katten så var det jo tydeligvis samboeren din som anskaffet seg katten.. og hvorfor gjorde hun/han det? Fordi, hun/han hadde LYST på katt, av egoistiske grunner ?

Skjønner ikke hvorfor folk er så redde for å innrømme at de er egoister. Det er jo helt naturlig å være egoist. Det er vel den Janteloven som skremmer folk litt...

Neida, katten var det jeg som anskaffet - men fordi samboeren min ønsket det.

Og jeg tror ikke folk er så redde for å innrømme at de er egoister - hadde ikke vi vært egoister, så hadde ingen i verden sultet. De fleste hadde hatt råd til å betale 70-80% skatt feks, så kunne pengene gått til den tredje verden - så kunne man heller bodd 5-6 familier per hus, dyrket mat selv i hagen, solg bil, tv, stereo, dyr, hatt kun nødvendige klær, droppet cd, film, snop, kunst, fritidssysler osv osv osv.... Men så lite egoistiske er det få som ønsker å være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... så det er ikke i din egeninteresse å ha et godt forhold til samboer, barn osv?

Joda, og om man videre analyserer alt man gjør, så kan man si at alle handlinger egentlig er egoistiske per definisjon. Samtidig oppfatter jeg det du mener her som noe annet - hva jeg legger i ordet egoisme er kanskje litt anderledes enn hva du gjør. Feks: Hvis man hjelper en vilt fremmed - la oss si du er ute og kjører, og møter noen på veien med punktert dekk. Man stopper og hjelper dem med å skifte dekk, låne dem jekk og hjulkryss. Grunnen til at man gjør dette er kanskje fordi man mener dette er det rette å gjøre

(ala leveregelen "du skal gjøre mot andre det du ønsker andre skal gjøre mot deg") Du kan ikke forvente at denne personen senere skulle hjelpe deg med noe, og du forventer ingen belønning. Likevel kan man selvsagt hevde at man gjorde det av egoistiske grunner fordi man føler seg bra når man gjør en "god gjerning", og dermed gjorde man det fordi man er egoist. Jeg mener det blir litt for unyansert - for da kan enkelt og greit begrunne absolutt alle valg man tar med at man er egoist, og da mister ordet litt mening. Det finnes grader av egoisme, og det blir vanskelig å beskrive de mer egoistiske valgene eller de mer egoistiske personene hvis man i utgangspunktet bruker ordet om absolutt alt. IMHO

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...