Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Grand Danoisen vår på snart seks år fikk urinstein for noen uker tilbake og måtte opereres. Han ble kastrert samtidig (pga prostataproblemer). Han kom seg etter operasjonen, og ble satt på foret Royal Canin Urinary. Etter det så kaster han opp all mat. Det kan være nok om han bare spiser en skje eller to, da får han fryktelig vondt i magen, og vil styrte ut av huset mens han brekker seg. Det kommer opp mye galle, slim og også mat. Vi har vært tilbake hos samme dyrlege som ikke forstår hva dette kan skyldes. Stingene etter operasjonen er fjernet og sårene så helt fine ut (hadde grodd og ingen infeksjon). Dyrlegen anbefalte oss å forsøke et nytt for igjen (Hills Urinary Care). Er det noen som har opplevd noe liknende? Det er ganske fortvilende siden han er fryktelig sulten, men alt kommer opp igjen umiddelbart. Han drikker vann uten å kaste opp, og er frisk nok til å gå korte turer. 

Skrevet

Isj, stakkars! 

Det er ikke uhørt at enkeltpersoner mager blir svært sensitiv etter å ha vært tomme en stund, og at hunden føler seg kvalm når magesekken utvides. Passasjehastigheten på bare vann er så rask at med mindre hunden overdriver vanninntaket så bør det passere. 

 

Jeg hadde begynt med å blande inn våtfôr i små små mengder i vannet og gitt i små mengder flere ganger om dagen. For at tarmene skal få noe næring. Trapp opp sakte og forsiktig. Om det er noe urinary fôr eller ikke regner jeg med veterinæren er enig i at ikke er det viktigste så lenge hunden får i seg noe næring. Den overgangen kan tas når magen er ok. 

Skrevet
3 minutter siden, Polfarer skrev:

Isj, stakkars! 

Det er ikke uhørt at enkeltpersoner mager blir svært sensitiv etter å ha vært tomme en stund, og at hunden føler seg kvalm når magesekken utvides. Passasjehastigheten på bare vann er så rask at med mindre hunden overdriver vanninntaket så bør det passere. 

 

Jeg hadde begynt med å blande inn våtfôr i små små mengder i vannet og gitt i små mengder flere ganger om dagen. For at tarmene skal få noe næring. Trapp opp sakte og forsiktig. Om det er noe urinary fôr eller ikke regner jeg med veterinæren er enig i at ikke er det viktigste så lenge hunden får i seg noe næring. Den overgangen kan tas når magen er ok. 

Ja, det er kanskje smart! Han er jo skrubbsulten og sluker maten av skje også, men dersom det ligger i vannet som du sier, får han jo i seg både væske og litt næring. Det skal jeg prøve - takk! 😊

Skrevet
2 minutter siden, simira skrev:

Har dere prøvd skånefôr? Kokt kylling, overkokt ris og grønnsaker, fiskeboller?

Takk! Vi har forsøkt ris, men ikke overkokt ris og heller ikke fiskeboller eller kylling. Han kastet opp etter risen, men det kan jo hjelpe å koke den lengre og blande med feks fiskeboller. Han har gått på antibiotika i to perioder (nesten sammenhengende) med 10 dager på hver, så kan jo hende at det bare er magen som er litt kjørt. Håper at det er det og ikke noe annet alvorlig som dyrlegen ikke ser. 

Skrevet

Ja, jeg ville holdt godt øye med tilstanden og evt. kontaktet en annen dyrlege for second opinion om det ikke gir seg. GD er jo litt utsatt for magetrøbbel også. Håper det bedrer seg!

Skrevet
12 timer siden, simira skrev:

Ja, jeg ville holdt godt øye med tilstanden og evt. kontaktet en annen dyrlege for second opinion om det ikke gir seg. GD er jo litt utsatt for magetrøbbel også. Håper det bedrer seg!

Takk😊 Ja, de er litt sensitive disse magene til GDer...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...