Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til hunderase


Bettan76
 Share

Recommended Posts

Hei,

Vi er en familie på fire som lenge har tenkt på hund. Vi føler oss nå klare for ansvaret og gleden med en god turkamerat og et nytt familiemedlem. Vi har imidlertid ennå ikke bestemt oss for type hund, og vil gjerne høre litt om andre sine erfaringer.

De to rasene vi har tenkt på hittil er nordlandsspets eller nordisk spets som jeg også tror den kalles, eller dansk svensk gårdshund. 
NS er en hunderase vi kjenner til via et annet familiemedlem, og som vi kjenner oss fortrolige med hva gjelder lynne og størrelse. NS hunden vi kjenner er en tispe, og vi er litt usikre på om vi vil synes en han- hund siden den vil være litt større. Vi ønsker oss ikke en for stor hund. Fordelen med en DSG er først og fremst størrelsen, da den er i nedre sjikt av mellomstore hunder, og virker å være en hund man kan både kose seg med inne samt ta med på turer i nærområdet, på fjellet og på jakt. Hvordan tåler en DSG hund kaldt vær? Vi kjenner en familie som måtte avlive sin DSG- hund, er det noen som har erfaring med at de er nervøse eller aggressive?

Litt om hva vi ser etter i en hund: ikke for stor, med et godt lynne ( ikke nervøs eller aggressiv). Glad i kos og samtidig egnet til å ta med på skitur, på fjellet og på jakt. Den bør tåle kulde. I hverdagen vil den være hjemme på dagtid, men med gode muligheter til å være med oss voksne på jobb om det er et behov, vi har også mulighet til hjemmekontor. Ikke for mye pelsstell, men her kan vi være fleksible om vi finner en hund vi virkelig liker. 

Noen som kan hjelpe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gårdshunden har tynn pels uten underull, så den må kles på om vinteren. En del gårdshunder er ikke spesielt glad i regn eller kulde. Ellers så er det hunder som kan være med på det meste.

Det har vært perioder med mye avl og ymse gemytt på gårdshunder, så det er noe å være nøye på. Spør om begge foreldrene, søsken og tidligere kull. Det finnes mange gode dsg, men jeg kjenner ikke rasemiljøet godt nok til å anbefale noen oppdrettere nå tror jeg.

DSG har jo absolutt null pelsstell, ns røyter nok litt mer pels, og har tykkere pels, som dere jo kjenner til. Den trenger kanskje litt børsting i blant, men ikke noe utover det. Ellers vil jeg tro at ns bjeffer en del mer enn dsg, selv om dsg også varsler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...