Gå til innhold
Hundesonen.no

Heder og ære


Rufs
 Share

Recommended Posts

Hvis jeg går på utstillig og har en hund som er sjelden, dvs den konkurrerer bare mot seg selv (ingen andre av samme rase på utstillingen).

Og så får den CK, vil den da også sanke alt av titler over CK?

Som cert, cacib, BIR osv?

Det slår meg at det må være mer imponerende i så fall å få BIR/Cert e.l på en f.eks golden retriever, enn den sjeldne hunden som kanskje dommeren knapt har sett før...?

Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Rufs said:

Hvis jeg går på utstillig og har en hund som er sjelden, dvs den konkurrerer bare mot seg selv (ingen andre av samme rase på utstillingen).

Og så får den CK, vil den da også sanke alt av titler over CK?

Som cert, cacib, BIR osv?

Det slår meg at det må være mer imponerende i så fall å få BIR/Cert e.l på en f.eks golden retriever, enn den sjeldne hunden som kanskje dommeren knapt har sett før...?

Eller?

Hunden konkurrere mot rasestandar først og fremst, ikke seg selv i kvalitetsbedømmingen. CK er i Norge "inngangsporten" til CERT/CACIB/BIR/BIM ja. Jeg har en forholdsvis liten rase, med få påmeldte og det er ikke noen automatikk i at hun får Excellent med CK, og dermed går videre til beste tispe/CERT/CACIB - best i rasen.  (Av 18 utstillinger i Norge har hun 7 Exc uten CK, 10 med CK og 1 Very Good. I Danmark 3 exc uten CK og det er en veldig god statistikk totalt, hun er en pen hund selv om hun ikke har verdens beste utrykk pga bredstilte ører. 6 BIR og 2 BIM, 3 CACIB) På NKK Kristiansand i fjor f.eks var de 3 tisper hvor ingen av dem fikk CK. Så det ble ingen BIR kortis fordi det heller ikke var hanner påmeldt. Dag 2 tok vi CERTet/BIR og den andre ble VG, den tredje var ikke påmeldt den dagen. Et par måneder senere var hun eneste tispe og fikk VG, dermed ingen BIM den dagen, siden det kun var hannhund som fikk CK. Dagen etter ble hun BIR og tok sitt andre CERT. Neste utstilling 4mnd senere var hun eneste kortis av 5 som fikk CK, dagen etter fikk alle 3 som var påmeldt CK. Og så videre. Største konkurransen vi har hatt var vel 9 tisper, 16 hunder totalt.  
Sjansen for at man oppnår en tittel eller vinner er jo større om man har en hund som er "god" i en liten rase vs stor rase antallsmessig, det er jo absolutt helt klart. Og det er vel også grunnen til at man nå har fullcert reglene. Nettopp for at folk ikke lenger skal kunne samle CERT langt oppi 20tallet om ikke mer før de får tittelen sin etter fylte 2 år. Slik man relativt ofte så. OG jeg regner med sikkert fremdeles ser i andre land. (Limit hadde hatt 6 totalt om vi ikke hadde hatt den regelen f.eks, vi hadde unntak fra den frem til 2022 i min rase)

En dommer, hvert fall i Norge har grundig innføring og eksamener i hver rase de har autorisasjon på slik jeg har forstått det, og ikke minst en god dommer frisker opp minnet med å lese rasestandaren etc om det er lenge siden den har bedømt rasen. Noen ganger kan man jo bomme på dommere man inviterer hit, men om man gir tilbakemeldinger til arrangør og de får nok klager så er sannsynligheten liten for at denne blir invitert tilbake i fremtiden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at det ikke er en selvfølge at hunden får CK (eller bedre) Men hvis man har en normalt pen, velbygget hund som får CK, og den er den eneste hunden der, så vil den da også få alt over?

Min forrige hund fikk noen ganger CK, men aldri mer enn det. Det var hard konkurranse blandt mange flotte hunder. Og CK er jo veldig bra, ingen tvil om det.

Jeg syntes hundene som ble BIR (BIM) var helt fantastisk fine, og det måtte de være for det var maaaaaange å konkurrere mot

Så når en enslig hund får BIR, så "joda fin den", men kanskje ikke så fantastisk, for hadde den møtt konkurranse så hadde den også kanskje "bare" fått CK. Eller?

Ang. dommere som dømmer sjeldne raser; En jeg kjenner ble kastet ut uten å få bedømt hunden, den hadde helt feil pelstype mente dommeren. Dommeren viste tydeligvis ikke at denne rasen har to pelstyper; både glatthåret og strihåret.

Oppdretter av hunden min fikk kommentar at pelsen til hunden (mor til min hund) var helt fæl, og burde nappes. Dette er en rase med rufsete pels som aldri skal klippes eller nappes. (Og hunden har faktisk en veldig pen, korrekt pels)

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...