Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Har hatt hunden i ett halvt år nå, han er snart 2 år. Jeg har hatt flere av samme rase, men dette er første hannhund. Med meg er alt mellom oss fryd og gammen. Vi går på dressurkurs, går fine turer, koser mye. Han sliter litt med å være alene hjemme, samt å passert andre hunder på tur, men vi trener og håper å få det til bedre til etterhvert. 
Han har siden vi overtok vist at han er litt nervøs, skvetten og «mørkredd». Litt etter litt har han begynt å knurre mot samboer…. Særlig hvis han plutselig kommer fra ett rom, opp trappen e.l. Han knurrer svakt, og går vekk - eller unna. Dette er ikke gøy, og jeg synes det er ubehagelig. Samboer er ikke redd, og prøver på oppfordring å ikke stirre, men kaste godbiter når han ellers er i nærheten. 

Noen som har opplevd noe liknende, og kan komme med innspill på hva dette er -  eller hvordan vi kommer videre?

Skrevet

Først og fremst: Knurring er et avstandssøkende signal, og det er kjempeviktig at dere ALDRI straffer hunden for det. Når jeg sier straff, så inkluderer det streng stemme, "fy!" og den slags. Det er også viktig at samboer respekterer knurringen, og lar han være i fred når hunden knurrer og trekker seg unna.

Er dette noe nytt, eller har hunden vært sånn mot samboer i 6 mnd? Er han sånn både inne og ute? I alle situasjoner? Hvordan er han rundt andre menn? Eller fremmede mennesker generelt sett? Er hunden sånn enten du er hjemme, eller om det bare er samboer og hunden som er sammen? Er samboer høylytt, brå i bevegelsene, røyker eller bruker hygieneprodukter med sterk lukt, spiller høy musikk, er veldig streng i stemmen når han korrigerer, eller har han lekt litt for røft med hunden?

Det aller beste er å finne ut hva som plager hunden, og ta det derfra. Kanskje er det behov for veterinærsjekk, kanskje trenger dere adferdskonsulent, men da er det lurt å kartlegge litt først.
 

Skrevet

Hei og takk for fyldig svar.

Jeg er klar over at knurring ikke skal straffes (men det er vanskelig å ikke si nei når det skjer?). Sambo går ikke etter han. Han er tidvis også flink til å belønne øyekontakt med godbit. 

Dette med knurring var ikke der i starten, men kom for 3-4 måneder siden, og det er svak knurring - og han går alltid unna. Det har bare skjedd inne. Det er i enkelt situasjoner det skjer, og mer på kveldstid enn ellers. Jeg er stort  sett tilstede når det skjer, tror nok han passer litt på meg. De få gangene det har skjedd uten meg, har han ligget utenfor soverommet når jeg har lagt meg.

Han er litt tilbakeholden med menn generelt, og jeg vet han hadde en negativ episode med en mann før han kom til meg. Da jeg hentet han var han helt fin mot meg, men da sambo kom ut av bilen gjødde han mot han. 
 

Tror nok at forrige eier ikke har vært helt ærlig med  hva som har kommet frem.

Samboer har ikke lekt røft, han prøver å mildne stemmen, bruker ikke sterk duft, spiller ikke høy musikk og røyker ikke. 

Forøvrig virker hunden litt shisofren, for disse episodene kommer dann og vann, og hunden er nysgjerrig på sambo. 
 

Vurderer å oppsøke hjelp (adferd), men tror ikke det er noe feil med han annet enn at han er litt nervøs…. Men det er ille nok…. En knurrende stor Schæfer er ikke noe særlig….. 

Skrevet

Hvis tidligere eier har fortalt at han har hatt en negativ episode med en mann før han kom til deg, så ligger det nok der. Jeg ville kontaktet dem å bedt om mer informasjon i tilfelle det kan hjelpe samboer å forutse situasjonene bedre, men det er ikke sikkert at de har så mye å fortelle. Da er det egentlig bare en ting dere kan gjøre: prøv å snu de negative assosiasjonene til å bli positive.

Det er kjempeviktig at dere slutter helt å ai "nei" til han når han knurrer! Jeg vet at det kanskje ikke føles så viktig ut, men du VIL at hunden skal si tydelig i fra når han er engstelig. I tillegg fører det bare til enda en negativ assosiasjon. Samboer kommer opp trappa = angst + at du gir hunden en negativ reaksjon. 

Når det gjelder å endre følelsene til hunden, så ville jeg lagt opp til at samboer tar over så mye positivt som overhode mulig. Måltider er det enkleste og ofte mest effektive verktøyet dere har, så jeg latt samboer lage/gi alle hundens måltider. Utover det er jeg usikker på hvor mye de kjenner hverandre? Når du sier han er nysgjerrig på samboer, så er det ord jeg bruker når en hund er usikker på en ny gjest. Er det såpass stor avstand mellom de at samboer aldri bare er en vanlig hundeeier som tar hunden ut for å tisse, går tur, koser på sofaen og den slags? 

I såfall så ville jeg startet med at dere går tur sammen alle hver dag. Hvis det er vanskelig å få til at hovedturen er med alle 3, så ville jeg hatt minimum en 10 minutters tissetur sammen hver eneste dag. Hvis hunden allerede bruker å være sammen med dere begge på tur, så ville jeg sendt samboer ut med hunden alene. Det høres ut som at du trener en del med hunden nå, men jeg ville overlatt så mye som mulig av mating/turgåing til samboer til hunden blir trygg.
 

Skrevet

Igjen takk for fyldig tilbakemelding. 
Noe mer fra tidligere eier kan jeg glemme å få, så her må vi nok prøve å snu de negative assosiasjonene han har.

Sambo har faktisk vært sammen med hunden i flere timer enn meg da han har hjemmekontor. Men de er ikke «aktivt sammen» slik hunden og jeg er.

Mye av utfordringen er at sambo ikke er er en «hundeperson». Han liker ikke turer, hund er liksom min greie. Jeg har vansker med å mase på han at han skal blande mat/gi mat, gå turer, trene eller kose for den slags skyld… 

Før jeg fikk han her hjem, hadde jeg en gsd tispe han kjente - som var ferdig oppdratt da sambo kom inn i mitt liv. De var bestevenner. 

Men, dette med å mate, mildne stemme, gi godbiter har han hørt fra meg i ukevis, og jeg har fått han til å lese hundens dempede signaler - deler av den i alle fall. Nå har jeg fått han til å lese dine kommentarer også - og du høres jo ut som meg…. 
 

Jeg skal unngå å si nei i enda større grad når situasjonen m knurring oppstår. Og fortsette kosing og trening. Sambo får stå for mating i større grad enn til nå.

Skrevet
1 hour ago, Blush said:

Igjen takk for fyldig tilbakemelding. 
Noe mer fra tidligere eier kan jeg glemme å få, så her må vi nok prøve å snu de negative assosiasjonene han har.

Sambo har faktisk vært sammen med hunden i flere timer enn meg da han har hjemmekontor. Men de er ikke «aktivt sammen» slik hunden og jeg er.

Mye av utfordringen er at sambo ikke er er en «hundeperson». Han liker ikke turer, hund er liksom min greie. Jeg har vansker med å mase på han at han skal blande mat/gi mat, gå turer, trene eller kose for den slags skyld… 

Før jeg fikk han her hjem, hadde jeg en gsd tispe han kjente - som var ferdig oppdratt da sambo kom inn i mitt liv. De var bestevenner. 

Men, dette med å mate, mildne stemme, gi godbiter har han hørt fra meg i ukevis, og jeg har fått han til å lese hundens dempede signaler - deler av den i alle fall. Nå har jeg fått han til å lese dine kommentarer også - og du høres jo ut som meg…. 
 

Jeg skal unngå å si nei i enda større grad når situasjonen m knurring oppstår. Og fortsette kosing og trening. Sambo får stå for mating i større grad enn til nå.


Jeg skjønner veldig godt at det blir vanskelig når en av dere ikke er hundemenneske, og gikk med på å få av hensyn til partneren. Det kan være hardt, og er dessverre en ganske vanlig årsak til konflikt. Det er så lett å bli frustrert og skylde på hverandre. Det er ingen sin feil at hunden er engstelig, men du trenger at samboer hjelper deg nå.

Men jeg tror ikke dette kan fikses med at samboer bidrar litt halvhjertes nå og da. Hunden må forvente at samboer skal gi mat og tur, og for at hunden skal forvente det, så må det bli fast rutine. Det er ikke snakk om at han skal gjøre det hele hundens liv, det er snakk om noen måneder for å skape bånd mellom han og hunden. Hvis hundens problemer er dypere enn at dere ser bedring da, så er adferdsspesialist neste skritt.

Når det gjelder spesialisthjelp, så anbefaler jeg at dere snakker sammen først. Det er dumt å bruke penger på det hvis ikke samboer er villig til å følge opp, og jeg blir overrasket hvis en adferdsspesialist stiller lavere krav til samboer enn mine små tips.  ?

 

  • Thanks 1
Skrevet

Tusen takk for innspill - mange gode verktøy her! Får jobbe med å motivere sambo først og fremst….. finnes det btw ett kurs for å snu ikke hundemennesker,  til det motsatte?

Skrevet
12 minutes ago, Blush said:

Tusen takk for innspill - mange gode verktøy her! Får jobbe med å motivere sambo først og fremst….. finnes det btw ett kurs for å snu ikke hundemennesker,  til det motsatte?

Nei, ikke noe kurs, men noen ganger skjer det av seg selv. Dere får ha lykke til!

  • 6 months later...
Skrevet

Vi sliter fortsatt med dette vi,  og sambo er passe lei.. Knurring har nok eskalert noe - og innsatsen til sambo gått mye ned.

Men, jeg har fått tid til mentaltest og noe prat (tot. 3 timer) mandag foørstkommende.

Er sliten av hele greia - og dødsglad i hunden som heller ikke kan ha det helt bra...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...