Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en husky på fem år som er litt ukul å gå tur med.

Når hun var valp var jeg veldig nøye på at vi ikke skulle hilse på verken mennesker eller hunder på tur. Vi var ofte i hundeparken hvor hun fikk løpe fritt med andre hunder, men når vi gikk tur ønsket jeg ikke at hun skulle ha en forventning om å skulle få hilse på andre. Problemet var bare at min samboer ikke fulgte opp dette, og når de gikk tur fikk hun hilse på absolutt alle de møtte. Han er en veldig sosial type, og var ikke så nøye på dette. Det var riktignok hans første hund, og jeg hadde nok litt for store forventninger til hva han skulle skjønne var greit og ikke greit. 

Nå har vi derimot fått et problem med passering på tur, hvor hun gjerne legger seg ned og nekter å flytte på seg. Når de vi møter passerer, hopper hun frem, og mot hunden som går forbi. Hun knurrer ikke, og virker ikke aggressiv. Jeg vet ikke om hun er frustrert fordi hun ikke får hilse, eller hva som kan være grunnen - men det er absolutt ikke en grei oppførsel. Det gjør også at vi må legge treningene til sent på kvelden, da jeg ikke ønsker å risikere full stans når hun trekker med meg bak, om vi skulle møte på noen.

Nå har vi I tillegg fått valp i hus, og fordi hun har problemer med passering må de luftes hver for seg, noe som krever mye ekstra tid og planlegging.

De to siste årene har det vært min samboer som har gått de fleste turene med henne fordi jeg hadde et tøft svangerskap, med kroppslige plager i ettertid. Nå har jeg kommet meg på beina igjen, og går nå de alle fleste turene med eldstehunden. Jeg opplever at hun har blitt enda verre etter de to årene, og skjønner ikke helt hvordan det har skjedd, og hva jeg skal gjøre for å vende på de dårlige vanene.

Jeg vet at samboeren min prøver så godt han kan, men med mye å gjøre på jobb så hender det ofte at han velger den enkle løsningen - som jeg tror er grunnen til at hun har blitt som hun har blitt. Derfor har jeg nå sagt at det kun er jeg som skal gå med henne, og at han heller etterhvert får gå turene sammen med meg, så han kan følge det jeg gjør.

Men så er jo spørsmålet: hva gjør jeg egentlig? ? Jeg er på jakt etter en hundetrener som kan sette meg litt i gang, men jeg ønsker gjerne å finne en som virkelig kan dette når jeg først skal få hjelp. Vi bor i Drammen, og tar gjerne i mot tips om flinke hundetrenere.

Dette ble en mye lenger tekst enn jeg hadde planlagt, men jeg skal komme meg til poenget... Jeg har kjøpt en grime, som jeg har tatt i bruk i to dager nå med god effekt. God effekt i den forstand at hun er lettere å kontrollere. Jeg prøver å legge turene til steder hvor det er mulig å holde god avstand hvis vi skulle møte på noen, men det er ikke alltid det lar seg gjøre. 

I dag gikk vi på en tursti hvor bredden er litt bredere enn en traktor. Litt lenger fremme så jeg at det kom to personer med fire hunder. Med en gang min hund så de la hun seg ned. Jeg koblet på grima, og hun reiste seg opp med en gang, og jeg kunne lede henne forsiktig inn på en sti inn i skogen hvor jeg etterhvert koblet over på selen igjen. Vi tok en runde på stien, og gikk tilbake på veien etterhvert. Rett før vi kom ned på veien passerte det tre hunder, og jeg brukte muligheten til å bare stå på avstand, følge med, og rose fordi hun var rolig. Når de hadde gått gikk vi ned på veien. Men plutselig stod vi midt mellom to hunder på vei i vår retning. Jeg koblet igjen på grima, men når jeg reiser meg opp igjen, er alle hundene borte. Jeg mistenker at grime kanskje kan virke litt skremmende for noen, og at det var derfor de valgte en annen vei - ikke vet jeg, men vi fikk kommet oss videre. Rett før vi kom oss hjem møtte vi på en hund som bor litt lenger nede i gata (grima var fortsatt på), og for første gang på lenge var det nå min hund som gikk forbi, mens hun måtte stå å dra for harde livet for å få med seg sin egen hund videre. Jeg er mest opptatt nå i starten av at hun skal bli vandt med grima, og derfor tar jeg den av og på under turen, også utenom at vi møter noen.

Men så lurer jeg på... Har det egentlig noen effekt? Hunden min nekter å spise godbiter (jeg har prøvd ALT) og jeg kan derfor ikke rose med noe annet enn "positiv tilbakemelding". Vil det da bare bli at det funker mens grima er på, mens når den er av, så vil det være like ille igjen? Jeg tenker så klart et godt stykke frem i tid. Og er det andre måter vi kan øve på passering, uten bruk av godbiter? Vi jobber med å øke verdien av godbiter, men jeg vet ikke helt hvordan jeg best mulig kan gå frem for å gjøre det.

Beklager lang tekst.... ?

Skrevet

Jeg synes du bruker grima veldig bra, med å ikke gå med den på hele turen, men koble over når du ser hunder. Og visst har det effekt! Det beste hadde vært om du hadde en super belønning i tillegg som du kunne belønne med mens og etter de andre passerer, men bruk det du har.

For hver gang hunden din får erfaring med å gå pent forbi andre hunder får hun "øvd" seg på det. Og for hver gang hun legger seg ned og hopper ut mot andre hunder er det det hun øver på. Det man øver på blir man vant til, og god på. Så da kan du velge hva du vil trene hunden din på. ;)

Jeg vil anbefale https://www.atferdskonsulenter.no/ for å finne instruktør. Det er mange flinke instruktører i området heldigvis. Den eneste jeg kjenner til der som er i ditt område er Lise Fredriksen, men hun kan jeg til gjengjeld varmt anbefale. Hun har også egen erfaring med husholdning med flere hunder.

 

  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...