Gå til innhold
Hundesonen.no

Grime, passering


Aksjeladden
 Share

Recommended Posts

Vi har en husky på fem år som er litt ukul å gå tur med.

Når hun var valp var jeg veldig nøye på at vi ikke skulle hilse på verken mennesker eller hunder på tur. Vi var ofte i hundeparken hvor hun fikk løpe fritt med andre hunder, men når vi gikk tur ønsket jeg ikke at hun skulle ha en forventning om å skulle få hilse på andre. Problemet var bare at min samboer ikke fulgte opp dette, og når de gikk tur fikk hun hilse på absolutt alle de møtte. Han er en veldig sosial type, og var ikke så nøye på dette. Det var riktignok hans første hund, og jeg hadde nok litt for store forventninger til hva han skulle skjønne var greit og ikke greit. 

Nå har vi derimot fått et problem med passering på tur, hvor hun gjerne legger seg ned og nekter å flytte på seg. Når de vi møter passerer, hopper hun frem, og mot hunden som går forbi. Hun knurrer ikke, og virker ikke aggressiv. Jeg vet ikke om hun er frustrert fordi hun ikke får hilse, eller hva som kan være grunnen - men det er absolutt ikke en grei oppførsel. Det gjør også at vi må legge treningene til sent på kvelden, da jeg ikke ønsker å risikere full stans når hun trekker med meg bak, om vi skulle møte på noen.

Nå har vi I tillegg fått valp i hus, og fordi hun har problemer med passering må de luftes hver for seg, noe som krever mye ekstra tid og planlegging.

De to siste årene har det vært min samboer som har gått de fleste turene med henne fordi jeg hadde et tøft svangerskap, med kroppslige plager i ettertid. Nå har jeg kommet meg på beina igjen, og går nå de alle fleste turene med eldstehunden. Jeg opplever at hun har blitt enda verre etter de to årene, og skjønner ikke helt hvordan det har skjedd, og hva jeg skal gjøre for å vende på de dårlige vanene.

Jeg vet at samboeren min prøver så godt han kan, men med mye å gjøre på jobb så hender det ofte at han velger den enkle løsningen - som jeg tror er grunnen til at hun har blitt som hun har blitt. Derfor har jeg nå sagt at det kun er jeg som skal gå med henne, og at han heller etterhvert får gå turene sammen med meg, så han kan følge det jeg gjør.

Men så er jo spørsmålet: hva gjør jeg egentlig? ? Jeg er på jakt etter en hundetrener som kan sette meg litt i gang, men jeg ønsker gjerne å finne en som virkelig kan dette når jeg først skal få hjelp. Vi bor i Drammen, og tar gjerne i mot tips om flinke hundetrenere.

Dette ble en mye lenger tekst enn jeg hadde planlagt, men jeg skal komme meg til poenget... Jeg har kjøpt en grime, som jeg har tatt i bruk i to dager nå med god effekt. God effekt i den forstand at hun er lettere å kontrollere. Jeg prøver å legge turene til steder hvor det er mulig å holde god avstand hvis vi skulle møte på noen, men det er ikke alltid det lar seg gjøre. 

I dag gikk vi på en tursti hvor bredden er litt bredere enn en traktor. Litt lenger fremme så jeg at det kom to personer med fire hunder. Med en gang min hund så de la hun seg ned. Jeg koblet på grima, og hun reiste seg opp med en gang, og jeg kunne lede henne forsiktig inn på en sti inn i skogen hvor jeg etterhvert koblet over på selen igjen. Vi tok en runde på stien, og gikk tilbake på veien etterhvert. Rett før vi kom ned på veien passerte det tre hunder, og jeg brukte muligheten til å bare stå på avstand, følge med, og rose fordi hun var rolig. Når de hadde gått gikk vi ned på veien. Men plutselig stod vi midt mellom to hunder på vei i vår retning. Jeg koblet igjen på grima, men når jeg reiser meg opp igjen, er alle hundene borte. Jeg mistenker at grime kanskje kan virke litt skremmende for noen, og at det var derfor de valgte en annen vei - ikke vet jeg, men vi fikk kommet oss videre. Rett før vi kom oss hjem møtte vi på en hund som bor litt lenger nede i gata (grima var fortsatt på), og for første gang på lenge var det nå min hund som gikk forbi, mens hun måtte stå å dra for harde livet for å få med seg sin egen hund videre. Jeg er mest opptatt nå i starten av at hun skal bli vandt med grima, og derfor tar jeg den av og på under turen, også utenom at vi møter noen.

Men så lurer jeg på... Har det egentlig noen effekt? Hunden min nekter å spise godbiter (jeg har prøvd ALT) og jeg kan derfor ikke rose med noe annet enn "positiv tilbakemelding". Vil det da bare bli at det funker mens grima er på, mens når den er av, så vil det være like ille igjen? Jeg tenker så klart et godt stykke frem i tid. Og er det andre måter vi kan øve på passering, uten bruk av godbiter? Vi jobber med å øke verdien av godbiter, men jeg vet ikke helt hvordan jeg best mulig kan gå frem for å gjøre det.

Beklager lang tekst.... ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du bruker grima veldig bra, med å ikke gå med den på hele turen, men koble over når du ser hunder. Og visst har det effekt! Det beste hadde vært om du hadde en super belønning i tillegg som du kunne belønne med mens og etter de andre passerer, men bruk det du har.

For hver gang hunden din får erfaring med å gå pent forbi andre hunder får hun "øvd" seg på det. Og for hver gang hun legger seg ned og hopper ut mot andre hunder er det det hun øver på. Det man øver på blir man vant til, og god på. Så da kan du velge hva du vil trene hunden din på. ;)

Jeg vil anbefale https://www.atferdskonsulenter.no/ for å finne instruktør. Det er mange flinke instruktører i området heldigvis. Den eneste jeg kjenner til der som er i ditt område er Lise Fredriksen, men hun kan jeg til gjengjeld varmt anbefale. Hun har også egen erfaring med husholdning med flere hunder.

 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...