Gå til innhold
Hundesonen.no

Selge til utlendinger


dorab01

Recommended Posts

Guest Per Olav
Ettersom jeg er født og oppvokst i Bergen omegn og bor nå på 5 året i Oslo, så må jeg si at det er enklere å komme seg ut i Marka i Oslo enn i Bergen.
Det kan jeg godt forstå. Det er ganske langt fra Bergen til Oslomarka :)

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 265
  • Created
  • Siste svar

Jeg hadde, som mange av dere andre, stilt alle på lik linje med hverandre når det kommer til hvem som skal få valp eller ikke. Mine valg av kjøpere ville primært vært basert på interesse, spørsmål som stilles, erfaring og slike ting. Ikke etnisk bakgrunn eller utseende. Jeg tror det aller viktigste er å bli kjent med valpekjøperene, så du vet hvilke personer du selger til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer dessverre ikke. Mange utlendinger er oppvokst med at en hund er urein, og skal behandles deretter, les: dårlig. Mange utlendinger har et helt annet syn enn ekte nordmenn på hva som er et godt hundehold.

Og mange andre nordmenn har et helt annet syn på hva som er et godt hundehold enn det du (eller jeg, eller julenissen for den saks skyld) har. Det er store forskjeller INNAD i Norge også. Det må man huske på.

Ikke alle utlendinger har vokst opp med en kultur som mener at hunder er urene. Verden er stor.

Hvorfor ikke bare se an hvert enkelt individ ... ? ;);):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder utlendinger som ser på hunden som en skiten dyr så gjelder det vel hovedskalig muslimer. I islam er det ikke lov å ha hunder (og andre dyr?) som kjæledyr men kan godt brukes som arbeidsdyr så lenge hunden ikke blir kost med eller tatt inn i huset om eg ikke tar feil. Ble kjent med en muslim som er/var fryktelig redd hunder som fortalte meg dette.

I sør-amerika er hunder kosedyr men løshunder er vist noe udyr som bare kan sparkes vekk etter det eg har fått med meg. I chile der eg egentlig kommer fra var hundeholdet slik det var før i tiden her i norge der lydgihet blir trent inn hos hunden på den "harde måten" men dette begynner vist å forandre seg veldig det nede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke bare se an hvert enkelt individ ... ?

Som jeg har skrevet, det er uaktuelt å la mine hunder være prøvekluter, sånn i tilfelle det skulle være en god hundeeier bland disse utlendingene av en viss kategori, jeg mener ikke svensker, dansker og tilsvarende. Her skjærer jeg alle over en kam.

Når man har hatt tilstrekkelig dårlig erfaring så blir det slik, i hvertfall for meg. Mine valper er for dyrebare for meg til å være prøvekluter, og da tenker jeg ikke på penger, men på valpen som individ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg har skrevet, det er uaktuelt å la mine hunder være prøvekluter, sånn i tilfelle det skulle være en god hundeeier bland disse utlendingene av en viss kategori, jeg mener ikke svensker, dansker og tilsvarende. Her skjærer jeg alle over en kam.

Når man har hatt tilstrekkelig dårlig erfaring så blir det slik, i hvertfall for meg. Mine valper er for dyrebare for meg til å være prøvekluter, og da tenker jeg ikke på penger, men på valpen som individ.

Med en så uvanlig rase er vel uansett dine valper prøvekluter, du selger vel ikke kun til de som har hatt KO før?? Hvis du har så gode instinkter i forhold til å se hvor vidt en hundeeier er den rette eller ei, burde jo ikke "menneske-rase" være av betydning....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg kommer aldri til å føle at jeg er norsk, uansett hvor lenge jeg har bodd her. Men jeg har da allikevel samme syn på hundene mine som alle andre som er glad i hunden sin. Og det uansett land.

Men Aud

Hvordan i h* kan du da være så glad i KO da? Når denne hunderasen for det meste blir brukt i øst-europa??

Og du må da importere disse hundene fra russland, polen, tschekia, eller ungarn. Hvordan greier du å stole på disse oppdrettere da?? Hvordan hvet du at hundene kommer fra et godt sted??

Og en annen ting mennesker som har erfaring fra denne rasen, som eventuelt kommer fra øst europa (les meg og mannen min som har stor erfaring med rasen), eller nordemenn som tror at man kan gå bort å klappe alle hundene på gaten for alle er jo så snille, Hvem tror DU er bedre egnet som hundeeier???

Jeg mener selvfølgelig at en person som kjenner til denne rasen meget godt, har det.

Jeg har også lest noen av annonsene dine har lest de også høyt for min mann, og han ble helt sjokert over hvordan du fremstiller ko. Bare navnet du nevner Kaukasisk schefer?? (og ja jeg hvet at oversatt betyr det det) Men mener ikke du da at folk for feile assosiasjoner om rasen? Og perfekt familiehund? I ungarn blir de fleste drap som blir begått av hund, er faktisk kommondor og ko!! Er det da den perfekte familie hunden da? Jeg hvet at ko ikke er egnet til å ta ut av sitt område da den ja ikke er skapt til det rett og slett, men hvet den nordmannen du selger denne hunden til ? tror du den personen velger å høre på deg? For hvis den ikke gjør det har ikke det da katastrofale følger? Som hvem blir prøve kluter da? Nordmann? eller en som er oppvokst med rasen??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående Oslo og hvorfor jeg ikke ville solgt til denne byen.

Jeg eier en staffordshire bull terrier og selger da eventuelt staffordshire bull terrier valper. I enhver diskusjon om amstaff snakkes det over en lav sko over at visse bydeler av oslo flyter over av rasen. Uten å sammenligne rasene forøvrig ønsker jeg ikke at enkelte bydeler av oslo skal bli fulle av stafforder heller. Siden en del av de personene det er snakk om er av typen "spark bikkja når den tisser inne" gjør dette meg enda mer betenkt. Den dagen det begynner å dukke opp stafforder her fra med dårlig gemytt så har folk allerede konklusjonen klar at det er hundene det er noe galt med, ikke eierene som bedriver mishandling. Når noe blir et problem i Oslo så blir det visst det over hele Norge, dermed kan et forbud ligge rett rundt døren.

Heldigvis ser staffen ut til å være for liten til å være amstaff erstatning, men jeg er likevel betenkt angående Oslo. Vent om 5 år da har det dukket opp ny "farlig" rase. Merkelig at disse ikke har vært farlig før og det er kun farlig i Oslo.

For øvrig er det bare 8-9 registrerte staffer i Bergen, så jeg ser ingen grunn til å sende flere over fjellet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående Oslo og hvorfor jeg ikke ville solgt til denne byen.

Jeg eier en staffordshire bull terrier og selger da eventuelt staffordshire bull terrier valper. I enhver diskusjon om amstaff snakkes det over en lav sko over at visse bydeler av oslo flyter over av rasen. Uten å sammenligne rasene forøvrig ønsker jeg ikke at enkelte bydeler av oslo skal bli fulle av stafforder heller. Siden en del av de personene det er snakk om er av typen "spark bikkja når den tisser inne" gjør dette meg enda mer betenkt. Den dagen det begynner å dukke opp stafforder her fra med dårlig gemytt så har folk allerede konklusjonen klar at det er hundene det er noe galt med, ikke eierene som bedriver mishandling. Når noe blir et problem i Oslo så blir det visst det over hele Norge, dermed kan et forbud ligge rett rundt døren.

Heldigvis ser staffen ut til å være for liten til å være amstaff erstatning, men jeg er likevel betenkt angående Oslo. Vent om 5 år da har det dukket opp ny "farlig" rase. Merkelig at disse ikke har vært farlig før og det er kun farlig i Oslo.

For øvrig er det bare 8-9 registrerte staffer i Bergen, så jeg ser ingen grunn til å sende flere over fjellet...

Det er jo meget synd om flere oppdrettere av denne rasen tenker på samme måte som deg.

Selv så har jeg svigerforeldre som er intressert i akkurat den rasen. Og det er jo dumt at dem ikke skal få mulighet til det pga dem bor innen for Oslo's bygrenser :)

Jeg forstår hvordan du tenker ja, men jeg syns ikke noe om å avfeie potensielle gode kjøpere bare pga hvilket område av landet dem bor i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en så uvanlig rase er vel uansett dine valper prøvekluter, du selger vel ikke kun til de som har hatt KO før?? Hvis du har så gode instinkter i forhold til å se hvor vidt en hundeeier er den rette eller ei, burde jo ikke "menneske-rase" være av betydning....?

Nei, tenk at mine K.O.er ikke er prøvekluter. Det er andre kriterier som spiller inn enn å ha hatt rasen før. Menneskerase har meget stor betydning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, tenk at mine K.O.er ikke er prøvekluter. Det er andre kriterier som spiller inn enn å ha hatt rasen før. Menneskerase har meget stor betydning.

Andre kriterier?? Egenskaper som bare enkelte menneskeraser har mener du?? Skjønner ingenting jeg, annet enn at du har ett litt snevert syn på mennesker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette spørsmålet er ikke ment som noen irritasjon på noen. Jeg selv er halvt utenlandsk, og jeg har aldri opplevd noen problemer på den fronten. Det Aud skriver er litt ukjent for meg. Derfor lurer jeg:

Hvis jeg hadde kommet å villet kjøpe hund hos deg, Aud. Jeg er halvt Polsk, bodd i Norge hele livet, og ser helt ut som en norsk jente med langt komunefarget hår. Hatt hund i 5 år, og drevet aktivt med lydighet og agility, og trener ellers bruks og freestyle som hobby. Hadde du solgt til en som meg? som er halvt polakk, men likevel en aktiv hunde eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Andre kriterier?? Egenskaper som bare enkelte menneskeraser har mener du?? Skjønner ingenting jeg, annet enn at du har ett litt snevert syn på mennesker...

Ja, egenskaper som enkelte menneskeraser ikke er i besittelse av. Siden du ikke forstår noe, det skriver du jo selv, og attpåtil beskylder meg for å ha et snevert syn på mennesker, så lar jeg deg leve i den troen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette spørsmålet er ikke ment som noen irritasjon på noen. Jeg selv er halvt utenlandsk, og jeg har aldri opplevd noen problemer på den fronten. Det Aud skriver er litt ukjent for meg. Derfor lurer jeg:

Hvis jeg hadde kommet å villet kjøpe hund hos deg, Aud. Jeg er halvt Polsk, bodd i Norge hele livet, og ser helt ut som en norsk jente med langt komunefarget hår. Hatt hund i 5 år, og drevet aktivt med lydighet og agility, og trener ellers bruks og freestyle som hobby. Hadde du solgt til en som meg? som er halvt polakk, men likevel en aktiv hunde eier.

Polakker hører ikke til blandt de jeg ikke selger valp til, hvis de øvrige kriteriene blir oppfylt og ditt vesen tiltaler meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, tenk at mine K.O.er ikke er prøvekluter. Det er andre kriterier som spiller inn enn å ha hatt rasen før. Menneskerase har meget stor betydning.

Oj. Såpass... ? Mener du for alvor at enkelte menneskeraser har større forutsetninger (uavhengig av kultur og oppvekst) for å bli dårlige hundeeiere?

Bjeller ringer fra historietimene fra vgs... :rolleyes: Tror det var en kar for en 60-70 år siden som hadde slike ideer.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj. Såpass... ? Mener du for alvor at enkelte menneskeraser har større forutsetninger (uavhengig av kultur og oppvekst) for å bli dårlige hundeeiere?

Bjeller ringer fra historietimene fra vgs... :rolleyes: Tror det var en kar for en 60-70 år siden som hadde slike ideer.... :P

Ja ikke sant det kommer opp noen likheter der ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aud har du lest innleget mit ?? (siste på side 3)

Ja, og jeg ser egentlig ikke noen grunn til å gi deg noe utdypende svar, da du kun er ute etter å kritisere meg. Det eneste svaret du får er at jeg vet hva jeg driver med og jeg vet meget godt at det er stor forskjell på hundeholdet i Ungarn og her i Norge. De aller fleste hunder i Norge lever et luksusliv i forhold til de i Ungarn og tilsvarende land. Og tro det eller ei, men jeg kjenner rasen jeg har. Og Kaukasisk schäfer er faktisk et av navnene K.O. er kjent som. Jeg klarer fint å fortelle de som kontakter meg at det ikke har noe med den tyske schäferen å gjøre.

Mulig den dreper mennesker i Ungarn, men det får den ingen mulighet til her i landet, siden jeg kun selger til folk med et godt og sikkert hundehold. Mine K.O.er er i hvertfall ikke i stand til å ta livet av noen folk. Men så lever de også et meget godt hundeliv, noe som er av stor betydning for dennne rasen.

Hvor mange år har du hatt K.O. sa du? Og hvor mange har du hatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aud har du lest innleget mit ?? (siste på side 3)

Dessuten så er jeg ikke interessert i å diskutere K.O. her i et offentlig forum, da all den dritten som har lett for å komme kan sette rasen i et dårlig lys. Pr. i dag har rasen et godt rykte her i landet, takket være at jeg har reist land og strand på utstillinger med mine eksemplariske hunder.

Du kan gjerne maile meg privat, eller enda bedre, ringe meg, hvis du ønsker å utdype dette temaet mer.

Tlf. nr.: 62112661

E-mail [email protected]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...