Gå til innhold
Hundesonen.no

De tror han har svulst i hodet :(


Snattis
 Share

Recommended Posts

Han er en husky på 11 år. Begynte med halting framme i mai. Dyrlege kjente og tøyde, men fant ingen feil og han ga ikke uttrykk for smerte noe sted. Så han fikk rimadyl i 2 uker og haltet ikke etter det. 
 

I begynnelsen av august ser jeg at han går annerledes uten å kunne si nøyaktig hva som er annerledes. Utover måneden blir det verre og jeg ser at han setter bakbeina feil når han går, sjangler litt og har dårlig balanse. Han har også bare falt over noen ganger. Dro til dyrlegen som tok røntgen av bein og rygg. Han har noen trange virvler neders i ryggen, står at han har cauda equina i journalen. Fikk bare beskjed om at det ikke var ille, men at han kommer til å trenge smertestillende i perioder når han har vondt. Dyrlegen beskrev det som med oss mennesker at vi har vondt i ryggen noen ganger.
 

Så vi ble ganske lettet over at det ikke var masse forkalkninger og at dyrlegen sa hun var ganske fornøyd med bildene. Men så på rekke og rad dukker det opp en haug med andre symptomer.. ekstrem sikling, han går på store ting (bord, biler, stoler), jeg kunne i juli kaste en godbit til han og han tok imot, nå treffer den han midt i ansiktet. Jeg mister ting på gulvet og han registrerer det ikke, mens han for kun 1 måned siden fikk med seg at jeg mistet et maiskorn på gulvet. Han kan plutselig skvette når jeg klapper han, selvom det er på hodet. 
 

I tillegg så er han jo ekstremt ustødig pga problemene i ryggen.. jeg skjønner ikke hvordan en hund som var såå aktiv og spretten i juli kan bli så syk på 1 måned?? 
 

Dyrlegene konsentrerer seg kun om ryggen da han viser at han har vondt når de klemmer på korsryggen hans. Eneste forklaringen jeg har, som er lite sannsynlig er at han har brukt neurontin litt til og fra den siste uka og at dette har gjort han sånn? Allikevel er det over 24 timer siden siste dose og han er fortsatt sånn.. 

Kan han ha så vondt i ryggen at han «mister» retningssans og flere sanser? Kan neurontin sitte i såå lenge og gi sånne symptomer? 
 

Han ble satt på kortison og Paracet i 1 uke nå så skal han få en sprøyte med smertestillende om 1,5 uke. Han skal også til fysio. 
 

Men dyrlegen er ikke sikker på hva de øvrige symptomene kommer fra. Jeg er redd det er noe med hjernen siden alt har gått så fort og at han er så fraværene. Mulig han blir henvist til en spesialist i nevrologi 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Medisiner kan sitte i kroppen en stund. Jeg vet at Neurontin ikke funker for alle hunder, inkludert min egen. Han ble mer stresset og usikker av det.

Jeg tenker uansett - som du også sier - fysioterapeut, og smertestillende. Selv om han ikke har forkalkninger har han tydeligvis vondt, og det er på tide å starte opp med Cartophen (evt. Librela, min dyrlege starter ikke nye hunder på det nå pga. begrenset tilgjengelighet).

Hva med syn og hørsel? Ikke så lett å teste, men det virker jo rett og slett som han har mistet minst en av de sansene. Er han sjekket for diabetes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, simira skrev:

Medisiner kan sitte i kroppen en stund. Jeg vet at Neurontin ikke funker for alle hunder, inkludert min egen. Han ble mer stresset og usikker av det.

Jeg tenker uansett - som du også sier - fysioterapeut, og smertestillende. Selv om han ikke har forkalkninger har han tydeligvis vondt, og det er på tide å starte opp med Cartophen (evt. Librela, min dyrlege starter ikke nye hunder på det nå pga. begrenset tilgjengelighet).

Hva med syn og hørsel? Ikke så lett å teste, men det virker jo rett og slett som han har mistet minst en av de sansene. Er han sjekket for diabetes?

Nei neurontin gjorde han enda verre og han sov så hardt at han var omtrent umulig å vekke i tillegg.. de ville jeg skulle fortsette med det nå også, men jeg måtte nekte. Så at han ikke hadde det bra på de. 
 

Mener det er den sprøyta han fikk for litt siden? Han skal få en til om 1,5 uke og fast hver måned mener jeg. Til nå har ikke den hatt så stor virkning dessverre. Det verste er jo om han ikke får noen smertelindring av noe ? 

 

Har vært inne på om det er noe galt med synet hans selv.. det ville forklart mange av symptomene han har, bortsett fra den ekstreme siklingen.. det henger sikkel langt nedover munnen hans. Før siklet han kun når han stod lenge ved matbordet. Hvordan kan jeg sjekke synet? 
 

Tar han med til spesialister idag på dyrehospital siden de på den forrige klinikken bare sier «det var merkelig, men vet rett og slett ikke hva som er galt».. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden har i ca en måned fått plutselige symptomer, rare symptomer. Begynte med sjangling/ubalansert gange i bakparten. Han ble tatt i røntgen og de fant ikke ÅPENBAR grunn til halting, men han har trange virvler helt nederst i korsryggen, muligens medfødt. 
 

Etter narkosen kom det en haug av andre verre symptomer. Jeg tror han nesten er blind, han er treg i oppfattelsen og skvetter noen ganger når jeg tar på han. Sover veldig hardt på morgenen, får han ikke opp med mindre jeg sier nammenam, da kommer han alltid. Han kunne være litt sånn før også at han var vanskelig å få opp så tidlig, men nå er det verre. Tror han gruer seg til å gå i trappa da han ser dårlig. Han har også begynt å sikle veldig mye. 
 

Den ene dyrlegen sa det var merkelig, men sa rett ut «jeg vet ikke hva som er galt». Han viste ikke disse tegnene hos dyrlegen. Eneste som var nedsatt var refleksene i bakbeina. Jeg tok han deretter til et dyresykehus der de har veterinærer som er spesialisert i enkelte området. Nevrologen var ikke tilgjengelig den dagen, men snakka med en indremedisiner. 
 

Hun merket også at refleksene i bakbeina var treige, men alle i ansiktet osv var normal. Han hadde noe vegring mot å vri nakken en vei. Hun sa da at hun var redd han hadde noe som satt i hjernen og at alle symptomene, inkludert gangproblemene i bakdelen kunne  ha sammenheng. 
 

Så han fikk time hos nevrologen på torsdag. Noe jeg syns er alt for lenge å vente. Den første veterinærklinikken satt han på kortison og Paracet fordi de mener han har smerter i ryggen. Den andre klinikken mente de ikke fikk fram at han hadde smerter i ryggen..? Dag 3 på kortison nå og jeg tror jeg merket forskjell etter få timer, er det mulig? Han går mye bedre nå istedenfor å sjangle og ramle som han gjorde før. 
 

Men jeg ser han er svak i bakbeina. Han er jo seg selv og veldig glad ute og igår prøvde han å klatre opp en relativt høy Stein, men jeg så at bakbeina svikta og han datt på rumpa.. 
 

Så de symptomene som er igjen nå er svakhet i bakdelen, blindhet (?) og sikling. Men han kan ikke være helt blind da han styrer unna ting. Men ser ikke godbiter før de er nærme. 
 

Så det er flere muligheter her. Da han var i narkose for røntgen opererte de også en kul på øyelokket hans. Kan synet ha blitt skadet av dette? Eventuelt at han hadde ett dårlig øye fra før og nå ble det andre også dårlig? Det forklarer riktig nok ikke siklingen og den dårlige ånden. 
 

Ser også at mye av det han har er symptomer på hjernehinnebetennelse, men han har ikke feber. Men samtidig er han satt på Paracet som kan skjule dette, eller? Sa det til dyrehospitalet, men fikk ikke time tidligere enn torsdag uansett. 
 

Ble veldig langt innlegg, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Alt har skjedd så fort på en hund jeg senest i mai fikk høre at var usedvanlig bra for sin alder (11). Dyrlegene vet jo ikke engang hva som er feil med han :( mest sannsynlig må han ha en mr tenker jeg.. skjønner bare ikke hva som skjer, han er jo ellers glad og spiser osv som normalt.. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han trenger ikke å være blind, men kan se veldig dårlig? Det er vanskelig å vurdere syn hos hund, fordi de senser omgivelsene så annerledes, og bruker lukt også, så det kan godt være at hunden din greier å styre unna ting selv om synet sviker.

Men at de har operert på øyet vil jo ha innvirkning. Var dette noe de visst om før de la ham i narkose? De fant vel ikke plutselig og opererte en kul sånn uten videre? Hvor stor var kulen, hadde den vokst eller noe?

Jeg skjønner at det føles lenge å vente en uke, men det er nok ikke så mange som kan si hva som kan være problemet uten en spesialist med nærmere undersøkelser. Lykke til!

(som moderator slår jeg dette sammen med det forrige innlegget siden det er en oppfølging)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...