Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Han er en husky på 11 år. Begynte med halting framme i mai. Dyrlege kjente og tøyde, men fant ingen feil og han ga ikke uttrykk for smerte noe sted. Så han fikk rimadyl i 2 uker og haltet ikke etter det. 
 

I begynnelsen av august ser jeg at han går annerledes uten å kunne si nøyaktig hva som er annerledes. Utover måneden blir det verre og jeg ser at han setter bakbeina feil når han går, sjangler litt og har dårlig balanse. Han har også bare falt over noen ganger. Dro til dyrlegen som tok røntgen av bein og rygg. Han har noen trange virvler neders i ryggen, står at han har cauda equina i journalen. Fikk bare beskjed om at det ikke var ille, men at han kommer til å trenge smertestillende i perioder når han har vondt. Dyrlegen beskrev det som med oss mennesker at vi har vondt i ryggen noen ganger.
 

Så vi ble ganske lettet over at det ikke var masse forkalkninger og at dyrlegen sa hun var ganske fornøyd med bildene. Men så på rekke og rad dukker det opp en haug med andre symptomer.. ekstrem sikling, han går på store ting (bord, biler, stoler), jeg kunne i juli kaste en godbit til han og han tok imot, nå treffer den han midt i ansiktet. Jeg mister ting på gulvet og han registrerer det ikke, mens han for kun 1 måned siden fikk med seg at jeg mistet et maiskorn på gulvet. Han kan plutselig skvette når jeg klapper han, selvom det er på hodet. 
 

I tillegg så er han jo ekstremt ustødig pga problemene i ryggen.. jeg skjønner ikke hvordan en hund som var såå aktiv og spretten i juli kan bli så syk på 1 måned?? 
 

Dyrlegene konsentrerer seg kun om ryggen da han viser at han har vondt når de klemmer på korsryggen hans. Eneste forklaringen jeg har, som er lite sannsynlig er at han har brukt neurontin litt til og fra den siste uka og at dette har gjort han sånn? Allikevel er det over 24 timer siden siste dose og han er fortsatt sånn.. 

Kan han ha så vondt i ryggen at han «mister» retningssans og flere sanser? Kan neurontin sitte i såå lenge og gi sånne symptomer? 
 

Han ble satt på kortison og Paracet i 1 uke nå så skal han få en sprøyte med smertestillende om 1,5 uke. Han skal også til fysio. 
 

Men dyrlegen er ikke sikker på hva de øvrige symptomene kommer fra. Jeg er redd det er noe med hjernen siden alt har gått så fort og at han er så fraværene. Mulig han blir henvist til en spesialist i nevrologi 

Skrevet

Medisiner kan sitte i kroppen en stund. Jeg vet at Neurontin ikke funker for alle hunder, inkludert min egen. Han ble mer stresset og usikker av det.

Jeg tenker uansett - som du også sier - fysioterapeut, og smertestillende. Selv om han ikke har forkalkninger har han tydeligvis vondt, og det er på tide å starte opp med Cartophen (evt. Librela, min dyrlege starter ikke nye hunder på det nå pga. begrenset tilgjengelighet).

Hva med syn og hørsel? Ikke så lett å teste, men det virker jo rett og slett som han har mistet minst en av de sansene. Er han sjekket for diabetes?

Skrevet
5 timer siden, simira skrev:

Medisiner kan sitte i kroppen en stund. Jeg vet at Neurontin ikke funker for alle hunder, inkludert min egen. Han ble mer stresset og usikker av det.

Jeg tenker uansett - som du også sier - fysioterapeut, og smertestillende. Selv om han ikke har forkalkninger har han tydeligvis vondt, og det er på tide å starte opp med Cartophen (evt. Librela, min dyrlege starter ikke nye hunder på det nå pga. begrenset tilgjengelighet).

Hva med syn og hørsel? Ikke så lett å teste, men det virker jo rett og slett som han har mistet minst en av de sansene. Er han sjekket for diabetes?

Nei neurontin gjorde han enda verre og han sov så hardt at han var omtrent umulig å vekke i tillegg.. de ville jeg skulle fortsette med det nå også, men jeg måtte nekte. Så at han ikke hadde det bra på de. 
 

Mener det er den sprøyta han fikk for litt siden? Han skal få en til om 1,5 uke og fast hver måned mener jeg. Til nå har ikke den hatt så stor virkning dessverre. Det verste er jo om han ikke får noen smertelindring av noe ? 

 

Har vært inne på om det er noe galt med synet hans selv.. det ville forklart mange av symptomene han har, bortsett fra den ekstreme siklingen.. det henger sikkel langt nedover munnen hans. Før siklet han kun når han stod lenge ved matbordet. Hvordan kan jeg sjekke synet? 
 

Tar han med til spesialister idag på dyrehospital siden de på den forrige klinikken bare sier «det var merkelig, men vet rett og slett ikke hva som er galt».. 

Skrevet

Hunden har i ca en måned fått plutselige symptomer, rare symptomer. Begynte med sjangling/ubalansert gange i bakparten. Han ble tatt i røntgen og de fant ikke ÅPENBAR grunn til halting, men han har trange virvler helt nederst i korsryggen, muligens medfødt. 
 

Etter narkosen kom det en haug av andre verre symptomer. Jeg tror han nesten er blind, han er treg i oppfattelsen og skvetter noen ganger når jeg tar på han. Sover veldig hardt på morgenen, får han ikke opp med mindre jeg sier nammenam, da kommer han alltid. Han kunne være litt sånn før også at han var vanskelig å få opp så tidlig, men nå er det verre. Tror han gruer seg til å gå i trappa da han ser dårlig. Han har også begynt å sikle veldig mye. 
 

Den ene dyrlegen sa det var merkelig, men sa rett ut «jeg vet ikke hva som er galt». Han viste ikke disse tegnene hos dyrlegen. Eneste som var nedsatt var refleksene i bakbeina. Jeg tok han deretter til et dyresykehus der de har veterinærer som er spesialisert i enkelte området. Nevrologen var ikke tilgjengelig den dagen, men snakka med en indremedisiner. 
 

Hun merket også at refleksene i bakbeina var treige, men alle i ansiktet osv var normal. Han hadde noe vegring mot å vri nakken en vei. Hun sa da at hun var redd han hadde noe som satt i hjernen og at alle symptomene, inkludert gangproblemene i bakdelen kunne  ha sammenheng. 
 

Så han fikk time hos nevrologen på torsdag. Noe jeg syns er alt for lenge å vente. Den første veterinærklinikken satt han på kortison og Paracet fordi de mener han har smerter i ryggen. Den andre klinikken mente de ikke fikk fram at han hadde smerter i ryggen..? Dag 3 på kortison nå og jeg tror jeg merket forskjell etter få timer, er det mulig? Han går mye bedre nå istedenfor å sjangle og ramle som han gjorde før. 
 

Men jeg ser han er svak i bakbeina. Han er jo seg selv og veldig glad ute og igår prøvde han å klatre opp en relativt høy Stein, men jeg så at bakbeina svikta og han datt på rumpa.. 
 

Så de symptomene som er igjen nå er svakhet i bakdelen, blindhet (?) og sikling. Men han kan ikke være helt blind da han styrer unna ting. Men ser ikke godbiter før de er nærme. 
 

Så det er flere muligheter her. Da han var i narkose for røntgen opererte de også en kul på øyelokket hans. Kan synet ha blitt skadet av dette? Eventuelt at han hadde ett dårlig øye fra før og nå ble det andre også dårlig? Det forklarer riktig nok ikke siklingen og den dårlige ånden. 
 

Ser også at mye av det han har er symptomer på hjernehinnebetennelse, men han har ikke feber. Men samtidig er han satt på Paracet som kan skjule dette, eller? Sa det til dyrehospitalet, men fikk ikke time tidligere enn torsdag uansett. 
 

Ble veldig langt innlegg, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Alt har skjedd så fort på en hund jeg senest i mai fikk høre at var usedvanlig bra for sin alder (11). Dyrlegene vet jo ikke engang hva som er feil med han :( mest sannsynlig må han ha en mr tenker jeg.. skjønner bare ikke hva som skjer, han er jo ellers glad og spiser osv som normalt.. 

 

Skrevet

Han trenger ikke å være blind, men kan se veldig dårlig? Det er vanskelig å vurdere syn hos hund, fordi de senser omgivelsene så annerledes, og bruker lukt også, så det kan godt være at hunden din greier å styre unna ting selv om synet sviker.

Men at de har operert på øyet vil jo ha innvirkning. Var dette noe de visst om før de la ham i narkose? De fant vel ikke plutselig og opererte en kul sånn uten videre? Hvor stor var kulen, hadde den vokst eller noe?

Jeg skjønner at det føles lenge å vente en uke, men det er nok ikke så mange som kan si hva som kan være problemet uten en spesialist med nærmere undersøkelser. Lykke til!

(som moderator slår jeg dette sammen med det forrige innlegget siden det er en oppfølging)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...