Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Han er en husky på 11 år. Begynte med halting framme i mai. Dyrlege kjente og tøyde, men fant ingen feil og han ga ikke uttrykk for smerte noe sted. Så han fikk rimadyl i 2 uker og haltet ikke etter det. 
 

I begynnelsen av august ser jeg at han går annerledes uten å kunne si nøyaktig hva som er annerledes. Utover måneden blir det verre og jeg ser at han setter bakbeina feil når han går, sjangler litt og har dårlig balanse. Han har også bare falt over noen ganger. Dro til dyrlegen som tok røntgen av bein og rygg. Han har noen trange virvler neders i ryggen, står at han har cauda equina i journalen. Fikk bare beskjed om at det ikke var ille, men at han kommer til å trenge smertestillende i perioder når han har vondt. Dyrlegen beskrev det som med oss mennesker at vi har vondt i ryggen noen ganger.
 

Så vi ble ganske lettet over at det ikke var masse forkalkninger og at dyrlegen sa hun var ganske fornøyd med bildene. Men så på rekke og rad dukker det opp en haug med andre symptomer.. ekstrem sikling, han går på store ting (bord, biler, stoler), jeg kunne i juli kaste en godbit til han og han tok imot, nå treffer den han midt i ansiktet. Jeg mister ting på gulvet og han registrerer det ikke, mens han for kun 1 måned siden fikk med seg at jeg mistet et maiskorn på gulvet. Han kan plutselig skvette når jeg klapper han, selvom det er på hodet. 
 

I tillegg så er han jo ekstremt ustødig pga problemene i ryggen.. jeg skjønner ikke hvordan en hund som var såå aktiv og spretten i juli kan bli så syk på 1 måned?? 
 

Dyrlegene konsentrerer seg kun om ryggen da han viser at han har vondt når de klemmer på korsryggen hans. Eneste forklaringen jeg har, som er lite sannsynlig er at han har brukt neurontin litt til og fra den siste uka og at dette har gjort han sånn? Allikevel er det over 24 timer siden siste dose og han er fortsatt sånn.. 

Kan han ha så vondt i ryggen at han «mister» retningssans og flere sanser? Kan neurontin sitte i såå lenge og gi sånne symptomer? 
 

Han ble satt på kortison og Paracet i 1 uke nå så skal han få en sprøyte med smertestillende om 1,5 uke. Han skal også til fysio. 
 

Men dyrlegen er ikke sikker på hva de øvrige symptomene kommer fra. Jeg er redd det er noe med hjernen siden alt har gått så fort og at han er så fraværene. Mulig han blir henvist til en spesialist i nevrologi 

Skrevet

Medisiner kan sitte i kroppen en stund. Jeg vet at Neurontin ikke funker for alle hunder, inkludert min egen. Han ble mer stresset og usikker av det.

Jeg tenker uansett - som du også sier - fysioterapeut, og smertestillende. Selv om han ikke har forkalkninger har han tydeligvis vondt, og det er på tide å starte opp med Cartophen (evt. Librela, min dyrlege starter ikke nye hunder på det nå pga. begrenset tilgjengelighet).

Hva med syn og hørsel? Ikke så lett å teste, men det virker jo rett og slett som han har mistet minst en av de sansene. Er han sjekket for diabetes?

Skrevet
5 timer siden, simira skrev:

Medisiner kan sitte i kroppen en stund. Jeg vet at Neurontin ikke funker for alle hunder, inkludert min egen. Han ble mer stresset og usikker av det.

Jeg tenker uansett - som du også sier - fysioterapeut, og smertestillende. Selv om han ikke har forkalkninger har han tydeligvis vondt, og det er på tide å starte opp med Cartophen (evt. Librela, min dyrlege starter ikke nye hunder på det nå pga. begrenset tilgjengelighet).

Hva med syn og hørsel? Ikke så lett å teste, men det virker jo rett og slett som han har mistet minst en av de sansene. Er han sjekket for diabetes?

Nei neurontin gjorde han enda verre og han sov så hardt at han var omtrent umulig å vekke i tillegg.. de ville jeg skulle fortsette med det nå også, men jeg måtte nekte. Så at han ikke hadde det bra på de. 
 

Mener det er den sprøyta han fikk for litt siden? Han skal få en til om 1,5 uke og fast hver måned mener jeg. Til nå har ikke den hatt så stor virkning dessverre. Det verste er jo om han ikke får noen smertelindring av noe ? 

 

Har vært inne på om det er noe galt med synet hans selv.. det ville forklart mange av symptomene han har, bortsett fra den ekstreme siklingen.. det henger sikkel langt nedover munnen hans. Før siklet han kun når han stod lenge ved matbordet. Hvordan kan jeg sjekke synet? 
 

Tar han med til spesialister idag på dyrehospital siden de på den forrige klinikken bare sier «det var merkelig, men vet rett og slett ikke hva som er galt».. 

Skrevet

Hunden har i ca en måned fått plutselige symptomer, rare symptomer. Begynte med sjangling/ubalansert gange i bakparten. Han ble tatt i røntgen og de fant ikke ÅPENBAR grunn til halting, men han har trange virvler helt nederst i korsryggen, muligens medfødt. 
 

Etter narkosen kom det en haug av andre verre symptomer. Jeg tror han nesten er blind, han er treg i oppfattelsen og skvetter noen ganger når jeg tar på han. Sover veldig hardt på morgenen, får han ikke opp med mindre jeg sier nammenam, da kommer han alltid. Han kunne være litt sånn før også at han var vanskelig å få opp så tidlig, men nå er det verre. Tror han gruer seg til å gå i trappa da han ser dårlig. Han har også begynt å sikle veldig mye. 
 

Den ene dyrlegen sa det var merkelig, men sa rett ut «jeg vet ikke hva som er galt». Han viste ikke disse tegnene hos dyrlegen. Eneste som var nedsatt var refleksene i bakbeina. Jeg tok han deretter til et dyresykehus der de har veterinærer som er spesialisert i enkelte området. Nevrologen var ikke tilgjengelig den dagen, men snakka med en indremedisiner. 
 

Hun merket også at refleksene i bakbeina var treige, men alle i ansiktet osv var normal. Han hadde noe vegring mot å vri nakken en vei. Hun sa da at hun var redd han hadde noe som satt i hjernen og at alle symptomene, inkludert gangproblemene i bakdelen kunne  ha sammenheng. 
 

Så han fikk time hos nevrologen på torsdag. Noe jeg syns er alt for lenge å vente. Den første veterinærklinikken satt han på kortison og Paracet fordi de mener han har smerter i ryggen. Den andre klinikken mente de ikke fikk fram at han hadde smerter i ryggen..? Dag 3 på kortison nå og jeg tror jeg merket forskjell etter få timer, er det mulig? Han går mye bedre nå istedenfor å sjangle og ramle som han gjorde før. 
 

Men jeg ser han er svak i bakbeina. Han er jo seg selv og veldig glad ute og igår prøvde han å klatre opp en relativt høy Stein, men jeg så at bakbeina svikta og han datt på rumpa.. 
 

Så de symptomene som er igjen nå er svakhet i bakdelen, blindhet (?) og sikling. Men han kan ikke være helt blind da han styrer unna ting. Men ser ikke godbiter før de er nærme. 
 

Så det er flere muligheter her. Da han var i narkose for røntgen opererte de også en kul på øyelokket hans. Kan synet ha blitt skadet av dette? Eventuelt at han hadde ett dårlig øye fra før og nå ble det andre også dårlig? Det forklarer riktig nok ikke siklingen og den dårlige ånden. 
 

Ser også at mye av det han har er symptomer på hjernehinnebetennelse, men han har ikke feber. Men samtidig er han satt på Paracet som kan skjule dette, eller? Sa det til dyrehospitalet, men fikk ikke time tidligere enn torsdag uansett. 
 

Ble veldig langt innlegg, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Alt har skjedd så fort på en hund jeg senest i mai fikk høre at var usedvanlig bra for sin alder (11). Dyrlegene vet jo ikke engang hva som er feil med han :( mest sannsynlig må han ha en mr tenker jeg.. skjønner bare ikke hva som skjer, han er jo ellers glad og spiser osv som normalt.. 

 

Skrevet

Han trenger ikke å være blind, men kan se veldig dårlig? Det er vanskelig å vurdere syn hos hund, fordi de senser omgivelsene så annerledes, og bruker lukt også, så det kan godt være at hunden din greier å styre unna ting selv om synet sviker.

Men at de har operert på øyet vil jo ha innvirkning. Var dette noe de visst om før de la ham i narkose? De fant vel ikke plutselig og opererte en kul sånn uten videre? Hvor stor var kulen, hadde den vokst eller noe?

Jeg skjønner at det føles lenge å vente en uke, men det er nok ikke så mange som kan si hva som kan være problemet uten en spesialist med nærmere undersøkelser. Lykke til!

(som moderator slår jeg dette sammen med det forrige innlegget siden det er en oppfølging)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...