Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig urolig når hun blir alene hjemme


Leonida
 Share

Recommended Posts

Jeg har en dachs (tipse) på 15 måneder. Fram til hun var 13 måneder klarte hun seg veldig fint alene hjemme mens jeg var på jobb. Fra 13 måneders alder og fram til nå, er hun svært urolig den første tiden etter jeg har gått. Jeg har kamera på henne og følger derfor med. Hun piper, kommer med noen få ul, peser og skraper på døra. Det varierer hvor lenge hun holder på med dette, men alt fra 20-minutter til 1,5 time. Når hun først roer seg sover hun som regel helt fram til jeg kommer hjem. 
 

Hun er selvsagt glad for å se meg, men virker ikke hysterisk eller lignende. Jeg oppfatter henne ikke som stresset. Hun vil ha en kjapp velkomst før hun løper rundt og leker i hagen. 
 

Er dette separasjonsangst, er det «alderen» eller hva tenker dere? Trenger tips ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hadde hun løpetid sist? Når er det på tide igjen?

Har det skjedd noe, eller ting vært annerledes i sommerferien?

Hvis hun holder på så lenge som 1,5 time så må det jo være ubehagelig for henne. Jeg ville testet ut litt ting for å se om det endrer seg. En kort tur før du drar, hvis hun ikke allerede får det. Kanskje noe å tygge på. Har hun radio på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. 
 

Jeg kan ikke komme på noe som skal ha skjedd i løpet av sommeren. Hun var jo naturlig nok noe mindre alene hjemme, men jeg passet på at hun likevel fikk være noe alene hjemme slik at hun ikke skulle «glemme» det. 
 

Hun hadde sin første løpetid i februar/mars. Usikker når hun skal ha igjen. Ser ikke noen tegn i form av interesse fra hannhund per nå. 
 

Vi går alltid en tur før hun blir alene hjemme, og hun får alltid noen tyggeleker og tyggepinner. Det er ikke alltid hun spiser tyggepinnen før jeg kommer hjem igjen. Men radio har jeg ikke prøvd, så skal prøve det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...