Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig urolig når hun blir alene hjemme


Leonida
 Share

Recommended Posts

Jeg har en dachs (tipse) på 15 måneder. Fram til hun var 13 måneder klarte hun seg veldig fint alene hjemme mens jeg var på jobb. Fra 13 måneders alder og fram til nå, er hun svært urolig den første tiden etter jeg har gått. Jeg har kamera på henne og følger derfor med. Hun piper, kommer med noen få ul, peser og skraper på døra. Det varierer hvor lenge hun holder på med dette, men alt fra 20-minutter til 1,5 time. Når hun først roer seg sover hun som regel helt fram til jeg kommer hjem. 
 

Hun er selvsagt glad for å se meg, men virker ikke hysterisk eller lignende. Jeg oppfatter henne ikke som stresset. Hun vil ha en kjapp velkomst før hun løper rundt og leker i hagen. 
 

Er dette separasjonsangst, er det «alderen» eller hva tenker dere? Trenger tips ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hadde hun løpetid sist? Når er det på tide igjen?

Har det skjedd noe, eller ting vært annerledes i sommerferien?

Hvis hun holder på så lenge som 1,5 time så må det jo være ubehagelig for henne. Jeg ville testet ut litt ting for å se om det endrer seg. En kort tur før du drar, hvis hun ikke allerede får det. Kanskje noe å tygge på. Har hun radio på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. 
 

Jeg kan ikke komme på noe som skal ha skjedd i løpet av sommeren. Hun var jo naturlig nok noe mindre alene hjemme, men jeg passet på at hun likevel fikk være noe alene hjemme slik at hun ikke skulle «glemme» det. 
 

Hun hadde sin første løpetid i februar/mars. Usikker når hun skal ha igjen. Ser ikke noen tegn i form av interesse fra hannhund per nå. 
 

Vi går alltid en tur før hun blir alene hjemme, og hun får alltid noen tyggeleker og tyggepinner. Det er ikke alltid hun spiser tyggepinnen før jeg kommer hjem igjen. Men radio har jeg ikke prøvd, så skal prøve det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
×
×
  • Opprett ny...