Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har nettopp fått vår første valp (har hatt hund i 20 år, men kun omplasseringshunder). En herlig, liten Bichon havanais. 

Ting går generelt veldig fint, men vi er litt i tvil om hvordan vi skal gripe natta an. 

Valpen har bare vært her i én uke. På natta sover han i valpenbingen (kompostbinge), mens mannen min eller jeg sover på feltseng ved siden av. De første to nettene hadde vi feltsenga helt inntil bingen. Han peip litt, men fant roen etter et par minutter. Så flyttet vi senga litt unna (planen var å flytte den lenger og lenger unna). Men da ble han helt vill. Peip, prøvde å grave seg ut, hoppe ut, gnage seg ut. Endte med at jeg tok ham opp, hadde han på fanget til han roet seg og la han så ned i bingen igjen. Da roet han seg fort. Men hva gjør vi? Lar han pipe til han gir seg? Tar ham opp? 

De første nettene våknet han etter noen timer og pep. Tok han da ut slik at han fikk tisse. Ifølge oppdretter er ikke det en videre god idé, ettersom han da lærer at det er greit å vekke oss om natta. Det løste seg egentlig litt av seg selv, ettersom han de påfølgende nettene sov i ett til klokka var 08. Men i dag våknet han klokka 05 og nektet å roe seg. Endte med at mannen min tok ham ut, men etterpå var valpen helt turbo. 

Jeg leser at noen lufter valpen på natta, mens andre lar de pipe. Han har bur (med åpen dør), et pledd, vannskål og selvfølgelig tisseunderlag i bingen. Oppdretter mener altså at vi ikke skal gå ut, ettersom han bare kan tisse i bingen, men jeg vet ikke... 

Tar gjerne imot tips og råd. ?

 

Skrevet

Vi har også en Havanais-valp som nå er 12 uker gammel. 

Vi startet med å ha ham i bur ved siden av sengen vår på soverommet i annen etasje. Det funket greit, selv om jeg måtte ned og ut på natta. Så ble det veldig varmt der en natt og valpen lå bare og peset (selv om han hadde vann), så han og jeg gikk ned i stuen. Der roet han seg i valpebingen med en gang. Etter det har vi bare blitt værende i stua på nettene. Han slår seg ofte til ro i bingen på kvelden før jeg legger meg og da er det så mye enklere å slippe å flytte han osv. Jeg har tatt han ut hver gang han har gitt signal på nettene, og det har likevel gått seg veldig fint til. Nå sover han stort sett hele natten, flytter litt på seg og tygger litt på lekene sine osv, men maser ikke på meg. Så når han piper, dunker i veggene på bingen, vet jeg at han må tisse.
 

Ellers høres det kjent ut det der med at han hopper, bjeffer, piper og prøver å bryte seg ut om jeg går for langt unna bingen. Når han sover lett eller er våken, er det greit om jeg sitter i sofaen ved siden av, men om jeg går på kjøkkenet for eksempel (i samme rom, men litt lengre unna), er det full baluba. Vet ikke helt hvordan jeg etterhvert skal kunne flytte tilbake på soverommet nå. Planen er at han skal kunne sove i første etasje alene siden det er bedre temperatur og mer tilrettelagt der, men vi får se ?

Skrevet
1 minutt siden, Box Fresh skrev:

Vi har også en Havanais-valp som nå er 12 uker gammel. 

Vi startet med å ha ham i bur ved siden av sengen vår på soverommet i annen etasje. Det funket greit, selv om jeg måtte ned og ut på natta. Så ble det veldig varmt der en natt og valpen lå bare og peset (selv om han hadde vann), så han og jeg gikk ned i stuen. Der roet han seg i valpebingen med en gang. Etter det har vi bare blitt værende i stua på nettene. Han slår seg ofte til ro i bingen på kvelden før jeg legger meg og da er det så mye enklere å slippe å flytte han osv. Jeg har tatt han ut hver gang han har gitt signal på nettene, og det har likevel gått seg veldig fint til. Nå sover han stort sett hele natten, flytter litt på seg og tygger litt på lekene sine osv, men maser ikke på meg. Så når han piper, dunker i veggene på bingen, vet jeg at han må tisse.
 

Ellers høres det kjent ut det der med at han hopper, bjeffer, piper og prøver å bryte seg ut om jeg går for langt unna bingen. Når han sover lett eller er våken, er det greit om jeg sitter i sofaen ved siden av, men om jeg går på kjøkkenet for eksempel (i samme rom, men litt lengre unna), er det full baluba. Vet ikke helt hvordan jeg etterhvert skal kunne flytte tilbake på soverommet nå. Planen er at han skal kunne sove i første etasje alene siden det er bedre temperatur og mer tilrettelagt der, men vi får se ?

Det har forresten vært et par morgener der han har fått raptus etter en tur ut, men det har vært veldig sjeldent. Stort sett roer han seg igjen fort. Men det kan være greit å gi minst mulig oppmerksomhet, bare ut og inn igjen etter tissingen :) Jeg har bare vært litt streng på at han må være i bingen, og prøvd å nynne litt så han hører jeg er der, men uten å gi ham noe oppmerksomhet om han er urolig. Det har funket veldig greit. Innimellom kan det hjelpe å stikke en hånd bort også, men ikke prate direkte med valpen. ?

Skrevet

Jeg luftet valpen når han trengte det på natta, og har valgt å ikke overse det. De har jo en bitteliten blære, og skjønner ikke at vi vil at de skal sove hele natta. 
han har likevel lært seg å sove hele natta etterhvert, og var ikke våken på natta veldig mange netter. det er nok veldig ulikt fra valp til valp, hvor lang tid de bruker på dette. 

Skrevet

Jeg bruker ALLTID sov-på-gulvet metoden. Første uka sover jeg helt inntil grinda med på andre siden sånn at jeg kan stikke fingrene inn å gi nærkontakt derom den piper. Den har gått rett i fra å sove sammen med de andre valpene, så det å være på et nytt sted uten fysisk trygghet på natten er for mye. Jeg snakker ikke til den, bare lar den kjenne hånda mi og vite at den er trygg. Tar hånda ut når den legger seg og slapper av.

Etter første uken flytter jeg madrassen min litt. Hvor langt er avhengig av valpen. En av valpene kunne sove alene ved 3 mnd, en annen var sent moden og trengte å bli 6 mnd. Jeg tror dette er med på å motvirke separasjonsangst, så det er verdt det noen måneder på gulvet for meg. Å flytte seg unna valpen er en fin måte å bli kjent med modningsprosessen og behovene til valpen din, for der er alle forskjellige. Vent alltid 2-3 dager før du flytter, og se an valpen. Kanskje flytter du deg 10 cm bort, kanskje 30, kanskje 50. Hvis valpen endrer adferd og piper på 30 cm, så flytter du deg tilbake og prøver 10 cm neste natt. 

Når det gjelder tissing på natten er min regel at dersom den tisser i all stillhet, så får den tisse på gulvet. Dersom den er desperat etter å gå ut, så tar jeg den ut. Jeg løfter den helt til døra, på med selen, ut, og et "bra" når den tisser/bæsjer. Så er det inn og bæres hele veien. Jeg snakker ikke og koser ikke, for det skal ikke være gøy på natta. Dersom valpen er tullete etterpå lar jeg den pipe, for da er det ikke usikkerhet, da er masing.

Du skjønner ganske raskt om det er tisse-piping eller jeg-er-ensom-og-usikker piping ut i fra hvordan den reagerer når du stikker hånda inn i bingen. Jeg har hatt 6 valper, og alle har sluttet med pipingen så snart de klarer å sove gjennom natten uten å bli tissatrengt eller føle seg utrygge. Og siden dere uansett kommer til å sove i annet rom enn valpen etterhvert, så vil ikke dette være et problem for dere i fremtiden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...