Gå til innhold
Hundesonen.no

Ut om natta?


Valpemoren
 Share

Recommended Posts

Vi har nettopp fått vår første valp (har hatt hund i 20 år, men kun omplasseringshunder). En herlig, liten Bichon havanais. 

Ting går generelt veldig fint, men vi er litt i tvil om hvordan vi skal gripe natta an. 

Valpen har bare vært her i én uke. På natta sover han i valpenbingen (kompostbinge), mens mannen min eller jeg sover på feltseng ved siden av. De første to nettene hadde vi feltsenga helt inntil bingen. Han peip litt, men fant roen etter et par minutter. Så flyttet vi senga litt unna (planen var å flytte den lenger og lenger unna). Men da ble han helt vill. Peip, prøvde å grave seg ut, hoppe ut, gnage seg ut. Endte med at jeg tok ham opp, hadde han på fanget til han roet seg og la han så ned i bingen igjen. Da roet han seg fort. Men hva gjør vi? Lar han pipe til han gir seg? Tar ham opp? 

De første nettene våknet han etter noen timer og pep. Tok han da ut slik at han fikk tisse. Ifølge oppdretter er ikke det en videre god idé, ettersom han da lærer at det er greit å vekke oss om natta. Det løste seg egentlig litt av seg selv, ettersom han de påfølgende nettene sov i ett til klokka var 08. Men i dag våknet han klokka 05 og nektet å roe seg. Endte med at mannen min tok ham ut, men etterpå var valpen helt turbo. 

Jeg leser at noen lufter valpen på natta, mens andre lar de pipe. Han har bur (med åpen dør), et pledd, vannskål og selvfølgelig tisseunderlag i bingen. Oppdretter mener altså at vi ikke skal gå ut, ettersom han bare kan tisse i bingen, men jeg vet ikke... 

Tar gjerne imot tips og råd. ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også en Havanais-valp som nå er 12 uker gammel. 

Vi startet med å ha ham i bur ved siden av sengen vår på soverommet i annen etasje. Det funket greit, selv om jeg måtte ned og ut på natta. Så ble det veldig varmt der en natt og valpen lå bare og peset (selv om han hadde vann), så han og jeg gikk ned i stuen. Der roet han seg i valpebingen med en gang. Etter det har vi bare blitt værende i stua på nettene. Han slår seg ofte til ro i bingen på kvelden før jeg legger meg og da er det så mye enklere å slippe å flytte han osv. Jeg har tatt han ut hver gang han har gitt signal på nettene, og det har likevel gått seg veldig fint til. Nå sover han stort sett hele natten, flytter litt på seg og tygger litt på lekene sine osv, men maser ikke på meg. Så når han piper, dunker i veggene på bingen, vet jeg at han må tisse.
 

Ellers høres det kjent ut det der med at han hopper, bjeffer, piper og prøver å bryte seg ut om jeg går for langt unna bingen. Når han sover lett eller er våken, er det greit om jeg sitter i sofaen ved siden av, men om jeg går på kjøkkenet for eksempel (i samme rom, men litt lengre unna), er det full baluba. Vet ikke helt hvordan jeg etterhvert skal kunne flytte tilbake på soverommet nå. Planen er at han skal kunne sove i første etasje alene siden det er bedre temperatur og mer tilrettelagt der, men vi får se ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Box Fresh skrev:

Vi har også en Havanais-valp som nå er 12 uker gammel. 

Vi startet med å ha ham i bur ved siden av sengen vår på soverommet i annen etasje. Det funket greit, selv om jeg måtte ned og ut på natta. Så ble det veldig varmt der en natt og valpen lå bare og peset (selv om han hadde vann), så han og jeg gikk ned i stuen. Der roet han seg i valpebingen med en gang. Etter det har vi bare blitt værende i stua på nettene. Han slår seg ofte til ro i bingen på kvelden før jeg legger meg og da er det så mye enklere å slippe å flytte han osv. Jeg har tatt han ut hver gang han har gitt signal på nettene, og det har likevel gått seg veldig fint til. Nå sover han stort sett hele natten, flytter litt på seg og tygger litt på lekene sine osv, men maser ikke på meg. Så når han piper, dunker i veggene på bingen, vet jeg at han må tisse.
 

Ellers høres det kjent ut det der med at han hopper, bjeffer, piper og prøver å bryte seg ut om jeg går for langt unna bingen. Når han sover lett eller er våken, er det greit om jeg sitter i sofaen ved siden av, men om jeg går på kjøkkenet for eksempel (i samme rom, men litt lengre unna), er det full baluba. Vet ikke helt hvordan jeg etterhvert skal kunne flytte tilbake på soverommet nå. Planen er at han skal kunne sove i første etasje alene siden det er bedre temperatur og mer tilrettelagt der, men vi får se ?

Det har forresten vært et par morgener der han har fått raptus etter en tur ut, men det har vært veldig sjeldent. Stort sett roer han seg igjen fort. Men det kan være greit å gi minst mulig oppmerksomhet, bare ut og inn igjen etter tissingen :) Jeg har bare vært litt streng på at han må være i bingen, og prøvd å nynne litt så han hører jeg er der, men uten å gi ham noe oppmerksomhet om han er urolig. Det har funket veldig greit. Innimellom kan det hjelpe å stikke en hånd bort også, men ikke prate direkte med valpen. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg luftet valpen når han trengte det på natta, og har valgt å ikke overse det. De har jo en bitteliten blære, og skjønner ikke at vi vil at de skal sove hele natta. 
han har likevel lært seg å sove hele natta etterhvert, og var ikke våken på natta veldig mange netter. det er nok veldig ulikt fra valp til valp, hvor lang tid de bruker på dette. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker ALLTID sov-på-gulvet metoden. Første uka sover jeg helt inntil grinda med på andre siden sånn at jeg kan stikke fingrene inn å gi nærkontakt derom den piper. Den har gått rett i fra å sove sammen med de andre valpene, så det å være på et nytt sted uten fysisk trygghet på natten er for mye. Jeg snakker ikke til den, bare lar den kjenne hånda mi og vite at den er trygg. Tar hånda ut når den legger seg og slapper av.

Etter første uken flytter jeg madrassen min litt. Hvor langt er avhengig av valpen. En av valpene kunne sove alene ved 3 mnd, en annen var sent moden og trengte å bli 6 mnd. Jeg tror dette er med på å motvirke separasjonsangst, så det er verdt det noen måneder på gulvet for meg. Å flytte seg unna valpen er en fin måte å bli kjent med modningsprosessen og behovene til valpen din, for der er alle forskjellige. Vent alltid 2-3 dager før du flytter, og se an valpen. Kanskje flytter du deg 10 cm bort, kanskje 30, kanskje 50. Hvis valpen endrer adferd og piper på 30 cm, så flytter du deg tilbake og prøver 10 cm neste natt. 

Når det gjelder tissing på natten er min regel at dersom den tisser i all stillhet, så får den tisse på gulvet. Dersom den er desperat etter å gå ut, så tar jeg den ut. Jeg løfter den helt til døra, på med selen, ut, og et "bra" når den tisser/bæsjer. Så er det inn og bæres hele veien. Jeg snakker ikke og koser ikke, for det skal ikke være gøy på natta. Dersom valpen er tullete etterpå lar jeg den pipe, for da er det ikke usikkerhet, da er masing.

Du skjønner ganske raskt om det er tisse-piping eller jeg-er-ensom-og-usikker piping ut i fra hvordan den reagerer når du stikker hånda inn i bingen. Jeg har hatt 6 valper, og alle har sluttet med pipingen så snart de klarer å sove gjennom natten uten å bli tissatrengt eller føle seg utrygge. Og siden dere uansett kommer til å sove i annet rom enn valpen etterhvert, så vil ikke dette være et problem for dere i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...