Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

 

Vi har en 9 måneder gammel unghund som nesten over natten har mistet interesse for maten sin. Han får halvt om halvt tørrfôr (Acana puppy) og VOM puppy. Tørrfôret er nesten uaktuelt, her må jeg blande i våtfôr og frysetørket VOM for at det i det hele tatt skal virke litt interessant, men selv da lar han ofte tørrfôret ligg igjen. Til morges i dag ligger tørrfôret igjen, mens i går kveld ble alt spist opp. Han får også VOM i kong, toppl eller slikkematte to ganger daglig. Èn når vi går for dagen som blir spist opp før vi kommer hjem, og èn på kveldstid som som regel også blir spist opp etter hvert. I dag sitter jeg på hjemmekontor og han har ikke rørt kongen han har fått. Før kastet han seg over de uten unntak, og han viste langt mer entusiasme ovenfor tørrforet sitt også. Jeg kunne tidvis bruke det som godbit.

Han viser ikke noe generell spisevegring ellers - tar godbiter, tyggebein, slikker i seg våtfôret som er blandet med tørrfôr og spiser jo som regel opp vom i kong/slikkematte også, selv om han kanskje ikke kaster seg over de like entusiastisk som før. Allmenntilstanden hans er normal. Sover godt på natt og dagtid, aktiv på ettermiddag. Drikker godt med vann. Vekten peker oppover hver gang vi veier han.

Jeg vurderer å bytte tørrfôr, men vi har 10 kg liggende og planen var at dette var siste sekk med valpefôr før vi går over på voksenfôr. Hadde det vært en idè å begynne å blande inn voksenfôr for å gjøre det litt mer interessant? Eller er det tidlig? Et alternativ er såklart å bytte ut hele fôret, men det hadde vært praktisk å få brukt opp de kiloene vi har av Acana puppy.

Ellers kan de jo virke som om han er mindre interessert i mat på morgenen enn kveldstid? Er det for feil å vurdere å mate kun på kveldstid?

Med fare for å høre ut som en heks her, og motstrøms sammenlignet med alle fargerike matskål-bildene på instagram, så hadde jeg håpt å holde den vanlige maten hans enkel. Han har godbitabonnement og et eget lager av tyggebein, så han lider ingen nød. Men akkurat den vanlige maten hans hadde jeg håpt å holde enkel. Han får ikke noe tilskudd enda. 

Tips?

 

Edit for å legge til noen detaljer og rette på en skrivefeil

Endret av Nani
Skrevet

Er han tynn?

Hvis han er normalvektig ville jeg kuttet ned mengden litt, så han faktisk spiser opp maten. Det er det som har hatt effekt på våre, som begge har hatt en periode med veldig lite matlyst i unghundtiden.

Ellers synes jeg forsåvidt det er på høy tid å begynne å gå over til voksenfôr, så dere kan godt begynne å blande inn det. Valpefôr er vel også ganske energirikt, så det kan faktisk være at hunden ikke trenger like mye av det.

Jeg ville dillet minst mulig med det, og bare gitt ham nok til at du er sikker på at han spiser opp, ta bort maten etter 10-15 min, og gi resten til neste måltid. Fyll på, men ikke mer enn at han får det han normalt skulle hatt til det måltidet.

Hvis dere bruker mye godbiter i løpet av dagen så kutt heller ned på måltidsmengden ytterligere. Så lenge han er frisk sulter han ikke ihjel. Hvis han faktisk blir tynn og om dette evt. er en brå endring så er det på tide med en sjekk hos dyrlege. Men ellers er det veldig normalt med slike perioder hos unghunder, etter min erfaring.

  • Like 1
Skrevet
21 hours ago, simira said:

Er han tynn?

Hvis han er normalvektig ville jeg kuttet ned mengden litt, så han faktisk spiser opp maten. Det er det som har hatt effekt på våre, som begge har hatt en periode med veldig lite matlyst i unghundtiden.

Ellers synes jeg forsåvidt det er på høy tid å begynne å gå over til voksenfôr, så dere kan godt begynne å blande inn det. Valpefôr er vel også ganske energirikt, så det kan faktisk være at hunden ikke trenger like mye av det.

Jeg ville dillet minst mulig med det, og bare gitt ham nok til at du er sikker på at han spiser opp, ta bort maten etter 10-15 min, og gi resten til neste måltid. Fyll på, men ikke mer enn at han får det han normalt skulle hatt til det måltidet.

Hvis dere bruker mye godbiter i løpet av dagen så kutt heller ned på måltidsmengden ytterligere. Så lenge han er frisk sulter han ikke ihjel. Hvis han faktisk blir tynn og om dette evt. er en brå endring så er det på tide med en sjekk hos dyrlege. Men ellers er det veldig normalt med slike perioder hos unghunder, etter min erfaring.

Takk for godt svar! 

Han er ikke tynn nei, normal voksenvekt for rasen er 17-23 kg og han lå på 16,5 når vi veide for et par dager siden. Han er ikke overvektig heller syns jeg, han føles "riktig" i formen. Rasen varierer vel og merke litt i størrelse, jeg vet om voksne hunder av samme rase som som ligger på 14-15 kg. 

Vi har fra før av trukket fra ca. 20% fra anbefalt mengde av begge fôrtyper for å ta høyde for godtbiter og diverse utenom. Men han lider nok ingen nød av at vi reduserer ytterligere. I dag har jeg prøvd å ikke gi tørrfôr til frokost, kun en toppl med VOM som han har som litt tidsfordriv når vi går om morgenen. Så prøver jeg å tilby tørrfôr i kveld etter trening/tur og ser om han har litt mer interesse. 

Så får vi begynne i en ende av jungelen av ulike fôrtyper når vi skal velge voksenfôr...tips tas i mot til det også ;) 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...