Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger deres beste råd om hjemme-alene-trening.


Box Fresh
 Share

Recommended Posts

Dette ble veldig langt, håper noen orker å lese. :) Jeg har en Havanais-valp på 12 uker. Det er min andre hund, men den første vokste jeg opp med, så jeg føler meg litt som en førstegangseier likevel. 

Valpen jeg har nå er en svært aktiv valp. Den sover godt og kan roe seg overalt, enten om det er hjemme, på besøk, på kafé osv. Når den er våken, har den raptus og biter stort sett hele tiden, og det vipper fort over fra lek til å bli for «mye», men den har godt fokus når vi trener kontakt, lyder på innkalling osv. så vi bruker dette mye for å roe ned når den blir for oppjaget. Vi har vært nøye på sosialisering og miljøtrening og dette går bra. Valpen takler alt veldig fint, tåler høye lyder, vil gjerne hilse på mennesker, ser nysgjerrig på  joggere, syklister og andre dyr uten å jage eller stresse og virker generelt som en hund som tåler det meste og ikke er nervøs (uten at jeg føler at jeg er noen mester på å tolke hundeadferd.) Bilkjøring i bur var litt vanskelig i starten, men går nå bedre og bedre.

Det eneste som gjør meg litt nervøs er denne hjemme-alene-treningen. Jeg har passet en hund med separasjonsangst tidligere og er derfor litt ekstra bekymret for dette. Jeg har hjemmekontor stort sett hver dag, men det er viktig for meg å kunne gå i møter e.l. uten hunden og har tenkt at det kan være lurt at hunden er i en annen etasje eller lignende når jeg jobber slik at den ikke blir vant til å være sammen med meg HELE tiden.

 Vi er en familie med flere og siden det har vært sommerferie har det naturlig nok vært litt utfordrende å trene veldig mye på dette. Valpen er nå mest knyttet til meg siden det er jeg som tar nettene, går mest tur, gir mat osv, men valpen har vært med de andre familiemedlemmene på tur uten meg, de har hatt hunden i hagen mens jeg har gjort ting i huset, de trener med den, gir den godbiter, drar på besøk med den uten meg osv. for at den skal bli vant til flere. Likevel opplever jeg at valpen fort bjeffer og piper om jeg går på do eller på kjøkkenet noen meter unna selv om andre er sammen med den. Om vi er alene og jeg øver på å gå ut i gangen og lukke døra etter meg begynner den å bjeffe med en gang selv om det er glassvindu i døra og den kan se meg hele tiden. Om den er i valpebingen roer den seg om jeg sitter i sofaen ved siden av, men sitter jeg litt lenger unna hopper og bjeffer den og er veldig urolig. Dette skjer også om andre familiemedlemmer sitter sammen med den. Den kan legge seg til å sove, men spretter opp med en gang jeg beveger meg bort fra sofaen. Unntaket er om den er skikkelig slått ut og i dyp søvn, da kan den være alene uten problemer, men jeg vet ikke hva som eventuelt skjer når den våkner siden vi ikke har prøvd dette ennå.

Har noen erfaring og kan komme med tanker? Er dette bekymringsfull adferd som kan gjøre treningen vanskelig eller er det normal valpeadferd som kan gå over av seg selv/som kan trenes vekk? Hvordan bør jeg gå frem fremover? Fra neste uke blir valpen og jeg mer alene, så da blir det enklere å trene mer intensivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...